Ulvens rede falt i vrede
En ensom ulv legger av sted,
han jakter på hønsene fra nabofarmen.
Han er krigersk og gir ingen fred,
og sørger for at bonden ikke slår alarmen.

Ti døde høner han fikk i går,
alle ble gitt til hans søte små.
For han har det vært littav et år,
og han er god, ja helt rå.

Tyve uskyldige høner sover søtt,
drømmer om haner og nyklekkede egg.
Synd for dem at ulven ikke er trøtt,
ja han er verre enn en morbid klegg.

Nå nærmer han seg hønsehuset,
to, tre meter så er han fremme.
Se der, inn i huset han suset,
igjen er hønsene i en vond klemme.

Men bonden har vært lur,
han ligger på vakt.
Vips, ulven ble fanget i sitt bur,
ja, den ligger nå i siste akt.

For i hønsehuset var slett ingen høne,
men en feit bonde, klar for sin hevn.
Ja, i natt var ulven litt av en kløne,
nå lukter den døden som ligger svært jevn.

Stakkars lille ulven, nå er han død,
og bonden kan igjen sove søtt.
Mens ulven ligger der svært rød,
mens hønsene i kveld ble ikke støtt.