Tenk deg følgende.. Året er 1966, du blir tatt hånd om av politiet, du aner ikke hva du har gjort og før du aner det er du låst inne på et såkalt sinnsykehus for mennesker som er stemplet gal.
Du aner ikke hvorfor du er låst inne, og du husker ikke at du har gjort noe galt. Vel, det er situasjonen til den nydelige, blonde jenta Kristen (spilt av Amber Heard) i filmen The Ward fra 2010.

Kristen blir som sagt låst inne på et større galehus, med andre jenter som har vært der litt lengre enn henne selv. Hun får fort venner der inne, og får seg så og si ingen fiender der inne. I mange filmer opplever gjerne karakterene at de blir utstøtt som ny, dette er ikke tilfelle i denne historien. Noen er selvfølgelig litt mer respektløse enn andre, men det er ikke de andre på huset som er hennes største utfordring. Når det er sant skal det sies at enkelte av pleierne der inne har noen usunne hensikter. Det er vel ingen hemmelighet i dag at isolasjon og overmedisinering ikke har verdens beste effekt på menneskesinnet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Til tross for at hun knytter gode bånd til enkelte av de andre jentene på bygget er det ikke bare fryd og gammen. Det kommer for en dag ut at flere jenter har sporløst forsvunnet, og sannheten skal senere sjokkere henne, kanskje mer enn den vil sjokkere noen andre. Før Kristen kom inn var det en annen jente der ved navn Alice (spilt av Mika Boorem). Alice var vistnok ikke bare helt snill med de andre der inne, noe som skal ha resultert i at de andre jentene til slutt fikk nok, og tok hånd om henne på en lite humanetisk måte, med andre ord tok de en pose over hodet hennes og kvalte henne til døde.

© Bilde tatt fra empireonline.com

Nå er Alice sin sjel tilbake, og den er ikke tilbake for å takke de for at de “slapp henne ut i det fri”, for å si det sånn. Kristen er fast bestemt på å få henne selv og de andre ut, men til tross for at hun klarer å holde hudet veldig kaldt og utvilsomt er veldig smart og godt på organisere, så blir det hardere enn håpet på.

Det er ikke bare de andre jentene Kristen har å snakke med, men også hennes doktor, Stringer (spilt av Jared Harris) er på hennes lag. Det vil si, han hjelper henne ikke med å rømme eller noe sånt. Men han gjør virkelig det han kan for å hjelpe henne å huske. Så spørs det om sannheten er noe hun vil vite, eller at det er en god grunn for hennes vrangforrestillinger.

© Bilde tatt fra thisislandrod.blogspot.com

The Ward er en film som tok pusten fra meg. Sukk ja, jeg vet det høres noe klisjeaktig ut, men dette er virkelig en film som gjorde det. I alt for mange filmer føler jeg ikke med karakterene vi presenteres for. I denne filmen gjorde jeg det. Takket være gode skuespillere så bygges fort sympati, empati og medfølelse opp for nesten alle, ja selv “bad girl”-karakteren! Dette er ikke en skrekkfilm med en rav gal seriemorder som slakter “uskyldige” offer for morro skyld, dette er en film med en bakgrunnshistorie som gir hele filmen en større mening. Filmen virker engasjerende, og man slutter aldri å gi opp håpet for noen av rollene.

Musikken skal også hedres i dette innlegget. Musikken fenger og filmen hadde ikke vært det samme uten! Hver tone i soundtracket matcher på rett plass, og regien på filmen er også overlegen bra! Regissøren av dette mesterverket er forresten ingen andre ringere enn John Carpenter, mannen bak Halloween, The Thing og Assault on Precint 13. Mens produsenten bak filmen har også jobbet med Saw, Saw II og Rambo (2008).

© Bilde tatt fra thehorrorclub.blogspot.com

© Bilde tatt fra thehorrorclub.blogspot.com

Enten du elsker eller missliker skrekkfilmer, så er dette nesten et must å se samme faen! The Ward stikker deg under huden, og prikker på en svært tilfredstillende måte. For de som ikke er så alt for glad i tortur, blod og involler kan jeg betrygge dere med at det er usedvanlig lite av den slags i denne her, jeg tror dere fleste av dere vil overleve filmen uten å bli traumatisert sengeveter for resten av uka etterpå. Og nei, du vil heller ikke dø av å ha sett denne! Ta det med ro, og stol på onkel Kuklinski! The Ward må sees!

Den er også den første filmen jeg har anmeldt som faktisk får det terningkastet den nå skal få!

Terningkast

Vi reblogges!