Jeg er overtroisk litt nå og da, det skal jeg ærlig innrømme. I går var det fredag den 13. og lenge så det ut som jeg skulle unnslippe. Fikk snap fra ene bestevenninna mi som var litt pist på en fugl som hadde bæsjet ned der hun akkurat hadde vasket ferdig på jobben, og jeg tenkte i mitt skurrete sinn; “så heldig jeg er i dag som slipper”.
Spol nå tiden frem til kl. 11.11 i dag “tidlig”. Det har blitt lørdag, datoen er den fjortende, og jeg skal møte min bror på Rema om noen timer. Men jeg vil ligge litt til. Det er jo tross alt ikke sånn at jeg føler meg noe spesielt trett, så det vil helt sikkert gå fint. Jeg har gjort dette flere ganger i det siste, og det har stort sett gått helt fint. Stort sett.
Klokken blir stadig mer og mer, det har stadig blitt lengre siden jeg slo av alarmen, men på et tidspunkt får jeg det for meg at det kunne vært lurt å sjekke hva klokken er blitt her og nå. Den er 13.27!! 😱 Avtalen med min bror på Rema er 13.30. Jeg har ingen sjans i verden til å stå opp, kle på meg, vaske meg, og deretter komme meg til butikken til da. Om jeg så hadde kledd på meg i rekordfart, og styrtet ut uten å vasket meg eller noe, og bare løpt det raskeste jeg kunne hadde jeg fremdeles ikke kommet frem før rundt et kvarter etter avtalt.
Så jeg sender en sms hvor jeg forklarer hva som har skjedd, og skriver at han bare kan komme rett bort til meg i stede – døren er ulåst (om 2-3 minutter).
Heldigvis er min bror av den mer tilgivende typen, i hvert fall sammenlignet med meg, så dette er i det store bildet ingen sak. Jeg kaster meg i dusjen, og akkurat i det jeg er ferdig med å tørke og kle på meg så hører jeg at ytterdøra går opp og han er kommet.
Litt lys, og akkurat ikke nok med varme
Alt i alt ble det som det pleier – et veldig vellykket og hyggelig besøk. Men det skulle selvfølgelig poppe opp en liten utfordring til. Etter en stund så spør Tørris meg om han kan låne ullpleddet som ligger på sofakanten da han fryser litt. Jeg svarer at det kan han selvfølgelig få, i tillegg som jeg bestemmer meg for å tenne opp i vedovnen som jeg stort sett FREMDELES ikke fyrer noe særlig i, selv om jeg per dags har mer enn nok ved på ganske lenge. 😅
Jeg legger i ved, avispapir og opptenningsved på samme måte som jeg alltid har gjort. Tenner på avispapiret og.. etter kort tid så slukner det. Jeg legger i litt mer papir, prøver på nytt.. papiret brenner opp. Og så fort papiret er borte.. så er gnisten også borte.. Prøver en siste gang.. samme resultat.
Vanligvis pleier jeg å fyre opp med sånne tykke fyrstikker. Sånne som gjerne brenner i 10 minutter. De har jeg dessverre gått tom for, så de tynne, lange fyrstikkene mine.. De klarte simpelthen ikke å gjøre jobben. Så etter tre forpinte forsøk ga jeg meg, og bestemte meg for å heller skru opp varmen på den elektriske ovnen noen hakk i stede.
Men som nevnt tidligere – alt i alt ble det en veldig hyggelig og bra dag likevel. Og bare sån for å fokusere enda litt lysere på det. Jeg hadde en drittdag forrige uke (og den var nokså dritt sammenlignet med i dag), og jeg hadde litt å stri med i dag også. Jeg har vanligvis ikke slike dager så ofte, så forhåpentligvis er det en grei stund igjen nå til neste gang!
Har du hatt litt uflaks i det siste? 🤨
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Ikke særlig uflaks heldigvis. Ikke det at jeg har veldig FLAKS heller, men ting er mer sånn midt på treet. Som det pleier å være. Trives med det jeg 🙂
Vel, midt på treet er ihvertfall ikke helt ned på bunn ☺️
Har skjedd med meg noen ganger at søvnen tar overhånd, jeg sover flere timer lengre enn planlagt. Så mye verdifull tid går tapt, er vel det største problemet jeg har om dagen.
Hmm, ja. Vel, vi er i det minste ikke alene om det – ikke at det fungerer som noe særlig trøst for min del, men. xD