If my suicide was reality

Kontroversiell tittel, ikke sant?
Selvmord har vært et tanke som for meg nesten har falt inn til å bli realitet, et par ganger for mye. Sist gang jeg var langt nok nede, og faktisk tenkte tanken på dette var faktisk i februar/mars i år.
Jeg var sliten psykisk, og mye av energien min hadde blitt kastet vekk på et menneske jeg følte at jeg brukte mer på, enn jeg fikk igjen. Følte meg mer og mer utnyttet, og ikke sett. Vedkommende er et menneske som er utrolig direkte, noen som jeg møtte ofte da, men et venneforhold som brutalt rev av meg skinn og hud, gang på gang.

Den største idioten i suppa var meg selv! Greit nok at medmennesket er et menneske som jeg i dag ikke forstår, hvorfor har vært såpass nær venn. Men den største idioten som jeg har å skylde på er igjen meg selv. Det er grusomt mange personer vi bør passe oss for, og de verste er som regel de søte, uskyldige. Hun her var/er en sånn en! Hun gjorde meg aldri noe med vilje, og hun var heller aldri en av de som har sagt noe stygt om meg, etter det jeg vet. Men det ble for mye, jeg ble ringt flere ganger for å hjelpe med det ene etter det andre. Det skjedde to ganger på alt for kort tid at hun tryglet om at jeg skulle være der hele natta. Jeg er ikke den som svikter, men det som stadig viste seg å være et irritasjonsmoment var at det ofte var så sykelig selvforskyldt…

Mennesker over 20 år burde kjenne sin egen kropp og sitt eget medsamfunn såpass at man unngår slike idiotiske episoder som jeg ikke skal gå nærmere innpå, hva det var.

Disse tingene ble jeg mer og mer lei av, og jeg var også grådig lei av en del andre ting, både i og utenfor dette mennesket. Samme hvor sterkt folk vet at jeg er i mot alkohol og røyking, så har dette blitt ting jeg har blitt smisket om å handle for enkelte, spesielt en person.

Dette innlegget er skrevet for å gjøre det klart, at jeg er drit lei sånne mennesker! Dette er nesten en hevn, uten at jeg skal fortelle hvem jeg skriver om!
Man skal ikke finne seg i å bli behandlet som en slave, man skal ikke være noen andre er så avhengig av at man selv blir tømt for energi og gleder. Enkelte mennesker burde gå mer i seg selv, fremfor å totalt være avhengig av alle andre for å i hele tatt kunne fungere, eller å være avhengig av alkohol for å ha en grei helg!

Jeg hater slike menneskers attitude!
I tillegg til at jeg ble stadig tømt for energi og glede av dette, så var jeg også grundig lei av en del andre ting. Dette innlegget har to meninger med at det blir skrevet.

Nummer 1, for å få skrevet denne historien som hittil har vært holdt kjeft om!
Nummer 2, for at jeg nå skal skrive litt om hvorfor jeg er glad jeg rev meg løs fra hennes verden, og at jeg tok avstand fra tankene om selvmord i en periode hvor alt ble svært ensformig, i en tid hvor jeg følte meg brukt og ignorert, i en tid hvor jeg følte at verden igjen ga faen så lenge den fikk bruke meg!

Mye av denne historien førte meg også inn i mitt nye lys, den lavianske satansmen.
Spesielt siden i høst har jeg mer og mer falt for den satanistisme holdningen om at et hvert menneske ikke skal la seg bruke, tråkke på og regjere av andre. Slike mennesker er nå ynkelige, ikke de som blir slavet med, men de som uvitende eller vitene bruker andres tid slavisk!

Hadde jeg tatt mitt eget liv da jeg som verst i februar og mars var lei, utmattet og svært provosert til tider, så er det mye jeg hadde gått glipp av, som har med alt annet å gjøre enn henne, hennes verden, og omgivelsene rundt!
Hadde jeg tatt mitt liv i mars, hadde jeg aldri få truffet de fantastiske jentene Sara og Kirsten som overnattet til meg i mai og i juni. Jeg hadde heller ikke fått stiftet bekjentskap med den hærlige, kreative dukkemakeren Lillith Doll bak djeveldukke-shoppa Devil Dolls på facebook! Jeg hadde heller ikke fått eiskap i den satanistiske bibelen, jeg hadde ikke en gang fått hørt Born Villain som er den fantastiske nyplata til Marilyn Manson! Og, jeg hadde heller aldri fått koset med, og stiftet bekjentskap med de veldig nydelige rottejentene som jeg er så fantastisk heldig å eie i dag.

