fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Tenk deg følgende.. Året er 1966, du blir tatt hånd om av politiet, du aner ikke hva du har gjort og før du aner det er du låst inne på et såkalt sinnsykehus for mennesker som er stemplet gal.
Du aner ikke hvorfor du er låst inne, og du husker ikke at du har gjort noe galt. Vel, det er situasjonen til den nydelige, blonde jenta Kristen (spilt av Amber Heard) i filmen The Ward fra 2010.

Kristen blir som sagt låst inne på et større galehus, med andre jenter som har vært der litt lengre enn henne selv. Hun får fort venner der inne, og får seg så og si ingen fiender der inne. I mange filmer opplever gjerne karakterene at de blir utstøtt som ny, dette er ikke tilfelle i denne historien. Noen er selvfølgelig litt mer respektløse enn andre, men det er ikke de andre på huset som er hennes største utfordring. Når det er sant skal det sies at enkelte av pleierne der inne har noen usunne hensikter. Det er vel ingen hemmelighet i dag at isolasjon og overmedisinering ikke har verdens beste effekt på menneskesinnet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Til tross for at hun knytter gode bånd til enkelte av de andre jentene på bygget er det ikke bare fryd og gammen. Det kommer for en dag ut at flere jenter har sporløst forsvunnet, og sannheten skal senere sjokkere henne, kanskje mer enn den vil sjokkere noen andre. Før Kristen kom inn var det en annen jente der ved navn Alice (spilt av Mika Boorem). Alice var vistnok ikke bare helt snill med de andre der inne, noe som skal ha resultert i at de andre jentene til slutt fikk nok, og tok hånd om henne på en lite humanetisk måte, med andre ord tok de en pose over hodet hennes og kvalte henne til døde.

© Bilde tatt fra empireonline.com

Nå er Alice sin sjel tilbake, og den er ikke tilbake for å takke de for at de “slapp henne ut i det fri”, for å si det sånn. Kristen er fast bestemt på å få henne selv og de andre ut, men til tross for at hun klarer å holde hudet veldig kaldt og utvilsomt er veldig smart og godt på organisere, så blir det hardere enn håpet på.

Det er ikke bare de andre jentene Kristen har å snakke med, men også hennes doktor, Stringer (spilt av Jared Harris) er på hennes lag. Det vil si, han hjelper henne ikke med å rømme eller noe sånt. Men han gjør virkelig det han kan for å hjelpe henne å huske. Så spørs det om sannheten er noe hun vil vite, eller at det er en god grunn for hennes vrangforrestillinger.

© Bilde tatt fra thisislandrod.blogspot.com

The Ward er en film som tok pusten fra meg. Sukk ja, jeg vet det høres noe klisjeaktig ut, men dette er virkelig en film som gjorde det. I alt for mange filmer føler jeg ikke med karakterene vi presenteres for. I denne filmen gjorde jeg det. Takket være gode skuespillere så bygges fort sympati, empati og medfølelse opp for nesten alle, ja selv “bad girl”-karakteren! Dette er ikke en skrekkfilm med en rav gal seriemorder som slakter “uskyldige” offer for morro skyld, dette er en film med en bakgrunnshistorie som gir hele filmen en større mening. Filmen virker engasjerende, og man slutter aldri å gi opp håpet for noen av rollene.

Musikken skal også hedres i dette innlegget. Musikken fenger og filmen hadde ikke vært det samme uten! Hver tone i soundtracket matcher på rett plass, og regien på filmen er også overlegen bra! Regissøren av dette mesterverket er forresten ingen andre ringere enn John Carpenter, mannen bak Halloween, The Thing og Assault on Precint 13. Mens produsenten bak filmen har også jobbet med Saw, Saw II og Rambo (2008).

