Må vel snart begynne å skjerpe meg noe betraktelig. Er vel likefør dere begynner å tro på julenissen eller djevelen? Det kommer vel an på hvilke holdninger dere har til meg, hva dere velger å tro av de tingene. Faktisk er det jeg som er begge delene, nissefar og Satan-Ola er en og samme person.
Saken er nemlig at jeg nå har klekket ut enda en video til dere. I går laget jeg jo den enorme seersukseen “Horror In The Wood”, siden den gang har fansen stått utenfor døra mi og skreket navnet mitt i håp om å få lokket meg ute. Jeg fant det ikke noe misstenkelig akkurat da at de skrek “Justin Bieber”, jeg og han er jo tross alt veldig like. Senere fant jeg ut, nå nettopp, at noen hadde spredd falske facebook-rykter om at Justin Bieber var på hemmelig sommerferie i Oppdal og at han hadde tatt inn på hybelen min, siden hotell og sånne store lukseriøse ting er det første fansen sjekker, utenom svarte biler med sorte ruter.
Jeg kan ikke noe for det, jeg likner rett og slett på Justin Bieber, og det er lett å ta feil!
Enyway, “Horror In The Woods”, har blitt en helt grei hit på JuTub (skrives You Tube, akkurat som i limtube), jeg overdrev litt i sta. Saken er rett og slett at jeg bare trengte en tekst å skrive til dette innlegget da jeg liker å variere mellom dose video/bilde og tekst.
Dere er sikkert møkklei videoer fra meg nå, og jeg lover å ikke lage flere på en stund! Men før jeg roer meg ned skal dere få se noen tabber og andre klipp jeg klippet ut fra “Horror In The Woods”-snutten min i går:
Ps: Jeg bare tulla igjen. Jeg skal ikke slutte å lage videoer! ^^ I alle fall så lenge dere fortsetter å fortelle meg der og da hvor mye dere alle elsker meg ^^
Vi reblogges!
Horror i skogen lyder lovende ut.
Faktumet er at jeg har syklet meg en lengre tur i dag i omtrent to og en halv times tid. Jeg tok med både video og fotokamera, og fant impulsivt ut på veien at jeg skulle lage en skrekkfilm. Den kan dere se litt lengre ned, om noen vil det.
Ble noe stresset mot slutten av turen. Først trodde jeg at jeg hadde klart å rote bort det nye fotokameraet mitt, men det fant jeg lett igjen. Etterpå ble jeg litt opphengt i det sanne tilfellet at regnet kom litt beskjedent frem. Sitter nå og gleder seg til å jage tåfislukt-helvete ned i kloaksluken, kort sagt, planer om å dusje!
I skrivende stund har jeg nettopp fått kommet meg hjem igjen etter først vært på Nav, så på Oppdalsbanken, så tilbake til Nav igjen. Sannheten er at jeg holder på å flytter, eller jeg skal i alle fall det snart. Innen 1. august. Nå har jeg vært søkt etableringsstønad, dvs. økonomisk støtte til møbler og ting jeg mangler og ikke eier selv. Ting som jeg burde ha når jeg flytter.
For her jeg bor nå har jeg jo foreksempel en sovesofa (seng og sofa i ett) som står på hybelen, samt en rekke andre ting som ikke er mitt. Når jeg da flytter må jeg blant annet fikse egen seng, sofa, kjøleskap og en del andre ting selv. Og derfor har jeg nå søkt støtte på Nav, håper bare ikke det er veldig i seneste laget med tanke på at det er 10. juli i dag og jeg skulle hatt fatt i tingene før 1. august, veldig gjerne.