Jeg er lei av den slags kristne pakk som lever i den verden at folk skal stille opp for hverandre, samme hva det er. Og Gud skal vite at jeg syns han er en ikke-eksisterende vits, som KUN er skapt for å fjerne de feigeste, de dummeste og de minst selvstendige av oss fra den virkelige verden, slik den er!

Apropo, hvis-jeg-hadde-vært-død-nå-lista. Jeg har litt mer å tilføye.
Jeg hadde aldri fått den deilige følelsen av å ha en leilighet på 70 kvd, som jeg har nå. Det å få flytte vekk fra den hybelen, og den bitcha som jeg leide hos det siste halvåret, var et djevelsk fornøyelse! Ingen kan lenger eie meg, jeg lar meg heller ikke leie.

En hver idiot som tror at jeg kan brukes slik som jeg alt for lenge har blitt brukt, kan bare lete videre etter et annet denslags menneske! Jeg er snill mot de som fortjener min godhet, de finnes! Og jeg skal aldri slutte å stille opp for enkelte, men jeg står ikke på hode for idioter som tapper meg for tid uten å gi særlig tilbake mer! Død over den slags tanker og holdninger!
Lenge leve meg, og mitt nye klarsynte liv med laviansk satanisme, og noen få, utplukkede venner som jeg fortjener slik de fortjener meg!

Vi reblogges!

Skjønne, uerstattelige meg!

Da tenkte jeg å blogge om noe som jeg ikke har skrevet om på en stund.
Kjærlighetsforhold og denslags har aldri vært min greie. Jeg er 21 år og jeg har aldri hatt et forhold med noen som i et kjærlighetsforhold eller lignende.

Jeg vet selv at det ikke har noe med utseende mitt å gjøre. For jeg er faktisk ganske pen. Jeg er ikke perfekt, men jeg har faktisk en veldig bra kropp, jeg har et veldig fint smil når jeg først smiler, jeg har noen pene øyne, og jeg er naturlig pen. Det finnes egentlig ikke noe spesielt ved min egen kropp jeg er misfornøyd med, annet enn en liten bagatellting, og det er at det er noen få, sorte hår på ryggen. Men de er lett å fjerne uansett.

Utenom det vil jeg selv si at jeg har et veldig sjarmerende ansikt, og det er egentlig litt småsynd at jeg har så dårlig tålmodighet til å spare på langt hår, siden jeg tror jeg hadde vært enda mer sexy med langt hår. Og ja, jeg får meg selv til å skrive at jeg synes jeg er sexy, da jeg ikke finner noe grunn til å la vær.

Så utseende messig finnes det ingen grunn til at jeg ikke har hatt dame.
Jeg er heller ikke spesielt slem. Jeg er faktisk en av de snilleste menneskene man kan komme bort i, dersom de menneskene som jeg kommer borti også er snill med meg. For å sitere en venninne av meg, så er jeg egentlig snill som et lam, bare du ikke gjør meg noe urett!

De to største utfordringene har derimot ligget i at jeg ikke alltid har vært meg selv. Jeg har vinglet en stund fra å være noe, til å plutselig være noe annet. Jeg har lenge visst hva jeg ville være, men på grunn av det norske idiotsamfunnet vi fleste lever i, så var ikke det noe jeg turde å gjøre skikkelig før sånn cirka 2-3 år siden. Jeg har fått kritikk så det holder av enkelte kanter, blant annet da jeg brukte sminke. Og de sminkebildene jeg har lagt ut, de var aldri meningen at de skulle se pene ut. De la jeg ut fordi jeg liker å bruke sminke innimellom, og jeg driter i hvordan jeg ser ut da. For jeg er såpass pen som jeg er, så da driter jeg rett og slett NÅ i hva folk mener om hvordan jeg ser ut når jeg bruker sminke.

