TYDELIGHETENS SKURR GIR UTYDELIG MENING

Hvordan kan du kreve jeg skal ta det i mot med klart sinn når ditt budskap er så uklart?
Du står der og taler i hint, jeg sitter og forsøker lytte.
Utålmodigheten min begynner å fordufte, hva er det du vil?
Trodde du min tid var uendelig så trodde du feil.
Er alt bare en lek for deg, eller har du noe mer konkret?

Hver så snill, kom til poenget.
Er det så vanskelig får du heller la være.
Jeg er ingen farlig mann, men jeg har begynt å kjenne min egen begrensning.

Du setter min grense på prøve.
Jeg råder deg til å unngå det, for nå har du endt opp med det jeg ante meg fra starten.

Tidevannet rant ut, og ingen av oss har fått noe utav det.
Jeg antar at jeg aldri vil forstå deg.
Og du vil aldri la meg forstå..

Min tid er ikke uendelig.
Slutt å sløs den.

Chucky, Freddy Krueger, Jigsaw, Michael Myers og Jason Voorhees

Mordere på film
Mordere, skurker og psykopater er det mange som har en pervers forkjærlighet for i en fiksjonelle verden.
Det blir oftere og oftere at mennesket dykker inn i en verden med mørke handlinger, grove hendelser og morbide settinger for å rømme litt fra den verden vi lever i selv. Til tross for hvor mye rasisme, hat, voldekt, drap, massedrap, svik og faenskap vi leser om i media, er det mange av oss som stadig forelsker seg i det oppfunnede faenskap. Det får oss rett og slett til å glemme den virkelige frykten vi kan få gjennom samfunnet.

På filmlerretet har vi fråtset oss i årevis blant seriemordere, massemordere og andre psykopater. Vi simpelten elsker dem! Det som er med å gjøre at vi ikke går lei dem er at de finnes i forskjellige former og verdener.
Tenkte jeg skulle dedikere et innlegg til noen onde “monstre” vi har sett på film, mordere vi elsker mer og mer desto verre de blir.

Det er uhyre mange å ta av. Det er mange som mangler, og som skulle vært med, men jeg har denne gang satt min begrensning til fem stykker! En dukke, et levende mareritt, en bitter kreftpasient, en psykotisk mann og en annen psykotisk mann med svært trist bakgrunn.



Charles “Chucky” Lee Ray


© Bildet tatt fra fanpop.com

I 1988 lot vi oss sjokkere av morderdukken Chucky i “Childs Play”.
I begynnelsen av filmen er vi vitne til at seriemorderen Charles Lee Ray blir skutt av politiet, og i et desperat forsøk for å fremdeles kunne hevne seg bestemmer Charles seg for å overføre sjelen sin til en av Good Guy-dukkene i leketøybutikken han ligger i. Han lykkes, menneskekroppen hans dør, men sjelen hans lever videre i den tilfeldige utplukkede dukken.

Senere i filmen blir han bursdagsgaven til en ung guttunge kalt Andy. Andy blir overlykkelig for Chucky, frem til han innser hva han egentlig har fått. Når Andys tante blir myrdet ved at Chucky dytter henne ut fra et vindu, er det unge Andy som blir mistenkt.
Chucky er ikke fornøyd med å være en dukke, så han bestemmer seg for å oppsøke sin gamle lærermester for å få hjelp til å bli et menneske igjen. Når han får vite at den eneste måten er å drepe det først mennesket han fortalte sannheten til, blir det altså unge Andy han skal jakte på, og drepe.
I slutten av den første filmen taper Chucky en morbid kamp på liv og død, og vi skal tro at vi aldri før se han igjen.

I film tre er Andy kommet inn i militæret, og det er alt annet enn med glede han føler når han da for tredje gang må ta opp en kamp mot den onde morderdukken. I slutten av denne filmen “dør” Chucky igjen, og Andy blir dessverre arrestert for enkelte ting. Senere i serien får også Chucky en kone og en sønn, og Tiffany Ray og Glen Tilly. Tiffany skal ha kjent Chucky mens han enda var menneske, og er i film nummer 4 egentlig ekskjæreste av han når de møtes igjen.

Da skaperne av filmserien skapte rollefiguren satte de sammen navnet Charles Lee Ray utifra Charles Manson, Lee Harvey Oswald og James Earl Ray.

Freddy Krueger

© Bildet tatt fra comicvine.com

Kan en person som alerede er ganske tvilsom bli mye verre? Definitivt ja!
De som vokste opp med skrekkfilm på 80-tallet burde kjenne til fenomenet bak “A Nightmare On Elm Street”.
I utgangspunktet var Freddy Krueger en mann som hadde et litt for nært forhold til barn, noe foreldrene foraktet sterkt da det ble oppdaget. Foreldrene i byen bestemte seg for å ta loven i egne hender, ved å sette fyr på Freddys hjemsted. Mennesket Freddy Krueger ble altså drept, men ånden hans skulle leve videre i en mye, mye verre form.

