Nyhetsoppdateringen på facebook!

På facebook er det første man får opp ved innlogging nyhetsoppdateringer fra venner samt sider og grupper man er medlem i.
Visste du at du kan fjerne de vennene du vil fra nyhetssiden, uten å fjerne de fra vennelista? Det beste av alt, de vet det ikke selv, så du slipper å få irriterende spørsmål om hvorfor.

Så, hva gjør du?
Jo, det er det dette innlegget er skrevet for å hjelpe deg med.
Jeg skal i dag gjøre din facebook til et enda bedre sted å være.

Først av alt går du inn på en av de vennene du har, som du vil slippe å se oppdateringene til på nyhetsiden din i fremtiden.
Berør deretter det firkanta feltet hvor det står Venner (rett ved siden av navnet til vennen din), klikk deretter på der det står “Vis i nyhetsoppdateringen”, dersom det står med tykke bokstaver og en hake på venstre side.

Når det er gjort vil du slippe å kunne se statusene, bildeoppdateringene også videre, fra vedkommende med mindre du er innom facebooken hans/hennes selv. Og samtidlig er dere fortsatt venner på facebook, og kan snakke via foreksempel chatten dersom det er ønskelig.

Så beveger vi oss til det andre jeg tenkte å hjelpe dere med.
Hvordan kan man fortsatt være medlem av en side på facebook, men samtidlig slippe å få oppdateringer fra den på forsiden?
Faktisk gjør man det samme som når man fjerner oppdateringer fra venner, på forsiden.

Man går inn på den facebook-siden det gjelder.
Berør musa forsiktig der det står “Likt”, ved siden av navnet til siden.
Og trykk deretter på “Vis i nyhetsoppdateringen“, dersom det står med tykke bokstaver og en hake!

Helt til slutt skal jeg hjelpe dere med å gjøre det samme med grupper. Det er ikke veldig stor forskjell på å gjøre det på en gruppe, som en side, eller venn.
Man går inn på den bestemte gruppen. Trykker på “Varsel”-knappen som er veldig til høyre, og deretter på “Av”!

Jeg personlig synes det er veldig greit å kunne justere hva og hvem man skal ha på forsiden sin, uten at man nødvendigvis sletter noen fra vennelista, eller slutter å være medlem et sted.
For selv om man foreksempel synes at mange i familien har kjedelige bilder, og statusoppdateringer så kan det likevel være greit å ha de som venner for å foreksempel snakke med hverandre gjennom chatten.

Håper at noen fant dette innlegget nyttig, og at jeg vært litt til god hjelp.

Helt på tampen vil jeg minne om at denne bloggen også har en facebook-side som jeg veldig gjerne ønsker meg stadig nye medlemmer på. Klikk HER for å se den, Lik siden min om du syns jeg/bloggen min fortjener det og hvis du vil gjøre meg glad. Gjør meg gjerne enda gladere ved å fortelle flere av vennene dine om facebooksiden!

Vi reblogges!

Tv-spill med voldelig innhold er bra for tilværelsen!

En teori i alle fall jeg har er at det går ann å hindre vold med nettopp voldspill.
Et liv har utrolig mye frustrasjoner og utfordringer å by på. Det er rett og slett ikke sjeldent at vi helst ønsker å gi noen en rett på tryne. Personlig har jeg en del mennesker rundt meg som jeg der og da skulle ønsket å rett og slett gjort noe med, som er i mot norske lover.

I spillverden er det færre regler enn vi finner i den virkelige. Du havner ikke i fengsel på ordentlig for å henrette 30 mennesker utenfor et kjøpesenter i et Grand Theft Auto-spill. Du får ikke bot i virkeligheten for at du i Need For Speed kjører på fortauet over en bekymringsfull, høy fartsgrense.

Spill kan til en viss grad tilfredstille drømmer og behov som du ikke kan i ditt virkelige liv.
Jeg mener at det er idioti å skylde på spill for at enkelte i samfunnet har begått et grovt lovbrudd som foreksempel et drap.
De som begår et drap har alltid flere andre urovekkende ting i fortiden før drapet enn nettopp å spille voldspill.
For de som først er noe forstyrred, og svært isolert fra den virkelige verden er det selvfølgelig at data-vold 24/7 ikke nødvendigvis er noe positivt, det skjønner alle.

Derimot mener jeg samtidlig fortsatt at spillvold faktisk er med på å hindre at de handlingene som blir utført i et spill, ikke også dras inn utenfor spillet. Er du forbanna irritert, så kan det virkelig være jævlig tilfredstillende å la det gå utover virtuelle ting og vesener i en spillverden. Etterhvert så har du kanskje roet deg ned, og du har ikke lenger behov for å foreksempel fike til en falsk “venn”.