© Bilde tatt fra thehorrorclub.blogspot.com

© Bilde tatt fra thehorrorclub.blogspot.com

Enten du elsker eller missliker skrekkfilmer, så er dette nesten et must å se samme faen! The Ward stikker deg under huden, og prikker på en svært tilfredstillende måte. For de som ikke er så alt for glad i tortur, blod og involler kan jeg betrygge dere med at det er usedvanlig lite av den slags i denne her, jeg tror dere fleste av dere vil overleve filmen uten å bli traumatisert sengeveter for resten av uka etterpå. Og nei, du vil heller ikke dø av å ha sett denne! Ta det med ro, og stol på onkel Kuklinski! The Ward må sees!

Den er også den første filmen jeg har anmeldt som faktisk får det terningkastet den nå skal få!

Terningkast

Vi reblogges!

Personlige vendetta
Jeg driter i deg.
Jeg driter i hva som måtte skje i fremtiden.
Jeg driter i hvor angrende du måtte være.
Jeg driter i hvor dum du føler deg.
Jeg driter i dine teite venner.

Du var aldri mer enn mas for meg.
Et helvetes overflod med slaveri.
Mine lenker er klippet, og du er så fuck`ed!
Utrolig at jeg ikke har kastet opp.
For ditt vesen var motbydelig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Måtte mørket komme å ta deg.
Måtte smerter forfulge deg evig.
Måtte du brenne intenst i helvete.
Jeg er lei av deg, forsvinn!

Jeg driter i om du ringer,
om du skulle sende en melding.
For meg er du herved død.
Jeg driter i deg,
ganske enkelt.
Fuck you!

Look out Jack… Chucky`s back!
Nei, det er dessverre ikke kommet noen ny film om den notoriske morderdukken Chucky. Men for meg blir det tre “nye” Chucky-filmer å se i dag. I helga så jeg for første gang film 5 i serien “Seed of Chucky”, og da ble det så jeg bare måtte se de andre også, synd at den aller første filmen ikke var å finne. Det vil si de butikkene jeg sjekket hadde den ikke på lager.

Uansett Child`s Play 2, Child`s Play 3 og Child`s Play 4: Bride Of Chucky ankom posten min i dag, sammen med en annen film, John Carpenter`s The Ward, som er laget av samme kis som har stått bak mesterverker som Halloween, The Thing og Assault on Precinct 13. Og produsenten bak Saw, Saw II og Rambo har også sin finger med i denne filmen, glede seg så mye at jeg føler menstrasjonsgledene strømme på ^^

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skal ikke se bort ifra at alle fire filmene får sin anmeldelse i nær fremtid.
Så forresten en film i natt som ABSOLUTT er å ambefale; Lethal Weapon, den første filmen i serien med Mel Gibson i rollen, så ja kjære Sara Storholt, Gibson rocker!

Ønsker alle herved en forsømmelig god torsdag.
Hilsen han som nettopp har kjøpt seg nye støvsugerposer på Expert, noe jeg vet deres blodsugende lem likte å vite.

Vi reblogges!

Jeg er ingen superhelt, men jeg har deffinitivt noen krefter jeg som alle andre ikke-superhelter!
Jeg er kanskje ikke veldig god i matlaging. På en annen side er jeg heller ikke dårlig i det.
Det vil si, de mest grunnleggende tingene enhver 20-åring burde klare, kan jeg. Koke pølser, steke pizza, stelle brødskiver, lage en spaggetirett… Kan til og med lage risenrynsgrøt på en veldig forstyrra dag.

Ok, så står vi fast på at jeg er helt vanlig ok på å lage mat. Punktum, lite mer å skrive om det.
Men jeg tror jeg kan slå fast på at det er noe jeg er litt bedre enn gjennomsnittmennesket på.
Godt mulig det er en ønsketenkning, men jeg tror jeg har en superevne når det kommer til fantasi. Kapp gjerne hendene av meg om dere er uenige, men jeg får i alle fall høre at jeg har en i overkant aktiv fantasi til tider, og noen har også vært så redd for at fantasien skal utvikle seg for langt, ehm… Hva nå enn det vil si.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er helt sikkert ingen som med hånden på hjertet som kan påstå uten å lyve at man aldri drømmer seg bort noen ganger. Og jeg tror overbevist at alle innimellom drømmer om å ha en eller annen superevne de ikke har. Enten det eller en manglende muskler. Som foreksempel når man akkurat ikke rekker opp til den øverste hylla på butikken hadde det vært greit med litt lengre bein. Jeg tror forresten at jeg skal være forsiktig med å ønske meg lengre bein, kan risikere å få ønsket oppfylt!