Vel, da jeg skulle søke sånn stønad måtte de ha kopi av den nye husleierkontrakten, kontoutskrift fra de 3 siste månedene frem til dagen i dag og priser på de tingene jeg skulle søke på, i tillegg til et eget søknadark jeg måtte fylle ut. Da jeg dukket opp der i dag så hadde jeg fått ordnet alt, utenom kontoutskriften. Jeg tok en hvit en å unnskyldte meg med at jeg ikke har skriver, noe jeg egentlig har, bare at jeg er så lat at jeg har ikke gidder å gjort noe med det.. Det resulterte i at jeg måtte sykle til banken å be om utskrift der, der satt den en sykt søt og ung jente på rundt min egen alder, tørr jeg tippe. Hun hjalp meg hjertelig med utskriften, og sa at det egentlig ville koste 10 kroner perr ark. Men hun sa likevel at det gikk bra, da svarte jeg at jeg veldig gjerne kan betale for de arkene, men den søte jenta måtte være fra himmelen eller noe som sa at det gikk helt greit. God damn, I love sweet girls!
Så syklet jeg tilbake til Rådhuset (Nav), og fikk møtt hun samme som jeg snakket med tidligere, leverte kontoutskriften. Så nå er det ikke mye annet for meg enn å bare vente. Var på Møbelringen i går å sjekket priser på dobbeltseng, tv-hylle og bokhylle. Er ikke sikker på om jeg får støtte til de to sistnevnte siden det egentlig ikke er noe jeg må ha… Kjøleskap har jeg forresten alerede fått, helt gratis fra morfar som ikke trengte det gamle etter at han og mormor og dadda (min tante) hadde fått nytt. Og nei, det er ikke noe galt med det “gamle” rødbrune som jeg nå har fått uten at jeg får betale en eneste øre.
Tilbake til Nav, jeg syns det er noe skummelt at de skal se på de utskriftene. Kjære lesere, mange av dere kjenner vel til en brøkdel av mine shopoholikeruvaner… Og jeg lurer på om alle de tingene fra DragensHule, cdon og alt godteriet og alt annet “uviktige”-ting gjør at de stusser litt…
Enyway, jeg har ikke mye mer å melde nå. Utenom at jeg gleder meg sinnsykt masse til i kveld/natt. Jeg og Sara har planlagt å snakke på webcam igjen, og jeg har ikke sett henne i live siden hun var til meg i mai. Altså vi har snakket en del over chat, sms og sånne ting, men jeg har ikke sett henne bevege seg liksom 🙂 Gleder meg så mye til det. Loveitloveitloveit!
Dette var sannelig på tide si!
Dere skulle bare visst hva jeg har ofret av svette og tålmodighet for at denne videoen skulle nå det norske folk rundt om kring i hele verden.
Videoen i seg selv var easy match å få spilt inn. Men det var det med overføring fra kamera til pc som ble et helvete da jeg tror at USB-inngangen til kamera er noe slitt…
Uansett. Lurer du fremdeles på hvem jeg er? Jeg kan ikke fortelle alt, for er mye jeg selv lurer på angående meg selv enda. Men her har dere en liten ærlig presentasjonsvideo:
Det er ingen tvil om at jeg går i nedoverbane.
Hadde jeg kjent en synsk ville jeg trolig knyttet båndet tvert.
For jeg er rimelig sikker på at jeg har knappe 5 år med venner igjen.
Verden er ille. Virkelig ille er den.
Er ikke at jeg vil være pessimistisk, men jeg er en kald faen.
At jeg fremdeles har folk som sier at de elsker meg er helt uforståelig.
For meg har de siste dagene vært noen salige regnværsdager, rent metaforisk.
I sannhetens øye har det egentlig bare vært sol, og varme så det holder.
I dag er det i virkeligheten regn og kjøligere ute, og det syns jeg er deilig.
Uansett, jeg føler bare at livet skal rakne når som helst.
At livet mitt kan sammenlignes med et slitt bein som er ferd med å råtne.
Jeg sliter med å holde tankene i ro når jeg går ut. Jeg føler at alt er fiendlig.
Jeg har forstått en ting. Det gjelder å gjøre det verste ut av livet.
For en ting er sikkert, det vil helst gå galt. Og det kommer til å gå ille.
For meg finnes det kun en måte å forkorte smerten på.
Og det er å finne noe fettende, søtt og jævlig deilig som senker helsefaktoren min.
Livet har hele tiden for meg
Jeg er mest sannsynlig Oppdal og Trøndelags generelt dårligste selvmordskandidat.
