Før jeg spaser ut for å kaste noe søppel, og kanskje handle inn noe mat igjen, så vil jeg vise noe jeg fikk i dag. Enda en pakke fra Dragens Hule, allerede bare en dag siden sist. Hehe!
Denne gangen har jeg fått tak i et ganske stort drikkekar som jeg syntes var utrolig kult!
Det funker sånn ved vask, at man selvfølgelig må skru ut den innerste delen da selve skallen skal IKKE vaskes ^^
Vi reblogges!
Hva gjør man når man ikke får sove, og uansett ikke skal noe den dagen?
Jo, da står man opp etter noen timer, og utfører sine kreative planer og ideer.
Jeg elsker som nevnt 1 milliard ganger før å gjøre noe kreativt. En annen ting jeg også synes er deilig er å få lov å glede andre. For nå har det seg sånn at jeg i dag tidlig frem til nå har sittet og fullført en tegning.
Jeg har rett og slett portrett ingen andre enn den vakre divaen Anniken “Vanity” Valstad som jeg også intervjuet tidligere denne uken.
Hun vet ikke selv at jeg har tegnet henne enda, og jeg håper hun vil like den. Da den utvilsomt er tegnet mest for å gi henne minst enda en god dag!
Her er resultatet!
Som nevnt igjen og igjen så blir ikke fargene på tegningene mine vist helt likens som jeg har fargelagt det i virkeligheten, da det med kontrast, lys og slik ved fotografering ikke alltid blir som jeg vil når jeg skal vise de på pc/nettet.
Anniken, du er en super dame! Og jeg håper at du liker tegningen jeg nå omsider har gjort ferdig til deg!
Du har en trofast fan i meg! ^^
Og til alle dere andre,
vi reblogges!
Mens enkelte individer sløser bort tiden sin på å vente på en forkastelig jul, bruker jeg min ventetid på selvbestilte pakker og selvfølgelig Halloween, selv om det jeg venter mest på av alt her og nå er noe langt og flott noe av kjøtt og blod som ankommer i høstferien!
Nok om det.
I dag kom det nok en Dragens Hule-pakke som jeg måtte hente på Spar.
Min favorittbutikk, for dere som ikke har fått det med dere enda.
Nå er det blant annet ut med hvite og kjedelige bomullspinner, skal man kjøre en sort stil så skal man ta den helt ut som dem sier. Shakespeare har også fått sin plass i huset mitt, og nå kan jeg også tenke på hjerte samtidlig som jeg tenker på hjernen ved produksjon av gelè. Og om noen lurer, skyld på foreldra mine!
Shakespeare-plakat som jeg har hengt opp nå i gangen ^^
Totalt 300 sorte bomullspinner! ^^
Gelêform i hjerte!
Og til slutt nøkkelring til husnøklene mine som bare sier fakta.. ^^
Da er det middagstid for min del!
Vi reblogges!
Jeg ser folk som ser på seg selv som tapere, og som ender opp som tapere fordi de stadig bare anser seg selv som det.
Jeg ser folk som går i sine spor, i sitt eget mønster, og ikke kommer seg ut, fordi de stadig går i det samme sporet.
Jeg ser de som har det vondt, de som stadig fokuserer på smerten med å skrive om den, igjen og igjen.
Jeg ser de som ikke kan gå videre, fordi de låser seg i sitt teratorium, blir der, og lar hjernen påminnes det, gang på gang.
Jeg ser de som går fra å ha det vondt, til å ende opp som en idiot, fordi de til slutt bestemmer seg for å holde lyset av.
Jeg ser de som blir avhengig av å stadig få kos, trøst og oppmuntring, og som dermed forblir i mørket av den grunn.
Jeg ser de som nå føler seg truffet, og fornærmet, og de som innerst inn ser at jeg har et poeng i mine ord.
Og jeg sier; Jeg forteller bare om hva jeg ser og hvordan jeg opplever det. Akkurat som deg, bare fra min vinkel.
Folk som utleverer seg selv på en positiv måte tyr ofte til overdrivelser eller løyn.
