Satanisme er først og fremst delt i to kategorier, eller tre egentlig. Jeg tenkte å lage et lite innlegg om enkelte rykter og ting mange uvitende tror om Satanister som ofte ikke stemmer.
6.6.1. Ofring av barn og dyr. Det er mange som forbinner satanisme med at spebarn eller dyr ofres til satan. Dette er en ting som de fleste satanister, i alle fall de fullblodssatanistene jeg kjenner, tar sterk avstand fra. Ingen av de satanistene jeg kjenner til ville en gang tenkt tanken på å skade et uskyldig dyr eller barn, uansett alder.
6.6.2. Kirkebrenning. Kirkebrenning er kanskje det som folk flest forbinner mest med satanisme. Men tro det eller ei, men kirkebrenning er også bare enda en ting som mange satanister tar stor avstand fra.
6.6.3. Leve jævlig. La Vey Satanismen er ikke en religion som sier at du skal ha det jævligst mulig. Ikke et eneste sted i den satanistiske bibelen (som jeg eier og har) står det en linje om at du skal gjøre ting du selv ikke liker. Det finnes satanister som utsetter seg selv for smertefulle handlinger ja, men det er ikke noe La Vey Satanismen sier at du som LaVey Satanist skal gjøre. Da heller ting som du liker å gjøre, fordi det føles godt og riktig. Og selvkutting foreksempel, er ikke en av de tingene.
6.6.4. Be til djevelen Dette her kommer ann på hva slags type Satanist du er. Følger du den eldre satanismen så er det ikke uvanlig å tilbe Satan, men er du LaVey Satanist, så bygger du deg heller en livsfilosofi om at Satan heller er kraften i deg, en kraft som faktisk alle har etter min tro og mening. Det er ikke ulovlig å tilbe seg selv derimot, og jeg gjør heller det fremfor å tilbe noen som skal bo under jorda eller i himmelen.
6.6.5. Dyrke jævelen Som forrige punkt er dette også noe som kommer ann på hvilken type satanist du er. LaVey Satanismen er ikke en sånn type satanisme som først og fremst går ut på å dyrke jævelen, i alle fall ikke på den måten folk flest tenker. Som satanist bryter du veldig gjerne de 7 kristne dødssyndene, dersom du selv føler at du får noe godt ut av det.
6.6.6. Drep de kristne. (faktisk en sang som heter det, klikk her for høre den) Siste punkt på listen min for i kveld. Vi satanister flest holder oss helst unna religiøse mennesker, spessielt kristne og islamister. Men vi går ikke rundt om natta og dreper de fordi. De fleste satanister er veldig greie, høffelige, livsglade og oppegående mennesker som kun går for å knuse de som først har gjort noe mot oss selv. Så lenge du er snill med meg, er jeg snill med deg. Skulle du gå over min grense, er jeg nådeløs. Så enkelt, og så greit!
Og i motsetning til mange andre religiøse så har mange satanister gjerne selvironi, og det har også jeg i mine gudsforlatte blodårer:
Å miste min mening med livet, å miste frykten, og å miste mine nærmeste engler Et liv uten frykt og bekymringer er som en fotballkamp uten mål. Eller som en dårlig actionfilm uten handling. Eller som et slapt, lamt og følelsesløst kjønnsorgan.
Poenget mitt skal jeg feie opp veldig tidlig i dette innlegget. Poenget mitt er at dersom noen lever uten en eneste bekymring, så har man heller ikke noe man elsker høyt nok. Personlig er ikke jeg veldig redd for døden i seg selv. Men det er noen andre ting jeg frykter mye mer. Først av alt frykter jeg frykten.
Min venninne Lillith Doll svarte meg en gang, da jeg spurte henne om hva hun frykter mest av alt er: «– Man skal ikke frykte annet enn frykten selv.», fikk jeg i svar. Det kan godt hende vi har to forskjellige grunner til at vi mener det, men jeg er i alle fall enig i det.
Jeg frykter at jeg en gang skal få for mange bekymringer, og alt for mye å frykte. Nesten enda mer frykter jeg at jeg skal ende opp uten å lenger frykte noe. For min teori er at den som ikke frykter noe, har ikke noe å miste. Og har man kommet så langt, så har man mistet mye. Og det er en ting jeg frykter, å miste så mye at jeg ikke lenger har noe igjen å være redd for å miste!