Kunne tenke timevis på å hoppe ned fra et sted, men er kjempeparanoid for å overleve og bli lam i 50 sorte år med en jævla sykepleier dinglende rundt meg 24/7, ei gammel skreppe som ikke er helt moderne av seg og i verste fall av den kristne sorten som tvinger meg til å egentlig være enda tristere enn jeg noen gang har vært med overlykkelig svadaprat om hvor fantastisk alt er! Seriøst, jeg kan ikke fordra ekstremopptimister og folk som er så glad for alt og nesten aldri gjør noe annet enn å smile. For de er de menneskene som skremmer meg mest! Jeg er seriøst mer redd for de enn jeg er for narkomane med voldelig innhold i Trondheims storby!
Skal forsøke å gjøre min ranglende tale kort. Jeg har vært på Kiwi og lett etter noe for å bedøve smerten jeg føler psykisk.
Normalt ville jeg fortalt dere i ord hva jeg har handlet, men i kveld får det faen meg holde med billedlig innrømmelse på at jeg nok en gang har falt i syndens makt.
Må forresten hedre en veldig oppegående sjel som har kommentert den siste YouTube-videoen min:
,”jokkamattson”, du er herved mitt nye idol.
Du må være utrolig kul! 😉 Sikker på at du har dame og full pakke din Ernstainrunker ^^
Alt er et ork Alt er blitt et ork. Å stå opp er anstrengende. Å gå ut er kvelende. Direkte livsfarlig!
Butikken er et mindre mareritt. Så mange folk jeg føler meg utrygg på. Jeg er skjelven og skvetten, alt er så katastrofalt. Sikker på at alt skal gå til helvete. De glade parret der borte, sikker på at de ser på meg. Den gamle damen i hjørnet, hun kan komme bort til meg når som helst. Frykter at en vilt fremmed skal komme og snakke med meg. Avskyr virkelig å stoppe opp å prate med folk. Kan ikke folk la meg være?
Neinei, ikke han igjen… Han er alltid så pratsyk… Føler at irritasjonen er på topp. Positiviteten har nådd mørkets bunn. Ingen ting som skjer, likevel skjer alt når jeg ikke er til stede. Ingen venner, ingen venner – Alt er helt tomt!
Helt alene i en stor skummel bygdeplass. Helt alene fult av skumle mennesker. Det barnet der borte, sikker på at det vil meg vondt. Kjære vene, hva har jeg gjort for å fortjene den følelsen.
Aspergers Syndrom kan virkelig til tider virkelig suge. For meg kan til tider aspergers syndrom gi meg en form for shopoholikerisme.
Med tanke på at det er en stund siden jeg sist gang skrev om aspergers syndrom, så er det godt mulig en del nyere lesere som vet nada om hva det innebærer og er. Og så er det kanskje en del trofaste lesere som har holdt ut her en stund, som kanskje har glemt litt.
Det er ikke ofte jeg får spørsmål om aspergers syndrom i dag. Kanskje er det rett og slett fordi det er så lenge siden det ble nevnt også. Det har kommet stunder hvor jeg har tenkt på å opprette nye spalter om diagnosen min igjen, sist gang var da det kom opp i media at Anders Behring Breivik kan ha aspergers. Ble jeg overasket over dette? Hvis jeg forteller dere at jeg selv har misstenkt at massemorderen har aspergers lenge før det kom opp i media, så betyr vel det; Nei, jeg ble ikke overasket.
