fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Akkurat nå, i denne skrivende stund føler jeg meg noe tom på visse områder. For de som følger meg på Facebook og Snapchat har det neppe vært noe tvil om hva jeg syntes om den episoden av Hotel Cæsar som ble lagt ut på Tv2 Sumo i går kveld, altså den episoden som vises på tv mandag. Store deler av gårsdagen gikk i hovedsak ut på å slå ihjel mest mulig tid til klokken ble 19.30. Nå som jeg har sett episoden er jeg veldig fornøyd fordi den nådde så til de grade mine forventinger, og litt til.

Men samtidig som jeg er veldig glad for at den episoden ble så innmari spennende, nevrotisk og samtidig også littegrann trist så føler jeg meg også noe tom nå. Jeg antar at dette er min dagen derpå-dag. Jeg trenger ikke alkohol eller andre hjernedøde rusmidler for å koble skikkelig av i noen timer, jeg har jo Hotel Cæsar. Store deler av kvelden i går var jeg veldig hyper, virkelig i ekstase, lenge. Men så kom det til et tidspunkt hvor jeg begynte å føle meg litt sliten ut mot midnatt og jeg tenkte… “Hva nå?”.

Jeg har sett sånn frem til denne episoden ikke bare noen timer, ikke bare noen dager, men måneder. Nå som det hele er “over” og jeg har sett den, FLERE GANGER XD, så føles det plutselig noe tomt i den grad at jeg plutselig ikke føler at jeg har noe som er like svært å glede meg til lengre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det vil si. Jeg har fremdeles en god del ting jeg virkelig ser frem til nå også, men akkurat nå føles ikke disse tingene SÅ store som den Hotel Cæsar-episoden dere vanlige dødelige får sett på tv mandag. Akkurat før jeg nå begynte å skrive på dette innlegget så jeg om igjen store deler av denne spesielle episoden, og følelsene er minst like sterke fremdeles som de var i går. Hjertet pomper og pomper gjennom de aller fleste minuttene, så kommer det noen velmodige tårer i løpet av de aller siste minuttene som dessverre er litt triste.. Men samtidig også litt fin.

Jeg elsker Hotel Cæsar så inderlig masse. Jeg skjønner om mange av dere nå tenker at jeg må være gal eller noe, og kanskje må man være autist eller noe for å selv skjønne hvor mye en viss interesse man har og har hatt såpass lenge virkelig betyr og rører en når man har det sånn som meg. Men… Pytt, pytt. Jeg har det i hvertfall som regel veldig bra når jeg får kost meg med Cæsar og så vidt jeg vet har jeg ikke skadet eller plaget noen andre med det, i hvertfall ikke så veldig, så da kan folk bare tenke og synse hva de vil xD

© Bildet er tatt fra tv2.no

Ja.. Så var det det store spørsmålet. Hva nå… Hvor går veien videre? xD

Skal du se Hotel Cæsar på mandag, eller har du i likhet med meg også sett episoden allerede? 

Vi reblogges!

God kveld!

Nå kunne jeg gått totalt bananas-ananas på tastaturet og skrevet et lite innlegg om hva som skjer i livet mitt. Kunne ha skrevet nok et lite hverdagsinnlegg. MEN så har jeg laget såpass få videoer hittil i år så da bestemte jeg meg for å heller brette ut livet mitt mer muntlig denne gangen. Like greit egentlig, for nå kan dere fortsette å gjøre på det dere gjorde på i sta, mens dere har meg i bakgrunnen. Nå kan du fortsette å løse kryssordene i Se&Hør samtidig som du hører meg snakke, er ikke det fantastisk?

Hvordan har helgen din vært?

God morgen!
I skrivende stund lever en av Norges mest sjeldne diamanter med en noe usikker fremtid. Det er ikke lenge siden skuespillerne og resten av staben på Hotel Cæsar nå hadde det som kan ha vært deres aller siste fest sammen. Nå er det som kan vise seg å være den aller siste episoden noen sinne spilt inn, med mindre tv2 finner ut at de skal kjøpe et par sesonger til.

Avgjørelsen om Hotel Cæsars skjebne blir tatt i løpet av denne våren. Vi fans håper selvfølgelig på det beste, men frykter det verste. Jeg er klar over at jeg har skrevet et par innlegg det siste året i håp om å få flere til å sjekke inn igjen, men akkurat når det kommer til Cæsar kan jeg ikke få gjort nok.