Den andre grunnen i tillegg til at jeg lenge har vært veldig frem-tilbake, er at jeg ikke er like lett å komme inn på. Jeg kan enkelte ganger være noe innestengt, veldig lite ute. Her på Oppdal har det ikke noe å si likevel, for her finnes det ikke lengre noen jenter eller kvinner jeg ville stukket lillefingeren inn i munnen på en gang. Det er flotte jenter som bor på Oppdal, det er ikke det. Men jeg har alt for lite felles med de. Utseende messig finnes det absolutt en del helt greie jenter i Oppdal, så det er absolutt ikke det ytre i bygda som er problemet, men det er interessene deres.

Derimot venninner med gode fellesinteresser har jeg likevel fått, og jeg har spesielt tre venninner i dag som for meg er totalt uerstattelige. Det er jenter som tørr å være seg selv, det er jenter som jeg har fellesinteresser med, og det er jenter som ikke sladrer og sprer ting videre. Jeg elsker de vennene jeg har i dag, og jeg føler meg ganske trygg på at det faktisk kan bli noe mer spesielt mellom meg og en annen en gang i fremtiden.

En siste årsak til at jeg har hatt vanskeligheter for å fått meg kjæreste tidligere, er at jeg har som regel hatt veldig lavt selvbilde. Jeg trodde at jeg ikke dugde til noe, og folk som har slike holdninger har gjerne ikke lett får å få seg kjæreste da ingen vil være sammen med noen som er konstant nedvergende! Man SKAL være negativ, da det som regel er ærligere enn det positive. Men man skal ikke være totalt selvdestruerende heller, det finnes en grense!

Jeg vet i dag hvem jeg er. Jeg er veldig fornøyd med mitt eget ytre, og jeg vet at de som rakker ned på meg er mennesker som misunner de hellige egenskapene jeg faktisk har funnet ut at jeg har. Jeg er en kjernekar som det finnes bare èn av, og jeg vet at om jeg hadde forsvunnet ville det vært et veldig stort tap for en del, veldig flotte mennesker som jeg elsker masse!

Så mitt budskap til verden i kveld er, ha troen på deg selv. Ikke bry deg så alt for mye om hva andre rundt deg sier, la folk få le av deg og vit at de som ler av deg er de svake, misunnelige med et dårligere liv enn deg selv!

Du er unik, JEG ER UNIK! Og i motsetning til veldig mange mennesker i både Oppdal og resten av Norge er jeg også pen på innsiden da jeg i hvertfall ikke har mye å skjule lenger! Og jeg vet at jeg også er et forbilde for veldig mange der ute, som mener det samme som jeg har skrevet nå! <3

Jeg er en gledesspreder, og ja, jeg er den viktigste i mitt eget liv!
Vi reblogges!

Bittelilletine; LOO(C)K (UP) HERE!

Det er ikke alt for ofte at jeg skriver, hedrer og gir oppmerksomhet til andre lengre. Mer før enn nå.
Likevel, man trenger ikke slutte helt med å spre lyse budskaper, selv om man prøver å kjøre en mørk stil. Så får jeg heller bare irritere meg over det når noen igjen må klinke til med at jeg er snill innerst inne og all sånt pakk.


Random bildeJeg vet!

Uansett, det er noen i denne bloggverden som rett og slett fortjener å høre det!
Det er en del som får høre det fra meg, men få som får det på en positiv måte uten å bli skjelt ut, og banket sønder og sammen, helt inn til Drammen.

Ok, skal prøve å ikke ødelegge seriøsiteten med å bevege meg inn i et rim-innlegg, det er tross alt ikke vinter enda. Så rim, kulde og is (også kalt kaldt vann) får vi legge litt på… Is?
Hadde det bare vært en mørk blogger, men denne berta er rosa som et lokomotiv som noen har kasta rosa maling på, men som i utgangspunktet var sort!

Kjære Bittelilletine bak bittelilletine.blogg.no, denne videoen er til deg! (og teknisk sett resten av verden som vil se & hør!)

Dersom noen enda ikke har sett intervjuet jeg gjorde med henne i vår, er det på høy tid å sjekke det ut her!
Og folkens, sjekk hun opp og ut; bittelilletine.blogg.no

Ønsker alle en god lørdsgshelg!
Vi reblogges!