Freddy bestemmer seg for å ta hevn ved å tre inn i drømmene til barna, kort fortalt gjennom minnene og frykten deres. Noe som også har skapt den kjente replikken “frykt ikke annet enn frykten selv”.
Ved å tre inn i drømmene til barna blir det plutselig svært vanskelig å skille mellom fiksjon og virkelighet, for i dette tilfellet er drømmene/marerittene nettopp virkelighet da de dør i virkeligheten dersom de dør i drømmene.

Det kjente ansiktet til Freddy kommer som dere sikkert har gjettet alerede, av brannen.
Freddy er utstyrt med en arm som inneholder barberkniver, og det er oftest de han har brukt som sitt våpen.

Karakteren har også stått ansikt til ansikt med andre kjente seriemordere, i 2003 møtte han nemlig på Friday the 13th-ikonet Jason Voorhes i “Freddy vs. Jason”.

John (Jigsaw) Kramer

© Bildet tatt fra tumblr.com

John Kramer fra “Saw”-filmene er den geniale mannen som egentlig aldri har drept noen, til tross for at han står veldig høyt på listen over filmfigurer som har flere liv på samvittigheten. John Kramer er en kreftsyk mann som får beskjed om at han er dømt til å dø, han har mistet en sønn som aldri ble født fordi barnets mor døde da en narkoman presset maget så hardt at babyen døde ufødt.

John Kramer kan på mange måter virke som en bitter mann, noe som også er helt korrekt. Etter han selv nesten omkommer i en bilulykke er det at han innser at han har tatt livet forgitt. Det er også der det skulle renne over for han på blodig alvor, forså å gi han ideen om et prosjekt som blir satt til live for å gi andre mennesket samme syn på livet, rettferdigheten og meningen med ting, som han selv har fått.

Han blir via pressen fort døpt for The Jigsaw Killer når lik blir funnet, ofte slaktet på veldig barbarisk vis. Noe som kjennetegner disse offerne er at de har fått skjært ut en del på kroppen som etterlater et tegn som symboliserer at det var noe i livet deres som manglet, derav kommer “Jigsaw”-navnet frem da det på norsk blir “puslespill”. Johns offere blir plassert i symbolske feller, og de må gå gjennom et svært morbidt og smertefult valg for å “gjennfødes”/overleve.

I film 3 av “Saw” blir John drept mens han ligger i en seng, men budskapet hans og prosjektet føres likevel videre i fire filmer til av medhjelpere han har funnet før han døde, blant annet hans egen kone Jill.

Michael Myers

© Bildet tatt fra michael-myers.tumblr.com

Micheal Myers er kanskje et av de absolutt mest kjente seriemorderne filmlerettet noen gang har rullet frem for tilfredstilte horrorfans. Det var i filmen “Halloween” fra 1978 at vi møtte han for første gang, og siden da har den ene oppfølgeren etter den andre rullet på seg med blodig samvittighet.

Som bare 6 år gammel blir han innlagt på såkalt mentalsykehus for å ha drept sine eldre søsken. Etter 15 år lykkes han i å rømme og drar tilbake til der han vokste opp, forså å ta livet av den ene ungdommen etter den andre.
Han har en såkalt ærkefiende, som er hans psykiater som gjør det som står i hans makt for å stanse Myers ondskap.

John Carpenter, mannen bak Michael Myers og Halloween-filmene har lenge likt å lekt seg med fantasien til publikum og man kan egentlig aldri helt vite hvem eller hva Myers egentlig er innerst inne. Er han menneskelig, er han overnaturlig? Til tross for at han har blitt skutt og skadet en rekke ganger lar han seg (som de fleste legender) aldri helt dø..

Jason Voorhees

© Bildet tatt fra movieweb.com

Sist, men ikke minst står vi igjen med Jason Voorhees, legenden fra “Friday the 13th”-filmene.
Som barn ble Jason Voohees offer for noe mange barn en dag i dag møter daglig, nemlig mobbing. Mye hjalp det heller ikke på Jason sin tilværelse at hans mor ikke var den beste. En dag skjer det noe fryktelig galt som ung drukner unge Jason på en leirskole mens de ansvarlige ungdommene i nærheten er mer opptatt av å ha sex enn å passe på folkets sikkerhet.
(Det skal legges til at flere av publikumerne gråt da den traumatiske bakgrunnshistorien ble vist)

Senere står Jason opp igjen fra de døde, som en veldig kaldblodig mann med bare en eneste enformet glede i livet; drepe! Mobbingen, oppveksten og drukningsulykken skyldte vekk alt som var av menneskelig godhet.
Kjennetegnet hans er uten tvil ishockeymasken som han skjuler ansiktet bak, ansiktet som var med på å gjøre at han ble mobbet som barn.

I skrivende stund er det 11 personer som har spilt Jason Voorees, da det ikke er nødvendig med en og samme person i en karakter vi uansett ikke får sett ansiktet til.