Dessuten, det finnes faktisk flere forskjellige voldspill å velge mellom, da jeg mener noen er uskyldigere enn andre, til tross for at volden og det grafiske ligger på samme nivå.
I f.eks GTA-serien (Grand Theft Auto) har man muligheter til å rive uskyldige folk ut fra deres bilder, ta bilene deres og kjøre ihjel maksimalt med uskyldige folk helt til politiet tar rotta på deg. Man kan også torturere, banke opp og/eller drepe hvem man vil med ganske solid utvalg av våpen. I tillegg til at man i spillet har oppdrag hvor man blant annet kan havne i kamper med andre kriminelle, så kan man også utenom oppdrage være mildt sagt en forbannet psykopat som herjer verre enn Anders Behring Breivik…

I Resident Evil-serien derimot så holder man seg til oppdragene og historien i spill-serien. Man kan ikke bevege seg utenfor hovedoppdragene, og det å drepe uskyldige personer/mennesker er ikke mulig, det har rett og slett ikke en plass i den verdenen. Det fine med Resident Evil, til tross for at det er et voksenspill, er at man dreper zombier i det spillet! For å understreke det, zombiene dreper deg dersom du ikke dreper dem. Zombier er monstre, eller tidligere mennesker som nå egentlig er død.

Å spille Resident Evil er noe jeg ikke ser noe som helst galt med, spesiellt hvis du tåler noe blod og gørr og ikke er en av de som har lett for å bli paranoid, få mareritt og den slags.
Bakdelen med RE er at det kan være noe vanskeligere enn GTA-spillene, som regel.

Vanskelighetsnivå er dog ikke temaet.
Kort fortalt mener jeg at det er bra vi har spill i verden med voldelige innhold. For det går faktisk ann å få ut sine behov for å gjøre noe galt i et spill, fremfor å gjøre det in real life! Mennesket er en voldelig rase, og spesiellt derfor kan voldspill være en god medisin og en samfunnvenn som hindrer at spillerne føler for å utøve vold fysisk når det kan gjøres virtuelt i fantasien.

Lenge leve voldspill! Må de aldri forbys fra markedet!
Og selvfølgelig, alt til en viss individuell grad.

Vi reblogges!

6 sexpartnere, 6 giftemål og 6 drap! (666-kjendiser)

I forrige innlegg laget jeg et “Fuck, marry, kill!”-innlegg!
Der etterlyste jeg kjendiser fra dere. Tre stykker fra hver, en jeg skal ha sex med, en å gifte meg med, og en å drepe.

I løpet av dette innlegget har jeg sex med seks stykker, jeg gifter meg med seks stykker, og samtidlig må seks kjente fjes gå rett fra hovedoverskriftene til dødsannonsene!

Her er de jeg fikk, og her er det jeg har valgt, med følgende begrunnelser!


Iselinn Andersen ga meg valget mellom Brad pitt, Jason Statham og Tim Burton.
Av disse er Jason Statham utvilsomt minst klyse, og den deiligste av de. Han skal jeg altså ha sex med, av disse tre mennene.

Tim Burton er et inspirerende geni til flere hundre. Å unngå et ekteskap med han, om det hadde latt seg gjøre, hadde vært dumt. Jeg må dessverre dytte hans kjære Helena Bonham Carter ned fra haugen hun står på, sammen med han nå.

Brad Pitt er den største klysa av disse tre. Jeg liker filmene hans veldig godt, og jeg liker også han ekstremt godt. Men dessverre må noen dø, og selv om dette gjør vondt er det han jeg må drepe av disse tre… Sorry Brad 🙁


Av bloggeren All Boats fikk jeg alternativene Christina Aguilera, Penelope Cruz og Cameron Diaz.
Sex-delen var for meg veldig lett. Helt siden jeg for første gang så Cameron Diaz i “The mask” har jeg vært betatt av henne, og jeg er mer eller mindre rammet av sjalusi når hun blir tørrjokket i “Bad Teacher”-filmen. Jeg har lenge ønsket å knulle henne, og må benytte anledningen nå.

Christina Aguilera ble det visst bryllup med. Hun er en flott danser, sanger, og nattlig stripping fra henne hadde ikke vært meg i mot. Hun er pen, hun flink, og jeg liker henne. Hun er dessuten også rik, hehe, noe de to andre å er ^^

Penelope Cruz må bøte med livet siden hun er fransk. Fransk er et irriterende og jålete språk, og hun spiller også i Pirats-filmene som også kan være noe irriterende, til tider. Blir for mye, rett og slett!