Det er enkelte ting jeg håper jeg aldri må oppleve å få revet vekk fra meg. Verken mens jeg lever, eller etterpå.. Måtte jeg for alt i hele verden aldri få miste min aller beste venninne Sara. Foreksempel. Kun 48 timer hittil har jeg vært i nærheten av henne face2face. Likevel er hun et menneske jeg aldri for noe vil miste. Det er så mye med den jenta som gjør at jeg føler enkelte ting som jeg ikke har følt før, eller som jeg ikke har følt på veldig lang tid. Sara er for meg en drivkraft til å leve lengre og lengre, mer og mer. Hun er magien som får meg til å føle meg trygg, selv når det meste egentlig burde føles forjævlig.
Hun er for meg en av veldig få individer på jorda som er med på å gjøre at jeg føler meg enda litt sterkere og modigere enn jeg ville gjort i en god del situasjoner uten henne. Hun er en totalt uerstattelig person for meg! Jeg vil aldri ønske å forlate henne, aldri for noe som helst i verden. Desto mer glad jeg har blitt i henne, desto mer redd har jeg blitt for at hun ikke skal ha det bra, for at noe fælt skal skje med henne enten fysisk eller psykisk. Jeg elsker henne utrolig sterkt, og jeg vet at ordet “elske” er et veldig, veldig sterkt ord. Men likevel føler jeg at jeg underdriver når jeg sier at jeg elsker henne. Jeg finner ikke noe sterkere ord, likevel elsker jeg henne mye mer enn at jeg “bare” elsker henne!
Å miste identiteten, selvstendigheten, stabiliteten og tryggheten Hva er det ellers jeg frykter? Jo, jeg frykter at livet skal formere meg så arrogant og hard at jeg ikke lenger er meg selv. Eller, desto mer frykter jeg faktisk å bli noe annet enn den jeg egentlig er. Enkelte påstår at uansett hva man sier, gjør eller tenker, så er man alltid seg selv. Jeg kan egentlig ikke motsi det, for man er den man er uansett, på en måte. Likevel, på en måte ikke også, noen ganger.
La meg formulere meg litt tydligere igjen. Jeg er redd for at jeg skal bli en person som gjør ting, eller tenker ting som gjør at jeg ikke lenger skulle være tilfreds med meg selv. At jeg skal ende opp som noe i en eller annen kategori som jeg vil slite med å komme meg ut fra, forså å aldri kunne bli noe jeg trives med igjen.
Jeg er redd for å miste min identitet. Jeg er redd for at jeg skal bli noe annet enn det jeg er. Jeg vil ikke være mine foreldre. Jeg vil ikke være mine søsken. Jeg vil ikke være sjefen min. Jeg vil ikke være terapauten min. Jeg vil ikke en gang være noen av de beste og nærmeste vennene jeg elsker mest og ser opp til. For hvis jeg “plutselig skulle bli dem”, så ville det først og fremst gjøre både meg og dem et hakk mindre sjeldent og unik. Jeg synes synd på alle de som ikke er fornøyd med seg selv, og ønsker at de var en annen enn seg selv! Samme hvem de ønsker at de heller skulle være.
Jeg er redd for å synke så langt ned, at jeg en gang skal bli så usikker, svak og ynkelig, at jeg ender opp med å misslike meg selv så mye at jeg heller skulle jeg var noen andre enn meg selv. For mennesker som drømmer seg bort og ønsker at de var noen andre, er ikke mennesker som er tilfredstilt nok med tanken på at de er den de faktisk er!
Er det mer jeg frykter nå enn hva jeg har nevnt? Jeg skulle ønske at jeg kunne være ærlig og skrive nei. Men da lyver jeg. For det er mer som jeg frykter her i livet. Livet er faktisk enda en ting! Jeg frykter som sagt ikke døden i seg selv, men jeg frykter for å forsvinne for tidlig. Jeg vil være her for de jeg elsker mest, lengst mulig. For som død så føler jeg jo ikke noe uansett. Da har jeg ingen medfølelser for de som måtte være igjen etter meg. Fordi de døde føler ikke lenger verken sorg, smerte, samvittighet eller noe annet. Tror jeg.. Men som en levende person frykter jeg å forsvinne fra de jeg elsker. Og jeg frykter enda mer at de skal forsvinne for meg! Døden i seg selv frykter jeg ikke det grann, bare smertene!