Dette ble de fem jeg valgte å trekke ut av mørket i kveld.
Skulle også tatt med Hannibal Lector, Leatherface, Samara og så mange til. Men disse ble altså de fem jeg valgte å skrive om nå!

Hvem er din favorittpsyko?

Vi reblogges!

RIKTIG STØVSUGERPOSER TIL STØVSUGEREN DIN!

En ganske rett-på-sak-overskrift som legger få spørsmålstegn etter seg..
Tiden deres er knapp, så jeg skal ikke tulle den bort. Altså ikke en sånn knapp man har i skjorta, eller man trykker på for å sette igang en vibrator, det at tiden er knapp er bare et utrykk. ^^

Det har gått to måneder siden jeg flyttet inn i sokkelleiligheten. Jeg har aldri før hatt en egen støvsuger, så etter jeg flyttet kjøpte jeg meg en egen støvsuger på Expert her på Oppdal. For å kunne støvsuge er det en kjempefordel å ha støvsugerposer. Støvsugeren jeg fikk ambefalt hadde (som sikkert alle de andre sugerne også) pose i fra før. Attpå til valgte jeg å plukke med meg en pose med 6 støvsugerposer, de fikk jeg også hjelp til med å finne.

Nå, to måneder senere tenkte jeg det var på tide å bytte pose. Så jeg kastet den gamle posen i søpla på dagtid i går, og på kveldtid bestemte jeg meg for å gidde å sette inn en ny og tom en.
Oppdagelsen jeg da gjorde var at de posene jeg hadde fått med ikke matcher støvsugeren.
Kødden på Expert hadde bare satset på at han valgte noe som passet, i stede for å tatt seg kanskje et ekstra minutt på å faktisk kontrollere det 100%. Hastverk er lastverk, og det er igjen bedre med kvalitet fremfor kvantitet.

Hadde han tatt seg det lille ekstra minuttet, hadde ikke jeg brukt litt over 100 kroner på 6 poser som overhode ikke passer.


Nå har jeg ikke lenger esken til støvsugeren, da jeg har kastet den. Men poenget er, det er ikke vanskelig å vite hvilken type støvsuger man har, det står foreksemel under støvsugeren, i dette tilfellet helt øverst “FC8133”. Det er navnet på min støvsuger som også er fra Philips.


Hadde mannen på Expert tatt seg bryet da han valgte pose så hadde han sett at man ikke finner Philips FC8133 på denne pakken til de 6 posene.. Hvilket som har resultert i:


En noe irritert Aylar Von Kuklinski!
En sånn en du ikke kødder med!

Så budskapet er sugende enkelt!
Aldri stol på folk som jobber i elektrovarebutikker og sånn lenger, det er nesten ingen som kan yrket sitt lenger, de bare tenker “selg, selg, selg”! Spar penger, bruk fornuft, ta deg ekstra tid ved å undersøke at ting blir riktig selv!

Kuksugerne på Expert kan i hvertfall ikke det å ta seg tid nok lenger!

Vi reblogges!

Fanatiske tilhengere/fans

Å være opphengt i noe, å være fanatisk opptatt av noe er sjeldent veldig bra.
All respekt til de som virkelig klarer å finne en interesse eller en hobby som de brenner for. Jeg synes det er flott at folk lager fansider, blogger og klubber for det man liker. Enten det er en idrett, en kjendis, en film, en type hobby, et land, en organisasjon, dyr eller noe helt annet.

Jeg er glad for at det finnes foreksempel så trofaste fans av horrorfilmer at det er laget en facebook-gruppe som samler det beste av det beste, da det er fremdeles veldig mange filmer jeg ikek har sett, og som jeg setter pris på at jeg kan få tipset om i slike grupper. Jeg skal absolutt være blant de siste som rakker ned på noen som lager en fanside eller fanklubb for noe(n) de liker eller brenner for. Alle skal få lage en fanklubb for det de vil, så lenge det selvfølgelig ikke er noe som støtter voldtekt, rasisme, hat, kriminallitet også videre.

Da jeg var noe yngre drev jeg en fanside for Hotel Cæsar.
Jeg hadde en gjestebok blant annet som jeg var veldig stolt av etterhvert som flere og flere skrev i den. Jeg brukte timer daglig på å skrive karakterbeskrivelser om skikkelser som var med da, og som var med før. Kort fortalt har jeg i min fortid brukt veldig lang tid på en nettside for tv-serien Hotel Cæsar. Eller rett skal være rett, jeg har hatt flere – Da spesiellt en var større enn de andre.


Noen har sikkert sett dette veset på Youtube før?
© Bildet tatt fra i-am-bored.com

I dag har jeg blitt noe eldre og vokst litt mer fra å lage sånne fanklubber. I hvertfall for det jeg laget klubber og sider for den gang. Kan godt hende jeg lager en fanside for noen eller noe igjen, dersom jeg kommer over noe som jeg synes fortjener det. Men mest sannsynlig blir det ikke noe av, i og med at jeg for tiden er opptatt nok av å dyrke meg selv, fremfor å dyrke noe annet.