Det er mange typiske trekk med den mannen som kjennetegner asperger. Jeg har selv asperger, så jeg vet virkelig hva diagnosen innebærer. Det er ikke sikkert han har det, men for det første.. Han er VELDIG opptatt av hvordan ting skal være og ikke være, han har veldig egne meninger om ting. Kort sagt han er en psykelig perfeksjonist på de tingene han er opptatt av, og mener er viktig og rett. Det er noe jeg selv kjenner meg skummelt igjen i… For det andre, han har tydelig vært veldig oppsluket av enkelte type spill, det er veldig vanlig om man har asperger. For det tredje, han er ikke den beste på sosiale spilleregler, uten at det trenger å utdypes noe nærmere.. Og for det fjerde; Det kan i alle fall virke som han ikke har hatt store behov for å ha mange mennesker rundt seg en stund, noe jeg også kjenner meg igjen i da jeg nærmest avskyr å være blant mange, og heller vil isolere meg for meg selv…
Ja, listen over likheter mellom meg og Breivik er faktisk ikke så få. En av forskjellene på oss er at jeg er ikke rasist, og jeg kunne aldri tenkt meg å drept noen, eller skadet noen. Jeg tror ikke på at Norge blir et bedre sted i fremtiden, og jeg synes også han har en god del rett i mye av det han mener, men hans teknikker og måten hans å komme “i mål på” er totalt uaksebtabel og umenneskelig.
Men nå ble det veldig mye sammenligninger mellom meg og en rave gal seriemorder her. For å gjøre det kort, jeg finner det ikke utenkelig over hode at ABB har aspergers syndrom, heller veldig sannsynlig… Dessverre. Så skal jeg nå bevege meg til det som i utgangspunktet var nøkkelen til dette innlegget. Asperger suger, ikke bare for at nå er det kjent at Norges mest forhatte psykopat har trolig samme diagnose som meg selv (i tillegg til sikkert enda mer rart av diagnoser), men også fordi at asperger delvis gjør meg litt “svak” på en negativ måte.
For noe som ikke er hemmelig blant de som kan litt om autisme: Folk med diagnosen har gjerne ikke veldig mange interesser, men de interessene man har er man veldig oppslukt av, og i mitt tilfelle sluker også det en del penger. Horror er et ord som gir meg reisning! Jeg elsker det horrible innen for film, stil og kunst. Senest i dagtidlig sendte jeg atter en bestilling til platekompaniet, på 5 skrekkfilmer. Dere som leser bloggen min titt og ofte nok har merket at jeg suger min egen “lomme” når det kommer til mørke, skrekkbaserte, rocka ting fra dragenshule, cdon, Black-Widow, også videre.
Jeg brenner virkelig for sånne ting. Og spørsmålet mitt til meg selv er, hvor langt skal det gå før jeg blir fornøyd? Svaret er; jeg blir aldri fornøyd. Samtidlig som jeg brenner i overkant masse kroner ukentlig på bøker, filmer, møbler, t-skjorter, klær, musikk og andre ting innen for interessen, så har jeg en annen ting som også tar veldig mye energi. Jeg er så sykelig forelsket i en jente, som jeg vil besøke. I dag sendte jeg henne en melding på facebook, for å fortelle litt om følelser. Problemet mitt er bare at hun bor hjemme, og sånn sett er det lettere at hun besøker meg enn omvendt. For om det blir omvendt må jeg spare til enten hytte eller hotell, noe som jeg har prøvd på snart et år nå, men det har aldri latt seg gjøre på grunn av min kontroll over selvbeherskelse innen økonomi og sparing som rett og slett ikke eksisterer. Jeg klarer det rett og slett ikke.
Hadde hun bodd for seg selv sånn at jeg kunne vært hos henne, så hadde det ikke vært noen sak i hele tatt, for da hadde det bare vært penger til tog/buss å tenke på, og det hadde jeg klart brilant uten problem.. Så inntil videre, er dette en veldig vanskelig sak. Da jeg våkna i dag.. Jeg klarte ikke få henne ut av tankene, hun er som jeg har skrevet til henne selv; nesten det eneste for tiden som får meg til å føle meg menneskelig. Og jeg lurer hver dag på om vedkommende har noe av slike følelser for meg også, jeg har aldri turt å spørt sånn ordentlig, fordi jeg er livredd svaret… Men akkurat nå sporet jeg litt av asperger-temaet igjen…
Uansett, jeg tror dere har forstått meg. Aspergers suger, i mitt tilfelle suger det bort en del muligheter og penger som kunne vært spart slik at jeg kunne sittet med verdens beste gojente akkurat nå…
Mitt første sexkjøp ble herved begått denne uken her.