Men tilbake til de superevnene man har. Som JEG har! For det er faktisk MEG, MEG, MEG dette innlegget og denne bloggen skal fortsette å helst handle om. Hva slags andre evner har jeg? Er det en evne å prompe lydløst? For det er noe jeg føler jeg faktisk er god på. Det er ikke stort å skryte av, men jeg føler i en del sosiale situasjoner at jeg har vært god på å lage en diskè fjert! Det er jo i alle fall en egenskap! Det er selvfølgelig veldig vanlig å prompe, og i de fleste tilfeller gir jeg faen, men hvis man står der med ei dame man helst vil pule fra Sandodden til Jupiter så er ikke det som står øverst på smart-lista å slå på høytaleranlegget for prompe-festivalen i Gokk?

Ok, prompelyddemper og fantasiproduksjon, dette er jo uten tvil de beste egenskapene et individ har beskrevet om seg selv på lenge.. Jeg er også god i å bekymre meg unødig, hva nå enn som er unødig.. Men det er ikke noe jeg ser på som evner jeg har, heller onde kryptonitter som kommer svevende der og da.
Ha, jeg kom faktisk på en siste superevne jeg har! Men den skal jeg faktisk la vær å dele offesielt, tror det er lurt for min egen del! Ok; Jeg kan få ståpikk av å se Hotel Cæsar, sånn, ferdig med det..

Hvilken “super”evner med deg selv er du mest fornøyd med ditt mårratryne?

Vi reblogges!

Eksorisme er noe som er ulovlig i landet i dag. Og det er utrolig bra.
Det skal nevnes at det fortsatt blir begått en del eksorismer i verden i skjul.

Jeg har nettopp sett “The Exorcist”, en film som ble vist for verden aller første gang på 70-tallet.
Filmen går under sjangrene horror og thriller og ikke overaskende falt den godt og dypt inn i min urene sjel.
Vi møter den pene filmskuespillerinnen Chris MacNeil (spilt av Ellen Burstyn) som har en hektisk hverdag. Hjemme har hun sin søte og uskyldige datter på 12 år, Regan (spilt av Linda Blair).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I starten av filmen er Regan som barn jenter på 12-års stadiet flest. Snill, vennlig, leken og glad.
Den uskyldige lille jenten skal snart bli offer for djevelen selv som har tatt rom i kroppen hennes. Det starter i det små da hun begynner å komme med gloser og ord som hun ikke en gang har hørt av noen før. Det er snakk om veldig sexuelle fornærmelser hun kommer med, og ord og utrykk som “Fuck me” og “Lick me” er bare noe av det hun får klemt ut av seg.

Ordene er noe, men hun skal snart bare bli bokstavelig talt jævligere. Vi skal snart bevitne at hun vrir sitt eget hode helt rundt, spyr ut grønt slim også videre. Det er mye i denne filmen som er veldig overdrevent, som foreksempel når sengen hennes svever i luften, eller når hun selv svever i luften.

Ettersom det bare blir verre og verre ser snart moren ikke noe annen utvei enn å prøve eksorisme. Det har gått svært langt, og moren er i utgangspunktet ikke troende, altså ikke religiøs. 88 leger har hun snakket med, og alle legene har kommet med helt utrolig idiotiske meninger.

Hun får etterhvert hjelp av prest og psykolog Damien Karres (spilt av Jason Miller), og enda litt senere slenger også den katolske presten Merrin (spilt av Max von Sydow) seg med på laget i håp om å få hjulpet den uskyldige jenta med å befri seg fra de onde kreftene. Merrin har forresten også tidligere erfaringer med eksorsisme i Afrika.

