Look out Jack… Chucky`s back! Nei, det er dessverre ikke kommet noen ny film om den notoriske morderdukken Chucky. Men for meg blir det tre “nye” Chucky-filmer å se i dag. I helga så jeg for første gang film 5 i serien “Seed of Chucky”, og da ble det så jeg bare måtte se de andre også, synd at den aller første filmen ikke var å finne. Det vil si de butikkene jeg sjekket hadde den ikke på lager.
Uansett Child`s Play 2, Child`s Play 3 og Child`s Play 4: Bride Of Chucky ankom posten min i dag, sammen med en annen film, John Carpenter`s The Ward, som er laget av samme kis som har stått bak mesterverker som Halloween, The Thing og Assault on Precinct 13. Og produsenten bak Saw, Saw II og Rambo har også sin finger med i denne filmen, glede seg så mye at jeg føler menstrasjonsgledene strømme på ^^
Skal ikke se bort ifra at alle fire filmene får sin anmeldelse i nær fremtid. Så forresten en film i natt som ABSOLUTT er å ambefale; Lethal Weapon, den første filmen i serien med Mel Gibson i rollen, så ja kjære Sara Storholt, Gibson rocker!
Ønsker alle herved en forsømmelig god torsdag. Hilsen han som nettopp har kjøpt seg nye støvsugerposer på Expert, noe jeg vet deres blodsugende lem likte å vite.
Jeg er ingen superhelt, men jeg har deffinitivt noen krefter jeg som alle andre ikke-superhelter! Jeg er kanskje ikke veldig god i matlaging. På en annen side er jeg heller ikke dårlig i det. Det vil si, de mest grunnleggende tingene enhver 20-åring burde klare, kan jeg. Koke pølser, steke pizza, stelle brødskiver, lage en spaggetirett… Kan til og med lage risenrynsgrøt på en veldig forstyrra dag.
Ok, så står vi fast på at jeg er helt vanlig ok på å lage mat. Punktum, lite mer å skrive om det. Men jeg tror jeg kan slå fast på at det er noe jeg er litt bedre enn gjennomsnittmennesket på. Godt mulig det er en ønsketenkning, men jeg tror jeg har en superevne når det kommer til fantasi. Kapp gjerne hendene av meg om dere er uenige, men jeg får i alle fall høre at jeg har en i overkant aktiv fantasi til tider, og noen har også vært så redd for at fantasien skal utvikle seg for langt, ehm… Hva nå enn det vil si.
Det er helt sikkert ingen som med hånden på hjertet som kan påstå uten å lyve at man aldri drømmer seg bort noen ganger. Og jeg tror overbevist at alle innimellom drømmer om å ha en eller annen superevne de ikke har. Enten det eller en manglende muskler. Som foreksempel når man akkurat ikke rekker opp til den øverste hylla på butikken hadde det vært greit med litt lengre bein. Jeg tror forresten at jeg skal være forsiktig med å ønske meg lengre bein, kan risikere å få ønsket oppfylt!
Men tilbake til de superevnene man har. Som JEG har! For det er faktisk MEG, MEG, MEG dette innlegget og denne bloggen skal fortsette å helst handle om. Hva slags andre evner har jeg? Er det en evne å prompe lydløst? For det er noe jeg føler jeg faktisk er god på. Det er ikke stort å skryte av, men jeg føler i en del sosiale situasjoner at jeg har vært god på å lage en diskè fjert! Det er jo i alle fall en egenskap! Det er selvfølgelig veldig vanlig å prompe, og i de fleste tilfeller gir jeg faen, men hvis man står der med ei dame man helst vil pule fra Sandodden til Jupiter så er ikke det som står øverst på smart-lista å slå på høytaleranlegget for prompe-festivalen i Gokk?