Why all this hate and violence?

For å sette et sinne i kok på en person holder det i mange tilfeller bare å si din ærlige mening om et av vedkommendes forbilder, en mening som han/hun ikke tåler å høre fordi dere to har helt forskjellige meninger angående emnet.
Alt for ofte blir vold, trusler det eneste enkelte vet å komme med når de blir motsagt, ikke får sin vilje, eller når de hører noe de ikke liker. Ikke helt betryggende er det heller at vold ligger i menneskets natur da statistisk sett er de mest voldelige i spesielt det norske samfunnet, nettopp de yngste barna som ikke vet bedre.

Men når man har runnet noen år skulle man i alle fall få håpe at man har lært litt mer enn fra da man tittet ut av morens opprevne hull, og skrek titt-tei som en stygg liten zombie som nyfødte barn oftest er. Sorry, ikke stygt ment mot nyfødte, men de er som oftest ikke veldig pen, rett etter de har kommet til!

Uansett. Vold og sinne er like fryktet og spredelig som kreft og akkurat som kreften så finner vi også sinne, hat og vold i hvert eneste land, hver eneste lille bygd, hver eneste by. Og det er helt naturlig å bli sint i enkelte tilfeller, men likevel er ikke det en unnskyldning for enhver handling et menneske kan ta for seg. Å hugge hodet av naboen sin kan ikke unnskyldes med sinne uansett hvor høyt volumet fra høytalerne sto til vers da det var Ole Ivars som sto for tur.

Dersom et menneske har til uvane å ty til vold og trusler når det dukker opp fornærmelser eller andre ting som er tøft å takle er det lite grunn å stille spørsmålstegn bak det faktumet at vedkommende trenger hjelp. Dersom vedkommende er så tåkelangt unna virkeligheten at han/hun baserer handlingene sine på en bok som sier at det er lov å drepe dersom noen sier, produserer og gjør det og det, så trenger vedkommende I ALLE FALL HJELP!
Trenger ikke gå nærmere inn på det siste eksemplet, antar jeg.

Jeg er en mørk mann som tidligere har slitt med sterkt sinne. Har aldri vært religiøs, noe som heller ikke er poenget. Uansett hvilken retning et menneske tar, uansett hva man tror på, eller ikke… Det finnes ingen andre unnskyldninger for vold, enn når det er snakk om selvforsvar. Å forsvare Guden sin mot en film, med å ty til brenning av ambasader, flagg og bruk av vold er ikke akseptabelt forsvar etter mitt øye..

Da jeg gikk på ungdomskolen spesielt hadde jeg et sinne som var farlig for andre, men mest farlig for meg selv. Det skulle ikke mange pirk i nakken med en finger mot ryggen min fra en annen medelev før jeg kunne bryte ut i et raserianfall, legge vedkommende i bakken og true med å banke hodet tvers gjennom asfalten. Dette skyldes ikke i at jeg var ung, alder kan akkurat som religion og alt annet ikke forsvare voldshandlinger!

Man skal slettes ikke finne seg i å bli behandlet urett. Og som laviansk satanist er jeg for at man skal knuse sine motstandere dersom de går for langt. Men med det mener jeg atter en gang ikke vold, verken mot vedkommende eller vedkommendes nærmeste… Om noen absolutt gjør deg noe stygt, gå for hevn, men på en mer ydmykede måte som ikke gjør at du selv også fremstilles som en total idiot! Ydmyk dine fiender muntlig, men mobbing, vold eller trusler… Igjen ikke lov! Vold er for retarde feiginge, mobbing og erting er for retarde feiginger og trusler er for retarde feiginger!

Vil vi virkelig fylles med en verden full av hat og frykt?
Dersom noen faller i fryktens fang er det lett å ty til hat, som igjen fort kan ty til vold, som igjen tyr til at du blir mer hatet.
Ønsker du å bli akseptert, i stede for at folk skal håne deg og le av deg, bør du finne deg andre vaner.. Alt i alt skaper vold det faktumet at vedkommende blir mindre og mindre populær, det gjelder de som foretar seg handlingene, og også deres Guder!
Jeg vil sitere Blekkulf og hans team: Bruk hode, vi har bare en klode!