Og jeg frykter også at jeg skal ende opp med å leve et sted hvor idioti, svakheter, frykt og total egoisme har tatt fullstendig over! Jeg frykter at de svake skal ta over verden. De mentalt selvstendige og sterke frykter jeg ikke. Jeg frykter at verden skal bli tatt over av svake mennesker som for lenge siden har sluttet å leve livet, forså å starte å “leve” etter en eller annen fjern idee eller frykt som egentlig ikke har noe fornuft eller rot til virkeligheten.
Jeg frykter at verden skal bli tatt over av folk som baserer livet sitt på religion (også kalt eventyr og fantasi) fremfor det menneskelige og det realistiske. Islamister og kristenfantatikere er de jeg ser på som en av de største truslene i verden. I tillegg til fanatikere generelt, både fanatikere med og uten religion. Noen mener at ingen er 100% uten religion. Jeg mener at det er bullshit!
Så lenge menneskeheten har eksistert, har det alltid eksistert religion og eventyrfortellinger, ja. Men det finnes også mennesker som lever på det humanetiske, og som lever etter sine egne følelser, og ikke etter regler som en eller annen overnaturlig ånd eller Gud vil vi skal leve etter. Igjen kommer vi inn på det å miste sin egen identitet. For jeg mener at mange ekstremreligiøse/generelle fanatikere ikke lenger har sin egen identitet i samme grad som et friskt og oppegående menneske ville hatt.
Frykt skaper religion, religion skaper frykt! Frykt skaper hat, og hat skaper død og elendighet. Kort fortalt, religion er død og elendighet, og jeg frykter død og elendighet!
Helt til slutt vil jeg avslutte med å nevne at jeg ikke lenger frykter like mye å bli kritisert. Jeg frykter ikke i like stor grad å bli kritisert nå, som jeg gjorde før. For dersom jeg ikke blir kritisert, så vil det også føles som om jeg ikke lenger er synlig. Jeg som alle andre mennesker trenger å bli elsket, men jeg trenger også at det finnes folk som ikke liker meg.
La meg sammenligne meg selv med et sverd. For å smi et godt sverd trenger man i hovedsak to ting. Is og ild. Man kan ikke lage et godt sverd med bare is, man kan ikke lage et godt nok sverd med bare ild. Man trenger BEGGE delene på en gang for at det skal bli sterkt nok. Og på samme måte trenger jeg varm kritikk, samtidlig som jeg også trenger litt kald kritikk. En person som kun har mennesker som enten bare elsker h*n eller som kun hater h*n, er ikke et levende menneske slik jeg ser på livet.
Jeg liker at folk liker meg, jeg liker også at det finnes folk som ikke liker meg så innmari mye. Det jeg liker minst er de som stiller seg mer eller mindre likegyldig. Så jeg håper at dersom jeg nå får noen tilbakemeldinger, at det vil bli litt av hvert. Noe jeg også vet på forhånd vet at jeg får, enda jeg ikke er synsk.
Jeg håper at mange av dere vil like dette innlegget. Jeg håper også at noen av dere vil finne visse punkter dere ikke er helt enig i, eller kanskje også avskyr, for den del. Jeg frykter ikke å få kommentarer fra folk som elsker dette, jeg frykter heller ikke kommentarer fra folk som hater dette innlegget, og synes at jeg er helt på tryne. Jeg frykter mer at det skal finnes noen som er helt likegyldig etter å ha lest det. Og det jeg skriver nå er ikke at jeg frykter å ikke få oppmerksomhet i den forstand at jeg ikke får nok lesertall eller kommentarer.