Ok, prompelyddemper og fantasiproduksjon, dette er jo uten tvil de beste egenskapene et individ har beskrevet om seg selv på lenge.. Jeg er også god i å bekymre meg unødig, hva nå enn som er unødig.. Men det er ikke noe jeg ser på som evner jeg har, heller onde kryptonitter som kommer svevende der og da. Ha, jeg kom faktisk på en siste superevne jeg har! Men den skal jeg faktisk la vær å dele offesielt, tror det er lurt for min egen del! Ok; Jeg kan få ståpikk av å se Hotel Cæsar, sånn, ferdig med det..
Hvilken “super”evner med deg selv er du mest fornøyd med ditt mårratryne?
Eksorisme er noe som er ulovlig i landet i dag. Og det er utrolig bra. Det skal nevnes at det fortsatt blir begått en del eksorismer i verden i skjul.
Jeg har nettopp sett “The Exorcist”, en film som ble vist for verden aller første gang på 70-tallet. Filmen går under sjangrene horror og thriller og ikke overaskende falt den godt og dypt inn i min urene sjel. Vi møter den pene filmskuespillerinnen Chris MacNeil (spilt av Ellen Burstyn) som har en hektisk hverdag. Hjemme har hun sin søte og uskyldige datter på 12 år, Regan (spilt av Linda Blair).
I starten av filmen er Regan som barn jenter på 12-års stadiet flest. Snill, vennlig, leken og glad. Den uskyldige lille jenten skal snart bli offer for djevelen selv som har tatt rom i kroppen hennes. Det starter i det små da hun begynner å komme med gloser og ord som hun ikke en gang har hørt av noen før. Det er snakk om veldig sexuelle fornærmelser hun kommer med, og ord og utrykk som “Fuck me” og “Lick me” er bare noe av det hun får klemt ut av seg.
Ordene er noe, men hun skal snart bare bli bokstavelig talt jævligere. Vi skal snart bevitne at hun vrir sitt eget hode helt rundt, spyr ut grønt slim også videre. Det er mye i denne filmen som er veldig overdrevent, som foreksempel når sengen hennes svever i luften, eller når hun selv svever i luften.
Ettersom det bare blir verre og verre ser snart moren ikke noe annen utvei enn å prøve eksorisme. Det har gått svært langt, og moren er i utgangspunktet ikke troende, altså ikke religiøs. 88 leger har hun snakket med, og alle legene har kommet med helt utrolig idiotiske meninger.
Hun får etterhvert hjelp av prest og psykolog Damien Karres (spilt av Jason Miller), og enda litt senere slenger også den katolske presten Merrin (spilt av Max von Sydow) seg med på laget i håp om å få hjulpet den uskyldige jenta med å befri seg fra de onde kreftene. Merrin har forresten også tidligere erfaringer med eksorsisme i Afrika.
Utvilsomt blir utfordringen med Regan sjokkerende uvanlig for selv Merrin. Og uten å røpe for mye kan jeg si så mye som at det ikke går bare bra med de to prestene mot slutten.
Hvordan hele filmen til slutt ender vil jeg ikke ødelegge spenningen for dere som enda ikke har sett den, med å avsløre. Filmen er en klassiker og tidligere nevnt som “the scariest movie of the time”. Ikke uten grunn. I dag er nok ikke filmen så veldig skremmende, sammenlignet med mye som har blitt laget i ettertid. Men vi skal huske på at dette er en film som ble spilt inn i 1973. Den er en klassisk, horribel film, bassert på boken med samme navn, som igjen er inspirert av en sann historie.
Helt til slutt vil jeg nevne at filmen fikk en rekke politianmeldelser da den kom ut, og den ble ikke vist i Norge før året etter den hadde premiere. Den hadde 18-årsgrense helt til aldersgrensen ble satt til 15 i 2000. Regissøren av filmen hadde forresten som krav at den ikke skulle klippes om og sensureres, og da den kom ut i Norge fikk den en noe begrenset visning.
Med andre ord; en klassiker fra Warner Bros som er verdt å se. Den er noe for seg selv. Og jeg har herved fått en “ny” favorittfilm! 🙂
Vår verden stinker. Ikke mye mer å si på akkurat det. Jeg er lei. Rett og slett lei. Drømmer meg mer og mer bort til den andre verden som jeg opprinnelig har stor tro på at den finnes. Men det er en verden de levende på denne planeten ikke kommer seg til.