Lev i fred! Slutt å slåss, og ha en god helg!

Vi reblogges!

Sjokoladestund med smak i munn!

God helg fra Candy & Fluffy!
Vi reblogges!

Candy Doll

Elsker dukker! Spesielt djevelske dukker.
Barbie og engledukker derimot er ikke helt i min verden sett på som aksepterte!

Men babyene fra min gode venninne Lillith Doll bak Devil Dolls, de forguder jeg!!!
Har tidligere vist dere min skjønne, nydelige og morbide Fluffy, og i dag kom det ei lita jenta på døra (teknisk sett måtte jeg hente henne på posthuset selv) som veldig gjerne ville bo her for vinteren, og gjerne så lenge som mulig!

Håper og tror ikke at Fluffy blir sjalu for at det nå er en til her i huset, i tillegg til han selv, alle fire rottene og tarantellaen min Belle.
Tror kanskje han liker Candy litt mer enn han vil snakke om nå, det er håp om romantikk i den forurensede lufta!

Kjære zombies og menneskevrak! Her har dere min nye samboer, Candy!!! <3


Candy og i bakgrunnen tegningen av hennes rettmessige mor Lillith ^^


Drit, fuck og dra i Bonderomantikk/Jakten På Kjærligheten på Tv2 – I høst er det dette parret som teller!

Dessverre er det en kniv som skulle vært i høyrehånda hennes, som da har falt av, men den skal jeg lime på så fort jeg får skaffet lim til det.

Da er jeg smålig skrubbsulten og skal spise den første lunsjen ilag med Candy!
Vi reblogges!

Kommentar uten profilbildebilde – Hva du skal gjøre riktig!

Det å kommentere på en blogg er noe alle kan. Enten du har blogg eller ikke, så er de fleste bloggene svært lette å kommentere på.
Men ikke alle er derimot like flink til å få med f.eks profilbildet sitt når de legger igjen kommentarer.

Hvilket som i det store og hele betyr svært lite, men det er en liten oppskrift som KAN være lur å følge for at den som kommenterer skal få automatisk beskjed når kommentaren er besvart, og at profilbildet vil bli med i tillegg til det andre.


Ignorer det jeg har skrevet i kommentarfeltet! Dette er et illustrasjonsbilde som viser hvordan man skal gjøre det riktig DERSOM man er online!

Først og fremst, er du ikke pålogget så hjelper det ikke at du fyller inn bloggadressen din, navnet ditt og e-postadressen.
Det viktigste av alt for at du skal være sikker på at du får beskjed når en kommentar er besvart, er at du må kommentere som innlogget.
Noe som til tider kan være lettere sagt enn gjort. Noen har til uvane å glemme å logge seg på når de kommenterer, samtidlig som det også kan forekomme at du plutselig blir logget ut av blogg.no grunnet tekniske feil eller hacking, osv.

I tillegg til at du må være innlogget må du også være helt sikker på at du har bloggadressen din helt rett. At det ikke er skrevet med store bokstaver, og at du helst har med http:// på forhånd og hele pakka.

Når det kommer til navn er det også noe jeg tror må legges med. Dette er jeg ikke helt sikker på, kan hende at navnet blir med automatisk så lenge du er online og har skrevet inn rett bloggadresse (DIN EGEN).

Mulig en smule smålig, men jeg blir småirritert og tent av at folk med blogg ikke kommenterer ordentlig, altså at profilbildet deres ikke er med! Hehe.

Er det flere enn meg som lar seg tenne av dette?

Vi reblogges!

Jenta som mistet alt, av kjærlighetens hugg..


© Bildet tatt fra myspace.com

Kjærligetens hugg!
En vakker kvinne leter etter sitt avkapne hode,
det hun mistet ved henrettelsen, forrige høst.
Hennes far var politimester, ikke av den gode,
at hun også mistet barnet, er heller ingen trøst.

Hun brakte skam og synd mot sine kjære,
da hun med han ble gravid etter 2 års forelskelse.
Hennes far advarte, men hun ville ikke lære,
heller ikke tok hun i mot prestens frelse.