Hver eneste bokstav i dette siste avsnittet er bare enda en måte å fortelle dere, at jeg frykter likegyldighet. Kommenter eller la vær. Jeg er ikke redd for at dette innlegget ikke skal få èn eneste kommentar. For kommentarer er ikke det jeg er ute etter først og fremst. Det jeg er ute etter er å formidle mitt budskap som er delt i flere kategorier i dette innlegget! Jeg frykter ikke at dette innlegget ikke skal få kommentarer, men jeg frykter mer at jeg skal snakke med noen i ettertid som på ramme alvor har lest det hele, og sier med hånden på hjertet at han eller hun er helt likegyldig til det som står skrevet her, og ikke har noen meninger overhode.
Jeg kan fortsette å ramse opp ting i livet generelt som jeg bekymrer meg over. Men så langt innlegg går det ikke ann å skrive her på blogg.no uten å bryte maksgrensen på hvor langt ett innlegg kan være, og for hvor mye dere gidder å lese.
Så jeg tenker at jeg gir meg nå! For denne gang! Ønsker alle sammen en riktig god mandag! ^^
I skogen på Trysil kan ingen høre deg skrike skal man tro coveret til nyfilmen til Lars-Erik Lie! Det frister selvfølgelig å lage en reportasje på saken for å teste det ut. Men jeg gidder ikke dra til Trysil ene og alene for å skrike uten grunn og bunn!
Hva pokker er det jeg preiker om? Jo, jeg preiker rett og slett om “The Thrill Of A Kill”. Og det er en film jeg nå har bestemt meg for å anmelde, ikke til politiet, men på bloggen.
Til tross for at en av mine absolutt beste og nærmeste venner Kirsten spiller hovedrollen Kimsy i filmen, så skal jeg forsøke å gjøre en så nøytral anmeldelse som mulig, uavhengig av det overnevnte faktumet.
Som mange forvirra og sinnsforstyrra mennesker gjerne har, kan også ungdommer ha groteske mareritt. Det er nemlig det Kimsy-karakteren har i starten av filmen. Kimsy er en lat ungjente som driver dank. Søsteren Camilla er derimot hakket bedre i følge moren, da hun i alle fall går skole.
Kimsy sover til langt ut på dag, og går fra senga til pcen. Det vil si, etter at hun har funnet seg en kopp te med drikke.. Uten edderkopp i. Kimsy og Camillas mor (spilt av Toril Skansen) klager på at tv`en står for høyt på, og ber om at den skal dempes. I tillegg skjeller hun ut Kimsy, og Kimsy gidder ikke dette, så hun putter øreproppene sine i ørene, og går ut.
I dette tilfelle skal det vise seg at hun hadde fått det bedre av å krangle med moren mens de andre ser på fotballkamp og synger fotballsang med kjenningsmelodien til Pippi Langstrømpe som melodi. Kimsy går ut i den frie Trysil-skogen. Og blir slått ned… Ehm, to ganger.
Etter andre gang våkner hun opp fastbundet i en liten trebod. Der er det flere jenter. Og la oss få dette klart. Det er tydelig at Kvinnegruppa Ottar har lite med denne filmen å gjøre. For hva er det som skjer? Hvis vi ser bort ifra at den nokså blide familiefar-psykoen halskutter jentene og dreper de, så får han “ekstra god kjemi” med Kimsy. Og jeg må innrømme at dette var en litt rar scene å se for meg som i real life er nokså god venn med Kirsten. For dette er første gang jeg ser en av mine egne venninner ha sex.. Rettelse: Blir voldtatt. Den gale familiefaren tar av Kimsy trusa, kler av seg selv og kjører henne inn og ut, og avslutter med å gi henne skryt for å være… Flink bikkje!
I tillegg til denne storyen får vi også se en story som foregår i 1969, fortsatt i Trysil.. Vi møter en ung gutt og hans ikke helt gode mor. En mor som drikker og kommer hjem stadig med en ny beruset mann som hun høvler over med billigmusa si, når de kommer frem. Guttungen er ikke gammel, og han virker uskyldig helt til han får nok og bestemmer seg får å hente høygaffelen!
Jeg skal ikke avsløre hvordan filmen ender, men jeg kan si såpass som at slutten reker unna! Filmen er morsom, så lenge du har en noe sadistisk sans for humor. Filmen er heller ikke overdosert med mange kjente skuespillere. Faktisk er det ikke en eneste kjent skuespiller i den. Godt å endelig se en norsk film uten verken Kristoffer Joner, Aksel Hennie, Pia Tjelta, Bjørn Floberg eller Wenche Foss… Ja, ehm, glem sistnevnte..
Filmen er for å legge faktaene på bordet; en amatørfilm. Den er gjort av amatører, som så og si er helt “vanlige” mennesker utenom. Og sammenlignet med mange andre filmbudsjetter er ikke budsjettet på denne filmen veldig høyt. Blodspruten er for den som ikke har veldig svekket syn dataanimert. Men det er faktisk en av de tingene som gjør at denne filmen faktisk er så hærlig på den måten jeg synes den er det.
For filmen stinker vold, mannsjåvenisme, sort humor, voldtekter, alkohol og dårlige foreldre, men den stinker i det minste ikke ekkel selvhøytidlighet! Og denne filmen har ikke den samme sykdommen som mange andre norske grøssere har, den er ikke alt for langdryg med kjedelige dialogscener. Det er noe som skjer så og si hele veien, og man slipper å se lange scener hvor man som seer følger en karakters bilreise i 10 minutter! Filmen er ingen sovepille, den er en sadistisk latterboks! Den er underholdende, og jeg er imponert! Rett og slett imponert!
For man skal igjen huske at dette er gjort av folk som ikke har de helt store erfaringene fra før. Og jeg vet med hånda på levra og den andre hånden på tarmen min, at mange andre ville gjort dette mye dårligere, og mange hakk mindre inponerende! Filmen er ikke skapt av feige mumitroll som er redd for å tråkke litt ut i piggnettet, du får se blod, du får se vold, og den er ikke irriterende sensurerende! Coveret er veldig stilig, det vil si: COVERNE ER DET! For det er laget to stk! Forskjellen er at det ene coveret skal være litt mer groteskt enn det andre.
Filmen er i salg i flere butikker som selger film. Både i og utenfor nettet. Vil du bestille den og se den med dine egne øyne kan du finne den på blant annet cdon eller platekompaniet. Vil du ikke vente på at den skal komme i postkassa kan et tips være å sjekke ut Narvesen, foreksempel ^^
I tillegg til filmen, har også dvden en del bonusmatrialle. Faktisk en 40 minutter lang bak om-film, tabber, intervju med Toril Skansen (som etter min mening er den milfeste tenåringsmora jeg har sett på norsk film), stillbilder og en del andre godbiter!
Nei, jeg skal ikke repeterere meg mye mer nå; Har dere lyst til å se èn god norsk film. Se The Thrill Of A Kill! Glem Fritt Vilt, glem Død Snø, glem Rovdyr, glem Hora, glem Mørke Sjeler! Har du The Thrill Of A Kill, så har du den som i alle fall er blitt min store favoritt innen norsk horror nå! Og det sier jeg igjen ikke fordi at min gode venninne Kirsten (som også har designet bloggen min) spiller hovedrolla i filmen!
Gelebamsen jeg fikk i posten i går! Jævlig god smak, men har så vidt fått skjært av han ørene, da han er litt seig å skjære i. Beste bjørnen jeg har spist av noen sinne, fra coolstuff.no!
Hvem kan bruke 538 kroner nøyaktig på kun og ene å alene godterier? Det kan jeg.
Har dere noen gang hørt om…. Hm, jeg vet egentlig ikke om det er rettmessig politisk korrekt av meg å dele denne siden med dere, da flere av dere fort kan bli sittende å drømme dere bort.. Ok, jeg tar sjansen. Hvor mange har hørt om coolstuff.no? Det er et sted med veldig mye sært, kort fortalt! Resten får dere utforske og erfare selv!
Jeg har bestilt min første pakke derifra, som kom i dag. Dere vet de småe vingummibjørnene som man kan få kjøpt overalt, blant annet i Haribo-poser. Bittebittesmå bjørner. Vel, jeg har for øyeblikket en gigantisk vingummibjørn som er 1000 ganger større enn de dere har sett før. Og tusen ganger før er faktisk svært nøyaktig!
Insekter kan også spises, og hva er mer originalt enn å kobinere insekter med godterier. Jeg har bestilt tre kjærlighet på pinner, med ekte insekter i. Ja, du leste riktig honeymoon; EKTE INSEKTER!
1, kjærlighet med en liten skorpion, 1 kjærlighet med en ekte siriss (like stor som de jeg mater Belle med, så det har jeg prøvd før), og 1 kjærlighet med larve i. La meg repettere; insektene er ikke fake, de er faktisk virkelige. Det samme er sjokoladepakka som de har dyppet dronningmaur i. Og også slikkegodteriet med ekte gårdsmaur!
Helt til slutt avslutta jeg bestillinga med noe som kanskje ikke er like spennende: Energidrikke som skal forestille vanlig rødt blod, og grønt zombieblod. De to siste tingene er da ikke ekte, hehe…
Det var pakka fra coolstuffs.no, i tillegg har sesong 4 av True Blood ankommet fra cdon, så det skal jeg sikkert bruke resten av kvelden på!
Grønt og rødt blod – Energidrikke (blodet er ikke ekte..)
(Ekte) dronningmaur dyppet i sjokolade ^^
Slikkbart godteri som innerst inne inneholder EKTE maur! ^^
Fra venstre; Kjærlighet med siriss (sånn jeg mater tarantellaen min med 2 ganger pr 14 dag), kjærlighet med larve, og kjærlighet med skorpion. Kall med sadist eller ekkel, veldig gjerne! <3
Siden kjærligheten med sirissen var så mørk, så tok jeg nærbilde slik at dere skulle få se den bedre 🙂 Dere som har sett videobloggene hvor jeg enten spiser en levende siriss selv, eller mater min kjære Belle med slike kjenner nok dette krype igjen.
Og når jeg hadde tatt nærbilde av siriss-kjærligheten, tok jeg like gjerne ett eget ett av skorpionen også..
.. og larva er heller ikke noe unntak. No æ e blitt larvatt ja, som de sier på den motbydelige dialekta her i Oppdal..
Vingummibjørnen i esken sin… Og…
VINGUMMIBJØRNEN UTENFOR ESKA. Den kosta meg 299, og er faktisk noe tung så den bør være god. Hvor lang tid tror dere jeg vil bruke på å spise denne? 🙂
True Blood <3 Beste serien jeg har sett, sammen med The Walking Dead og Hotel Cæsar ^^ Og, akkurat det siste tror jeg at enkelte fort vil henrette meg for nå. Herved har jeg begått sosialt selvmord..
Men da takker jeg for meg, jeg skal aldri blogge igjen. Ikke før det kommer et nytt innlegg i løpet av dagen eller morgendagen i alle fall!
Da var enda en dag i eventyret med meg selv som eneste hovedperson skrevet ferdig. Sånn hvis vi skal dulle med metaforene. Jeg har hatt besøk av Ann Kristin noen timer i kveld, vi har blant annet sett film (“Once Upon A Time In Mexico” fra 2003). Underveis fikk jeg en veldig uskyldig og faktisk også søt forstyrrelse da min gode venninen Kristine ringte meg twice med skjult nummer. Jeg tar ikke telefonen når folk ringer med skjult nummer, denne gangen gjorde jeg det, men la telefonen bare på bordet uten å høre om noen sa noe, lot hun bare snakke til hun la på, hehe. Tredjegangen ringte hun uten skjult nummer og da svarte jeg. ^^
Ja… Etter at jeg og Ann Kristin så film i kveld så gikk vi til Kiwi hvor jeg skulle finne meg munngodt til nattens showtime, jeg skal nemlig se to filmer i natt som jeg fant på Expert i dag. Men på veien hjem igjen så vi et helikopter som begynte å fly veldig lavt. Med plattåskoene mine og Ann Kristin i hælene løp jeg mot der det så ut som det skulle lande, og det landet på idrettsbanen i Oppdal. Det kom ikke noe politi, ambulansebil eller brannbil. Det så rett og slett ut som om de bare henta en som skulle få en noe spessiel skyss hjem… I dont know.. Video ser dere ovenfra, fra da det dro igjen.
Ytringsfrihet sies det at vi har i Norge. Ja, så lenge vi passer oss for å kritisere muslimer eller islamister for mye da. Vel, Islam tenkte jeg å ligge for denne gang.
På facebook, blogg.no og hvor du enn kan skrive offisielt er det en rekke skrevne og uskrevne regler for hva du ikke bør skrive, i alle fall dersom du ikke er anonym.
Jeg tenkte å legge ut en liten liste over ting du som ikke-anonym helst ikke bør skrive på facebook-statusen din eller i et blogginnlegg.
1. Mord (og kriminalitet generelt, egentlig) «I går tok jeg omsider å gjorde det jeg skulle gjort for lenge siden. Den forbanna postmannen som alltid bulker postkassa mi.. I dag lå jeg bak hagebuskene og ventet på han. Da han ankom klokken 9.32 spratt jeg frem med hagesaksa og klippet av han hode så blodspruten sto. Jeg hadde planlagt alt til minste detalj, og heldigvis landet han baklengs i trillebåra som jeg hadde plassert der for anledningen. Jeg trillet han bak huset, og gravde han ned sammen med stakkar Pusur som ble påkjørt forrige vinter.»
2. Du ligger deg til topps «og helt til slutt tar jeg sjansen på å dele noe. Har nesten ingen lesere likevel. Saken er at jeg tror jeg kan få den toppstlilingen på Freia som jeg har drømt om siden jeg var 11 år. Har møtt sjefen sjøl ett par ganger, både inn og ut. Han er ikke så fryktelig god til å knulle, men bare jeg får den jobben jeg så kan jeg alltids fortsette å sprelle med begge beina annenhver torsdagskveld mens kona hans er ute på byen.»
3. Julegaver som ikke falt i smak «Da var julaften ferdig for i år… Ikke store julekvelden. Alt jeg har fått i år er bare dritt. Selv bestevenninna mi klarte å gi meg noe som jeg har lyst til å kjøre opp i nesen på hun i år… Og den stygge kinnjakka jeg fikk av mamma, den må jeg bare få kaste ved første og beste anledning!!»
4. Onani «Tar snart kvelden. Men før jeg tar kvelden skal jeg tilfredstille underlivet mitt med det fantastiske profilbildet som Gina Rabarbra har lagt ut, du er så sykt fin Gina <333»
5. Alle er dum og du har det jævlig «Jeg hater dere alle sammen. Alle er seriøst så sinnsykt stygge og dumme. Jeg hater dere, jeg hater livet mitt. Vil bare dø!!»
6. Bankranet «Da var kuppet ferdig. Jeg og gutta tømte Narvesen-kassa lett! Skreppa i kassa var et nervevrak av en tenåring, og ga oss alt vi pekte på som om vi var noen små bortskjemte barn. I helgen satser vi på å tømme Brilleland..»
7. Incest «Da har jeg og søstra mi tatt oss en skikkelig heftig en på sofaen mens mamma og pappa var ute og besøkte tante Gerda i Moss. Søss blir bare mer og mer lik meg når det gjelder temperemanget. I helga har vi planlagt å gjøre alt mulig med hverandre når mamma og pappa reiser bort igjen. Da skal jeg lære min søster å svelge akkurat som svelgere, vi bor ikke i Svelgen for ingen ting!»
8. Dagboken du tyvtittet i «Først og fremst, jeg leser aldri i andres dagbøker. Men i dag kom jeg helt tilfeldig over dagboken til Tove mens jeg var på besøk hos henne. Den sto åpen, så da tok jeg sjansen. Jeg måtte le, for hva fant jeg ut. Hun er sykelig forelsket i Odd Inge, altså naturfaglæreren på Moss Videregående skole. Hun drømmer blant annet om å spise middag med han og etterpå se “Dirty Dancing 2” sammen, før de avslutter kvelden med en huramehei. Og noe enda sykere.. Jeg fant akkurat ut at hun har et sinnsykt menstrasjonsproblem. Og at hun putter inn bomulspinner… Fremfor tanpong.. Jeg tror hun må ha en sykelig rar fetish for… Bomullspinner?»
