God helg!
Vi reblogges!
Avskummets tomsjel
Blek som blekningsmiddel,
motbydelig som brekningsmiddel.
Ditt vesen er ynkelig,
din tøffhet eksisterer ikke.
I skjulte spor titter du frem,
anonymiteten skjuler deg litt.
Dagens vitenskap vet bedre,
jeg kan se ditt fallne liv.
Så stor og tøff bak dine venners skulder,
så stor i ord gjennom den virtuelle skog.
Men sannheten er svak og ærlig,
du er bare en selvgod egoist.
Dame du har her og nå,
men kjærlighet vet du ikke av.
Når hun spenningen har gått lei,
er du igjen alene.
Hakk på meg og mange andre nå,
det er bare deg selv du bedrar.
Liten, lyshåret og stygg liten guttunge,
skinnet bedrar, og livet varer ikke evig.
Som en vis mann vil jeg råde deg frem,
til tross for alle dine gale steg.
Tråkk ikke over de som ligger nå,
snart skal de alle reise seg,
– Da blir ikke maken din til å overleve!
Flådd tarantellaen min og laget musematte -_-
SLAPP AV!
INGEN FARE!
Nei, jeg har ikke flådd Belle, enda. Hehe.
Smart Photo er en luggum og genial ting. Det er en side hvor man kan lage sine egne produkter ut av sine egne bilder. Penner, bilder, musematter, krus, også videre langt inn i evigheten. Jeg er en fyr som liker å lene meg lengst mulig bak i sofaen når jeg sitter med pcen, og det er litt utfordrende da pc-musa ikke kommuniserer så veldig godt med den sofaen jeg har. Med andre ord, jeg trengte noe annet å legge under musa.
Genialt nok falt det inn i hodeskallen på meg, at jeg trengte en musematte. Jeg surfet etter en kul og billig musematte, men fant bare sånne femie nerdematter for husmødre og dataspillfanatikere.
Så kom jeg på ideen å oppsøke en sånn fotoside hvor man kunne lage sine helt unike ting. Hjemmelaget er fortsatt best! Smart Photo er ikke den billigste siden jeg kunne valgt, men det skal dere henge dere over en stor pose med spy og drite i. Samma det, sånn ble resultatet, fikk det i dag.
Er selv ganske fornøyd. Eller veldig fornøyd faktisk, da resultatet ble flere hakk bedre enn jeg turde å forvente.
Ellers kan jeg legge til at jeg sliter litt med “psyken”, da jeg klør i nesen, klør i øya og nyser der og da og føler meg småekkel i halsen å… Jævla sommer! Jævla pollen! Bør forresten vaske jakka og rense skoene mine i dag, etter den sykkelturen til Driva i går, spruter mye gjørme når man sykler enkelte veier…
Grr… Jeg kan ikke fordra møkk!
Vi reblogges!
A shithole with name Drivdalen
Står “Aylar Von Kuklinski” på bildene i stede for adressen til bloggen fordi det i utgangspunktet kun var tanken at bildene skulle på facebook-siden min. Men så la jeg ut de her på bloggen også nå, for at jeg ikke har annet å bedrive tiden min med.
Bildene er alle tatt i kveld!
Vi reblogges!
The Woman (2011)
Hos enkelte mennesker er noe alvorlig galt oppi hodet på dem.
Selvgode, arrogante drittsekker finnes i alle kjønn og aldre.
Christopher Cleek (spilt av Sean Bridgers) er en familiefar med tre barn og en kone. Barna består av to døtre og en sønn.
Han er advokat, noe man ikke skal tro når man titter på hvordan han er på hjemmebane.
Cleek er en mannsjåvenistisk idiot som er perfeksjonistisk på sine områder.
Han har holdninger til ting som er kvelende for de rundt, spessielt for barn og kone.
Når han en dag finner en fremmed kvinne i naturen spionerer han på henne via sikte-glasset på jegergeværet. Kvinnen (spilt av Pollyanna McIntosh) er som et rovdyr, hun lever i naturen, og dreper og fanger maten sin selv. Cleek er en mann som lever i den verden at alle skal være som han, og at det som ikke er sånn som han liker eller forstår seg på, det skal han gjøre noe med.
Han fanger kvinnen, og stenger henne inne i potetkjelleren.
Hans mål er å sivilisere henne å gjøre henne om til en kvinne som er som folk flest.