© Bildet er tatt fra kjentfolk.no

Den situasjonen som er nå føles litt som en pause med kjæresten.. Nei, jeg har ikke hatt kjæreste før, men drit i det, IKKE ødelegg for meg nå, please… For jo, jeg kan faktisk si at dette føles som en pause fra kjæresten selv om. Den usikkerheten som er nå føles ikke god. Er det slutt? Kommer vi til å finne tilbake til hverandre?

Ok, nå er det ikke akkurat sånn at jeg er en av de som har sklidd vekk fra såpehotellet de siste årene, men dere forsto forhåpentligvis hva jeg mente. Jeg kan være enig i at Cæsar de to siste årene har gått noe tregt, at serien har vært noe ensformig, grå og mørk, men den tiden er snart over nå som de nye episodene til hun nye produsenten endelig begynner å rule inn i de norske hjem.

Så som dere nok for lengst har skjønt… Hotel Cæsar er viktig for meg. Hotel Cæsar er viktig for Norge, og her har dere et par gode grunner til å følge med på nettopp Hotel Cæsar de neste månedene som kommer:

– Serien blir mer ungdommelig igjen! – Innen 2-3 uker kommer det flere nye og unge fjes inn i serien igjen. Jenny blir snart 2-3 år eldre og havner i en rekke situasjoner som mange unge i dag kommer til å kjenne seg igjen i. I tillegg vender Goggen også snart tilbake. I TILLEGG til det igjen dukker det opp minst fem nye ungdommer i løpet av nærmeste fremtid som aldri har vært med før.

© Bildet er tatt fra tv2.no

– Tempoet blir raskere! –  Man kan ikke akkurat si at de to siste årene har gått særlig fort. Hotel Cæsar har i det siste minnet mer og mer om Nrks gamle fjernsynsteater, og det er det til og med flere eldre som har reagert på. Vel, nå er episodene til Arne Berggren snart historie og vi kan se frem til helt, helt nye episoder produsert og regissert av helt andre folk som blant annet har lagt vekt på at historiefortellingen skal speedes opp.

– Flere gamle kjente returnerer! – I tillegg til at serien kommer til å by på en del nye fjes den nærmeste tiden kan vi også vente oss en rekke gjensyn med gamle kjente. Det er blant annet ikke lenge siden det ble annonsert at Elin Sogn gjør comeback til våren som Julie Anker-Hansen, Tarjei Westby returnerer som Goggen og like før sommerferien kommer også Ninni ut av fengsel… Ehm, bare at hun blir spilt av Sølje Bergman denne gangen, ikke Henriette Lien. Men hei, jeg antar at en type Ninni er bedre enn ingen Ninni?

© Bildet er tatt fra tv2.no

– Serien blir igjen mer personlig! – De siste årene har ikke bare vært trege, ganske ensformige og mørke, de har også bydd på i overkant mye kontor og business-stuff. Sikkert interessant for noen, men det får da være måte på. I løpet av de neste ukene kommer serien til å gå tilbake til røttene og igjen bli mer slik som Hotel Cæsar var ment å være i starten. Det vil si at vi i løpet av de neste episodene kommer til å se mer av privatlivene til karakterene. Vi vil igjen ble servert flere historier som enda flere kan kjenne seg igjen i. Hotel Cæsar blir med andre ord et varmere, morsommere, gøyere, sårere, mer personlig og et mer spennende sted å sjekke inn på igjen.

– Edvin forsvinner! – Er det noe folk virkelig har mast om den siste tiden så er det å få ut Edvin. Til alle dere Edvin-hatere der ute: Få med dere hva som skjer til uka 😉

© Bildet er tatt fra tv2.no

© Bildet er tatt fra tv2.no

– Den tekniske oppgraderingen! – Det er ikke bare innholdet som får seg en oppgradering i løpet av ganske snart. Snart vil vi kunne legge merke til at også “pakken” rundt har fått seg en overhaling da de nye episodene er filmet med helt nye kamera. Nærmere bestemt Sonys F5 og F55!

Helt til slutt kan jeg igjen minne om at dersom vi nå ikke står sammen om Cæsar denne våren kan det bety slutten… Så, jeg ber dere alle sammen nok en gang; Vær så snill å gi Hotel Cæsar en sjanse. Skru på tv-skjermen klokken 19.30 mandag-torsdag og la Tv2 være kanalen som står på. Mister vi Hotel Cæsar mister også Norge en veldig stor og betydelig del av sin sjel…

Vi reblogges!