Av min kjære venninne Charlotte Sortgrim fikk jeg velge mellom Pamela Anderson, Siouxsie Sioux og Christina Ricci.
Jeg valgte her å ha meg med Siouxsie Sioux siden noe sier meg at hun virkelig har unike talenter i senga, noe jeg får inntrykk av via enkelte av musikkvideoene hennes, for å nevne noe.

Christina Ricci er så utrolig søt, at hun er det sunt å gå i ekteskap med for å bli smittet av sjarmen og smilet hennes.
Pamela Anderson har jeg delvis hatt et missforhold til, da hun ikke er et helt sunt og bra forbilde for folk, dermed skal det være min plikt for fremtidens barn og unge å drepe henne!


En av bloggerne bak Randomcaps ga meg valgene Justin Bieber, Jesus Kristus og Lil Wayne.. Ingen av disse har jeg noe positivt forhold til, men igjen, jeg må velge. Og det var ikke så vanskelig når jeg først tenkte meg om..

Jesus Kristus må være det nærmeste man kommer himmelsk sex, noe som i tillegg ville endre de dumme kristenfolkenes forhold og syn på homofili!

Justin Bieber terroriserer verden med sin usmakelighet, han er som kreft, og kreft skal man egentlig ta livet av. Men i dette tilfelle velger jeg å terrorisere Bieber i livet som min lille bitch. Siden jeg ikke er pedofil får han dessverre for han ikke kjenne på min deilige kuk, men han skal faen meg være min lille bitch, og han skal lide akkurat som de uskyldige rockevennene mine har lidd fordi han blant annet har fucket litt med metallverden for en stund tilbake med noen dumme fotoshots..

Lil Wayne, rusmissbruker, irriterende artist… Død! Dårlig forbilde, akkurat som Bieber.. Av Bieber og Wayne er Wayne eldst, derfor kjærer jeg av han hodet.


Denne var vanskelig!
Av en anonym fikk jeg Lady gaga, Dita Von Teese og Angelina Jolie.
Egentlig har jeg mest lyst til å ha sex med Angeline Jolie, da det har vært en særdeles våt drøm siden jeg så henne på filmlerettet første gang.. Men da hadde jeg måtte drepe Lady Gaga og det hadde vært utrolig trist og et større tap for verden i og med at hun faktisk har et utrolig viktig og godt budskap om å være seg selv, uansett hva!

Dita Von Teese, har tidligere vært gift med Marilyn Manson, og derfor den jeg var mest sikker på. Hun plasserte jeg med en gang. Dersom jeg er gift med Dita Von Teese er det også større sjanser for at jeg kan komme tettere på Marilyn Manson!
Sorry Angelina, men nettopp fordi du ikke har like stort og viktig budskap som Gaga må du dessverre dø. Jeg elsker deg som skuespiller kanskje mer enn jeg elsker Gaga som musiker egentlig, men dessverre må det bli sånn… Gaga sitt budskap er udødelig og veldig viktig, for viktig til at hun kan dø! Derfor er det blitt sånn!… 🙁


Til slutt ga min kjære bestevenninne Sara meg tre å velge mellom hun også.
Lizzy Caplan, Tim Curry og Amy Lee ble de jeg skulle plukke mellom og resultatet har jeg valgt av de årsaker at Amy er den utvilsomt heiteste av disse tre. Å ikke kjøre kjønnsorganet mitt inn i hennes hull om sjansen hadde bydd seg, hadde vært idioti! Hun er DRITLEKKER, kjempesexy og utrolig heit! Det er slike jeg vil finne på erotiske nettsider!

Tim Curry er geniet som spiller Frankenfurter i rockemusikalen Rocky Horror Picture Show, har sett filmen totalt 10 ganger. Curry er utrolig morsom, sjarmerende, og om han vil dele bryllupsringer med meg, så får det bli sånn! ^^

Lizzy Caplan har ender opp med å bli den personen jeg angrer mest på at jeg dreper i kveld, utenom Angelina Jolie! Har egentlig ingen grunn til dette, men på grunn av de to andre alternativene må det bli hun som dessverre må forlate oss…

Takk til alle som sendte inn! Alle nevnt, ingen glemt.
Vi reblogges!

Fuck, marry, kill!

Den berømte leken “Ligge med, gifte seg med, drepe”, er ikke helt sjelden i foreksempel blogg-verdenen.
Jeg tenkte å faktisk lage et slik innlegg, men da trenger jeg jo først dere!


© Bildet tatt fra philebrity.com

Jeg trenger en kjendis å drepe, en å ha sex med og noen å gifte meg med.
Heldigvis skal jeg bestemme hvem jeg skal gjøre de overnevnte handlingene med, men det er dere som skal velge hvem jeg skal ha som alternativ.

