De fleste av oss har helt sikkert sett en og annen fæl film med barn i hovedrollen.
Mange av oss rømmer unna skrekkfylte filmer med barn i fokus. I en del tilfeller gjør det ikke noe.
Men i Orphan-tilfellet skal det vise seg å være en idiotisk beslutning.

Orphan er en film som de vanligste kan glemme å i hele tett gjette hvordan den ender.
Dette er en klassiker som binder deg knallhardt til skjermen og ikke løsriver deg før siste sekund er omme.

Kate (spilt av Vera Farmiga) og John (spilt av Peter Sarsgaard) er to skjønne, idylliske og gode mennesker som elsker hverandre.
De har for en liten stund siden opplevd noe av det verste foreldre kan oppleve, å miste et barn. Rettere sagt så hadde Kate et barn inne i magen som aldri ble født i live, og på den måten ble foreldrene aldri kjent med barnet heller.

Fra før av har de to andre barn, en sønn og en datter som ikke kan høre, men som har lært å lese på leppene, og selvfølgelig tolke tegnspråk.
Alle gode ting skal likevel være tre for foreldrene. Etter tapet på det døfødte barnet, har de bestemt seg for å i stede adoptere sitt tredje barn.
Raskt klarer de begge å bli sjarmert av den tilsynelatende, uskyldige jenta Esther (spilt av Isabelle Fuhrman). Etter kort tid får de adoptert henne, og hun sjarmerer alle i senk med sine multitalenter, kunnskaper og vennlighet.

© Bilde tatt fra screenweek.it

© Bilde tatt fra film4.com

Så kommer 50-tusen kroner spørsmålet;
Hvor vennlig er den egentlige Esther?

Esther blir tidlig mobbet på skolen, blant annet på grunn av sin originale, gamledagse valg av klær. Alle ler av henne, og hun har ingen venner på skolen. Dette er noe som for barn flest ville vært svært traumatisk, men Esther er kald og uberørlig. Sett borti fra at hun ganske tidlig i filmen forsøker å myrde jenten som mobber henne, ved å dytte henne ned fra et klatrestativ så den lille jenta får smake sitt sure eple når hun lander stygt på ei sklie, og bare så vidt overlever. Riktignok med flere brukne kroppsdeler, og stygge skader.

9 år gamle Esther er et mysterium. Man kan tillate seg å spørre om hun egenlig blir mer påvirket av mobbingen på skolen enn hun gir uttrykk for, men etterhvert som filmen fortsetter å rulle skjønner man at det er noe helt annet. Drapsforsøket på skolen skal vise seg å bare vise at Esther er en kald jente som ikke finner seg i å bli behandlet dårlig, av noen!

På hjemmebane er idyllen i bristende tilstand. Foreldrene tar henne etterhvert til psykolog, en time som ender i at “moren” får skylden. I følge psykologen så ligger det ingenting galt i jentas fortid, men at det er folk og miljøet rundt henne i dag som påvirker. Det er selvsagt det man skal få lov til å tro, og en stund kan det også virke som om det er noe i den dur. Men publikum forstår gradvis mer og mer at denne jenta egentlig ikke er så veldig påvirket av miljøet og folket rundt henne i dag. Hun er heller mer besatt på et mål hun nekter å gi opp, og hun går svært gjerne over lik for å komme seg dit hun akter å komme!

Orphan er en film som ikke er som andre filmer! Det er ikke en hodeløs horrorfilm med et voldelig barn som dreper sine ofre uten mål og mening. Og jeg vet jeg ødelegger litt for dere som ikke har sett den enda nå, men det er ikke en film om en jente som egentlig viser seg å være demon eller noe overnaturlig. Filmen har en svært dyp og psykologisk forklaring, og man blir bare sittende å tro mens man ser den, helt frem til den mørke sannheten titter frem.

Filmen er på mange måter realistisk på en urealistisk måte. Filmen er realistisk i den forstand at det er ingen overnaturlige hendelser, alt er faktisk i teorien mulig. Den går svært langt, men den går ikke i den retning at den blir fordummende, tvert i mot.

Med fare for å stikke hull i filmens udødelige twist skal jeg straks gjøre ende på denne anmeldelsen. Jeg ønsker ikke å avsløre for masse! Til slutt vil jeg bare legge til at dette er en må-se-film. Jeg gir personlig en høy faen i om du liker grøssere, eller om du avskyr de! Denne skal du med respekt for deg selv se uansett. Hvis du velger å ikke se denne filmen så er du ikke verdt bryet for meg når det kommer til kommunikasjon oss to i mellom, ja som leser nå, og jeg!

© Bilde er tatt fra love-shy.com

Jeg kunne nesten laget en progagande for Orphan! Den er sjokkerende bra, og jeg er brennsikker på at alle tåler å se den.
Den har en del fæle scener som sikkert enkelte ikke syns er så behagelige, men de fleste uansett alder i dagens samfunn har sett filmer som er verre. Stol på meg, se den. Skuespillerne leverer så det holder. Barna inponerer, og musikken, stemningen og den totale settingen er ubegripelig god!

Se den for svarte, eller glem å snakk til meg noen sinne igjen!
Jeg tror svært alvorlig at dette er det blogginnlegget jeg har lagt mest av min sjel i å skrive. Kjære folk, en ting kan ikke skrives nok; SE DEN!!!

Terningkast

Vi reblogges!