Nå skal jeg komme til poenget.
Til tross for at det er supert med mennesker med sterkt og brennende engasjemang for noe, så finnes det alltid en grense for alt. Jeg kom over en videoblogg for noen dager siden som bare var trist, rett og slett. Ironisk nok var det en Hotel Cæsar-blogg hvor eieren av bloggen var klin hakke forbannet på Tv2 fordi han mente at det var noe stort tull at Hotel Cæsar tar 2 måneder sommerferie, han var også veldig opprørt over at han der og da hadde problemer med å få igang sumoen (nett-tv). Han uttalte i sinne at Tv2 ikke tenker, da han sikter til at reprisene på de gamle episodene blir sendt på dagtid når han enda sover..
Fyren ser ut til å sprekke, og han har selvfølgelig fått en rekke kommentarer, blant annet fra andre Hotel Cæsar-bloggere som var mer eller mindre flau på hans vegne!

Med tanke på at jeg selv har asperger syndrom som er en form for autisme så vet jeg hvordan det er å være så angasjert i noe at man nesten ikke ser noe annet enn det man er suget inn i, heldigvis har jeg vokst litt siden da – og jeg håper også at vedkommende vokser opp en dag, da det er håp om det siden hans alder ser ut til å være 16 år..


© Bildet tatt fra etiennehacquin.com

Det er ikke en menneskerett å se Hotel Cæsar hver dag. Det er lov å være interessert i hva man vil, og det er heller ikke forbudt å være fanatisk. Men jeg vil oppfordre alle sammen til å forstå at det finnes så mye i denne verden, mer enn “bare” den ene kjendisen, tv-serien, filmen, hobbyen eller hva det skal være. Når man blir såpass opphengt i noe at man foreksempel velger å drite seg ut for en hel verden for at en såpeserie tar 2 måneder sommerferie, da er det noe galt.. Mener jeg.

Har også funnet en del verre eksempler av fanatiske fans (sikter ikke nå til Hotel Cæsar, men helt andre ting) som foreksempel unge mennesker som klikker og raserer rommet sitt dersom pcen med favoritttspillet låser seg…
Ja, budskapet mitt er egentlig bare at det er lov å suge inn en interesse, men ikke la interessen din suge inn deg!

Ps: Dersom noen vil ta en titt på hva jeg sikter til ovenfor kan dere se på DETTE innlegget laget av Cæsar-bloggeren hotelcaesar1996)..
Og en ting til, er jeg ikke flink som har laget et innlegg om fanatiske fans uten å nevne Justin Bieber-fansen før nå? ^^

Vi reblogges

Oppsøkende minner om fortidens blomster

Spøkelser er for meg et veldig bredt begrep. Det er mulig jeg har egne syn på ordet “spøkelser” som andre ikke har. Spøkelser kan foreksempel være døde folk forkledd i laken på film, i bøker, i tv-serier også videre. Spøkelser kan for enkelte også være zombier og vampyrer. Og spøkelser kan også være en viss tro enkelte har i virkeligheten om at døde mennesker er blant oss.

Jeg har enda et begrep som kanskje ikke alle deler med meg.
For meg er også spøkelser psykiske minner. Gode minner som oftest gjør vondt å tenke på nå, av den grunn av at det er minner om en annen tid som jeg kanskje ikke får opplevd igjen, i dag. Jeg hadde en drøm i natt, den føltes veldig god mens den varte. Derimot var det mer depressivt å våkne opp igjen i dag mårres. Da jeg sov i natt var det akkurat som jeg møtte igjen et spesiellt menneske jeg har savnet lenge. For hjernen min føltes det ut som om jeg møtte igjen en viss person, som jeg snakket med, lo igjen med, hadde det gøy igjen med. Et menneske som er høyst levende, men som bare bor alt for langt unna i dag i dag.

Når jeg først kom til å drømme den drømmen (som jeg fremdeles husker veldig godt i detalj og følelser når jeg nå sitter og blogger om det, rett etter å ha stått opp) så begynner jeg å tenke litt på flere mennesker.

Det de alle har til felles er at ingen av de jeg savner kontakt med er døde. Jeg har de alle på facebook, og jeg har alle møtt dem i virkeligheten, og faktisk omgått disse menneskene ofte i en tid tilbake, som begynner å bli veldig lenge siden.

En siste ting disse menneskene har til felles, er årsaken til at kontakten har blitt så dårlig som den er har blitt.
De fleste årsakene har vært preget av dårlig oppførsel som har kommet fra meg på visse punkter, og som har hakket ihjel en viss tillit og idyll i vennskap som jeg og de andre partene en gang satte god pris på.

Heldigvis er selv ikke spøkelser/minner om fortiden udødelig.
Det finnes en måte å kverke disse spøkelsene på, og det er å kjempe for å faktisk få rettet opp de feilene. Man kan ikke gå inn i fortiden å gjøre begåtte ting til ugjort, men man kan vise at man virkelig har forandret seg!

