I vår ga jeg dere noen usensurerte faktaopplysninger om den mentalt ustabile Ed Gein. Klokken er i skrivende stund 06.10 og jeg har tenkt å gi dere en anmeldelse på The Texas Chainsaw Massacre, horrorfilmen som er inspirert på de makabre og groteske historiene om Ed Gein. Filmen er en remake av den originale The Texas Chainsaw Massacre som ble utgitt i 1974, og den er kanskje den mest typiske som blir dratt frem av eksempel når folk snakker om film med gørr, involler og blod.

Filmen har det kjente skrekkfenomenet ungdomsgjeng på tur. De er en idyllisk gjeng på fem som har planer om å dra på konsert, og de har noen timer på seg. Konserten blir for deres del avlyst når de plukker opp en sjokkskadet, paranoid, livredd og tydelig preget jente på veien. Etter noen minutter ender det med at jenta trekker frem en pistol og skyter seg selv. Ungdommene er naturligvis sjokkert og preget over det de nettopp har vært vitne til, og det popper fort opp en diskusjon mellom guttene og jentene om hva de skal gjøre med liket. Mens jentene er for å melde dette til politiet, mener guttene at de skal grave ned liket, eller bare dumpe det i søpla. Tross alt, jenta skjøt seg jo i deres bil, som igjen har noe narkotika i seg…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det blir så de bestemmer seg for å ringe sheriffen i området. På en svært lite delikat kjøttvarebutikk med masse fluer, dritt og møkk får de den kvinnelige som arbeider der til å ringe sheriffen. Hun viderefører beskjeden om at han ikke kan komme, og at de må på stasjonen og melde dette selv, med mindre de gidder å vente på at han skal komme om to timer.

© Bilde tatt fra ultimatedatazone.blogspot.com

Historien blir stadig mer og mer frustrerende. Hovedrollenes naivitet blir mer skjebnesvangert enn de frykter. Og på midten av historien klarer de gjenlevende av de å rote seg bort i en amerikansk, forstyrret kannibalfamilie, som har to barn. En av barna kan være en av dem, noe vi aldri helt får greie på, mens babyen, er tydeligvis kidnappet.

The Texas Chainsaw Massacre klarte i alle fall i rive i enkelte av følsene mine, nemlig frustrasjonstrådene i blodet mitt. Naiviteten til ungdommene er til å klore av seg huden for, og til tross for at man heier på dem og håper det skal gå bra med dem, er det nesten så man på slutten syns at (i alle fall de fleste av de) faktisk ikke fortjener bedre, når inteligenten deres er svært fraværende. Heldigvis er det ei av de (spilt av Jessica Biel) som vanlig som tenker litt lengre enn de andre, og dermed overlever lengst – Med noe flaks!

© Bilde tatt fra dvd-world.biz

Man skal aldri stole på fremmende. Det er et budskap denne filmen gjentar så det skrapes etter!
Heldigvis er dette kun en film, og ikke en sann historie som veldig mange sier, da den kun er inspirert så smått etter Ed Gein-tragedien.
I motsetning til filmens inspirasjonsklatt Gein, så bruker serie/massemorderen i denne historien motorsag, noe Gein vistnok skal ha brukt relativt lite, om han har gjort det i hele tatt.

Den psykopatiske hovedrollen som er massemorderen i denne historien heter Thomas Hewitt (spilt av Andrew Bryniarski) og blir helst kalt som Lærfjeset, da han har en hudsykdom som har gjort at han har tatt valget om å bruke en maske for å skjule sitt egentlige jeg. Masken derimot er ikke kjøpt på noen karnevalskjede, den er selvlaget, tatt fra ansiktet til et tidligere levende menneske. Makabert? Joda, men denne filmens mellomnavn er nettopp Makaber.

Alt i alt er dette en film med en rekke groteske mord som absolutt ikke er for de svakeste blant oss. Voldsscenene er veldig usensurerte, detaljerte, grafiske og legger ingen ting igjen til fantasien. Armer blir kappet av, lemmer blir fjernet fra menneskets natur, og det er også scener fra “lageret” til Lærfjeset som viser hudfiller, avkappede fingre og andre kroppsdeler som på utenkelige vis er hengt opp her og der som pynt. Om man kan kalle det for det.

© Bilde tatt fra movielogy.com

Jeg har stor respekt for psyke, psyke mennesker som har ballesteiner harde nok til å knuse en hel verden filmseere med slik kvalmende underholdning! Dette er en film som ikke tvinger deg til å tenke for mye for å henge med. Musikken er spikret inn i rett ryggmarg, og alt i alt er dette en film jeg godt kan se igjen. Igjen. Igjen, og igjen!
Som helfrelsk splatter, skrekk og horrorfan har jeg sett mange filmer innenfor de nevnte kategorier. Og The Texas Chainsaw Massacre er en av de få den siste tiden som faktisk ikke bare har kjedet meg, fordi jeg har sett så mye før. Det er selvfølgelig puslebiter som kunne vært lagt anderledes for å gitt meg et enda bedre bilde å dømme, men igjen, TTCM er slettes ikke vært å slakte. Den fortjener en god terning, og det skal den få, fortjent!

Terningkast

Vi reblogges!