Det er gøy å leve.
I alle fall så lenge man får leve som man selv vil uten andres kvelende regler!
Jeg har vært på butikken og handlet middag for de neste dagene. I kveld skal jeg kose meg med Toros PASTA di PARMA som jeg egentlig kjøpte i helga, men da fant ut at jeg manglet melk til.
Jeg prøver å tvinge meg selv til å lese litt mer, så jeg har kjøpt meg en bok av Jeanne C. Stein som heter Veiskiltet. Bok om vampyrjenta Anna Strong.
Så… Skal jeg se flere av filmene jeg fikk i helga i natt. De filmene jeg mangler å se ferdig nå er Dødelig Våpen 1-4, De Dødes Tjern, Paranormal Activity 3, The Exorcist og Army Of Darkness (også kjent som Evil Dead 3), sistnevnte har jeg sett over halvveis ferdig og den er JÆVLIG KUL! Elsker Evil Dead-serien!
Tenk deg så ensom at ikke en gang lysets hjerter kan fylle glede.
Forgitt blir det meste tatt, i dag er det svakt å være deprimert.
De som skriver om smerte ses på som oppmerksomhetssyke.
Forfalt har de uvitendes moral gjort for veldig lenge siden.
Vis en tåre til verden, og du er på egen hånd, ingen tørr hjelpe.
Kokkonøttforbundet gjør det påbudt å smile tross svidde hjerter.
Et helvetes idiotiland blomstrer opp på stolthet og fordommer.
Kle deg svart, og du skal utstøttes fra de andre enn deg selv.
De sier; Hvis du går i svart, er det ingen vei tilbake!
Takk om det stemmer, for jeg trives best alene!
Heller alene, uten de blindes selskap.
Bikini er flott, halvnakne jenter er flott, sex er flott, og groteske drap er awasome!
Dessverre så skuffet denne filmen litt når det kom til det jeg hadde forventet, horror. Det er en horrorfilm, med den fengende tittelen Bikini Girls On Ice. Men den fungerer liksom ikke helt, kan det være at den er kanadisk som foreksempel Celine Dion?
Ok, la den Titanic-vrælende tuppa være.. Konsentrasjon om filmen.
Filmen starter med at en gjeng ungjenter planlegger å tjene penger på å vakse biler i ført sexye og lokkende bikiniundertøy. De kommer seg ikke helt dit de vil, da bussen deres omsider stopper opp, ved en forlatt bensinstasjon. Etter en stund innser de at det vil ta en tid å få reparert bussen, så de bestemmer seg for å midlertidlig gjøre den sexye bilvaskhjelpen der de har kommet.
Noen stopper opp og tar i mot bilvask-tilbudet, der og da. En av guttene som stopper underveis får også sex med en av jentene, jepp disse jentene er billige!
Til tross for en kjedelig sexscene med en av jentene og en tilfeldig kunde, og noen bikini og kropp-fikserte scener under bilvask, man sitter og venter på at dette skal forandre seg i en voldsorgie. Og det er en mann på bensinstasjonen. Han snakker ikke, og han har tydeligvis ikke vasket seg heller på en stund… Han bare knurrer og lager noen lyder mellom slagene. En etter en blir ofrene knust og stukket til døde, før de blir lagt i en fryser med masse is.
Ettersom at noen har begynt å forsvunnet bestemmer de gjenværende, levende karakterene seg for å lete. Dette resulterer i at de bruker mer og mer av den tiden de egentlig burde bruke på å komme seg til helvete unna. Men heldigvis for horrorfansen lar de seg lett drepe, en etter en.
Bikini Girls On Ice er en skrytefilm. Coveret gir inntrykk av at den er mer grotesk og sexy enn den er, men den er ikke så sexy. Og voldsscenene er egentlig nokså uskyldige, og sensurerte. Jeg tror skaperne av denne filmen fryktet 18-årsgrensen for mye, og den har også bare fått 15-år.
Hva skal jeg ellers si? Jentene i filmen er sexye, men ikke helt perfekte skuespillere. De er ikke verre enn pornoskuespillere, men… Ja, skuespillet kunne vært mer overbevisende. Man ser de spiller!
Apropo slurv; I minst en av scenene ser man tydelig skyggen til et mikrofonstativ, i samme scene ser man en av de døde jentene som ligger i en trillebår blunke…
Jeg er ikke blodig missfornøyd, for filmen har sine gode punkter! Den har noe spenning på slutten, og den har også sexye skuespillere som blant annet… Æehm, faktisk er det ingen av skuespillerne i filmen som har gjort noen særlig kjente roller før, verken innen tv eller film. Cindel Chartrand, Danielle Doetsch og Suzi Lorraine sier vel dere ikke alt for meget? Tenkte meg det… Ikke meg heller faktisk. Bikini Girls On Ice er kort sagt en småhorribel, kanadisk bimbofilm.