© Bilde tatt fra tv.msn.com

“Mamma, se hva jeg kan!”, hehe… Kunne ikke dy meg.
© Bilde tatt frathatwasabitmental.com

Utvilsomt blir utfordringen med Regan sjokkerende uvanlig for selv Merrin. Og uten å røpe for mye kan jeg si så mye som at det ikke går bare bra med de to prestene mot slutten.

Hvordan hele filmen til slutt ender vil jeg ikke ødelegge spenningen for dere som enda ikke har sett den, med å avsløre. Filmen er en klassiker og tidligere nevnt som “the scariest movie of the time”. Ikke uten grunn.
I dag er nok ikke filmen så veldig skremmende, sammenlignet med mye som har blitt laget i ettertid. Men vi skal huske på at dette er en film som ble spilt inn i 1973. Den er en klassisk, horribel film, bassert på boken med samme navn, som igjen er inspirert av en sann historie.

© Bilde tatt fra thehollywoodnews.com

Helt til slutt vil jeg nevne at filmen fikk en rekke politianmeldelser da den kom ut, og den ble ikke vist i Norge før året etter den hadde premiere. Den hadde 18-årsgrense helt til aldersgrensen ble satt til 15 i 2000. Regissøren av filmen hadde forresten som krav at den ikke skulle klippes om og sensureres, og da den kom ut i Norge fikk den en noe begrenset visning.

Med andre ord; en klassiker fra Warner Bros som er verdt å se. Den er noe for seg selv. Og jeg har herved fått en “ny” favorittfilm! 🙂

Se den du også!

Terningkast

Vi reblogges!

Vår verden stinker. Ikke mye mer å si på akkurat det.
Jeg er lei. Rett og slett lei. Drømmer meg mer og mer bort til den andre verden som jeg opprinnelig har stor tro på at den finnes. Men det er en verden de levende på denne planeten ikke kommer seg til.

Oppdal er og blir en liten skitbygd. Verden er og blir en skitplass. Full av arrogante, kjedelige mennesker, parasitter.
Jeg er lei av voksne mennesker. Sånne folk som er så ordentlig på; gjør ditt, huske datt, få til ditt, passe på datt…
Hver morgen er en ensom morgen, ingen å våkne opp med på siden. Og i de fleste tilfeller er det jævlig bra.
For dere fleste der ute vil jeg ikke våkne opp med. Det har ikke noe med utseende å gjøre. Eller kjønnet. Det vil si, det har noe med det å gjøre også, for jeg vil ikke dele seng med en annen mann, jeg orker så vidt å klemme andre menn eller gutter.
Men saken er virkelig at det er få mennesker jeg vil våkne opp med, som ikke får meg til å føle meg mer ensom enn om jeg hadde våknet opp alene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er det ikke typisk. Her i Oppdal vet jeg bare av parasitter. Og den jeg helst kunne ønsket å leve hver eneste dag med, og natt.. Er en fantastisk blodsugende vampyr som holder til i Sogn og Fjordane…

Ok, men tilbake til saken.
Jeg er trøtt på livet. Og lever mer og mer på en drøm om å ta med de svært få menneskene som er igjen på planeten, som er verdt å bry seg om. Det er så mange mennesker jeg utvilsomt gir en kald faen i, folk som rett og slett ikke raker meg lenger.
Forbanna lei er jeg av de som mener jeg burde leve sunnere, de som snakker om at jeg skulle gått mer ut, de som mener jeg burde hatt godt av å oppsøke flere mennesker…

Jeg tror ikke det er mulig å bli lykkelig nok på denne planeten. Et hvert menneske er en syk person som fra og med fødselen blir født for å dø, og mest sannsynlig leve et eller annet kjipt liv som ikke er mye verdt å nevne. Det er de færreste av oss som i hele tatt har baller til å tenke selv. Baller til å gi faen i flasketuthjernenes forbunn som daglig sier; gjør sånn, tenk sånn!