For meg er det å utlevere seg selv for andre positivt ofte å tråkke farlig nær risikosonen for bedrageri, om du ikke bedrar andre, så i alle fall deg selv.
Christopher Nielsen sa i Trygdekontoret i fjor at han er mer for det negative, fremfor det positive av de samme grunnene som jeg nå har nevnt.
Jeg er som sagt så enig, så enig.
Derfor har jeg bestemt meg for å utlevere meg selv i dag på en ned-lat-ende måte!
Vi reblogges!
Da jeg vokste opp var det ingen som advarte meg om vampyrenes trollbindelige makt over andre mennesker.
Men så en dag kom jeg over en blodsugende vampyr, og jeg lot meg bite, hardt og lenge.
Jeg lå trollbundet i armene på henne, vampyrdronninga. Hun sugde meg til seg, og hun tok til seg mitt hjerte.
Svak og ydmyk lå jeg der på gulvet under henne. Tapp meg, tapp meg.
Hun drakk meg ikke opp, ikke helt. For jeg er fremdeles et svakt menneske. Jeg døde ikke, jeg lever nå. Som et menneske. Min vampyr kapret min sjel der og da for evig tid, skulle hun rive den i stykker har jeg intet igjen. Da hun drakk mitt blod, drakk hun også min kjærlighet. All min kjærlighet tilhører nå henne. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på vampyrjenta som slurpet mitt blod. Det gjør smertelig godt å savne henne, vondt at tiden er så lang.
Men også vampyrer har sine overvoktere. Hvor sykt enn det skulle høres ut som, alt jeg vil er å være i lag med denne vampyren. Men vampyren bor i lag med en drage. En drage som holder henne i lenker, vampyren min bor svært ofte i et mørkt fangehull under jorda.
Jeg vil befri min vampyr, men jeg har intet sverd nok så stort til å bekjempe dragen.
Jeg antar at kjærlighet til vampyrer er ingen lek. Men en tålmodighetsprøve. Skulle du kjære vampyrjenta mi lese dette, hver så snill, omvend meg. Drep mennesket i meg, og jeg vil være evig din.
Var det ikke det du egentlig ville da du fråtset deg i mitt kjøtt og blod?
Tenkte at jeg nå skulle lage et lite innlegg som først og fremst mulig passer mest for de menneskene uten blogg, enn de med. For det finnes jo fortsatt mange mennesker som ikke har kastet seg uti blogguniverset, og som holder seg til å kun lese og titte på andres verk. En ting er at mange er truffet av det faktum at de ikke har tid og sted for å blogge, det er en ting. Men det skjuler seg også en den ildsjeler der ute som kanskje som meg har veldig mye ledig tid, og som godt kunne gitt bloggingen en sjanse.
Jeg tenkte å oppmuntre alle dere ikke-bloggere der ute, med å fortelle litt om mine tilfredstillende gleder og høydepunkter som har kommet opp med denne bloggen.
Først og fremst har jeg via bloggingen skaffet meg et større kontaktnett med venner, og noen av de vil jeg forhåpentligvis få følge livet ut. Blant annet er det takket være blogg.no at jeg fant det mennesket som i dag er blitt min beste venninne. I tillegg til min bestevenninne har jeg også fått en god del andre kontakter som rett og slett har gitt meg en bedre selvfølelse, som jeg har vokst litt mer på og lært av. Altså, blogg.no gir deg nye venner som kan vare livet ut!
Aggresjon er blogg.no også med på å drive ut av deg, kan i alle fall det om du gjør det riktig.
Dersom du har en jævlig dag, eller det er noe som plager deg, få det ut. Dersom det er problemer med enkeltpersoner bør du for din egen skyld prøve å anonymisere de, da folk som skriver om andre fort kan drite ut seg selv. Å få ut aggresjon som andre har skyld i, betyr ikke at du skal håne dem mest mulig på din offentlige blogg-arena, men at du skal skrive om hvorfor du er irrtert, såret, trist eller sint, men ikke nødvendigvis hvem! Igjen, det kommer an på, er du først og fremst en anonymblogger der ikke en gang de på hjemplassen din vet at det er du som skriver bloggen, da er det vel mer greit, men å skrive nedvergende om andre kan uansett straffe seg dersom du bryter norsk lov. Så går utifra at du er moden nok i hodet til å følge den.