Ja, jeg vet det er ulovlig å kjøpe sex i Norge.
Nei, jeg har ikke kjøpt sex av en kvinne.
Og, nei jeg har heller ikke betalt for homodebutt.
Og nei, jeg har heller ikke knullet nabokatta…
Når jeg skrev sexkjøp så mente jeg at jeg for første gang har handlet sexuelle produkter på internett. Den gleden har i alle fall ikke mongoene i Kvinnegruppa Ottar kunne tatt fra meg, enda. Tudlidu!
Jeg har ikke gått amok på kondomeriet.no, heller ikke nytelse.no, men forvoksne.no derimot!
Så lenge jeg bor på denne nazihybelen jeg enda leier så får jeg ikke lov til å sette en eneste nål i veggen.
Med andre ord, kalenderen jeg nettopp har bestilt må vente til opphengelse til 1. august.
Usensurert årskalender, isbitform som former kvinnens deilige kropp og en aldri så liten blowjob-pokal. Noe sier meg at sistnevnte blir en stund til jeg får brukt, da den altså i praksis skal gis bort til ei som er flink til å suge. Eller sånn sett er det jo ganske lett, for de fleste folk i Oppdal generelt suger over en lav sko. Og vips fikk jeg bruk for livvakt igjen i 14-dagers tid..
Vil dere kanskje se også? Altså tingene mine… Altså, ikke DE tingene, for de har dere sett før.. Men jeg sikter til de tingene jeg har bestilt og altså mottat i dag? Interessert? I dont give a motherfucking god damn shit, this is my blog! I do what I want 2 do! Omså jeg vil loggføre avføringsvanene til Belle, så gjør jeg faktisk det!
Akkurat siste bilde har jeg sensurert litt med tanke på norske regler som også gjelder blogg.no, da det ikke er lov å vise bilder av erigerte kjønnsorgan, eller kjønnsorgan i bevegelse.
Noen flere som har handlet hos forvoksne.no før? 🙂
Jeg kan ambefale dere en titt, det er ikke like mye som kondomeriet.no har å by på vel og merke, men likevel finner du da ting her også som du ikke finner der!
Vi mennesker er like forskjellige som en hver stjerne på den mørke nattehimmelen. Noen av oss foretrekker The Wanted, andre foretrekker Dimmu Borgir og Satyricon, også har vi de som liker å være litt outsider ved å like Jonas Fjeld og Anne Grete Prøys, lov det å..
Uansett, poenget er helt uavhengig av musikk. Vi er alle forskjellige! For det er noe jeg tenkte å undersøke. Da jeg flyttet for meg selv på hybelen begynte jeg med handlelister, det varte ikke lenge før jeg kuttet det ut. I de siste månedene har jeg vært veldig spontan på handlingen og eventuelt prøvd å huske de tingene jeg trenger mest, så fikk det andre bare bli som det ble.
Så er spørsmållet, hvor mange av dere gjør følgende?: A. Skriver handleliste før dere handler. B. Planlegger hva dere skal handle, men satser på å huske det, uten “jukselapp”. C. Handler bare spontant.
Som sagt har jeg hengt meg veldig på C, her. På godt og vondt.
Årsaken til dette er at det ble alltid noe ekstra utenom det som bare sto skrevet ned uansett. Prinsippet med handlelisten i utgangspunktet var at jeg skulle holde meg til det for budsjettet. Men når det alltid kom en rød jævel på skuldra som veide mer enn den hvite engelen så var jeg likelangt, og fant ut av skal jeg tenke budsjett så sparer jeg heller penger på å ikke bruke unødvendig blekk eller bly, samt papir på lister… Men på en annen side, det har hendt at jeg har glemt ett par viktige ting ved spontanhandling og at dropping av lister ofte har ført til at jeg måtte ned igjen å handle etterpå…
Så… Sånn sett så revurderes handlelisten nok en gang i mitt edle hode. Det øverste hodet, vel og merke!
Så, hvordan gjør du det? Handleliste eller ei? Vi reblogges!
