Jeg elsker morderer! Det er fryktelig skrevet og sagt, men ærlig!
Men akkurat som bloggere og andre mennesker så er det noen av de jeg rett og slett ikke har noe til overs med også. Desto lengre tilbake på målestokkens tidstall man piler, desto mer interesange og psykere synes jeg nesten det er.
I kveld tenkte jeg å plassere godeste Ed Gein nede i rampelysets onde sirkel Who the fuck is Ed Gein?… WHO THE FUCK ARE YOU?

Edward Theodore “Ed” Gein” ble født 27. august 1907 i La Crosse i Wisconsi. Hans foreldre og familie var religiøse (som hittil alle slektene til de morderne jeg har beskrevet også var. Tankevekkende?) og Edwards mor foraktet Edwards far, men grunnet deres tros meninger om skillsmisse, ble de ikke skilt. Edwards mor Augusta Gein drev en mindre matbutikk, og kjøpte til slutt en gård i utkanten av Plainfield i Wisconsin. I frykt for at utenforstående ikke skulle påvirke hennes sønner, flyttet hun dit, Edward dro kun utenom for å gå skole, men mest av alt brukte han tiden sin på å gjøre gårdsarbeid.
Den religiøse, lutherske moren var ikke helt vel bevart, og hun strødde på med mange historier om hvor ond verden var. Hun kunne også fortelle sine to gutter at alle kvinner i verden, inkludert henne selv, var prostituerte og at de var Satans instrumenter.
Jeg spørr alerede nå.. Er det rart at Ed(ward) “Gein” ble en psyk, psyk man etterhvert?

© Bildet tatt fra: 3dposernow.com

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Hver dag brukte moren til å lese av bibelen til guttungene sine, som regel selvutvalgte vers fra det gamle testamentet om død, mord og guddommelig gjengjeldelse.
På skolen ble en noe sjenert og feminim Ed Gein offer for mobbing, han hadde blant annet en tilfeldiglatter-uvane som gjorde at det kunne høres ut som han lo av sine egne vitser til tider. Bedre ble det ikke for han da hans mor slo han hvis han mot all formodning skulle forsøke å skaffe seg venner. Som de fleste barn ville Gein gjøre moren sin fornøyd, men moren hadde nærmest en forhåndsbestemmelse på at de skulle være det samme sviket som hun mente faren deres var. Under ungdomsperioden ble brødrene mer og mer røsrevet bort fra andre folk og hadde stort sett bare hverandre.

Da faren George omsider døde av hjerteinfarkt i 1940 begynte Gein og broren med strøjobber for å få bedre økonomi på gården. Ed begynte etter en stund å jobbe som barnevakt for andre i nærmeste nærhet av gården, noe han trivdes med og likte. Han trivdes generelt bedre med barn enn med voksne, og slik var det med de han kom best og dårligst overrens med også. Med årene begynte broren Henry mer og mer å avvise morens trangsynte og mørke syn på verden, og snakket stygt om henne til Ed som ofte svarte med sjokk og ubehag.
16. mai 1944 satte Henry fyr på en myr i nærheten av gården og brannvesenet ble kalt inn for å slukke, noe de klarte mot slutten av den dagen. Et mannskap startet etterpå et søk i nærheten, og Henry ble funnet død. Siden han ikke ble funnet med noen brannskader eller sår, var det trolig hjerteinfarkt som hadde tatt han av dage, senere ble det oppført at han hadde blitt kvelt av røyken, som skulle være dødsårsaken.

© Bildet tatt fra: http://a2.ec-images.myspacecdn.com

Etter Henrys død bodde Ed alene med sin mor inntil hun døde etter en rekke slag, moren døde 29. desember 1945. Dette forandret selvfølgelig Ed og påvirket han sterkt, for han hadde tross alle hennes forferdeligheter mistet den personen han så på som sin nærmeste og beste venn. Ed var veldig isolert fra alle andre, og var dønn alene. Hans inntekter fortsatte å komme fra strøjobber han gjorde på gården, og han gjorde om sitt mors rom om til sitt eget.

Cirka 12 år etter morens død forsvinner jernvareforhandleren Bernice Worden, og Ed ble misstenkt. I følge Bernices sønn hadde Ed vært i butikken kvelden før. Politiet bestemte seg for å gå gjennom Eds leilighet og fant Bernice, vel det som var igjen av han, da han blant annet viste seg å være halshugd, og han hang opp ned etter et tau som var bundet rundt håndleddene. Han var også skutt med en rifle og lemlestet ETTER sin død.

Det var ikke noen beskjedne resultater som ble funnet i Eds gårdsleilighet. Blant annet ble det funnet fire neser, ni masker av menneskelig hud, ti kvinnehoder med toppen sagd av, en lampeskjerm laget av huden fra et menneskelig ansikt, boller laget av hodeskaller og Bernices hode i en kornsekk.

© Bilde tatt fra: isthistobe.com

© Bildet tatt fra: fuckyeahserialkillermemes.tumblr.com

Alle de syke gjenstandene som ble funnet ble grundig fotografert og etterforsket og deretter grundig destruert.
Under avhør fortalte Gein at han mellom 1947 og 1952 hadde gjort såpass som 40 besøk på tre forskjellige gravplasser, hvor han hadde gravd opp lik. Han hadde blant annet gravd opp middelalderende kvinner som skulle ha lignet hans mor, tatt ut organene deres og tatt de med hjem.

Ja, den moren hans, den moren. Kort tid etter hun døde hadde Gein attpå til bestemt seg for å ta en kjønnskifteoperasjon, og forsøkte å lage sin egen kvinnelige “outfit” så han kunne late som han var en kvinne. Til tross for alle kvinnene av forskjellige utseende han hadde gravd opp hadde han “nektet” seg å hatt sex med de, fordi han naturligvis hadde funnet ut at de ikke luktet så godt for han.

Under et avhør i Waushara ble Gein fysisk overfalt av politimannen Art Schley, som hadde banket hodet hans flere ganger mot en murvegg. Art døde senere av hjerteinfarkt, og mange som kjente han mente at art var traumatisert av Geins horrible terror.

Under en rettsak i 1957 ba Gein om å ikke bli dømt på grunn av sine sinnsyke gjerninger og sinnsydom, og ble erklert som mentalt inkompetent og uegnet for å kunne stilles til retten. Ed Gein ble tilslutt flyttet til et sykehus for folk som sitter i fengsel, et fengsel med maksimal sikkerhet. Sykehusoppholdet ble ikke av det lengste slaget, da legen hans mente at han var tilregnelig nok for å stilles til retten. Han ble etter en ukes rettsak funnet skyldig i sitt første drap, og ansett som “lovlig gal” og ble for resten av sitt liv satt inn på et mentalsykehus.

© Bilde tatt fra: psicomissho.blogspot.com

Ed døde til slutt i 1984 da hjertet sa takk og farvel grunnet kreft. Eds grav har i løpet av årene blitt hyppig vandalisert, og asylsøkere blant annet hadde fjernet biter av gravsteinen hans som en slags suvenir, før mesteparten av gravsteinen ble stjålet i 2000. Gravsteinen ble funnet igjen juni 2001 og har nå fått sin plass på et museum.