Døden ble løsningen, for hennes familie,
en blodig affære som foregikk på gata.
Hun kunne høre folket skrike og hoie,
da hennes hode ble hugget på plata.

Hun skulle bli den siste drepte i Norges land,
Norge, 1877 tiltalt for skampåførelse.
Hennes blod tørket vekk i tørr, gammel sand,
og nå står hun på gravkammeret, uten noe helse.

Line Ingvardotter, hun falt for kjærligheten,
følgende ble et ufødt barn, samt døden.
Hun måtte bøte for dyrkbarheten,
barn utenfor ektespak tok hele gløden.

En dag vil hun seg selv og barnet hevne,
så fort hun finner sin topp.
Familiens forfengelighet skal snart revne,
og da er det de som skal skrike stopp!

LIKER, LIKER, LIKER!!!!! ^^

Nå vedder jeg på at noen av dere klikket dere innom for å se hva som har vekket min begeistring. Hva er det jeg liker så utrolig mye at jeg repeterer Liker-ordet tre ganger med fem utropstegn? Ikke en dritt!

På God Morgen Norge var det for kort stund siden en sak om at Liker-knappen er under granskning da den kanskje kan være ulovlig, merkelig nok.
Jeg har ikke tenkt å skrive en sak om akkurat det, spesielt da jeg neppe tror det vil få noe utfall uansett.

Derimot skal jeg skrive litt generelt om andre ting knyttet til verdens nye favorittknapp på nettet.
For hva er det vi egentlig trykker Liker på? Bruker vi knappen mer og mer uhemmet, eller er det noen som klarer å bruke den kun til de mest spesielle tilfellene hvor det virkelig er noe vi synes noe om?

La meg titte på facebooken min, brb…
Titter innpå en tilfeldig venn på facebook som jeg ofte forbinner med hverdagsstatuser. Saken er at vedkommende trenger på seg treningsdrakta og skal trene litt sånn at det med god samvittighet kan koses med sjokolade og film på kvelden. Joda, dette liker vi, liker 15 ganger faktisk!
Så spørr jeg, liker vi hele greia, eller er det at folk trener som vi liker? Eller sjokolade og film kanskje? Svaret er svært individuelt og forskjellig fra de 15 personene som liker dette, antar jeg.

Jeg klikker meg videre til en annen venn, og ser først at det er kopiert en vits om to trøndere i en badstu, to liker dette.
Scroller lengre ned og finner ut at tre personer liker at katten til den det gjelder er en klatrekrabat på klestativet.

Katter i klestativ er ikke like populært, gøy og positivt som at noen trenger på seg treningsklærne for å kunne ha god samvittighet for film og sjokkis?
Nå tenker du kanskje at det kommer ann på hvor mange venner de forskjellige har på facebook-lista også? Det er jeg klar over, og jeg har selvfølgelig tatt såpass takhøyde til det, til at jeg har tatt to tilfeldige personer med omtrent like mange venner hver.

Disse eksemplene og sammenlignelsene hadde jeg egentlig ikke store gleden av å finne ut, så jeg spørr heller mine godt over 200 faste lesere.
Hvor uhemmet er du på hva du liker av andres utlegginger på facebook?
Er du en person som foretrekker randomness og vitser fremfor hverdag, trening og katteliv?

Er du en av de som kun trykker liker dersom det er noe helt spesielt som ligger ditt hjerte nærmest, som foreksempel noe så sjeldent (eller alt for ofte) som bryllup, kanskje er du heller en som meg som er mest ivrig på Liker-knappen dersom noen har noe morbidt, småprovoserende med godt mulig et politisk budskap?
Jeg liker mindre og mindre at folk trener, at katta klatrer i klatrestativet eller at folk leser Verdens Gang på utedassen i Gokk.

Personlig prøver jeg å Like minst mulig, og det som det mest går i er de som dekker mine nærmeste interesser. Altså horror, film, morbidhet, satanisme, kort sagt ekstremhet innenfor den mørke verden! Men jo, jeg kan også få et infall og like at noen spiser soft is utenfor en Mix-butikk i november.

For å gjenta meg selv på tampen? Hva Liker du?

Trykk gjerne Liker på dette innlegget om du likte det 😛
Vi reblogges!