For jeg har virkelig forandret meg!
Som jeg har skrevet tidligere i høst så har jeg virkelig en større selvtillit for tiden enn hva jeg noensinne har hatt før. Den dårlige selvtilliten og det dårlige selvinstinktet jeg har hatt før har ofte ført til sjalusifylte, raserihandlinger, eller spontane handlinger som skulle vært ugjort dersom jeg bare kunne tenke lengre på sikt der og da. Og tenke riktig.

Jeg vil ikke godta at disse få menneskene forblir minner om gode venner, og i et tilfelle av de en bestevenn som jeg etterhvert skyvde bort, og deretter har fått problemer med å overbevise om at vi bør/vil treffes igjen.
I løpet av de to siste årene har jeg tatt oppgjør som har kostet, oppgjør med meg selv. Jeg har vokst psykisk.
Om jeg ikke helt får tilbake den idyllen som var, skal jeg i hvertfall kjempe for at jeg ikke skal forvandle de gode kontaktene jeg har i dag om til spøkelser om fortid!

La meg understreke at disse menneskene jeg skriver om nå ikke er blodsugende vampyrer som kun har sugd energi fra meg uten at jeg har fått noe tilbake. Disse få menneskene som er skrevet om nå er virkelige venner som jeg har fått veldig mange sjanser fra en gang. Folk som har hatt sine grunner til å bli skeptiske i ettertid, etter at en ond demon i meg slo til. Den demonen er nå bekjempet, og jeg gjør det jeg kan for å holde den i stramme jernlenker.

Må kraften være med meg!
Vi reblogges!

Overgrepsbasillene

Over alt på nettet kryr det av klonede og uklonede kryp som er ute etter å gi livet ditt noe du helst i ettertid skulle sett var ugjort.
Uansett hvor du farer på nettet finner du overgrepsbasiller som er ute etter deg, på en eller annen måte. Meningen med dette innlegget er ikke for å spre paranoia, men for å vekke en liten skeptikker som holder vakt i fornuften deres.

Bare dere leser ordet “overgrep” nå så tenker de fleste seksuelle overgrep i en eller annen grad. Vel, mesteparten av dette innlegget kan ende opp med å ta for seg de type overgriperne på nett, men jeg vil også få dere til å være varsom mot enkelte andre overgrep på nett også.

Hvis vi skal starte med et annet type overgrep enn det seksuelle kan jeg foreksempel trille min lille skepsis til søppel/spammerne. Spam er også et slags overgrep. En god huske regel der er å være veldig skeptisk med tanke på hvor du oppretter mail-adressen din. Nettet kryr av fristelser, hvor mange av de er så gode at de ikke helt er sanne. Mange naive skriver inn mailadressen sin i forskjellige spørreundersøkelser også videre.. Dette kan veldig fort skape en angreeffekt du skulle ønske var ugjort!

Så første råd fra onkel Kuklinski i natt; Hver veldig, veldig skeptisk med tanke på hvor du skriver inn mail-adressen din.


© Bildet tatt fra itavisen.no

En annen vanedum tabbe mange gjør er å ukritisk klikke seg inn på forskjellige lenker man får. En av de vanligste formene for å la seg lure er å åpne foreksempel en mail eller beskjed som ser ut som er sendt fra en av vennene du har på et eller annet nettsamfunn. Å få foreksempel en form for virus i dag kan være så enkelt som å bare åpne en eller annen feil e-post enten på facebook, hotmail eller en annen mail-boks man måtte ha.

Populært er det også for virusbasillene å lage såkalte virus som gjør at det ser ut som om en eller annen har skrevet en beskjed til deg, etterfulgt av en link på foreksempel msn eller chatten på facebook. Det beste du kan gjøre, som man aldri kan gjøre for ofte er å faktisk skrive til den man får en link fra før man eventuelt åpner linken, bare for å bekrefte at det ikke er noe farlig og at vedkommende faktisk har sendt deg noe han/hun/de vil du skal se på. Du gjør ikke bare deg selv en tjeneste ved å gjøre dette, men også den du tror du mottar det fra. For i verste fall så er det kanskje virus, og vedkommende som du har fått det fra vet det ikke selv en gang!

Så igjen; Du kan aldri på forhånd spørre for mange ganger før du åpner en link du har fått tilsendt!
Nå begynner det å bli på tide å ta for oss de som ikke bare gir pcen/maskina di et overgrep, nå tenker jeg at vi også kan ta for oss de som liker å overgripe andre mer psykisk/fysisk.