“Kelner, det er en diger flue på andre siden av bordet!”
Når man særlig har dårlig tid og skal forflytte seg fra et sted til et annet rimelig kvikt hadde det ikke vært så dumt med litt teleportering. Og… Jeg mener. Det burde da ikke være så vanskelig. I løpet av de siste hundre år har menneskeheten funnet opp alt fra telefoner til.. Tinder. Vi burde da være i stand til å lage teleportører også?

Den noe ensomme vitenskapsmannen Seth Brundle (spilt av Jeff Goldblum) har i en lengre tid jobbet i sitt private laboratorium med å, ja nettopp, lage teleportører. Han har lykkes med å teleportere ting, men når det kommer til mennesker og dyr så har han fremdeles noen skritt til gode.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En dag møter han den vakre journalisten Veronica Quaife (spilt av Geena Davis), og det tar ikke lang tid før de er så godt som et par. Når Brundle en ensom natt får det for seg at Veronica har seg med ekskjæresten blir han sint og sjalu, og det at han sitter alene og drikker gjør ikke vondt bedre.

© Bildet er tatt fra theaceblackblog.com

© Bildet er tatt fra theaceblackblog.com

Han bestemmer seg for å gjøre et aldri så lite menneskeforsøk og velger å bruke seg selv som forsøkskanin. Han trer inn i teleporteringsmaskinen. Det han enten ikke merker eller ser ut til å bry seg veldig om der og da er at det også har kommet en flue inn i maskinen.

I løpet av noen sekunder er han dog teleportert fra den ene siden i maskinen til den andre. Men hvor ble det av fluen?.. Enyway, Brundle oppdager raskt en viss forvandling. Ikke bare har han overlevd, men han ser ut til å være noe forbedret forandret også. Han føler seg nemlig mye bedre enn på lenge, og fysisk sett har han fått seg en oppgradering.

Men når noe virker for godt til å være sant… Ja, så er det nettopp akkurat det det er. For til tross for at Brundle føler seg bedre så har moralen og oppførselen hans samtidig begynt å forverre seg, i tillegg til at utseendet hans stadig går fra mer og mer motbydelig, til forkastelig.

Etter en stund skjønner han hva som har skjedd. Da fluen kom inn i maskinen sammen med han ble maskinen forvirret og endte opp med å smelte de to sammen. Så kommer det store spørsmålet. Er det noe håp for at Brundle kan bli noen lunde menneskelig igjen?

© Bildet er tatt fra theaceblackblog.com

“Og der fløy apetitten”
Jeg vil nå starte med å nevne at The Fly kanskje ikke er det lureste valget å gå for dersom du skal spise, enten det er suppe som står på menyen, eller noe annet. Etter min mening er nemlig dette muligens den ekleste filmen jeg har sett på lenge. Og jeg syntes ikke verken at The Human Centipede eller Saw-filmene finnes spesielt ekle. Sånn, da kan jeg gå videre til hva jeg ellers mener om denne filmen.

I likhet med den kjente og kjære kultklassikeren Videodrome som jeg anmeldte for noen dager siden er også denne filmen regissert av David Cronenberg, og det synes. For også denne gang har vi med å gjøre en film som byr på den ene fascinerende spesialeffekten etter den andre. Så bra er effektene i denne filmen at den som fortjent har fått sin Oscar-pris for det. I tillegg har filmen også fått tre Saturn Awards, en pris for beste skrekkfilm, en pris for beste make-up og en for beste skuespiller.

Men.. The Fly er først og fremst ikke en særlig skummel film, men heller en imponerende film med tanke på effektene. Den har som jeg var inne på i ste flere ganske ekle sekvenser og er altså mer en ekkel horror-film enn en skummel en.

© Bildet er tatt fra filmcriticesq.blogspot.no

Personlig syns jeg dessverre denne filmen er noe kjedelig til tider og er ikke en av de filmene jeg ser for meg at jeg kommer til å se opp igjen så veldig mange ganger og da sikter jeg først og fremst til underholdningen. Som sagt, imponerende effekter, greie, skuespillere og den har også et ganske ok soundtrack, men ellers ikke en sånn veldig spennende, skummel eller morsom film.

Terningkast

Vi reblogges!

One against the world
Før denne anmeldelsen trer i kraft er det en ting jeg vil gjøre klinkende klart. Jeg er en stor fan av Buffy the Vampire Slayer – tv serien. Jeg er veldig takknemlig ovenfor Joss Whedon for at han i sin tid ga føde til denne fantastiske jenta og det morbide universet hun lever i. Dessverre var ikke første forsøk på å gi Buffy et verdig og respektabelt liv helt vellykket…

Noen år før en hel verden knyttet Sarah Michelle Gellar til sitt hjerte i rollen som Buffy i den høyt elskede tv-serien ble det laget en film om den blonde vampyrjegeren, en film med nøyaktig samme navn som serien.

Denne filmen har et par likheter med serien, men ikke mange. Vi møter den blonde studenten Buffy (her spilt av Kristy Swanson) som lever et ganske normalt liv inntil hun får vite at hun er “den utvalgte”. Som “den utvalgte” har Buffy helt spesielle evner. Hun har en styrke og vilje til å kjempe for det gode i verden som er ganske unik. Hun finner etterhvert ut at hun faktisk er ganske sterk og har en evne til å reagere raskt når det virkelig trengs.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Buffys oppgave i livet er å redde verden fra de mørkere makter, spesielt fra vampyrer. Samtidig forsøker hun også å ha et mest mulig kjedelig og normalt liv på si, det hadde jo ikke vært så veldig heldig dersom folk flest visste hvem hun egentlig er.

Storesøster – Ikke alltid sterkest
Denne klossmajoren av en film er kanskje det beste eksemplet jeg har kommet over noen gang om at “storesøster” ikke alltid trenger å være sterkest, penest eller den mest morsomme. For sammenlignet med tv-serien er denne filmen virkelig blek, og ikke på den kule måten.

Humoren vi får servert i løpet av en halvannen time er nesten sånn at den får Schumachers “Batman & Robin” til å virke morsom. Måten denne filmen er regissert på får nesten Ed Wood til å virke som et geni. De fleste skuespillerprestasjonene i denne filmen er på grensen til å få gjestekarakterene i “Hotel Cæsar” til å fremstå som profesjonelle.

Jeg er veldig klar over at når man en stund har hatt sterkere forhold til en ting i en lengre periode så kan det virke både uvant og rart når det kommer noe “nytt”. Men denne filmen er virkelig ikke en av de som man bare må venne seg til. “Buffy the Vampire Slayer”-filmen fra 1992 er virkelig ikke mye å skryte av på noe plan.

Skal jeg først dra frem en positiv ting så må det være at Donald Sutherland (fra blant annet The Hunger Games-filmene) har en ikke helt ubetydelig rolle her som Buffys vokter Merrick. Og tja, okei, Kristy Swansons tolkning av Buffy er ikke så ille den heller, selv om jeg foretrekker Sarah Michelle Gellars versjon et par år senere.

Er det noen som har denne gojenta til gode enda så er kort fortalt filmen ikke det beste å begynne med. Se heller tv-serien, den er bare SÅ mye bedre… Igjen, storesøster er absolutt ikke alltid sterkest da storesøster denne gang er litt i overkant… Blodfattig.

Terningkast

Vi reblogges!

God kveld!
Nå kan dere alle binde dere godt fast til sofaen, for nå har jeg virkelig masse spennende å fortelle. Nei, ikke egentlig.

Så, i dag antar jeg det er den store valentinsdagen. Næh, det var ikke det jeg skulle skrive om når jeg tenker meg om.. Vel, i skrivende stund har jeg vært oppe i en times tid. La meg rundt 11-tiden i dagtidlig..

Nå har jeg akkurat tatt oppvasken og vasket opp og ned i kjøkkenvasken, spennende saker. Den kampen mot alle bakteriene er bare så mye mer spennende enn… Vel, jeg antar det er en bedre kjærlighetshistorie enn Fifty Shades of Grey, om ikke så er den et minst like stort overgrep. Altså, oppvasken.

Ah, nå kom jeg på hva dette innlegget opprinnelig skulle dreie seg om. Blogg.no har nylig gjort om “venner” til “følgere”. Hvilket betyr at nå kan jeg følge noen, uten at de er tvunget til å følge meg tilbake.