I tillegg til at blogging kan gi deg nye, gode venner, og at det er en arena til å få ut aggresjon, sinne, depresjon og frustrasjon så er det også for min del en utmerket plass å utvikle mine hobbyer på. Jeg liker innimellom å lage videoer, dikt og skrive historier, når jeg da publiserer mitt arbeide får jeg ALLTID kommentarer. Og noen av de kan også inneholde tips til forbedring!
Og til sist, bloggingen er en utmerket måte å tilfredstille mitt ego på!
Det å se at flere hundre personer daglig leser bloggen min er for mitt vedkommende utrolig hærlig å se. Jeg har jobbet meg opp til dette, og jeg fortjener dere!
Jeg liker å blogge fordi det er gøy, jeg skriver om det som interesserer meg, jeg gjør og skriver akkurat hva jeg vil (innenfor norske lover og regler), og hvis noen ber om det kan jeg virkelig ydyke mang en stakkars sjeler der ute!
Til dere andre medbloggere som har blogg, hva får DERE ut av å blogge?
Vi reblogges!
Akkurat som Fantomet og meg selv så har også pene, smarte, harde, råe, rettferdige og mystiske kvinner mange navn.
Dagens intervjuobjekt er blant annet kjent som Vanity, TrophyWife og KinkyDiva for å nevne noe.
Da jeg spurte henne om det var noe spesielt jeg skulle skrive i denne introduksjonen fikk jeg lov til å styre med det selv, men hintet til at død over janteloven kunne være en rød tråd.
Derfor skal vi legge janteloven under grus, den skal sendes med første bud rett ned til helvete!
Og samtidig skal jeg ærlig og usensurert fortelle litt om hvorfor jeg sårt og gjerne ville intervjue denne superdama av en unektelig sexy Gudinne! Selv om introduksjon ikke er spesielt nødvendig med tanke på resten av intervjuet.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
For meg er “Vanity” blant annet felles venninne og bekjent av Lisa (klikk her for å se mitt intervju med Lisa fra tidligere i år) bak nettbutikken black-widow.org. “Vanity” kjøper nemlig løshåret sitt derifra, og hun laget for en kort stund siden en veldig god videoblogg hvor hun snakket litt om håret fra Lisa sin butikk.
Tidligere hadde jeg i år sett “Vanity” i sesong 2 av Trekant på Nrk, hvor hun var med i episode 6; “Hvor sexy er porno”, da som ekspert der hun ble intervjuet av programleder Even Jørs som hun blant annet fikk tatt forskjellige erotiske bilder av med en annen modell.
Men nå syns jeg introduksjonen begynner å holde, så da kaster jeg dere rett inn i det rykende ferske, tette og ærlige intervjuet med den skjønne alt-mulig-dronningen vår!
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
Du har i flere år jobbet i den erotiske bransjen, hvordan startet den karrieren. Hvor lenge har du vært interessert i erotikk?
– Erotikk er vel noe man blir interessert i fra den dagen man våkner seksuelt. Jeg ble tidlig fascinert av datidens skjønnhetsideal, og Playboy og Penthouse virket forlokkende på meg, jeg ønsket å se ut som damene i de bladene. Det var softere og mer glamorøst på den tiden, mer glossy, og ikke Photoshoppet på samme måte som i dag. Karrieren min startet på 90-tallet, først som modell, deretter som redaktør for et av Norges største erotiske magasiner, og deretter igjen som fotograf og webmaster/gründer for en av Norges mest kjente modellsider for fetisj-jenter. I dag jobber jeg fortsatt som fotograf for blant annet Aktuell Rapport, jeg tror at når du har vært noen år i denne bransjen (for min del nå snart 18 år) så er det vanskelig å legge det på hylla.
Har du møtt mye motgang på veien? Hatt mye å gjøre med foreksempel artigkvinnene i Ottar?