Uansett, den skal få en terning den som de andre filmene jeg anmelder.
Skal ikke nekte for at jeg liker å ta bilder. Spessielt ikke etter at det lommekamera jeg hadde før ble stjelt, sånn at jeg fikk en anledning til å kjøpe et nytt og langt bedre kamera. Noe kom det jo ut av den stjelinga av mitt gamle lommekamera som nå er borte å.
Har vært ute noen timer nå og tatt bilder, og vil gjerne dele med dere. I alle fall de bildene jeg ble mest fornøyd med!
I vår ga jeg dere noen usensurerte faktaopplysninger om den mentalt ustabile Ed Gein. Klokken er i skrivende stund 06.10 og jeg har tenkt å gi dere en anmeldelse på The Texas Chainsaw Massacre, horrorfilmen som er inspirert på de makabre og groteske historiene om Ed Gein. Filmen er en remake av den originale The Texas Chainsaw Massacre som ble utgitt i 1974, og den er kanskje den mest typiske som blir dratt frem av eksempel når folk snakker om film med gørr, involler og blod.
Filmen har det kjente skrekkfenomenet ungdomsgjeng på tur. De er en idyllisk gjeng på fem som har planer om å dra på konsert, og de har noen timer på seg. Konserten blir for deres del avlyst når de plukker opp en sjokkskadet, paranoid, livredd og tydelig preget jente på veien. Etter noen minutter ender det med at jenta trekker frem en pistol og skyter seg selv. Ungdommene er naturligvis sjokkert og preget over det de nettopp har vært vitne til, og det popper fort opp en diskusjon mellom guttene og jentene om hva de skal gjøre med liket. Mens jentene er for å melde dette til politiet, mener guttene at de skal grave ned liket, eller bare dumpe det i søpla. Tross alt, jenta skjøt seg jo i deres bil, som igjen har noe narkotika i seg…
Det blir så de bestemmer seg for å ringe sheriffen i området. På en svært lite delikat kjøttvarebutikk med masse fluer, dritt og møkk får de den kvinnelige som arbeider der til å ringe sheriffen. Hun viderefører beskjeden om at han ikke kan komme, og at de må på stasjonen og melde dette selv, med mindre de gidder å vente på at han skal komme om to timer.
Historien blir stadig mer og mer frustrerende. Hovedrollenes naivitet blir mer skjebnesvangert enn de frykter. Og på midten av historien klarer de gjenlevende av de å rote seg bort i en amerikansk, forstyrret kannibalfamilie, som har to barn. En av barna kan være en av dem, noe vi aldri helt får greie på, mens babyen, er tydeligvis kidnappet.
The Texas Chainsaw Massacre klarte i alle fall i rive i enkelte av følsene mine, nemlig frustrasjonstrådene i blodet mitt. Naiviteten til ungdommene er til å klore av seg huden for, og til tross for at man heier på dem og håper det skal gå bra med dem, er det nesten så man på slutten syns at (i alle fall de fleste av de) faktisk ikke fortjener bedre, når inteligenten deres er svært fraværende. Heldigvis er det ei av de (spilt av Jessica Biel) som vanlig som tenker litt lengre enn de andre, og dermed overlever lengst – Med noe flaks!
Man skal aldri stole på fremmende. Det er et budskap denne filmen gjentar så det skrapes etter!
Heldigvis er dette kun en film, og ikke en sann historie som veldig mange sier, da den kun er inspirert så smått etter Ed Gein-tragedien.
I motsetning til filmens inspirasjonsklatt Gein, så bruker serie/massemorderen i denne historien motorsag, noe Gein vistnok skal ha brukt relativt lite, om han har gjort det i hele tatt.
Den psykopatiske hovedrollen som er massemorderen i denne historien heter Thomas Hewitt (spilt av Andrew Bryniarski) og blir helst kalt som Lærfjeset, da han har en hudsykdom som har gjort at han har tatt valget om å bruke en maske for å skjule sitt egentlige jeg. Masken derimot er ikke kjøpt på noen karnevalskjede, den er selvlaget, tatt fra ansiktet til et tidligere levende menneske. Makabert? Joda, men denne filmens mellomnavn er nettopp Makaber.