Da hun biter av han den ene fingeren, skjønner han at han har en jobb foran seg, men likevel tar han å inviterer hele familien ned for å hilse på henne. Kona Belle (spilt av Angela Bettis) og eldstedatter Peggy (spilt av Lauren Ashley Carter) reagerer tydeligvis fra første stund. Minstedatteren Darlin (spilt av Shyla Molhusen) derimot skjønner ikke alvoret da hun er for ung, mens sønnen Brian (spilt av Zach Rand) derimot er jeg litt usikker på hva han egentlig syns om situasjonen der og da.
© Bilde tatt fra goregirl.wordpress.com
© Bilde tatt fra krelllabs.blogspot.com
Når foreldrene skal til å legge seg prøver Belle tidlig å si på en forsiktig måte at hun ikke er begeistret for at han har en hjelpeløs kvinne fanget i potetkjelleren. Hun får ikke sagt alt hun egentlig vil si før han gir henne en ørefik, og legger seg ned på sengen for å sove som om alt er normalt. Det er tydeligvis at det er noe som har skurret i Cleek sitt hode, lenge, og at det mest sannsynlig ikke er første gang han har gitt kona en ørefik fordi hun sier noe han ikke er enig i.
Filmen utvikler seg til det verre. På skolen sliter Peggy, og lærerinnen hennes har forstått hvorfor. Hun er gravid.
Peggy har blitt oppservert på lengre hold en stund, og lærerinnen er ikke i tvil, og ender opp med å banke på døren til familien en dag for å fortelle faren hva hun tror. Cleeks forstyrrelse lar også helvete ramme datterens lærer, da han ender opp med å slå henne, og stenge henne inn fastbundet til hundene. Hun ender opp som fôr, kort og enkelt…
Sønnen blir tydeligvis mer og mer påvirket av sin far. Og når han ender opp med å snike seg ned i potetboden, forså å kle av Kvinnen, mens han tar på henne og samtidlig beføler seg selv, og i tillegg etterpå skader henne alvorlig med en tang, som om hun skulle vært et udyr… Så er det noe faren ikke har problemer med, tvert i mot roser han opp gutten sin.
© Bilde tatt fra zap-file.com
Moren bestemmer seg for å gjøre opprør. Hun vil ta med døtrene sine fra sin mannsjåvenistiske, mentaltforstyrrede mann og sønn. Hun akter ikke å la døtrene synke like langt nede som de to idiotene av noen “menn” hun har fått i familie. Forsøket gjør at faren banker henne opp forran eldstedatteren og sønnen. Datteren blir skremt av dette, naturlignok, mens sønnen har fått det for seg at det er slik menn skal være og at kvinner skal straffes for å si imot mennene!
Dette er en ganske mørk horrorfilm, som ikke er for hvem som helst. De fleste normale i verden vil vise avsky til både barnefaren og sønnen på rundt 15 år. I mitt tilfelle ønsket jeg i alle fall å se selv den unge sønnen dø en grotesk død på grunn av hans mannsjåvenistiske, forstyrrede, trangsynte holdninger og umenneskelige handlinger mot jenter. Og jeg var så heldig å få mitt ønske oppfylt da han til min store tilfredstillelse får en dødeløs og rettferdig død på slutten!
Hva som skjer og hvordan det ender vil jeg ikke avsløre.
Helt kort på slutten; Filmen er en horrorfilm som ikke er laget for hvem som helst. Man skal tåle litt for å se den ferdig, mentalt sett.
© Bilde tatt fra horrornews.net
© Bilde tatt frasoresportmovies.blogspot.no
Skuespillerne leverer, provoserer, engasjerer og rører godt i følsene våre. Soundtracket er bra, og kort fortalt er The Woman en ganske briliant film, den er som sagt ikke bare for hvem som helst! Liker du horror, og liker du å se rettferdigheten seire grotesk til slutt? LØP OG KJØP, eller bare bestill den på nettet!
Det som trekker filmen litt ned er at enkelte ting kan virke noe forutsigbart, spessielt for de som har sett en del filmer oppover åra innen for den rette sjangeren.
Terningkast 
NYSJERRIG: – Hvem er folk flest?
Navnelapp kan for noen være en spennende sak.
For meg var det det før. Nettopp ankommet hybelen igjen etter å handlet frokost på Kiwi.
