I går gjorde jeg noe jeg I DAG skulle ønske at jeg hadde gjort mye tidligere. Det er ikke akkurat til å stikke innunder et nesebor at jeg ikke er spesielt tøff når det kommer til det aller meste som angår leger og sånt no, så det siste året har jeg virkelig krysset fingrene for at jeg IKKE skal bli syk, ELLER gå rundt og føle meg litt småpjusk – slik at jeg igjen skulle slippe å ta noe koronatest.
Det begynner å bli en liten stund siden jeg hørte to damer som jeg liker ganske så godt utale seg om hvor skrekkelig denne testen er. I podden “Janka og Martes podcast” kunne nemlig Janka Polliani som selv er i tidlig 40-årene, og som har satt to barn til verden, fortelle at ubehaget ved å få den berømmelige bomullspinnen kjørt et godt stykke opp i nesen nærmest var enda verre enn begge fødslene hun har vært gjennom. 😱
Og for en som allerede kan bli såpass nevrotisk såpass fort bare ved tanken på å oppsøke lege eller lignende, ja så var ikke akkurat dette et utsagn ørene mine trengte å høre.
Så.. Da jeg for noen dager siden hadde begynt å kjenne på litt svake symptomer som minner veldig om de man gjerne går rundt med en liten stund før en eventuell forkjølelse aktiveres fult og helt, ja så gikk jeg noen runder med meg selv, før jeg til slutt endte med å ta den endelige beslutningen om at samme hvor mye jeg grudde meg til dette… så skulle jeg være en ansvarlig voksen og TA denne testen. 🤟
Og rundt klokken 12.00 i går var det gjort. Jeg ble først “skrapt” litt i munnhulen av en slags bomullspinne. Jeg var ikke langt unna ved å brekke meg i et lite sekund, noe som for meg er veldig vanlig – bare jeg står og pusser tennene kan jeg fint gjøre nettopp det. Men det var helt greit, liksom – langt i fra det verste jeg har vært med på! Etter ca. 5 sekunder med munnskraping var dog tiden kommet til det jeg hadde grudd meg desidert mest til… jeg skulle få den berømte pinnen kjørt opp i det ikke fult så berømte neseboret.
Jeg skal ikke tøffe meg og si at jeg ikke kjente på noe ubehag i hele tatt. For jeg merket jo at det “svidde” litt i de få sekundene det hele skjedde. Men det var ikke i nærheten av så ekkelt som jeg på forhånd hadde fått inntrykket av. Og det fantes ikke vondt. Jeg anser meg selv som ekstremt lite tøff når det kommer til veldig mye man kan utsette kroppen for, men det å bli pirket litt i det ene neseboret slik jeg ble i går kunne jeg fint taklet flere ganger daglig.
Da jeg så snudde og begynte å gå hjemover så hørte jeg en latter som virket litt kjent. Latteren viste seg å være min egen: «VAR DETTE ALT?» 🤣
Samtidig var jeg på ingen måte overrasket. For listen over ting jeg har svidd av umettelig med tid på å grue meg temmelig heavy til, men som knapt har vært noen sak i hele tatt når jeg først har hoppet uti det har med årene vokst seg til å bli temmelig lang. Så der sto jeg altså, lo litt for meg selv, litt av meg selv, og jeg kjente på følelsen av hvor lettet jeg var for å endelig ha gjort det.
Så til alle som enda ikke har tatt denne testen, og som er nærmest livredde for å en dag måtte gjøre det.. jeg vet hvordan dere har det. <3 På mitt svakeste tirsdag kveld var jeg ved flere anledninger ikke langt fra å feige ut, og rett og slette avbestille hele greia. Tenkte jeg kunne holde meg hjemme til jeg føler helt fin igjen, og gi totalt F i å la noen skyve noe som helst, noe som helst sted. Så nei.. jeg har på ingen måte problemer med å skjønne at folk gruer seg, særlig tatt i betrakting de skrekkhistoriene som blir servert litt her og der.
MEN IGJEN! Jeg har en usjarmerende lav smerteterskel, og når selv jeg ikke synes at denne pirkingen var noe stress, ja så bør det ikke være det for dere heller.
Slik jeg har forstått det så har denne testen blitt noe mildere siden de først begynte med den i fjorvår. Jeg kjenner flere som har tatt testen flere ganger, og det kan virke som at man nå ikke kjører den like langt og hardt opp som man f.eks gjorde i mars/april. Med andre ord – jeg anklager verken Janka Polliani eller noen andre for å ha løyet om hvor ubehagelig denne testen var for de, for vi er alle forskjellige, og igjen – mye tyder på at ting har blitt bedre de siste månedene.
I skrivende stund har jeg enda ikke fått resultatet for testen. Men i og med at det ikke har vært noen i Oppdal som har vært bekreftet smittet på flere uker nå, samt at jeg knapt har sosialisert meg med noen som helst “face2face” det siste halve året, ja så er det vel større sjanser for å vinne milliongevinst i lotto akkurat nå, enn at jeg om noen dager vil bli oppringt fra Oppdal kommune som kan fortelle at; “gratulerer – du har fått korona!!!!”.
Stay goregeous! 💜
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