© Bildet tatt fra markedsheltene.no

Veldig mange mennesker er ute etter å lure deg for penger! Svindlerovergriperne!
Internett er stappfult av nettbutikker som er av drevet av tvilsomme “forhandlere”. Dette er faktisk uavhengig av hvor stygt, pent, profft eller uprofft design nettbutikken har. Skal du handle noe på nettet er det lurt å gjøre litt research før du faktisk bestemmer deg for at du skal bruke penger. Vi er mange som er veldig impulsive, og mennesket er skapt at dersom det ser noe man har veldig lyst på så er vet veldig lett å klikke “bestill”. Kjære alle sammen, når du oppdager en butikk på nettet eller et annet type tilbud som går på handling; Gjør deg selv en tjeneste, søk etter litt informasjon før du tar for deg noe!

Veldig mange forum finnes, og det finnes mange blogger og forum som nettopp “lever” for å fortelle deg hvilke forhandlere og butikker du IKKE bør kjøpe av, og hvilke som er seriøse og trygge! Du kan fort risikere å betale for noe helt annet enn det du ender opp med å få, dersom du faktisk får noe som helst.

Sist, men ikke minst skal vi ende opp med den siste kategorien overgripere på nett som jeg tenker å ta for i natt. Nemlig de overgriperne som er ute etter å missbruke kroppen din på en eller annen måte.
La oss foreksempel nevne de stygge eller truende kommentarer. Får du en stygg kommentar som er over grensen av det som er lovlig eller akseptabelt bør du ta å melde i fra til foreksempel de som styrer blogg.no, dersom du har bloggen din her inne. Dette gjelder ikke bare din egen blogg, men også hvis du ser det hos andre som kanskje ikke har turt eller giddet å melde fra selv. Dersom en kommentar er såpass krenkende at det er veldig over grensen så kan faktisk politiet finne ut hvem som har sendt den, selv om det er skrevet av en kommentar! Får du en sånn kommentar er det bedre å anmelde, enn å ignorere eller slette det. En ting er om du selv ikke tar deg nær av det, men tenk litt på at folk som skriver stygge ting til deg også skriver stygge ting til andre mest sannsynlig, og det er ikke alle som takler ting like godt.


© Bildet tatt fra online.no

En viss grense finnes det, og man trenger ikke melde i fra om alt som virker nedkrenkende heller. For en negativ kommentar trenger ikke nødvendendigvis være ment som krenkende eller støtende, så der er det viktig å finne en grense før man tar for seg noe. Så har det også litt å si hvem som mottar forskjellige nedvergende kommentarer. Bloggere som meg foreksempel gjør egentlig mer opp til at slike kommentarer kan komme inn. Men samtidlig er det også yngre bloggere enn meg her i verden, som får uakseptable kommentarer/meldinger uten at bloggerne selv har lagt opp til det!

Vel, la oss vandre oss til neste punkt:
Stadig støtt ønsker mange mennesker gjerne å komme i kontakt med nye mennesker. Vi ønsker alle å utvide kontaktnettet, og mennesket er generellt et veldig nysjerrig vesen. Naivitet er en sykdom nesten mer smittsom enn kreft, og naivitet kan fort få veldig alvorlige utfall! Man trenger ikke bare være på datingsider, facebook og msn for å risikere å støte på folk som vil lure deg, overalt på nettet (som alle de andre eksemplene også), er det veldig viktig å være føre var… En rumpa bar!

Kidnapping er ikke noe som bare skjer når folk er ute på byen i beruset tilstand. Kidnapping foregår også fordi mange kidnappere vet å bruke internett som lokkemat. Før du eventuelt bestemmer deg for å møte den du har kontakt med er det flere ting du bør ha som forhåndsregler, rett og slett for å beskytte deg selv! Du bør helst ha snakket med vedkommende over webcamera, og gjerne også snakket med han/hun/de over telefon også, mer enn bare èn gang. Vedkommende bør helst være like gammel som deg selv, i alle fall være forsiktig dersom det er noen som er flere år eldre. Og du bør også ha hatt kontakt med vedkommende en god stund før dere går for å møtes in real life! Spesiellt dersom du er ung, er disse forhåndsreglene ekstra, ekstra lure å ha. Men det gjelder selvsagt også de som er eldre. Og sist; det hjelper ikke om du bare har sett bilder av den du snakker med, hvem som helst kan nemlig lage seg en profil på nettet ved å bruke bilder av andre!

Verden er fult av folk som vil lure deg. Ikke alle mennesker er snille mennesker. Og selv om en person virker som verdens snilleste, kuleste og hyggeligste person, kan det fort vise seg at du har tatt VELDIG, VELDIG FEIL!
Man skal selvfølgelig leve livet, ha det gøy og ikke la frykt og paranoia være et hinder for å utforske nye ting og veier, men enkelte veier er det lurt å unngå dersom du ikke ønsker en episode som kan gi deg en del bemerkelsesverdige sår.

God helg alle sammen!
Vi reblogges!

I love my haters hate

Den dagen jeg dør vet jeg at enkelte mennesker vil se på det som en bra ting.
Det finnes mennesker der ute som ikke ville felt en tåre i dag om jeg hadde gått bort, folk som irriterer seg over å se meg på gata. Folk som syns jeg er en latterlig idiot som rett og slett ikke har noe her å gjøre.