Har egentlig nok materialle til frokost hjemme, men det er mat jeg ikke hæler akkurat nå med tanke på doseringen av candy fra gårdagen.
Var altså ute og handlet. Sto i kassa, i kø med headsettet mitt på begge ørene som vanlig da jeg så at en fot med sandaler. Han plasserte foten sin så nært mine som mulig, og jeg trodde han gjorde det for å sammenligne størrelsen på skoene.
Jeg tok av meg headsettet for jeg merket at den fremmede fyren bak meg snakket, og skjønte at det var til meg.
«Er det ikke varmt å gå med sånne sko nå?», lød spørsmålet. Vedkommende misstenker jeg forresten for å bare være her på ferie eller noe, siden jeg aldri har sett han før, og dessuten hadde han en helt annen dialekt enn noe som helst som minte om trøndelag.
«Jo egentlig, men jeg velger å gå med de likevel, på grunn av stilen», låt svaret mitt.
Da svarte han noe i denne dur: «Aha, så du synes stil er viktig». Jeg svarte at jeg velger å “lide” for stilen, noe i den retning.. Heldigvis så jeg at kassen på andre siden nå ble tatt over av ei søt mørkhåret dame, så jeg kunne gå bort dit. Mannen var ikke ekkel, negativ eller noe sånn. Han var faktisk veldig hyggelig og alt det der, det er bare at jeg er ikke superbegeistret for å kommunisere med så mange andre enn absolutt nærmeste, spessielt ikke vilt fremmede på en butikk.
«Forresten, det er en ting til jeg lurer på..», hørte jeg ved siden av meg, etter det hadde gått en stund.
«Hva heter den stilen du kjører?».
Svaret mitt endte på det ærlige faktum at jeg ikke har noen spessiel stil. Jeg fikk betalt for meg, den hyggelige sorthårete, unge damen i kassa spurte som vanlig om jeg ville ha med kvittering og pose, noe jeg valgte å svare ja på, og så gikk jeg ærlig ut igjen. Med ærlig ut igjen, mener jeg at jeg ikke gikk ut uten å betale for meg, altså, jeg er ingen tyv! Hehe.
Så kommer det JEG funderer på, hvorfor er det som regel barn i barnehagen og eldre familiefedre som stopper meg for å leke 20 Spørsmål? ^^
Jeg er rett og slett ute etter å vite noe, som dere må hjelpe meg med. Nysjerrig på hvem de fleste av fansen min er. Så kan alle dere som leser bloggen min fast, eller innimellom kommentere med hvilket kjønn dere er og hvor gammel dere er?
Setter pris på om ALLE gjør det, selv dere som ikke har blogg! Om dere vil være anonym i dette tilfellet er det ok, jeg vil bare vite hvem folk flest er. Hvor gamle mine fleste lesere er og sånn. Ikke at det har noe å si, på ingen måte, jeg er bare nysjerrig, akkurat som han turisten!
Vi reblogges!
Prositt: – Jeg har visst sniffet litt pollen, jeg! Luuuuurt…
Selvplagerier har så mange former at Gud har sluttet helt å telle dem, enda han har Satan til å hjelpe seg.
Nei altså, saken er den at jeg har jo sånn pollenalergi. Neeei, jeg er ikke alergisk mot polske folk. Men jeg er alergisk mot pollen, sånn som er i gress… Og blomster. Men jeg har mer gresspollen-allergi enn blomsterpollen-allergi.
Det er noe jævelskap. Det verste er at det bare er inbilt. For allergi er egentlig bare noe tull som vår egen hjerne fucker oss til å tro at vi føler, den manipulerer oss til å nyse også videre. Mange tar medisiner mot allergi, men faktisk kan allergi mot pollen faktisk fjernes med at en hypnotisør “trykker på Delete-knappen” ved å hypnotisere bort faenskapet.
Nå skal jeg komme til den morsomste delen. Dere husker den “Horror In The Woods”-snutten jeg lagde her om dagen? Da jeg filmet den så krøyp jeg jo frivillig rundt i gresset som en jævla polsk vaskehjelp i en russisk pornofilm… Jeg krøyp, og det kan dere se på den outtakes-snutten… Jeg pådro grønne ting på klærne mine, riktignok dusjet jeg når jeg kom hjem.. Men jeg kjenner det faen meg enda, og det er først etter den ene dagen at plagen har blomstret opp som et plagsomt troll i en eske. Jeg antar at jeg i det tilfellet er den vesle tinnsoldaten som er ofret…
Det er forresten rart jeg ikke er kvalm akkurat nå, fra det ene til det andre. For jeg levde så og si på junk-food og drikke i går. Og fremdeles er det igjen mer enn nok til å fylle et toallett med spy om jeg finner meg riktig tempo å gjøre det på.