Det er ikke noe hemmelighet at jeg er ganske glad i høye lesertall. Det er heller ingen overraskelse for de fleste at jeg har mye fritid. Derfor overrasker det neppe heller ikke at jeg har sendt en del venneforespørsler til en god del randome blogger, bare fordi jeg har håpet på at det skulle øke sjansen for at flest mulig skal få opp varsel når jeg legger ut noe nytt.

Bakdelen med dette er at nyhets-feeden min som regel ikke har vært så meget interessant etter min smak, og det har vært vanskeligere å holde seg oppdatert på de få bloggene som faktisk er verdt å følge med på.

Før jeg la meg i dag “tidlig” bestemte jeg meg for å gjøre noe med dette. Jeg slettet ALLE de 1319 bloggene jeg fulgte, forså å legge inn igjen kun de få bloggene jeg vet om som jeg faktisk mener har noe interessant å gi meg.

Så nå er nyhetsfeeden min plutselig hakket mer spennende, selv om den ikke oppdateres likes jevnlig som da jeg hadde 1319 blogger på vennelista. Samtidig så følger fortsatt disse bloggene meg ^^ Med andre ord er dette enn vinn-vinn-situasjon!

Inntil i dag tidlig fulgte jeg altså 1319 blogger… Nå følger jeg bare 9 blogger. Det skal sies at det er et par blogger til jeg skal legge til, men de må jeg bare finne igjen først…

Enyway. Dette er de bloggene jeg følger her og nå:
http://apocalypticporcelain.blogg.no
http://barbie.blogg.no
http://gjenferd.blogg.no
http://gnoomy.blogg.no
http://hcfan.blogg.no
http://marionme98.blogg.no
http://monstercat.blogg.no
http://nerdinnen.blogg.no
http://vanth.blogg.no

Som nevnt tidligere er det altså et par blogger som mangler. Dersom du har noen tips til en eller flere blogger du tror jeg ville hatt interesse av å lese så kom gjerne med det i kommentarfeltet! 😉

Vi reblogges!

Fikk i dag en aldri så liten invitasjon til en såkalt reunions-fest på Facebook. Det er visst nå 11 år siden jeg gikk ut av barneskolen og nå ser det ut som om noen prøver å samle sammen klassen igjen til et opplegg i løpet av mai/ juni. Festen skal isåfall foregå på Vollan, altså barneskolen vi holdt ut sammen i 7 år, og jeg sitter i skrivende stund å lurer på hva jeg egentlig føler rundt det hele.

For dere som har fulgt med på bloggen i lengre perioder kommer det neppe som noen overraskelse at jeg er noe skeptisk. De syv årene er for min del sterkt forbundet med mobbing og ensomhet, sinne, angst og frustrasjon. Men på en annen side er det ingen av de jeg gikk i klasse med som har “skylden” for noen av disse tingene.

Klart, det finnes episoder mellom meg og enkelte i klassen også. Men de hendelsene har jeg heller et mer avslappet forhold til sammenlignet med hva andre elever i andre klassetrinn utsatte meg for. Den verste mobbingen var det andre som sto for, og at jeg var såpass mye alene var jo noe jeg for det meste tok initiativet til selv..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det jeg er mest redd for er at jeg skal bli sittende eller stående i et eller annet “hjørne” på sidelinjen og bare observere alle de andre. Det er jo faktisk ingen av de jeg gikk i klasse med som jeg har hatt kontakt med i senere tid. Det har bare blitt til et og annet “hei” når vi har passert hverandre i butikkene.

Jeg mener… Hva har jeg egentlig til felles med de jeg gikk i klasse med på den tiden? På en annen side, hva vi har til felles i dag trenger ikke nødvendigvis bety noe særlig, for det er jo utvilsomt en del ting jeg og samtlige har å snakke om fra de årene vi gikk på skole sammen. Og.. Det er vel også først og fremst det en reunions-fest er for – snakke om det som var den gang?

Dessuten, hva er det absolutt verste som kan skje? Jeg tenker at jeg allerede har vært inne på det. Ja, det kan hende jeg igjen stort sett blir sittende på sidelinjen og observere de andre sosialisere seg, men hva så? Jeg kan jo bare dra igjen DERSOM det skulle bli slik.

Dette bildet ble tatt første dagen i 1. klasse.

Dette bildet tror jeg ble tatt en eller annen gang i 6. klasse. Noen som klarer å se hvor jeg står plassert?