Jeg har folk der ute som syns jeg er så forkastelig nettopp fordi jeg mener det jeg mener, og fordi jeg gjør de tingene jeg gjør, fordi jeg har gjort det jeg har gjort og vil gjøre det jeg i fremtiden vil gjøre. Det er en hel del mennesker som ikke finnes fan av meg overhode, og som aldri ønsker å kobles til meg eller bli sett med meg, spesiellt ikke av sine nærmeste venner.

Folk som sender nedvergende blikk, flåsete uttrykk og hånede, småfalske smil når de sammen med enten kjæreste eller venner passerer meg. Folk som tror at slikt er til å ta seg nær av.

Det finnes mennesker som liker å håne min tid, de som tror jeg lar meg narre. De går ofte i flokk og de er antakelig flere enn meg.

Omså jeg ligger på sofaen en hel dag kan det være galt eller tåpelig i noens hode.
Heldigvis vil enkelte mennesker aldri slutte å hate meg eller i det minste irritere seg over meg, for jeg trenger slike. Og jeg gjør mitt aller beste for at de skal fortsette å bli flere, desto flere jeg får som tydeligvis misliker meg og min verden, desto flere beviser at jeg i det minste har gjort noe annet enn å bli ignorert. For det er de som virkelig syns jeg er tåpelig, teit, idiot og stygg som virkelig får meg til å innse hvor godt jeg har lykkes med mitt arbeid, som jeg vil fortsette med så lenge jeg har puls til å gjøre det! <3

Vi reblogges!

Saw – Live or die!

Få filmer innen skrekksjangeren har solgt så grotesk mye som Saw har gjort de siste årene.
Faktisk har Saw-serien havnet i Guinness rekordbok, og det vel fortjent. Jeg er en stor Saw-fan, har alle syv filmene som er laget, og jeg smilte da filmserien havnet i rekordboka for å være den mest suksessfulle av dem alle!

Hvilket betyr at både Texas Chain Saw Massacre, Hostel, The Ring, The Nightmare On Elm Street, Friday the 13th, Halloween, Scream og alle andre serier er slått av den amerikanske skrekkserien som følger en kreftsyk mans syke og morbide oppgjør mot rettferdighet.

Saw-filmene har ofte blitt omtalt som torturporno. Noen går også så langt i å påstå at har du sett en av de, har du sett alle. Påstand jeg derimot stiller meg sterkt uenig i. Ja, filmene er fylt med tortur fra begynnelse til slutt. Men likevel er filmene såpass forskjellige fra hverandre at noe annet syns jeg blir for dømmende å påstå, rett og slett for uvitende.

Den aller første filmen i rekken ble vist den 29. oktober 2004. Bare et år senere kom det en oppfølger, noe som skulle gjenta seg 7 år på rad til serien omsider stoppet på kapitell sju.

Noe som gjør at film èn skiller seg mer ut fra de etterkommende filmene, er budsjettet!
Saw fra 2004 var nærmest det man kan kalle en lavbudsjettfilm i USA da den ble produsert for en beskjeden sum på 1. million dollar. I amerikansk filmproduksjon er ikke det mye penger.
Høyere ble derimot summen for de kommende etterfølgerne. Suksessen og ryktet til Saw spredde seg fortere enn kreft, og vips skulle Saw om noen år altså bli verdens best solgte og populære serie innenfor skrekk og horror-sjangeren.


Dukka Billy.
© Bildet tatt fra my.spill.com


Karakteren Amanda fra Saw, Saw II, Saw III og Saw VI leter etter nåla i høystaken i Saw II.
© Bildet tatt fra thepuppettheatre.blogspot.com

I den første filmen våkner de to mennene Adam Faulkner og Dr. Lawrence Gordon i en kjeller. De sitter på hver sin side av gulvet, og mellom dem ligger en skallet mann, med en større bloddam rundt. Alt tyder på at han har skutt seg selv. I den noe gamle kjelleren henger det også en klokke på veggen, mer av moderne tid. De blir fort enige om at klokken er der av en grunn, men hvorfor finner de ikke ut. I løpet av natten går det opp for dem hvem som har plassert dem der. Dr. Lawrence Gordon forteller at han er kirurg, og at mannen som har plassert dem der er den kreftsyke mannen John Kramer, i media best kjent som Jigsaw-morderen.

Originalt var det meningen at Saw fra 2004 skulle slippes rett på dvd, men i stede ble den laget som en kinofilm, noe som viste seg å være noe man ikke skulle angre på.

John Kramer har i den siste tiden vært kjent for å sette mennesker med dårlig moral og dårlige uvaner i morbide oppgaver i håp om at de skal overleve, og gjennom et svært smertefult valg gjenfødes på nytt som et bedre menneske som ikke tar livet forgitt.