Hvilket betyr at dere skal oppgi tre kjente personer hver.
Deretter skal jeg fortelle hvem jeg vil gjøre hva med, og hvis jeg har en spesiell grunn kan det hende jeg også begrunner det.

Simpelt og enkelt, jeg håper dere gir meg noe å gjøre på. For jeg har mange jeg skal ha sex med, mange å drepe og mange å inngå ekteskapsløfter med! Så igjen, gi meg tre navn hver, altså DU som leser dette skal gi meg tre navn, kjente!

Så bare venter jeg i spenning på hvem dere bringer meg.

Vi reblogges!

Den perfekte oppskriften på suksess!

Jeg liker å tro at overskriften gjelder enhver blogg som eksisterer i verden.
Faktisk så føler jeg meg 100% sikker på at det aldri vil finnes en blogg for absolutt alle og en hver.

Du skal aldri satse energien din på noe som vil fenge alle, da det er bare bortkastet tid, og dessuten umulig.
Sex er noe som interesserer veldig mange, det betyr ikke at det er det som folk helst vil lese at du skriver om.
For dersom sex ikke egentlig er på ditt bord, så bør du ikke prøve å servere det alt for ofte heller.

Hvis du bare er gjennomsnittlig opptatt av sex og vet like mye som folk flest, er det ikke nødvendigvis det beste for deg å skrive om. Bare for å trekke et eksempel. Det er ikke nødvendigvis at alle og enhver kan skrive om det som statistiskk sett er det folk søker mest på.

De tingene jeg vet at jeg kan mest om, viser seg stadig å være de tingene som får best likes, lesere og kommentarer.
Jeg kan en del om asperger syndrom, jeg har gjort meg en god del tanker om det å være seg selv og det å kjøre sin egen stil og jeg har også en styrke innen visse filmsjangere.

Selv om de fleste bloggerne på blogg.no fortsatt er jenter som er opptatt av sminke, klær og det ytre, så betyr ikke det at det er de tingene jeg vil få best ut av å skrive. Jeg kan nesten ingenting om mote og sminke, skulle jeg skrive innlegg om det ville ikke det fenge de som vanligvis lar seg fenge av de emnene, rett og slett fordi det er ikke mine sterke sider.

Man kan ikke skrive om det som er mest populært kun for at det er populært, dersom det ikke er noe man vet noe spesiellt om.
Jeg er garangtert noens oppmerksomhet om jeg blogger om Justin Bieber. Dermed hadde jeg vært garangtert enda fleres oppmerksomhet om jeg hadde kunnet om Justin Bieber, vært interessert i Justin Bieber forså å skrevet om han.
For om jeg kun skriver om han med det lille jeg vet om han, så vil det kun føre til at noen tilfeldige Belibere er innom innlegget og det er det. Hadde jeg derimot hatt et nært forholdt til han, og skrevet om han ville jeg endt opp med et mer seriøst, godt resultat som først og fremst hadde gjort at jeg hadde fått noens oppmerksomhet ved foreksempel en Bieber-overskrift, og dermed hadde den fansen som liker Beliber likt innlegget fordi det var skrevet av noen som skrev et godt innlegg, noe som igjen hadde resultert i at de hadde delt og spredd innlegget videre.

Vil jeg skrive et innlegg som har best sjanse for at det blir delt med flest mulig bør jeg for min del heller skrive om monstere, død, zombier, skrekkfilmer, vampyrer eller andre morbide ting. For en ting er å skrive om noe bare for å skrive noe, og plukke her og der fra forskjellige nettsider og sånn man finner tilfeldig. Noe helt annet er å faktisk vite noe på forhånd, og faktisk lage et innhold man legger mer av sjelen sin i. For det er da man også føler at man virkelig har laget noe man liker, og da er også sjansen for at flere vil like det.

Uansett hvor tynn interesse det er for det du bryr deg om, er det garangtert at du heller vil få mer lesere på å skrive om det, enn om du skriver om noe som på markedet og i statistikken er mer populært, men som DU personlig kan og vet mindre om.

Og mens vi snakker om folks valg av temaer, emner og saker.
Hvorfor ikke samtidlig bevege oss på overskrifter? En ting er å ha et godt innlegg, som er skrevet godt av noen som har skrevet om noe man brenner for. En annen ting er å skrive overskrifter som faktisk ikke er helt ute å kjøre.
Engelsk er utvilsomt et utrolig populært språk, verden over. Det betyr ikke at det beste er å skrive overskrifter på engelsk.
Språk er vanskelig, og dersom man skriver feil på et språk man ikke kan godt nok, blir det bare dumt.