Tenkte bare å dele disse opplysningene med dere. Jeg vet dere er noen vampyrer etter mest mulig detaljer om livet mitt, såååå….
Jeg går ut og sjekker posten jeg!
See yah!
Vi reblogges!
Orphan (2009)
De fleste av oss har helt sikkert sett en og annen fæl film med barn i hovedrollen.
Mange av oss rømmer unna skrekkfylte filmer med barn i fokus. I en del tilfeller gjør det ikke noe.
Men i Orphan-tilfellet skal det vise seg å være en idiotisk beslutning.
Orphan er en film som de vanligste kan glemme å i hele tett gjette hvordan den ender.
Dette er en klassiker som binder deg knallhardt til skjermen og ikke løsriver deg før siste sekund er omme.
Kate (spilt av Vera Farmiga) og John (spilt av Peter Sarsgaard) er to skjønne, idylliske og gode mennesker som elsker hverandre.
De har for en liten stund siden opplevd noe av det verste foreldre kan oppleve, å miste et barn. Rettere sagt så hadde Kate et barn inne i magen som aldri ble født i live, og på den måten ble foreldrene aldri kjent med barnet heller.
Fra før av har de to andre barn, en sønn og en datter som ikke kan høre, men som har lært å lese på leppene, og selvfølgelig tolke tegnspråk.
Alle gode ting skal likevel være tre for foreldrene. Etter tapet på det døfødte barnet, har de bestemt seg for å i stede adoptere sitt tredje barn.
Raskt klarer de begge å bli sjarmert av den tilsynelatende, uskyldige jenta Esther (spilt av Isabelle Fuhrman). Etter kort tid får de adoptert henne, og hun sjarmerer alle i senk med sine multitalenter, kunnskaper og vennlighet.
© Bilde tatt fra screenweek.it
© Bilde tatt fra film4.com
Så kommer 50-tusen kroner spørsmålet;
Hvor vennlig er den egentlige Esther?
Esther blir tidlig mobbet på skolen, blant annet på grunn av sin originale, gamledagse valg av klær. Alle ler av henne, og hun har ingen venner på skolen. Dette er noe som for barn flest ville vært svært traumatisk, men Esther er kald og uberørlig. Sett borti fra at hun ganske tidlig i filmen forsøker å myrde jenten som mobber henne, ved å dytte henne ned fra et klatrestativ så den lille jenta får smake sitt sure eple når hun lander stygt på ei sklie, og bare så vidt overlever. Riktignok med flere brukne kroppsdeler, og stygge skader.
9 år gamle Esther er et mysterium. Man kan tillate seg å spørre om hun egenlig blir mer påvirket av mobbingen på skolen enn hun gir uttrykk for, men etterhvert som filmen fortsetter å rulle skjønner man at det er noe helt annet. Drapsforsøket på skolen skal vise seg å bare vise at Esther er en kald jente som ikke finner seg i å bli behandlet dårlig, av noen!
På hjemmebane er idyllen i bristende tilstand. Foreldrene tar henne etterhvert til psykolog, en time som ender i at “moren” får skylden. I følge psykologen så ligger det ingenting galt i jentas fortid, men at det er folk og miljøet rundt henne i dag som påvirker. Det er selvsagt det man skal få lov til å tro, og en stund kan det også virke som om det er noe i den dur. Men publikum forstår gradvis mer og mer at denne jenta egentlig ikke er så veldig påvirket av miljøet og folket rundt henne i dag. Hun er heller mer besatt på et mål hun nekter å gi opp, og hun går svært gjerne over lik for å komme seg dit hun akter å komme!
Orphan er en film som ikke er som andre filmer! Det er ikke en hodeløs horrorfilm med et voldelig barn som dreper sine ofre uten mål og mening. Og jeg vet jeg ødelegger litt for dere som ikke har sett den enda nå, men det er ikke en film om en jente som egentlig viser seg å være demon eller noe overnaturlig. Filmen har en svært dyp og psykologisk forklaring, og man blir bare sittende å tro mens man ser den, helt frem til den mørke sannheten titter frem.