I Saw 3D/7 får man en litt morbid måte å løse et trekantdrama på.
© Bildet hentet fra slantmagazine.com

I den første filmen får vi så vidt se John/Jigsaw i enkelte flashbacks. Man får derimot se mer til han i spesiellt film nummer 2, 3 og 5, til tross for at han egentlig stryker med selv i film nummer 3.

Konseptet i Saw-filmene er det samme.
Uskikkelige sjeler blir satt på spill, for å teste sin egen vilje til å leve. Er viljen deres sterk nok til at de vil ofre noe fra sin egen kropp? Fellene de blir satt i er som regel veldig symbolsk ovenfor den fortiden og de gale valgene de har tatt i sitt tidligere liv før de ble plassert der de i løpet av filmene blir plassert.
Offerne for Jigsaw for hjerne en kasset de spiller av i en kassetspiller med diverse instruksjoner for å overleve, enten via en kasset, eller så får de budskapet via en dukke (som heter Billy), eller så kommer budskapet fra en gammel tv når en video John har spilt inn blir avspilt der og da.

Alle syv filmene har i Norge aldersgrense 18 år, og ikke uten grunn.
Filmene inneholder svært morbide historier, veldig usensurerte og veldig detaljerte bilder som viser menneskets indre natur som blod, organer og diverse godsaker (dersom du er kannibal, hehe). Det positive med disse filmene i tillegg til at den tilfredstiller et viss behov horrorfrelste har, er at alle filmene har en moral om at det til syvende og sist (bokstavelig talt) ikke lønner seg å være slem/et umoralsk dårlig menneske.

Av kjente fjes som har medvirket i Saw, kan det nevnes at vokalisten i Linkin Park har en rolle som rasist i Saw 3D, som er den siste og syvende filmen. Saw 3D/Saw 7 er også den eneste filmen i serien som kan sees i 3D.
På flere måter kan konseptet faktisk sammenlignes med filmen Seven fra 1995, en film med Brad Pitt og Morgan Freeman som også gikk ut på at diverse ofre ble satt i symbolske måter å dø på, som har med de syndene de en gang har begått.

Har du noe forhold til Saw?
Live or die – Make your choice!

Fargespekket høst!

Høstens fargepreg har kommet.
Grønnfargen begynner å gi mer og mer til rom for de andre fargene vi kjenner til, før det sakte og for noen fort nok visner og forvandles til en kald, deilig, mørk og velfortjent vinter.

Jeg har vært ute med fotokameraet mitt, tatt noen bilder.
Vel og merke blir ikke originalbildene lagt ut, denne gangen har jeg tenkt å gi dere et lite beskjedent lass med bilder som jeg har redigert litt på. De fleste redigert i forskjellige stiler.

Har det kommet mange kontrastfylte fargelagte områder der du bor hittil i høst?

Vi reblogges!

Eleven days 2 wait

Tiden er ikke alltid den beste venn. Bestevenner skal sammerbeide for at ting skal gå unna med minst mulig smerter og ubehag. Det er ikke sånn at tiden utsetter meg for smerter og ubehag, men derimot en ubehagelig lang ventetid. Dagene nå går nemlig ut på vente til høstferien, da jeg får et veldig etterlengtet besøk. Hjernefilteret har låst seg på veldig ensidige tanker, det går veldig mye i det besøket jeg gleder meg satans mye til. Dersom alt går som håpet på er det fra og med i dag 11 dager til.

11 dager, det er normalt sett ikke lange tiden. Nå er det lang tid. For meg.
Det positive er jo at jeg får utfordret kreativiteten i meg. Og jeg kan også benytte denne førtiden som en trening på å konsentrere meg mest mulig på andre tanker. I går foreksempel klippet jeg meg nesten skallet igjen, det er noe jeg ville gjort uansett de nærmeste dagene. Jeg hadde også en del hjemme-ting å gjøre som å ta oppvaska o.s.v.


Må si det hadde hjulpet en del om en viss pakke fra cdon som ble sendt fra de torsdag forrige uke hadde kommet. Nå er det fredag, en uke senere. 8 dager har det gått, og jeg har ikke sett snurten til den… Jeg frykter at posten har rotet den bort, det har hendt en gang før for rundt 2 år siden… Det er to spill jeg venter på.
Lollipop Chainsaw og Lord Of The Rings: War In The North.

Jeg tror rett og slett at pakka er rotet bort, har ikke sjekket posten helt enda i dag.. Men..
Hadde jeg hatt råd skulle jeg kjøpt et lass med Red Bull, forså å virkelig stått på her på bloggen.
Har nemlig funnet ut at de mest kreative bloggerne jeg følger selv, går så og si på Red Bull.
Det er ikke en hemmelighet at koffein og taurin er med på å gi mer energi, og samtidlig mer sjerpet konsentrasjon.
Jeg vil ha de vingene daglig, da skulle jeg flydd og laget en litt høyere og bedre blogg for meg selv!

Ja, så hva skjer egentlig med at jeg skriver på hverdagsinnlegg?
Don`t ask me, ask the timewarp!

Vi reblogges!