Skal du foreksempel lage et sinnainnlegg om falske venner bør du unngå den engelske overskriften “Untrue friends” eller “False friends”, da jeg finner det bedre med “Fake friends”. Ja, man kan finne flere ord med noen lunde lik betydning, men ikke alle de like betydningene er like korrekt å skrive.

Er du ustødig på andre språk enn ditt eget. Bruk vettet, skriv på det språket du mestrer. Noe annet vil bare slå tilbake, og du vil mest sannsynlig ikke vinne på å gjøre noe du ikke kan.
Det er også populært for enkelte norske blogger å legge tid ordet “time” i mange av overskriftene.
Du er glad i putene dine, du er trett og skal kanskje lage et innlegg om putene dine…
“Pillow time”!

Eller enda mer spennende. Du er bil interessert, men dårlig i engelsk.
“Car time”… Jeg tror faktisk du på ditt eget språk, som altså er norsk, ville kommet på en litt mer fengende overskrift, dersom du kan så dårlig engelsk at du skriver det engelske ordet for noe du interesserer deg for, samt å legge til ordet “time”.

Skriv på det språket du kan best, ikke det språket som er mest populært hvis du faktisk ikke mestrer det godt nok.
Skriv om det du interesserer deg mest for, ikke om det som folk flest interesserer seg for statististisk, da det som sagt vil tape seg for ditt vedkommende med tanke på ditt manglende engasjemang som igjen gir dårligere resultat enn om du hadde brent mer for det!

Helt til slutt skal jeg kort innom bilder.
Bilder gjør opplevelsen av et innlegg enda bedre. Men ikke legg til et bilde for å ha et bilde med, dersom du ikke har et bilde du er stolt nok av, eller som ikke har noe med teksten å gjøre. Skal du skrive et innlegg om foreksempel likvidering, så går jeg utifra at du mest sannsynlig ikke har mange egne bilder av nettopp det. Da bør du heller låne et bilde som alerede ligger på nettet, uansett ikke legg ut et bilde av katta di, eller en fotball du tilfeldigvis har tatt bilde av for å ha et bilde. Da er det enten bedre å ikke ha med bilde i hele tatt, eller å rett og slett tyv”låne” noen andres! Men da må du i såfall skrive at du har tatt det fra noen andre, og hvem du har tatt det fra.

Dette burde ikke være så vanskelig, og det er det heller ikke.
Holdt kjeft om det du ikke vet, skriv om det du virkelig kan!
Blogger du i utgangspunktet kun for å få flest lesere og oppmerksomhet uten å ha noen spesielle talenter eller interesser å skrive om, ambefaler jeg deg heller å finne på noe annet, da blogging ikke er noe for deg.

Vi reblogges!

Facebook – Et sted med ekte navn for ekte folk!

Forfatteren Simon Stranger skulle fredag logge seg inn på facebook for å sende forespørsler til venner og bekjente angående lanseringfest rundt ny bok.
Da han logget seg inn fikk han ikke til det. Facebook trodde nemlig ikke at han heter Simon Stranger, da de fant navnet hans.. Rart.

I følge en nyhetsartikkel på tv2.no har også flere med etternavnet Anti fått sin profil stengt, litt surt siden dette ikke er et helt uvanlig samenavn.
I regelverket til facebook står det at folk skal bruke kun sine egne og virkelige navn, noe som virkelig betyr at de fleste av mine venner, inkludert meg selv balanserer på en tynn, tynn isplate som fort kan knuse.

I retningslinjene til facebook står det som følger:
«Facebook er et sted der folk får kontakt og deler ved hjelp av sine virkelige identiteter. (…) Det er et brudd på Facebooks betingelser å hevde at du er en annen person, opprette flere brukerkontoer eller feilaktig representere en organisasjon (…)»

Det positive med dette er at et hav av falske profiler opprettet til ære for karakterer fra kjedelige tv-serier og filmer vil forsvinne.
På facebook er det nemlig svært mange karakterer fra den fiksjonelle verden som har fått egne liv, skapt av fans. Jada, selv Darth Wader sitter på facebook i 2012.

Er du fransk er heller ikke Gay et superunaturlig etter eller mellomnavn, lite hjelper det når facebook til tider har helt andre mistanker rundt det, enn hva som kan vise seg å være sant. Har du uvanlige etternavn eller mellomnavn, ja så er din facebook i fare for å stenges. Nå gjelder det å hete Ola Storli, Finn Knutsen og Fant Olav Hansen! Du kan derimot IKKE hete Lillian Dark, Eskil Store eller Simon Stranger, det er rett og slett for rart i facebooks misstankeboks!

Så, har du et rart navn, skift navn i navneregisteret, og for Guds skyld oppdater facebooken din nå! 😛

Jeg personlig skal drite i det!

Vi reblogges!

Gud er død, så skap deg selv!

Siden morgenes stund har menneskene alltid drevet med en eller annen form for selvjåleri.
I dag er mulighetene flere enn noen gang, og man kan virkelig se ut som man vil selv.
Har du nok penger, så kan du se ut som akkurat hva som helst. Kun fantasi og økonomi setter grensen.

Det som koster mest for de fleste å våge, våge å fullføre drømmen.
Mange har blitt fortalt av foreldre, besteforeldre, lærere o.s.v at vi er fine nok som vi er.
Fine nok slik vi er født, fine nok nå, trenger ikke forandres!

Heldigvis er det et individuelt valg!
Uansett hvor mye du vet at folk vil reagere, og uansett hvor mye din mor vil hate at du fullfører drømmen; Det er fortsatt kun du, og bare du som skal bestemme.
Ingen skal nekte deg å farge håret ditt neon-orange med fiolette striper dersom det faktisk er drømmen din å ha et hår som er farget slik.

Da jeg enda bodde hjemme og enda ikke var fylt 18 år, var det en stund ikke helt fritt frem for å velge de klærne jeg ville ha, velge den lengden på håret jeg ville ha, også videre. Jeg var hjertelig velkommen til å velge klær selv før jeg fikk egne penger og sånn. Men et sted satte mine foreldre grensen. Som 11 åring kunne jeg se langt etter å foreksempel ha en t-skjorte som bar noe satanistisk ved seg. Jeg kunne bli mobbet på skolen, noe jeg alerede var. For meg ble det ikke noen stor krangel med foreldrene mine sånn sett, da jeg heller ikke turte å gå slik jeg egentlig ville. Samtidlig som jeg heller ikke var sikker på hva jeg ville heller.

Nå som dette innlegget skrives er jeg 21 år. I kleskapet mitt har jeg for det meste et veldig ensformig utvalg, alt er mørkt, og det meste, spesielt t-skjortene har noe morbide motiv.
På veien til å oppnå din absolutte drømmen om hvordan jeg vil se ut har jeg et problematisk, stort, unikt og tungt handycap. Jeg lider som kjent med en helt spesiell fobi som gjør at jeg blir svimel og ustabil dersom folk snakker om nettopp frisørting, tatoveringer og piercing. Ser jeg noen farge håret, så blir jeg svimmel, jeg svimer av og kaster opp. Kall det tvangstanker, fobier, kall det hva dere vil… Grunnet dette kommer jeg mest sannsynlig aldri til å ta noen tattovering, oddsene for at jeg svimer av og kaster opp er unormalt store. Det samme gjelder hvis jeg skulle fått noen til å farge håret mitt, eller bare puttet gelè i det. Det er nyttesløst!

På hårfronten er det eneste jeg kan gjøre uten problemer, nettopp å klippe det. Bestemme hvor kort eller langt det skal være. Piercing er også en slik ting som jeg har store uvellheter ved.

Heldigvis er det fortsatt igjen mye som kan være med på å påvirke et bilde av hva jeg vil være, som er oppnåelig. For en av de få kroppskunst-tingene jeg ikke har problem med, finner vi nemlig neglelakk og sminke. Det derimot, funker helt fint. Jeg har i de to siste årene konstant hatt neglelakk på meg. Siden sommeren 2010 er det ingen som har sett min egentlige, naturlige neglefarge på fingrene!

Per dags dato er jeg fornøyd med den jeg er i den grad at jeg ikke har noe å være misfornøyd over. Jeg anser meg selv som et vakkert menneske, utseendemessig. Jeg har et flott, pent ansikt som jeg faen meg er stolt av. Jeg har en penis som mange menn kanskje skulle likt å hatt, likevel er jeg fortsatt jomfru og har enda ikke fått brukt den. Jeg har ingen planer om å ta kirurgiske inngrep ved kjønnsorganet, for å si det sånn. Der er jeg svært fornøyd. Skulle jeg endret noe med ansiktet mitt så hadde jeg fått noen til å lage en litt annen nese.

Jeg kunne også tenkt meg å gått med sminke daglig. Tenker ikke da på litt øyenskygge, og leppestift. Nei, jeg tenker på et totalsminket ansikt, daglig. Det er til å fullføre i den forstand at jeg ikke har noen psykiske problemer med akkurat det. Derimot vil jeg tro at det vil koste litt å sminke ansiktet sitt, slik jeg ser for meg, i alle andre stunder enn når jeg skal sove.