Oppdal er og blir en liten skitbygd. Verden er og blir en skitplass. Full av arrogante, kjedelige mennesker, parasitter. Jeg er lei av voksne mennesker. Sånne folk som er så ordentlig på; gjør ditt, huske datt, få til ditt, passe på datt… Hver morgen er en ensom morgen, ingen å våkne opp med på siden. Og i de fleste tilfeller er det jævlig bra. For dere fleste der ute vil jeg ikke våkne opp med. Det har ikke noe med utseende å gjøre. Eller kjønnet. Det vil si, det har noe med det å gjøre også, for jeg vil ikke dele seng med en annen mann, jeg orker så vidt å klemme andre menn eller gutter. Men saken er virkelig at det er få mennesker jeg vil våkne opp med, som ikke får meg til å føle meg mer ensom enn om jeg hadde våknet opp alene.
Er det ikke typisk. Her i Oppdal vet jeg bare av parasitter. Og den jeg helst kunne ønsket å leve hver eneste dag med, og natt.. Er en fantastisk blodsugende vampyr som holder til i Sogn og Fjordane…
Ok, men tilbake til saken. Jeg er trøtt på livet. Og lever mer og mer på en drøm om å ta med de svært få menneskene som er igjen på planeten, som er verdt å bry seg om. Det er så mange mennesker jeg utvilsomt gir en kald faen i, folk som rett og slett ikke raker meg lenger. Forbanna lei er jeg av de som mener jeg burde leve sunnere, de som snakker om at jeg skulle gått mer ut, de som mener jeg burde hatt godt av å oppsøke flere mennesker…
Jeg tror ikke det er mulig å bli lykkelig nok på denne planeten. Et hvert menneske er en syk person som fra og med fødselen blir født for å dø, og mest sannsynlig leve et eller annet kjipt liv som ikke er mye verdt å nevne. Det er de færreste av oss som i hele tatt har baller til å tenke selv. Baller til å gi faen i flasketuthjernenes forbunn som daglig sier; gjør sånn, tenk sånn!
Det vakreste jeg kan tenke meg, er å stå hånd i hånd med verdens skjønneste. På en kant i solnedgang mens vi ser ned i en magisk portal som skal sende oss til en annen verden, et annet univers. Det stedet hvor det ikke finnes voksne mennesker. Hvor alle er som barn. Jeg tror på en bedre verden, og den er ikke skapt for de levende. Et sted uten forpliktelser. Jeg vil aldri gjøre noe som å reise dit alene, jeg vil veldig gjerne ta med meg den beste venn jeg har.
Før var det veldig mange mennesker jeg kunne si at jeg virkelig brydde meg om. I dag er det tallet grundig falt ned. Det er flere mennesker jeg fortsatt elsker, og håper får det beste livet man kan få. Og jeg håper også at det er mennesker jeg får leve uendelig med, selv etter at vår uendelige lange tålmodighetstest på jorden er over.
De få menneskene det gjelder har jeg beskrevet tidligere, og jeg håper dere fortsatt vet hvem dere er. Ønsker alle sammen en ok dag.
Da har jeg nettopp redigert noen bilder som jeg har tatt i dagtidlig. Var egentlig meningen at de skulle kun på facebooken min, men så bestemte jeg meg for å dele de med dere som ikke er venn med meg på facebook også. ^^
Siden jeg uansett ikke har noe annet å blogge om nå liksom.
Norske filmer er ikke det som ligger hjerterota mi nærmest. Ikke får det hjelpe at det er grøssere alltid heller. Likevel De Dødes Tjern er en klassiker som fortjener en mer seriøs anmeldelse.
I hovedrollene møter vi blant annet hele Norges skomaker Andersen, eller Henki Kolstad som han het. Mannen som spilte i Skomakergata på Nrk1 sin romjulserie. Er også lov å nevne at det er selveste bestefaren til Hotel Cæsar-stjernen Kim Kolstad vi snakker om. I De Dødes Tjern spiller Henki Kolstad kriminalforfatteren av det litt skvetne slaget. Han er ikke den tøffeste av de, og er egentlig veldig søt til tider, på en egen sær måte.
Forfatteren av boken som filmen er bassert på, Andrè Bjerke (også kalt Bernhard Borge som er hans dekknavn/pseudonym slik som at jeg ikke egentlig heter Aylar Von Kuklinski..) spiller også en av de store rollene i denne gamle grøsseren.
For å gjøre det kort om skuespillet. Dette er en norsk grøsser fra 50-tallet. Filmen er 54 år, og jeg overasker neppe noen stakkars sjeler når jeg sier at filmens spill er noe teatralsk. Likevel klarer filmens karakterer å fange oppmerksomheten fra sjela mi.
I filmen er det en gjeng voksne mennesker med forskjellige meninger for litt av hvert som legger ut på det som de hadde håpet skulle bli en hyggelig reise på hytta. Hytta er bygget for 100 år siden av Tore Gråvik. Tore Gråvik var en snodig, fæl fyr som ikke tålte noen andre mennesker enn sin egen søster. Senere i filmen får vi vite at han i tillegg elsket søsteren sin mer enn det som er sunt for et hvert sinn. Han elsket henne kort sagt alt for høyt, og det resulterte i en tragedie, som i de neste hundre årene skulle skape uhygge i nærheten av hytta han bygget, samt tjernet i nærheten.
Filmen har en mørk undertone, til tross for at karakterene er langt mer folkelig og høffelig enn mange mennesker er i dagens samfunn. I begynnelsen kan filmen minne om mange filmer vi har sett litt for mye av i ettertid. Unge mennesker som drar på hyttetur, eller som drar ut for å kose seg generelt er ikke noe vi kan kalle originalt lenger. Men filmen er ingen Fritt Vilt-film, den er heller ikke noe Fredag Den 13, The Hills Have Eyes, The Texas Chainsaw Massacre.. Den er De Dødes Tjern! Dette er en film som spiller langt mer på andre ting enn det dagens skrekkfilm gjør.
Ikke spyr den ut dusin med involler og blod. Faktisk er den så og si helt skjermet for sånne ting som jeg vanligvis setter grotesk pris på. Likevel! Dette er en god film. Det er mulig at mange vil finne denne filmen kjedelig, da den ikke har mye av spenningen mange forventer og er vant med i dag. Dialoger har den også en del av, men de er ikke skrevet av en hvilken-som-helst; de er skrevet av Andrè Bjerke. For fans av tegneserie-gotherinnen Nemi lyder kanskje Bjerke-navnet kjent? Joda, det er faktisk samme person som har mange av de diktene som Lise Myhre har valgt å trykke i bladene sine. Andrè Bjerke hadde god fantasi, og var en mann med mange interesange egenskaper.
Filmen er verdt en titt, og den er faktisk ikke så lang at det gjør noe heller!
Det er gøy å leve. I alle fall så lenge man får leve som man selv vil uten andres kvelende regler! Jeg har vært på butikken og handlet middag for de neste dagene. I kveld skal jeg kose meg med Toros PASTA di PARMA som jeg egentlig kjøpte i helga, men da fant ut at jeg manglet melk til.
Jeg prøver å tvinge meg selv til å lese litt mer, så jeg har kjøpt meg en bok av Jeanne C. Stein som heter Veiskiltet. Bok om vampyrjenta Anna Strong. Så… Skal jeg se flere av filmene jeg fikk i helga i natt. De filmene jeg mangler å se ferdig nå er Dødelig Våpen 1-4, De Dødes Tjern, Paranormal Activity 3, The Exorcist og Army Of Darkness (også kjent som Evil Dead 3), sistnevnte har jeg sett over halvveis ferdig og den er JÆVLIG KUL! Elsker Evil Dead-serien!
Tenk deg så ensom at ikke en gang lysets hjerter kan fylle glede. Forgitt blir det meste tatt, i dag er det svakt å være deprimert. De som skriver om smerte ses på som oppmerksomhetssyke. Forfalt har de uvitendes moral gjort for veldig lenge siden. Vis en tåre til verden, og du er på egen hånd, ingen tørr hjelpe.
Kokkonøttforbundet gjør det påbudt å smile tross svidde hjerter. Et helvetes idiotiland blomstrer opp på stolthet og fordommer. Kle deg svart, og du skal utstøttes fra de andre enn deg selv. De sier; Hvis du går i svart, er det ingen vei tilbake! Takk om det stemmer, for jeg trives best alene! Heller alene, uten de blindes selskap.
Bikini er flott, halvnakne jenter er flott, sex er flott, og groteske drap er awasome! Dessverre så skuffet denne filmen litt når det kom til det jeg hadde forventet, horror. Det er en horrorfilm, med den fengende tittelen Bikini Girls On Ice. Men den fungerer liksom ikke helt, kan det være at den er kanadisk som foreksempel Celine Dion?
Ok, la den Titanic-vrælende tuppa være.. Konsentrasjon om filmen. Filmen starter med at en gjeng ungjenter planlegger å tjene penger på å vakse biler i ført sexye og lokkende bikiniundertøy. De kommer seg ikke helt dit de vil, da bussen deres omsider stopper opp, ved en forlatt bensinstasjon. Etter en stund innser de at det vil ta en tid å få reparert bussen, så de bestemmer seg for å midlertidlig gjøre den sexye bilvaskhjelpen der de har kommet.
Noen stopper opp og tar i mot bilvask-tilbudet, der og da. En av guttene som stopper underveis får også sex med en av jentene, jepp disse jentene er billige! Til tross for en kjedelig sexscene med en av jentene og en tilfeldig kunde, og noen bikini og kropp-fikserte scener under bilvask, man sitter og venter på at dette skal forandre seg i en voldsorgie. Og det er en mann på bensinstasjonen. Han snakker ikke, og han har tydeligvis ikke vasket seg heller på en stund… Han bare knurrer og lager noen lyder mellom slagene. En etter en blir ofrene knust og stukket til døde, før de blir lagt i en fryser med masse is.
Ettersom at noen har begynt å forsvunnet bestemmer de gjenværende, levende karakterene seg for å lete. Dette resulterer i at de bruker mer og mer av den tiden de egentlig burde bruke på å komme seg til helvete unna. Men heldigvis for horrorfansen lar de seg lett drepe, en etter en.
Bikini Girls On Ice er en skrytefilm. Coveret gir inntrykk av at den er mer grotesk og sexy enn den er, men den er ikke så sexy. Og voldsscenene er egentlig nokså uskyldige, og sensurerte. Jeg tror skaperne av denne filmen fryktet 18-årsgrensen for mye, og den har også bare fått 15-år. Hva skal jeg ellers si? Jentene i filmen er sexye, men ikke helt perfekte skuespillere. De er ikke verre enn pornoskuespillere, men… Ja, skuespillet kunne vært mer overbevisende. Man ser de spiller!
Apropo slurv; I minst en av scenene ser man tydelig skyggen til et mikrofonstativ, i samme scene ser man en av de døde jentene som ligger i en trillebår blunke… Jeg er ikke blodig missfornøyd, for filmen har sine gode punkter! Den har noe spenning på slutten, og den har også sexye skuespillere som blant annet… Æehm, faktisk er det ingen av skuespillerne i filmen som har gjort noen særlig kjente roller før, verken innen tv eller film. Cindel Chartrand, Danielle Doetsch og Suzi Lorraine sier vel dere ikke alt for meget? Tenkte meg det… Ikke meg heller faktisk. Bikini Girls On Ice er kort sagt en småhorribel, kanadisk bimbofilm.
Uansett, den skal få en terning den som de andre filmene jeg anmelder.