Filmen er på mange måter realistisk på en urealistisk måte. Filmen er realistisk i den forstand at det er ingen overnaturlige hendelser, alt er faktisk i teorien mulig. Den går svært langt, men den går ikke i den retning at den blir fordummende, tvert i mot.
Med fare for å stikke hull i filmens udødelige twist skal jeg straks gjøre ende på denne anmeldelsen. Jeg ønsker ikke å avsløre for masse! Til slutt vil jeg bare legge til at dette er en må-se-film. Jeg gir personlig en høy faen i om du liker grøssere, eller om du avskyr de! Denne skal du med respekt for deg selv se uansett. Hvis du velger å ikke se denne filmen så er du ikke verdt bryet for meg når det kommer til kommunikasjon oss to i mellom, ja som leser nå, og jeg!
© Bilde er tatt fra love-shy.com
Jeg kunne nesten laget en progagande for Orphan! Den er sjokkerende bra, og jeg er brennsikker på at alle tåler å se den.
Den har en del fæle scener som sikkert enkelte ikke syns er så behagelige, men de fleste uansett alder i dagens samfunn har sett filmer som er verre. Stol på meg, se den. Skuespillerne leverer så det holder. Barna inponerer, og musikken, stemningen og den totale settingen er ubegripelig god!
Se den for svarte, eller glem å snakk til meg noen sinne igjen!
Jeg tror svært alvorlig at dette er det blogginnlegget jeg har lagt mest av min sjel i å skrive. Kjære folk, en ting kan ikke skrives nok; SE DEN!!!
Terningkast 
Vi reblogges!
Hevnerens barn – Evilness is the only way to survive
Hevnerens barn, barn 91
Som et lyn fra helvete dalte en sort tåke ned.
Et barn kom til jorden sommeren 91.
Det skulle bli elsket av sine kjære, så ble det sånn.
Med årene har barnet vokst, utviklet sine evner.
Det har begynt å huske hvem det en gang var.
Det har begynt å skjønne hvem det er.
Barnet lærte tidlig å føle mørkets krefter.
Barnet lærte kvikt å leve alene uten andre.
Avhengighet falt som en svakhet.
Det barnet ville ikke leve som svak.
Men svakt ble det en stund, det bandt seg.
Han bandt seg fast til idioter av Guds tivoli.
Han bandt seg fast til følser fra hjertets tåpe!
All godhet og vennlighet rundt påvirket han.
Styrken i de blodige årene stupte dramatisk.
En gang kom en piskende påminnelse!
Barnet ble igjen alene, og fant igjen sine røtter!
Hatet ble barnets styrke, hatet ble dets visdom.
De som tråkket på han skulle snart brenne.
Fordømt skulle de være i fortapelsens hage!
Han klipte dem alle vekk fra plenen, en etter en!
Hodene rullet, og blodet skulle renne!
Ingen skulle få knuse han igjen!
Forhåndsreglene ble skapt med tiden.
Og styrken ble gjennomfødt.
Gjenskapt av hevnerens barn.
Menneskehetens fiende nr.1.
Sola skinner, og jeg er så syndig glad!
«Sola skinner, og jeg er så glad. Det er fordi jeg treffer deg i dag», sang Jokke på 90-tallet før han døde av overdose.
Jeg er glad, og sola skinner, helt uten at de to tingene har noe med hverandre å gjøre. Jeg liker ikke sol og varmt finvær som regel… I stede for skal jeg tilbringe resten av sommerettermiddagen, kvelden og kanskje noe av natta også på filmkos! 5 filmer fra Platekompaniet ankom døra mi i dag… Vet dere, bilder sier mer enn tusen ord!
Jeg skal holde kjeft, og heller kline til med noen blder som sier mer enn nok. Noe må da vampyrer gjøre i det ekle sommerværet som bare er for sånne mennesker jeg ikke vil ha med å gjøre uansett!
Har fra før bilde av Sara i en liten ramme, men oppgraderte bestevenninna mi i en 15×20-ramme i dag, med et større bilde også selvfølgelig <3
Sååå, I guess vi reblogges!
Hvis blodtrykket mitt vil overleve dette i alle fall.