Superkreftene i et hverdagsmenneske

Jeg er ingen superhelt, men jeg har deffinitivt noen krefter jeg som alle andre ikke-superhelter!
Jeg er kanskje ikke veldig god i matlaging. På en annen side er jeg heller ikke dårlig i det.
Det vil si, de mest grunnleggende tingene enhver 20-åring burde klare, kan jeg. Koke pølser, steke pizza, stelle brødskiver, lage en spaggetirett… Kan til og med lage risenrynsgrøt på en veldig forstyrra dag.

Ok, så står vi fast på at jeg er helt vanlig ok på å lage mat. Punktum, lite mer å skrive om det.
Men jeg tror jeg kan slå fast på at det er noe jeg er litt bedre enn gjennomsnittmennesket på.
Godt mulig det er en ønsketenkning, men jeg tror jeg har en superevne når det kommer til fantasi. Kapp gjerne hendene av meg om dere er uenige, men jeg får i alle fall høre at jeg har en i overkant aktiv fantasi til tider, og noen har også vært så redd for at fantasien skal utvikle seg for langt, ehm… Hva nå enn det vil si.

Det er helt sikkert ingen som med hånden på hjertet som kan påstå uten å lyve at man aldri drømmer seg bort noen ganger. Og jeg tror overbevist at alle innimellom drømmer om å ha en eller annen superevne de ikke har. Enten det eller en manglende muskler. Som foreksempel når man akkurat ikke rekker opp til den øverste hylla på butikken hadde det vært greit med litt lengre bein. Jeg tror forresten at jeg skal være forsiktig med å ønske meg lengre bein, kan risikere å få ønsket oppfylt!

Men tilbake til de superevnene man har. Som JEG har! For det er faktisk MEG, MEG, MEG dette innlegget og denne bloggen skal fortsette å helst handle om. Hva slags andre evner har jeg? Er det en evne å prompe lydløst? For det er noe jeg føler jeg faktisk er god på. Det er ikke stort å skryte av, men jeg føler i en del sosiale situasjoner at jeg har vært god på å lage en diskè fjert! Det er jo i alle fall en egenskap! Det er selvfølgelig veldig vanlig å prompe, og i de fleste tilfeller gir jeg faen, men hvis man står der med ei dame man helst vil pule fra Sandodden til Jupiter så er ikke det som står øverst på smart-lista å slå på høytaleranlegget for prompe-festivalen i Gokk?

Ok, prompelyddemper og fantasiproduksjon, dette er jo uten tvil de beste egenskapene et individ har beskrevet om seg selv på lenge.. Jeg er også god i å bekymre meg unødig, hva nå enn som er unødig.. Men det er ikke noe jeg ser på som evner jeg har, heller onde kryptonitter som kommer svevende der og da.
Ha, jeg kom faktisk på en siste superevne jeg har! Men den skal jeg faktisk la vær å dele offesielt, tror det er lurt for min egen del! Ok; Jeg kan få ståpikk av å se Hotel Cæsar, sånn, ferdig med det..

Hvilken “super”evner med deg selv er du mest fornøyd med ditt mårratryne?

Vi reblogges!

8 kommentarer

    1. Jeg må vel og velge superfantasi som miin superegenskap. Men jeg vet ikke om det heller er en supersvakhet. Det avhenger av øyet som ser. Skal innrømme at jeg skremmer meg selv litt når drømmene, dagdrømmene, og fantasiverden trekker mer en den virkelige verdenen, og man rent instinktivt trekker inn i en drømmeverden hvor man kan gjøre hva man vil, og føler man at man har kontroll, og utøvende makt (i motsetning til andre drømmer når man blir satt til å obeservere hvordan ting utfolder seg). Har ofte opplevd at jeg har våknet på en lørdag etter 12 timer søvn, men så har jeg ikke kommet på noe viktig jeg skulle gjøre den dagen, så jeg krøp tilbake til denne veldig livaktige drømmen hvor jeg hadde superstyrke, og virkelig f*cket opp dagen til mine fiender, og *swosj* der hadde jeg sovet 12 timer til -_-. Men noen dager er det fair deal å bytte 24 timer med liv, mot 24 timer med fantasi. Superevnen min er kanskje å kunne sove et døgn i strekk når jeg tenker meg om :p.

    2. Lugburz: 24 timer søvn på en strekk får jeg kanskje bare så vidt til dersom jeg er våken i 3 døgn jeg. kan ikke du komme til Oppdal å lære meg den evnen en gang?

      skjønner godt hva du mener med at fantasien kan være en svakhet til en viss grad, men jeg syns egentlig ikke det er det.

    3. Skulle gjerne hatt det talentet ditt! I mitt tilfelle kommer de brått og uventet, selv for meg. Og da er det sjeldent stille. Og hvertfall ikke stille etterpå om det uheldigvis skulle være noen flere til stede…

    4. Siden jeg er jente skulle jeg ønske jeg også kunne prompe lydkøst. Ikke at jeg er den som promper mye eller blande folk, men før eller siden så må man det og det hadde vært lettere om den da var lydløs.
      Jeg tror ikke jeg har så mange superkrefter. Kan for det neste det alle andre kan.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg