Aspergers Syndrom kan virkelig til tider virkelig suge. For meg kan til tider aspergers syndrom gi meg en form for shopoholikerisme.

Med tanke på at det er en stund siden jeg sist gang skrev om aspergers syndrom, så er det godt mulig en del nyere lesere som vet nada om hva det innebærer og er. Og så er det kanskje en del trofaste lesere som har holdt ut her en stund, som kanskje har glemt litt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det er ikke ofte jeg får spørsmål om aspergers syndrom i dag. Kanskje er det rett og slett fordi det er så lenge siden det ble nevnt også. Det har kommet stunder hvor jeg har tenkt på å opprette nye spalter om diagnosen min igjen, sist gang var da det kom opp i media at Anders Behring Breivik kan ha aspergers. Ble jeg overasket over dette? Hvis jeg forteller dere at jeg selv har misstenkt at massemorderen har aspergers lenge før det kom opp i media, så betyr vel det; Nei, jeg ble ikke overasket.

Det er mange typiske trekk med den mannen som kjennetegner asperger. Jeg har selv asperger, så jeg vet virkelig hva diagnosen innebærer. Det er ikke sikkert han har det, men for det første.. Han er VELDIG opptatt av hvordan ting skal være og ikke være, han har veldig egne meninger om ting. Kort sagt han er en psykelig perfeksjonist på de tingene han er opptatt av, og mener er viktig og rett. Det er noe jeg selv kjenner meg skummelt igjen i… For det andre, han har tydelig vært veldig oppsluket av enkelte type spill, det er veldig vanlig om man har asperger. For det tredje, han er ikke den beste på sosiale spilleregler, uten at det trenger å utdypes noe nærmere.. Og for det fjerde; Det kan i alle fall virke som han ikke har hatt store behov for å ha mange mennesker rundt seg en stund, noe jeg også kjenner meg igjen i da jeg nærmest avskyr å være blant mange, og heller vil isolere meg for meg selv…

Ja, listen over likheter mellom meg og Breivik er faktisk ikke så få. En av forskjellene på oss er at jeg er ikke rasist, og jeg kunne aldri tenkt meg å drept noen, eller skadet noen. Jeg tror ikke på at Norge blir et bedre sted i fremtiden, og jeg synes også han har en god del rett i mye av det han mener, men hans teknikker og måten hans å komme “i mål på” er totalt uaksebtabel og umenneskelig.

Men nå ble det veldig mye sammenligninger mellom meg og en rave gal seriemorder her. For å gjøre det kort, jeg finner det ikke utenkelig over hode at ABB har aspergers syndrom, heller veldig sannsynlig… Dessverre.
Så skal jeg nå bevege meg til det som i utgangspunktet var nøkkelen til dette innlegget.
Asperger suger, ikke bare for at nå er det kjent at Norges mest forhatte psykopat har trolig samme diagnose som meg selv (i tillegg til sikkert enda mer rart av diagnoser), men også fordi at asperger delvis gjør meg litt “svak” på en negativ måte.

For noe som ikke er hemmelig blant de som kan litt om autisme: Folk med diagnosen har gjerne ikke veldig mange interesser, men de interessene man har er man veldig oppslukt av, og i mitt tilfelle sluker også det en del penger. Horror er et ord som gir meg reisning! Jeg elsker det horrible innen for film, stil og kunst. Senest i dagtidlig sendte jeg atter en bestilling til platekompaniet, på 5 skrekkfilmer. Dere som leser bloggen min titt og ofte nok har merket at jeg suger min egen “lomme” når det kommer til mørke, skrekkbaserte, rocka ting fra dragenshule, cdon, Black-Widow, også videre.

Jeg brenner virkelig for sånne ting. Og spørsmålet mitt til meg selv er, hvor langt skal det gå før jeg blir fornøyd? Svaret er; jeg blir aldri fornøyd. Samtidlig som jeg brenner i overkant masse kroner ukentlig på bøker, filmer, møbler, t-skjorter, klær, musikk og andre ting innen for interessen, så har jeg en annen ting som også tar veldig mye energi. Jeg er så sykelig forelsket i en jente, som jeg vil besøke. I dag sendte jeg henne en melding på facebook, for å fortelle litt om følelser. Problemet mitt er bare at hun bor hjemme, og sånn sett er det lettere at hun besøker meg enn omvendt. For om det blir omvendt må jeg spare til enten hytte eller hotell, noe som jeg har prøvd på snart et år nå, men det har aldri latt seg gjøre på grunn av min kontroll over selvbeherskelse innen økonomi og sparing som rett og slett ikke eksisterer. Jeg klarer det rett og slett ikke.

Hadde hun bodd for seg selv sånn at jeg kunne vært hos henne, så hadde det ikke vært noen sak i hele tatt, for da hadde det bare vært penger til tog/buss å tenke på, og det hadde jeg klart brilant uten problem.. Så inntil videre, er dette en veldig vanskelig sak. Da jeg våkna i dag.. Jeg klarte ikke få henne ut av tankene, hun er som jeg har skrevet til henne selv; nesten det eneste for tiden som får meg til å føle meg menneskelig. Og jeg lurer hver dag på om vedkommende har noe av slike følelser for meg også, jeg har aldri turt å spørt sånn ordentlig, fordi jeg er livredd svaret… Men akkurat nå sporet jeg litt av asperger-temaet igjen…

Uansett, jeg tror dere har forstått meg. Aspergers suger, i mitt tilfelle suger det bort en del muligheter og penger som kunne vært spart slik at jeg kunne sittet med verdens beste gojente akkurat nå…

_______, jeg elsker deg <3

Vi reblogges!