Hevnerens barn, barn 91
Som et lyn fra helvete dalte en sort tåke ned.
Et barn kom til jorden sommeren 91.
Det skulle bli elsket av sine kjære, så ble det sånn.
Med årene har barnet vokst, utviklet sine evner.
Det har begynt å huske hvem det en gang var.
Det har begynt å skjønne hvem det er.
Barnet lærte tidlig å føle mørkets krefter.
Barnet lærte kvikt å leve alene uten andre.

Avhengighet falt som en svakhet.
Det barnet ville ikke leve som svak.
Men svakt ble det en stund, det bandt seg.
Han bandt seg fast til idioter av Guds tivoli.
Han bandt seg fast til følser fra hjertets tåpe!

All godhet og vennlighet rundt påvirket han.
Styrken i de blodige årene stupte dramatisk.
En gang kom en piskende påminnelse!
Barnet ble igjen alene, og fant igjen sine røtter!
Hatet ble barnets styrke, hatet ble dets visdom.

De som tråkket på han skulle snart brenne.
Fordømt skulle de være i fortapelsens hage!
Han klipte dem alle vekk fra plenen, en etter en!
Hodene rullet, og blodet skulle renne!

Ingen skulle få knuse han igjen!
Forhåndsreglene ble skapt med tiden.
Og styrken ble gjennomfødt.
Gjenskapt av hevnerens barn.
Menneskehetens fiende nr.1.