En teori i alle fall jeg har er at det går ann å hindre vold med nettopp voldspill.
Et liv har utrolig mye frustrasjoner og utfordringer å by på. Det er rett og slett ikke sjeldent at vi helst ønsker å gi noen en rett på tryne. Personlig har jeg en del mennesker rundt meg som jeg der og da skulle ønsket å rett og slett gjort noe med, som er i mot norske lover.

I spillverden er det færre regler enn vi finner i den virkelige. Du havner ikke i fengsel på ordentlig for å henrette 30 mennesker utenfor et kjøpesenter i et Grand Theft Auto-spill. Du får ikke bot i virkeligheten for at du i Need For Speed kjører på fortauet over en bekymringsfull, høy fartsgrense.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Spill kan til en viss grad tilfredstille drømmer og behov som du ikke kan i ditt virkelige liv.
Jeg mener at det er idioti å skylde på spill for at enkelte i samfunnet har begått et grovt lovbrudd som foreksempel et drap.
De som begår et drap har alltid flere andre urovekkende ting i fortiden før drapet enn nettopp å spille voldspill.
For de som først er noe forstyrred, og svært isolert fra den virkelige verden er det selvfølgelig at data-vold 24/7 ikke nødvendigvis er noe positivt, det skjønner alle.

Derimot mener jeg samtidlig fortsatt at spillvold faktisk er med på å hindre at de handlingene som blir utført i et spill, ikke også dras inn utenfor spillet. Er du forbanna irritert, så kan det virkelig være jævlig tilfredstillende å la det gå utover virtuelle ting og vesener i en spillverden. Etterhvert så har du kanskje roet deg ned, og du har ikke lenger behov for å foreksempel fike til en falsk “venn”.

Dessuten, det finnes faktisk flere forskjellige voldspill å velge mellom, da jeg mener noen er uskyldigere enn andre, til tross for at volden og det grafiske ligger på samme nivå.
I f.eks GTA-serien (Grand Theft Auto) har man muligheter til å rive uskyldige folk ut fra deres bilder, ta bilene deres og kjøre ihjel maksimalt med uskyldige folk helt til politiet tar rotta på deg. Man kan også torturere, banke opp og/eller drepe hvem man vil med ganske solid utvalg av våpen. I tillegg til at man i spillet har oppdrag hvor man blant annet kan havne i kamper med andre kriminelle, så kan man også utenom oppdrage være mildt sagt en forbannet psykopat som herjer verre enn Anders Behring Breivik…

I Resident Evil-serien derimot så holder man seg til oppdragene og historien i spill-serien. Man kan ikke bevege seg utenfor hovedoppdragene, og det å drepe uskyldige personer/mennesker er ikke mulig, det har rett og slett ikke en plass i den verdenen. Det fine med Resident Evil, til tross for at det er et voksenspill, er at man dreper zombier i det spillet! For å understreke det, zombiene dreper deg dersom du ikke dreper dem. Zombier er monstre, eller tidligere mennesker som nå egentlig er død.

Å spille Resident Evil er noe jeg ikke ser noe som helst galt med, spesiellt hvis du tåler noe blod og gørr og ikke er en av de som har lett for å bli paranoid, få mareritt og den slags.
Bakdelen med RE er at det kan være noe vanskeligere enn GTA-spillene, som regel.

Vanskelighetsnivå er dog ikke temaet.
Kort fortalt mener jeg at det er bra vi har spill i verden med voldelige innhold. For det går faktisk ann å få ut sine behov for å gjøre noe galt i et spill, fremfor å gjøre det in real life! Mennesket er en voldelig rase, og spesiellt derfor kan voldspill være en god medisin og en samfunnvenn som hindrer at spillerne føler for å utøve vold fysisk når det kan gjøres virtuelt i fantasien.

Lenge leve voldspill! Må de aldri forbys fra markedet!
Og selvfølgelig, alt til en viss individuell grad.

Vi reblogges!