– Her skulle jeg gladelig gjerne delt noen saftige historier, men motgang og Ottar har jeg hatt lite med å gjøre. Har hatt noen små enkeltepisoder her og der, folk som roper “hore” etter meg på gata og sånt piss. Ottar klaget ofte på bladet jeg laget, men aldri direkte til meg.
Hvordan har dine nærmeste av familie og venner reagert på dine valg oppover årene?
– Overraskende bra! Det er folk som IKKE kjenner meg og min familie og venner som reagerer sterkest, mine nærmeste VET jo hvordan jeg er, at jeg har bein i nesa, er intelligent, har integritet og ikke lar meg pirke på nesa. Hadde jeg vært veldig ung og hadde hatt et lavt selvbilde den gangen kunne jeg fort blitt et “offer” i denne bransjen, men grunnet den jeg er har familien min aldri vært bekymret. Anniken gjør det hun vil, og det beste man kan gjøre er å holde kjeft, det har mine foreldre skjønt for lenge siden. De har i hvertfall ikke vært særlig bekymret.
Alle har en fetish, eller flere. Hva er det som tenner deg mest?
– Helt andre ting enn det folk flest tror. Selv om jeg liker å kle meg sexy i korsetter, netting, high heels etc, så er det ikke noe jeg tenner på, jeg bare føler meg lekker i det! Selv tenner jeg på Menn med stor M! Maskuline, eldre Menn med pondus (jeg tenner på litt polstring, vaskebrett og sixpack har aldri vært min greie) og litt stort ego! Hellstrøm er Norges deiligste Mann, bortsett fra kjæresten min såklart, som er trønder vel og merke, og også jobber med mat OG har pondus, hehe.
© Dette bildet er tatt av Anniken selv, altså selvportrett!
Tidligere i år la jeg ut et nakenbilde av meg selv her på bloggen, uten sensur. Du har jo selv sett det innlegget. Temaet var at folk helst er mer negative til sex og nakenhet fremfor foreksempel vold i media. Leserne beviste også min påstand da en del av de raste mot innlegget, men da jeg noen dager før la ut blodige voldsbilder, var reaksjonene svært fraværende. Hva tenker du om det?
– Dette er argumentasjon vi i denne bransjen har brukt i alle år, hvorfor er vold greit, mens sex ikke er det? Det er et godt spørsmål! Og det finnes hundrevis av nyanser, det er et kompleks spørsmål med potensielt like komplekse svar, som fort kan bli en avhandling. Rent sort/hvitt så gir svaret seg selv, sex er intimt, mens vold kan man ta avstand til, det er ikke noe man nødvendigvis identifiserer seg meg, og havner ergo raskt over i fantasiens verden.
Sex, derimot, er noe som berører alle, uansett alder, legning, oppvekst osv, og vil alltid være et sårbart tema, spesielt for de som har issues, og det er mange! Å få kastet et nakenbilde i fleisen når du minst venter det kan vekke ganske kraftige reaksjoner, mens vold har dessverre blitt en så naturlig del av hverdagen at vi ikke reagerer nevneverdig på det. Rent intellektuelt er nok de aller fleste enige om at sex er vakkert og naturlig og burde være en grei sak å snakke om offentlig, men i praksis treffer det nok litt for mange ømme punkter hos veldig mange.
Personlig mener jeg nok at porno skal være porno, ergo skal det ikke trøkkes opp i trynet på mindreårige eller folk som ikke er interessert, men da skal vi også respekteres for at vi har vår arena, og at vi bruker denne – og at de som da ikke er interesserte ikke blander seg (les: Ottar). Porno skal kunne oppsøkes, men man skal slippe å få det presset på seg om man finner det ubehagelig. Forøvrig burde samme regel gjelde for skattemyndighetene.
Hva telles mest for deg i senga med en annen mann, størrelsen eller noe annet?
– Lidenskap! Tilstedeværelse! Ikke noe er mer sexy enn en Mann som kan se deg inn i øynene når han kommer! En Mann som ikke er redd for å være seg selv, som ikke kaster bort energi på komplekser eller teknikker, men bare er hundre prosent kåt og deilig! Jeg har heldigvis en sånn Mann… Forresten er det viktig at han er god til å kline.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
Dersom du skulle gjenoppstå som et dyr etter din død, hva ville du vært i ditt neste liv, og hvorfor?
– Tja… Si det? Nå tror jeg ikke mennesker gjenoppstår som dyr, men om jeg skulle velge så må jeg jo si katt! Da hadde jeg vært konstant forelsket i meg selv fordi jeg var så søt! Og myk! Og pusete!
Dersom jeg ga deg en koffert med 100 millioner norske kroner, hva ville du brukt dem på?
– Betalt ned gjeld. Men da sitter jeg fortsatt igjen med 99 millioner. Jeg hadde først sørget for å gjøre det maksimalt bra for meg selv og mine nærmeste, deretter hadde jeg satt en pen sum på sparekonto, investert i eget firma og ansatt kreative og dyktige mennesker, og til slutt gitt en pen sum til diverse veldedige formål. Men aller aller første jeg hadde gjort er nok å dra på shopping med påfølgende gourmetmiddag og masse Champagne! Det er ikke hver dag man mottar en koffert med hundre millioner, det måtte jo blitt feiret på et vis. Folk som påstår at lykke ikke kan kjøpes for penger har aldri hatt økonomiske problemer og lever på en rosa løgn!
Hvem er dine tre største forbilder?
– Oi, sannelig om jeg vet! Det kommer litt an på, men umiddelbart er jeg fristet til å si Nigella Lawson, Sarah Brightman og Madonna å Meryl Streep på delt tredjeplass. Hellstrøm og Gordon Ramsay er ikke forbilder, de er mer sikleobjekter.
På bloggen din har du til tider en del forskjellige, og etter min mening gode, varme budskap. Hvis du skulle delt ut kun et budskap til hele verden, hva ville det vært?
– Enkelt: Vær den forandringen du ønsker å se i verden. En klok og ikke helt ukjent mann ved navn Gandhi står bak dette budskapet.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
Har du noen skumle skjelleter eller mørke hemmeligheter som du ikke har nevnt til så mange før, som du tørr å legge litt lys på her og nå?
– Hehe… Mitt liv har vel vært såpass offisielt og drøyt at det neppe er noe mer å legge til, i hvertfall ikke som tåler dagens lys – det er klart vi alle har skjeletter i skapet, men jeg tror mine skal fortsette å være der, de er ikke særlig pene.
Dersom noen skulle skjemme deg himmelsk vekk med den beste mat og drikke som finnes, hva skulle stått på menyen?
– Åhh, snakk om å treffe da! Jeg er matelsker av rang! Alt som dufter og smaker av trøfler setter meg fullstendig ut av spill, men jeg elsker så utrolig mye mat at jeg ikke klarer å velge. Rene, friske, oppriktige råvarer tilberedt med kjærlighet og lidenskap, da kan det ikke gå galt. Jeg elsker sushi, men det har blitt hverdagsmat, så jeg tror kanskje jeg går for en klassiker i form av østers og Champagne! Jeg brukte litt tid på å like østers, men etter at jeg lærte å spise de ordentlig har jeg blitt hekta! Dessverre er dette en dyr fornøyelse, så derfor blir det en sjelden og luksuriøs opplevelse. Mmm, jo, jeg går for det.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
Som sagt så skriver du selv egen blogg, men hvor god er du på å eventuelt følge med på andres blogger? Har du ofret mange øyeblikk på f.eks min blogg?
– Er alt for dårlig, dessverre! Jeg er en periode-bloggleser! Kan sette meg ned en dag og lese masse innlegg fra et par blogger, men så kan det gå både en og tre uker før jeg tar meg sammen og leser igjen. Dette er av den enkle grunn at når jeg først setter meg ned og leser så blir jeg engasjert, men det stjeler alt for mye av tiden min, så jeg har rett og slett ikke ressurser til å lese alle bloggene jeg gjerne vil følge med på. Jeg har lest en del av dine innlegg, men har ikke kommet meg gjennom alle enda – og å kommentere er jeg heller ikke særlig god på, notis til meg selv der… Takk for påminnelsen.