Det vakreste jeg kan tenke meg, er å stå hånd i hånd med verdens skjønneste. På en kant i solnedgang mens vi ser ned i en magisk portal som skal sende oss til en annen verden, et annet univers. Det stedet hvor det ikke finnes voksne mennesker. Hvor alle er som barn. Jeg tror på en bedre verden, og den er ikke skapt for de levende. Et sted uten forpliktelser. Jeg vil aldri gjøre noe som å reise dit alene, jeg vil veldig gjerne ta med meg den beste venn jeg har.

Før var det veldig mange mennesker jeg kunne si at jeg virkelig brydde meg om. I dag er det tallet grundig falt ned. Det er flere mennesker jeg fortsatt elsker, og håper får det beste livet man kan få. Og jeg håper også at det er mennesker jeg får leve uendelig med, selv etter at vår uendelige lange tålmodighetstest på jorden er over.

De få menneskene det gjelder har jeg beskrevet tidligere, og jeg håper dere fortsatt vet hvem dere er.
Ønsker alle sammen en ok dag.

Vi reblogges!

Fri som en fugl på dødens mark
Alt som har en begynnelse har sin slutt.
Et hvert liv på jordens flåte vet sin ende.

En sivil liten venn av livet flyr sine siste slag.
Dødsklokken slår stadig nærmere den siste time.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Med all verdens luft mellom vingene.
Så høyt, en aller siste gang.

For en liten rakker så høyt oppe er alt smått.
Snart skal en liten rakker fly hjem til sine.

En liten fugl skal snart forlate den onde klode.
Døden kommer så brått på, kan ikke stoppes.

Ingen vet hvor mange meter den har igjen.
To meter, tre meter, kanskje fire?

Sett mennesker, fly og hus har den gjort.
Så mye er likevel enda totalt usett.

Men tidevannet er nå tømt for vår venn.
Nå er den et bedre sted i en annen verden.

Likevel, vil den alltid være her på jorden.
I hjertene til alle som leser disse ord.

Ingen skal noen sinne forbli helt glemt.
En hver sjel fortjener å bli husket.

Selv etter siste hjerteslag,
vil noen andres slag banke for den dødes minne.

Da har jeg nettopp redigert noen bilder som jeg har tatt i dagtidlig.
Var egentlig meningen at de skulle kun på facebooken min, men så bestemte jeg meg for å dele de med dere som ikke er venn med meg på facebook også. ^^

Siden jeg uansett ikke har noe annet å blogge om nå liksom.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva synes dere?
Ja, jeg vet det er random bruk av rammer og slik..

Vi reblogges!

Norske filmer er ikke det som ligger hjerterota mi nærmest. Ikke får det hjelpe at det er grøssere alltid heller.
Likevel De Dødes Tjern er en klassiker som fortjener en mer seriøs anmeldelse.

I hovedrollene møter vi blant annet hele Norges skomaker Andersen, eller Henki Kolstad som han het. Mannen som spilte i Skomakergata på Nrk1 sin romjulserie. Er også lov å nevne at det er selveste bestefaren til Hotel Cæsar-stjernen Kim Kolstad vi snakker om.
I De Dødes Tjern spiller Henki Kolstad kriminalforfatteren av det litt skvetne slaget. Han er ikke den tøffeste av de, og er egentlig veldig søt til tider, på en egen sær måte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forfatteren av boken som filmen er bassert på, Andrè Bjerke (også kalt Bernhard Borge som er hans dekknavn/pseudonym slik som at jeg ikke egentlig heter Aylar Von Kuklinski..) spiller også en av de store rollene i denne gamle grøsseren.

For å gjøre det kort om skuespillet. Dette er en norsk grøsser fra 50-tallet. Filmen er 54 år, og jeg overasker neppe noen stakkars sjeler når jeg sier at filmens spill er noe teatralsk. Likevel klarer filmens karakterer å fange oppmerksomheten fra sjela mi.