Det handler om å våge. Det handler om å innse at det finnes kun en sjef, en gud, en diktator og en kvinne og en mann i ditt liv! Deg selv! Du skal være den eneste virkelige guden din, du skal være din eneste sjef, du skal være din eneste diktator, kvinne og mann! Ingen andre skal bitche med deg. Viktigste personen i ditt liv, er deg selv, du er hovedpersonen. Alle de andre er statister, biroller, gjesteroller. Alle andre er de som legger ting til rette for deg, de som gjør deg sterkere ved å gi deg motgang, de som gjør deg sterkere ved å støtte deg! Men du er den viktigste! Alle andre bare er med å holde teppet opp. Uten hovedpersonen blir det heller ingen god historie. Alt og alle rundt deg, ja de er utvilsomt svært viktig, men du er viktigst. Ene og alene.

Kall det egoistisk tankegang. Jeg kaller det for den eneste sannhet!
Så når du neste gang ser noe du vil gå med. Gi kraftig faen i hva du frykter folk rundt vil reagere med. Idioti, sjalusi, bedrevitere og diktatorer er som kreft. Og la oss være enige, det er INGEN som liker kreft!

I hodet vårt bor det to menn!
Den ene er den som forteller deg alt du ikke kan, hvor galt det vil gå om du i hele tatt prøver, og hvor mye fæle ting folk vil kalle deg og tenke om deg!
Den andre mannen er han som forteller deg hvor bra det kan gå, han som forteller deg hvor lurt det er å våge, hvor sterk du er, han som forteller at dette kan du faen meg få til!
Hvem vil du lytte til? Optimismen eller pessimisten?

Sett deg dine mål. Skyt gjerne målene høyt, og vær vågal. Det er bedre å feile når man vet hva man vil, uansett hvor virkelighetsfjerne og gigantiske krav man stiller til seg selv, men det er i alle fall bedre enn å være feig, og ikke tørre i hele tatt. For det er det de fleste av oss gjør feil. Vi er redd for å sette oss for høye mål, i frykt for å falle og aldri oppnå drømmene. Vi er faktisk så redde for det, at de fleste av oss stopper opp på et hvis punkt, og aldri utvikler seg, og forblir et kjedelig, helt vanlig menneske.

Med de ordene anser jeg kabalen i denne saken lagt.
Og jeg utfordrer dere til å våge, våge å gi faen! Våge å satse høyt, for da har du i alle fall prøvd, og slipper å angre på nettopp det når det er for sent!

Vi reblogges!

Hva gjør deg redd?

Frykt!
Det sitter innerst inne i hodet på et hvert menneske og dyr som er skapt på vår planet.
Enten vi liker det eller ikke, vi alle frykter noe, eller lar oss skremme av noe.

Jeg er ikke spesielt redd mørket at det gjør noe, jeg er ikke redd små dyr, men noe som skremmer meg er nyhetene!
Det er skremmende å tenke på hvor mange mennesker som blir drept, voldtatt og terrorisert hver eneste dag.
Det skremmer meg hvor lite som skal til for at medmennesker, ja MEDMENNESKER skal liste fatningen totalt, og gjøre noe som ALDRI kan endres igjen.


© Bildet tatt fra webpsykologen.no

Muslimene som nå protesterer mot Mohammed-filmen “Innocence of Muslims”, for å ta et eksempel. At mennesker kan gå så forstanden, kun på grunn av en film, det er skremmende i mine øyne! Når man tyr til vold, og drap på grunn av en film som fornærmer en Gud de elsker mer enn seg selv. Da er det forståelig at folk mister tro på menneskehetens evne til å tenke fornuftig! Da er det lov å bli bekymret.

Muslimene er ikke de eneste ved nyhetene som er skremmende. Det er skremmende hvor mange voldtekter som foregår, og de foregår nær de fleste av oss. De kan like så gjerne bli begått av den overhyggelige læreren din på 47 år, som den voldelige og usikre guttegjengen på 18 år, som stadig sitter utenfor skolen og spiller supermario på en mobiltelefon. I en hver drakt, bak et hvert skinn kan vi finne en voldtektsforbryter, uavhengig av alder, kjønn, yrke og tidligere rulleblad.

Så er det også skremmende å lese om all kreften, og alle de andre sykdommene som ødelegger mennesker fra 0-100 i prosentøkning, på få sekunder. Avisene kan fort gjøre oss generellt paranoide, og jeg innser at i den store helheten er min største fobi rettet mot nyhetene generellt! Morgendagen er skremmende, neste uke blir et mareritt, og jeg vil ikke tenke på hva neste år bringer!