Har du noen religiøse tilknytninger eller meninger?
– Rom for tolkning her. Jeg tror på Gud, men jeg er ikke kristen og jeg er ikke religiøs. Jeg tror på Gud som noe større enn oss, på en universell intelligens som vi alle er en del av, fragmenter av. Jeg prakker dog ikke livssynet mitt på andre, og forventer at andre ikke gjør det mot meg heller. Jeg diskuterer ikke troen min med andre, det er sånn det blir krig. Jeg tror på det jeg tror, og min tro er logisk og virkelig for meg, men jeg er forsiktig med å gå ut med ytringer ala “alt har en mening” offisielt, fordi det kan støte folk som sliter, og hensyn til andre mennesker er viktigere enn å fremme egne meninger. Det går an å bruke sunt vett og folkeskikk uansett hva man tror på. Så kan jeg sitte i min egen lille boble og snakke med engler, alver og ymse skrømt – det plager i hvertfall ingen andre!
Til slutt vil jeg avslutte med et lite random spørsmål som kommer fra bestevenninna mi. Hvilke eyelinere bruker du?
– Haha! For øyeblikket bruker jeg Laura Mercier’s cake eyeliner, men jeg har sverget til Chanel i alle år, men den har gått ut av produksjon nå.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen.
Supertakk til “Vanity” som tok seg tid til å stille opp på dette intervjuet!
Vi til slutt råde dere alle til å titte innom bloggen hennes trophywife.no.
Mens jeg først er inne på TrophyWife-bloggen hennes, har jeg noe å innrømme. “Vanity” er den første dama i hele verden som har skrevet om Justin Bieber på en måte som har gjort at jeg har vært helt enig i henne, når det har vært skrevet på en positiv måte om han. Dere vet jo hvor krass og negativ jeg har skrevet om han her inne tidligere, vel “Vanity” er den første i hele verden som har fått meg til å tenke i andre baner, hvilket som kan bekrefte at hun er en gudinne.
Noe som igjen setter meg på tanken å fortelle dere om en annen nettside hun også skriver på. Gudinne.no er for dere som ikke vet det enda, ikke en religiøs fanatiker-side, men en nettside om blant annet skjønnhet, mote, shopping, kultur (som f.eks bøker, film, tv osv), og, ja. Kort fortalt litt av hvert!
Alle har sine Gudinner rundt om kring i verden, “Vanity” er en av mine!
Vi reblogges!
Gi meg opp – Gi meg ned!
Gi meg din åker,
jeg skal høste ondskap.
Gi meg din bibel,
jeg skal skape litt aske.
Gi meg din vagina,
og jeg skal gi deg en djevel.
Gi meg ditt lys,
og jeg skal gi deg mørke.
Gi meg ditt liv,
og jeg skal felle det ned.
Hail Satan!
Ulvens rede falt i vrede
En ensom ulv legger av sted,
han jakter på hønsene fra nabofarmen.
Han er krigersk og gir ingen fred,
og sørger for at bonden ikke slår alarmen.
Ti døde høner han fikk i går,
alle ble gitt til hans søte små.
For han har det vært littav et år,
og han er god, ja helt rå.
Tyve uskyldige høner sover søtt,
drømmer om haner og nyklekkede egg.
Synd for dem at ulven ikke er trøtt,
ja han er verre enn en morbid klegg.
Nå nærmer han seg hønsehuset,
to, tre meter så er han fremme.
Se der, inn i huset han suset,
igjen er hønsene i en vond klemme.
Men bonden har vært lur,
han ligger på vakt.
Vips, ulven ble fanget i sitt bur,
ja, den ligger nå i siste akt.
For i hønsehuset var slett ingen høne,
men en feit bonde, klar for sin hevn.
Ja, i natt var ulven litt av en kløne,
nå lukter den døden som ligger svært jevn.
Stakkars lille ulven, nå er han død,
og bonden kan igjen sove søtt.
Mens ulven ligger der svært rød,
mens hønsene i kveld ble ikke støtt.