I filmen er det en gjeng voksne mennesker med forskjellige meninger for litt av hvert som legger ut på det som de hadde håpet skulle bli en hyggelig reise på hytta. Hytta er bygget for 100 år siden av Tore Gråvik. Tore Gråvik var en snodig, fæl fyr som ikke tålte noen andre mennesker enn sin egen søster. Senere i filmen får vi vite at han i tillegg elsket søsteren sin mer enn det som er sunt for et hvert sinn. Han elsket henne kort sagt alt for høyt, og det resulterte i en tragedie, som i de neste hundre årene skulle skape uhygge i nærheten av hytta han bygget, samt tjernet i nærheten.

Filmen har en mørk undertone, til tross for at karakterene er langt mer folkelig og høffelig enn mange mennesker er i dagens samfunn.
I begynnelsen kan filmen minne om mange filmer vi har sett litt for mye av i ettertid. Unge mennesker som drar på hyttetur, eller som drar ut for å kose seg generelt er ikke noe vi kan kalle originalt lenger. Men filmen er ingen Fritt Vilt-film, den er heller ikke noe Fredag Den 13, The Hills Have Eyes, The Texas Chainsaw Massacre.. Den er De Dødes Tjern! Dette er en film som spiller langt mer på andre ting enn det dagens skrekkfilm gjør.

© Bilde er tatt fra budstikka.no

© Bilde tatt fra dagbladet.no

Ikke spyr den ut dusin med involler og blod. Faktisk er den så og si helt skjermet for sånne ting som jeg vanligvis setter grotesk pris på. Likevel! Dette er en god film.
Det er mulig at mange vil finne denne filmen kjedelig, da den ikke har mye av spenningen mange forventer og er vant med i dag. Dialoger har den også en del av, men de er ikke skrevet av en hvilken-som-helst; de er skrevet av Andrè Bjerke.
For fans av tegneserie-gotherinnen Nemi lyder kanskje Bjerke-navnet kjent? Joda, det er faktisk samme person som har mange av de diktene som Lise Myhre har valgt å trykke i bladene sine. Andrè Bjerke hadde god fantasi, og var en mann med mange interesange egenskaper.

Filmen er verdt en titt, og den er faktisk ikke så lang at det gjør noe heller!

Terningkast

Vi reblogges!

#dedødestjern #henkikolstad #andrebjerke #skrekk #thriller #gjenferd #spøkelse #frykt #norge #norsknatur #sorthvitt #sorthvittfilm #film #filmanmeldelse #lisemyhre #nemi #dikt #poesi

Det er gøy å leve.
I alle fall så lenge man får leve som man selv vil uten andres kvelende regler!
Jeg har vært på butikken og handlet middag for de neste dagene. I kveld skal jeg kose meg med Toros PASTA di PARMA som jeg egentlig kjøpte i helga, men da fant ut at jeg manglet melk til.

Jeg prøver å tvinge meg selv til å lese litt mer, så jeg har kjøpt meg en bok av Jeanne C. Stein som heter Veiskiltet. Bok om vampyrjenta Anna Strong.
Så… Skal jeg se flere av filmene jeg fikk i helga i natt. De filmene jeg mangler å se ferdig nå er Dødelig Våpen 1-4, De Dødes Tjern, Paranormal Activity 3, The Exorcist og Army Of Darkness (også kjent som Evil Dead 3), sistnevnte har jeg sett over halvveis ferdig og den er JÆVLIG KUL! Elsker Evil Dead-serien!

Med andre ord har jeg nå sett ferdig Suck, Bikini Girls On Ice, Terror (som jeg ikke vet om jeg gidder anmelde med det første), Seed Of Chucky og The Texas Chainsaw Massacre fra 2003.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tror dere kan vente dere flere bloggnanmeldelser angående de filmene som enda er usette. Time will show.

Ja, her var litt av det jeg klarte å stappe ned i handleposen fra Rema 1000 i dag, i tillegg til noe melk..

Men nå er det middags/kveldsmat-tid.
Vi reblogges!