Man er selvfølgelig fri til å skrive hva man vil. Det er opp til man selv hvor lite venner man ønsker å ha, og hvor fort man vil ha politiet på døra. Jeg personlig tror jeg skal unngå disse her. I alle fall punkt 7, 6, 2 og 1 da disse tingene er ting jeg helt seriøst ikke har tenkt å gjøre i virkeligheten en gang… Eller jo, jeg har litt lyst til å klippe hodet av postmannen, bare for å se hvor mye blod som kommer. Men på en annen side, han har så søt bart, at jeg lar være.
Noen som ble klokere på disse frarådningene? Vi reblogges
Å slå en rosablogger sammen med en sortblogger er ikke hverdagskost for norske lesere just right now! Jeg er heller ikke hverdagskost, så jeg tenkte faktisk å være så utradisjonell på min tradisjonelle måte å faktisk koke sammen et prosjekt med nettopp en rosablogger. Det er ikke mange dagene siden jeg oppdaga en rosa blogg jeg faktisk likte, og jeg kødder faktisk ikke alt for mye med dere nå. Bittelilletine er en rosablogger som blogger litt om hverdag, noe om sminke, outfit, noe om reising og noe om en del andre ting, på sin rosae, jentete og til tider sarkastiske måte. Jeg har aldri vært noe fan av noen rosa eller hverdagsbloggere, aldri! Ikke en gang noen stor fan av de som paradoerer rosabloggere, for også det blir for sært for meg.
Plutselig! Bigbang! Jeg fant en blogg, og den var (les: er) rosa, til de grader for min del! Og hva gjør jeg? Jeg ber henne om et intervju. Hun svarer fort, og er med, på betingelsen at hun får svare på video! Det er ingen dum idè, tenker jeg. Og, nå kan dere rett og slett se resultatet i videoen jeg har lagt til ovenfor. FULLSTENDIGKAOS.BLOGG.NO FEAT BITTELILLETINE.BLOGG.NO!
Nyt øyeblikket mens dere kan, skriver jeg! For jeg tror ikke dette er noe dere kan venne dere alt for mye til fremover! Så mens jeg enda har noe tilknytting til den rosa galaksen, nyt det nå; i dette innlegget her!
Jeg synes jenta er søt, jeg synes hun er morsom, og faktisk intelligent, for jeg tror egentlig hun spiller litt mer “fjern” enn hun er inreallife! Ikke at det spiller noen rolle i bloggverden, men. Jeg har til og med bedt jenta på date, noe som ikke ble noe av. Hehe..
Så jjaaaaa, sove nå tro? Kanskjekanskje..
Enyway tinyheads, onkel Kuklinski will be back! Vi reblogges!
Noen får aldri nok sko! Jeg har bare to par sko per dags dato, så jeg har heller ikke nok sko enda! 30. mai ankom det et par nye sko, og det har det jammen meg gjort i dag og gitt, – igjen fra favorittsko-butikken min Black Widow!
Så nå har jeg i alle fall to sko å veksle mellom så kanskje de verste helsefreakene holder litt mer kjeft. Er nemlig noen damer her som skal fortelle meg hva som er sunt for meg og ikke, og da jeg jeg i høst kun hadde det første platåstøvlett parret jeg bestilte fra Black Widow før jul, så fikk jeg høre det fra et par overbeskytende helsefreaks.
Jaja, nok om det. Nå skal jeg jammen vise dere hvordan de nye skoene mine ser ut. ^^ Jeg har prøvd dem, og igjen er jeg veldig, veldig fornøyd!
I tillegg til dette skoparret fulgte det også med to gratisgaver i pakken. En søt liten gavepose og en rålekker sprøytepenn (har en fra før, men den er liksom litt sånn knekt..).
Så en liten ting til.. Hadde en liten nedtur i går som noen sikkert fikk med seg på et dikt jeg skrev. Vil bare si at alt nå er mye bedre igjen. I gårkveld snakket jeg nemlig en stund med ei venninne av meg igjen som betyr veldig, veldig mye for meg. My little honeymoon og purplepope som rett og slett betyr alt for meg. Den beste, kjempeglad i deg Sara <3
Da skal jeg finne meg noe mat jeg. Så reblogges vi!