Satanisme, hva det faktisk er!

Tenkte å ta opp en rød tråd igjen med satanismen som fokus.
Det er ikke en hemmelighet at spesielt en del av den yngre garde liker å tøffe seg ved å si at de er og gjør noe som ikke naturligvis henger på den sanne faktalinja.

Mange jenter kan foreksempel spre rykter om at de er lesbisk, uten at de er det. Noen velger å fortelle at foreldrene deres er rik, uten at det heller ikke er sant. For meg er det egentlig jevne likegyldig hva slags løyner folk generelt prøver å innbille andre med, til syvende og sist er den de bedrar mest til slutt seg selv.

Det er en fyr, en ung gutt som i det siste har skrevet til meg at han er satanist. Hvilket som er greit nok det, men saken er at jeg ikke helt er sikker på om vedkommende vet hva det å være satanist egentlig er.
Jeg har tidligere skrevet om en del typiske fenomener, rykter og tunnelsynbyggede inntrykk folk flest av den uvitende rase tror er å være satanist. Som foreksempel at en satanist som har vært så uheldig å bli tvunget inn i en kirke i skolesammenheng skal sette på den mørkeste musikken han/hun har og i tillegg krangle med presten, mest mulig, samma hva.

Igjen, å være satanist går ikke ut på å hate kirken, presten og den hellige ånd hardest mulig. Å være satanist, innebærer ikke at du skal være jævligst mulig for jævelhetens skyld.
I alle fall ikke dersom du er laviansk satanist som er den eneste satanismen, i alle fall i Norge, som da er akseptert som ekte og seriøs tro.

Satanismen er IKKE en religion som bygger på Satan sånn sett, men seg selv som individ.
Som satanist er det bare en Gud, og det er deg selv. Såkalte naturlige grunnregler, kirkelige lover eller moralske lover så fokuserer vi heller på våre egne åndelige fremgang, fremfor å bry fokusere alt for mye på det andre jeg nevnte nå.
Riktignok unngår vi fleste av oss gjerne kommunikasjon med andre religiøse, og da spesielt kristne og islamister, men igjen; å være satanist er først og fremst ikke en religion som går ut på å “hate” andre religioner mest mulig, brenne kirker også videre…

Et hvert oppegående menneske bør være såpass klar i hode til å ta ansvar for egne handlinger uten å skylde på, eller be til åndelige fantasi Guder om tilgivelse, bønn og hjelp. Gud er død, og den eneste guden som eksisterer er vi mennesker og dyr som vandrer her på jorden.

Mange ser på oss gjerne som svært egoistiske, og ja, sataniske er en egoistisk filosofi/religion, kall det hva du vil.
For meg er ikke satanisme en religion, men mer en filosofi. Men som sagt, folk må bare bruke det ordet de vil, DET gidder ikke jeg bry min kostbare tid med.

Som satanist skal du heller ikke vende det andre kinnet til dersom noen gjør deg urett, men du skal derimot gå for hevn og knuse den andre sønder og sammen.
La meg sitere The Satanic Bible et sekund her:
«Hate your enemies with your whole heart, and if a man smite you on one cheek, SMASH him on the other!; Smite him hip and thigh, for self-preservation is the highest law!»

Dersom du skulle gjøre meg urett går jeg for å ydmyke deg på det absolutte nivå, og jeg skal ikke vise deg nåde.
Men igjen, først og fremst går satanisme ikke ut på hevn, jævlighet og/eller smerte, det går ut på å tilfredstille seg selv så langt man får til, mest mulig, videreutvikle seg selv og fokusere mer på seg selv enn noe(n) andre/annet.

Sånn, da er det snart sushi-tid for meg!
Til dere som har veldig behov for å tøffe dere med at dere er satanist. For all del, det er dere selv dere bedrar, men jeg synes i alle fall at dersom du kaller deg selv noe, bør du i alle fall være orientert om hva det faktisk innebærer, ellers vil du bare bli sett på som en idiot, noe du da også er!

Satanismen har også noen regler og erkleringer som dere jeg har skrevet om tidligere, de kan dere lese her!
Og ved å trykke dere inn her kan dere se oversikt over de satanistiske syndene.

Vi reblogges!