© Bildet tatt fra greekshares.com

Hva gjør deg redd?

Drittsekken Jan Thomas Mørch Husby!

Drittsekken Jan Thomas er ute igjen.
Personlig driter jeg i hele uvesenet, men det er likevel noen ting jeg finner såpass interesangt til at jeg vil skrive det ut, her og nå.

For dere som leser sladrebladet Se&Hør så har han sin egen “spalte” der, hvor han gir terningkast på antrekk til forskjellige kjendiser. Igjen så mener jeg at bare det er unødvendig nok, da ikke alle som får terningkastene har blitt bedt om å få terningkast på hvordan de kler seg der og da. Igjen så er dette, som så mye annet i verden, med på å gjøre flere (spesielt unge) mennesker der ute i verden den troen at antrekk og det ytre er viktigere enn det er.

Han har nettopp gitt terningkast 1 til artisten Carina Dahl, hvor han har skrevet at hun kler seg som en hore i det antrekket han har kastet terning på. Carina Dahl og Jan Thomas har begge vært intervjuet av blant annet God Kveld Norge, hvor jeg er litt enig i litt av det de begge sier. Jeg er delvis enig i det Jan Thomas sier om at så lenge man er kjendis og har valgt et slik yrke, så må man tåle en del ekstra. Dermed er jeg ikke enig i at man kan finne seg i absolutt alt av kritikk, positiv eller negativ, så lenge man ikke er likegyldig.. Derimot er jeg veldig enig i Carina når hun sier at dette er mobbing, ikke det at hun har fått terningkastet, men at han skriver at hun har kledd seg som en hore.


© Bildet er tatt fra nettavis.skolenettet.no

Og jeg må få spørre!
Hvorfor er Jan Thomas, en mann som ser ut som en en billig barbiedukke, en mann som skal bedømme hvordan andre kler seg og ser ut? Hvorfor er en mann som har så mye botox i ansiktet at det er helt stivt en mann som skal kalles moteekspert? Hva gjør han ekspert på mote? Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg har min personlige mening om at veldig mye av hans arbeid er alt annet enn appetittelig!

Så lenge man har den kjendisstatusen man selv har valgt, så må man bare regne med slike anmeldelser som terningkast og kritikk for mote… Men Jan Thomas har etter min mening ikke hatt en stor troverdighet i dette, å skrive at noen kler seg som ei hore, ja det er mobbing!

Jeg spørr igjen, hvordan kan en mann som er så ubehagelig fylt med så mye botox i ansiktet, en mann som da han ble spurt ikke en gang visste hva Norges statsminister heter, sitte å dømme andre kjendisers mote og ytre? Det er umennesker som han som er med å forebygger det faktum at flere og flere sliter med spiseforestyrrelser, dårlig selvbilde og forstyrret bilde av hva som telles og ikke i verden! Det er umennesker som han som gjør at mange mennesker fort tror at det er greit å foreksempel kalle folk for horer på skolen, fordi de går sånn og sånn kledd!

Jan Thomas Mørch Husby, dette er ikke fordi du er homofil, eller fordi du ser ut som en billig barbiedukke. Men fordi du er så usmakelig uproff i enkelte av dine arbeider som du er; Det er få mennesker jeg skulle likt å slått hardt i fjeset så nesen hadde sprukket, men du er en av de.

Heldigvis for deg har jeg bestemt meg for at jeg skal slå kun de som virkelig fortjener det. Og du fortjener heller ikke mer oppmerksomhet enn du alerede har fått, men dette innlegget er først og fremst skrevet for å vise min avsky av de signaler du sender i slike tilfeller du har gjort nå!

Dessverre er vi to på min mors side i slekt, og det gjør meg bare uvell!

Til slutt vil jeg påpeke at jeg vet at enkelte kan se på dette som mobbing, noe som ikke er meningen fra min side. Min mening med dette, er å slå hardt ned på slike som er med på å forverre mobbingen, og i slike tilfeller når utøverne er såpass gamle er det beste man kan gjøre å slå hardt til!

Vi reblogges!

Fra Oppdal sentrum til Afrika til fots!

Kontroversiell tittel fant jeg meg på det forrige innlegget, denne gangen landet jeg på en mer tilfeldig en.
Jeg og min gode venn Rune har siden midnatt spilt spill og diskutert tungt og lett, helt til jeg plutselig kom på at vi måtte finne ut hvor lenge det tar å GÅ fra Oppdal sentrum (som ligger i Sør-Trøndelag) til Afrika.

Ikke noe alle tenker på, men her skal dere få svaret. Så dere nettopp slipper å tenke på det.

Ønsker alle urene sjeler der ute en god søndag!