Alt i alt er dette en film med en rekke groteske mord som absolutt ikke er for de svakeste blant oss. Voldsscenene er veldig usensurerte, detaljerte, grafiske og legger ingen ting igjen til fantasien. Armer blir kappet av, lemmer blir fjernet fra menneskets natur, og det er også scener fra “lageret” til Lærfjeset som viser hudfiller, avkappede fingre og andre kroppsdeler som på utenkelige vis er hengt opp her og der som pynt. Om man kan kalle det for det.
Jeg har stor respekt for psyke, psyke mennesker som har ballesteiner harde nok til å knuse en hel verden filmseere med slik kvalmende underholdning! Dette er en film som ikke tvinger deg til å tenke for mye for å henge med. Musikken er spikret inn i rett ryggmarg, og alt i alt er dette en film jeg godt kan se igjen. Igjen. Igjen, og igjen!
Som helfrelsk splatter, skrekk og horrorfan har jeg sett mange filmer innenfor de nevnte kategorier. Og The Texas Chainsaw Massacre er en av de få den siste tiden som faktisk ikke bare har kjedet meg, fordi jeg har sett så mye før. Det er selvfølgelig puslebiter som kunne vært lagt anderledes for å gitt meg et enda bedre bilde å dømme, men igjen, TTCM er slettes ikke vært å slakte. Den fortjener en god terning, og det skal den få, fortjent!
The Winners, et ironisk navn på et band som suger!
Joda, de kunne trengt litt mer kvalitet, men det er når de virkelig suger på sitt verste at publikum omsider får de store øynene opp for dem. På en helt, helt annen måte!
Suck er en film som jeg kanskje ikke hadde kommet til å sett, hadde det ikke vært for at min bestevenninne er litt sånn småhypp på en viss gammel mann i filmen som heter for Alice Cooper, kanskje hørt om?
Alice Cooper er en av de store navnene som dekker rollelisten i Suck, han spiller en snåling av en bartender. Ikke seg selv.
Vel, til tross for at hans navn er det første som står på filmens cover, så er han bare så det er sagt; Han er ikke veldig mye med i filmen. Han har noen blodtørste dialogscener der og da, men de er ikke veldig mange av, og de er ikke grådig lange heller.
Uansett, historien om bandet The Winners utvikler seg fra gulv til tak når medvokalisten Jennifer (spilt av Jessica Paré) dør.
Hun klarer å skjule for hele bandet at hun er død, en stund, det vil si at hun har blitt en vampyr.
Hemmeligheten blir brått delt med bandets alt-mulig-mann, når han finner henne med et sugerør i munnen som stikker inn i halsen på et uskyldig offer spilt av Danny Smith.
Alt-mulig-mannen Hugo (spilt av Chris Ratz), tørr ikke annet enn å adlyde hennes ordre når han blir bedt om å kutte opp liket, forså i skjule det for allmenheten. Når han er tilbake til resten av bandet overbeviser han dem (med hjelp fra Jennifer) om at han har blødd neseblod..
Hemmeligheten faller til slutt som fot i bærepose, og plutselig vet hele bandet om Jennifers tilstand som vampyr.
Det er også vampyrtingen som gjør at Jennifer hittil er den eneste populære i bandet. Til tross for mange kommentarer på bandets hjemmeside, så går alle ut, ene og alene på Jennifer. Bandet i seg selv er enda ikke stort for folket! Vil resten av bandet dø for å suge mest mulig oppmerksomhet og gale fans? Jeg skal ikke fortelle stort mer om filmens historie og slutt. Resten etterlater jeg til dere å finne ut!
Filmen i seg selv suger midt på kaktusen. Den er blitt ikke en av mine nye favorittfilmer, men den suger heller ikke så veldig at det er helt utenkelig å se den igjen. Eller jo, den suger, masse, men på den blodige måten. Den gode, blodige, vampyrmåten.
Uansett, filmen har sugd til seg en del rekke navn, den har noen morsomme replikker, og den kan faktisk fenge til tross for at den suger.
Den har en god del sanger, med sære sangtekster. Og den tørker støv av gammel, god rock. Ikke helt min type rockesjanger, da plata går litt i treigeste tempoet for min del, men likevel god nok.
Alt i alt angrer jeg ikke på at jeg ga den en titt. Og det er ikke den verste vampyrfilmen av dårligere tid. Den slår lett Twillight-tragedien og en del annet fjortissmøl ned under kosteskaftet. Men jeg bruker også det kosteskaftet til å sørge for at terningen ikke er helt på topp.