Faktisk, og dette hadde jeg ikke trodd at jeg skulle skrive eller si noe sted… Men akkurat nå virker det som mesteparten av innvollene mine er mest for å gi det hele en sjansen. For igjen… Det er ingen av disse folka jeg egentlig har noe i mot.. Lengre. Og blir det for kjipt er det altså bare å dra hjem igjen. Eventuelt bite hode av dem alle sammen, legge likene i en liten dynge og avslutte det hele med et koselig, lite bål.

Eggeskall, skall ikke, eggeskall, skall ikke… Jeg antar at dere ikke har lest det siste rundt denne saken med det første.

Hva slags forhold har/ hadde du til klassen på barneskolen?

Vi reblogges!

Heisann! Husker dere at jeg i går ymtet litt frem om at jeg hadde tenkt på å lage en ny “Ting som irriterer”-video med særlig fokus på Tinder i løpet av nærmeste fremtid? Vel, nå er den fremtiden farlig nær fordi HER har dere den!!! ^^

Hva irriterer deg med Tinder?

Vi reblogges!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nope, nope, tja, nope, nope, nope!
Tinder as. Det er ikke så ofte jeg blir syk, men i det siste har jeg vært det. Jepp, jeg har fått Tinderfeber. For et par dager siden fikk jeg rett og slett nok av å være den eneste i vennegjengen som aldri har hatt kjæreste, som ikke en gang har noen spesielt nær-nære venner i nærheten, så jeg har bestemt nå meg for å gjøre mitt beste for å gjøre noe med det.

NEI – profilbildet mitt ser ikke så mørkt ut. Det er bare ikke så lett å ta bilde av mobilen sin uten at noe blir feil..

Jeg har for lenge siden mistet tellingen på hvor mange jenter jeg har krysset vekk, men jeg nærmer meg tusen om ikke mer. De aller fleste der inne føler jeg at jeg ikke trenger betenkningstid på engang. De aller fleste trenger jeg ikke å undersøke nærmere i hele tatt, det holder med det første profilbildet jeg får. Som regel.

For det er så utrolig mange der inne med et profilbilde jeg føler sier ganske mye. Vi har foreksempel de som har valgt å ha et profilbilde hvor de er omringet av en del venner på fest eller en bar. Jeg bare… Nope! Så har vi de som tydeligvis er over gjennomsnittet opptatt av å utseendet sitt. Jeg bare… Nope! Så har vi de som etter min mening ikke ser bra ut i hele tatt… Og jeg bare nok en gang… Nope!

Nå er det ikke så mange der inne jeg ikke syns ser spesielt tiltrekkende eller pen ut i hele tatt, for de aller fleste har heldigvis for menneskeheten utseendet med seg, men uten at det hjelper spesielt for min del da man helst skal ha noen felles interesser og visjoner i livet også.

Jeg vil heller være kompis med ei passe stygg venninne som jeg i hvertfall har 30-40% felles interesser med fremfor å være kjæreste med verdens peneste og mest sexy jente som jeg ikke har en smurf til overs med, for å si det sånn.

Apropos smurfene… Er det flere enn meg som syns det er noe rart at de visstnok er tre epler høy og to epler bred og likevel kommer seg gjennom både en sykkelpumpe og et nøkkelhull? Geir Børresen har mye å svare for!

Så lenge det er Tinder fins det håp.
I løpet av de siste døgnene har jeg nå klart å finne et par som virker interessant nok. Men natt til i går fant jeg ei som jeg virkelig håper finnes i virkeligheten, som ikke akkurat har dødd og som så snart som mulig ser at jeg har trykket Liker på profilen hennes, og som tar en titt på min og forhåpentligvis ser at vi kan være en bra match.

Natt til i går fant jeg nemlig ei jente som blant annet har skrevet i profilbeskrivelsen at hun er på jakt etter noen å game med. Etter bildene hennes å dømme er hun også ei som liker å kle seg litt mørkt, og i tillegg til at vi ser ut til å ha et par ting til felles så ser hun også bra ut, UTEN å se sånn urealistisk modell-perfekt ut! 😀 Og ja, så bor hun ikke like superlangt unna som alle andre minus Rune. Men det burde si seg selv siden det fremdeles er Tinder vi “snakker om”.

Jeg følte jeg fikk litt tenning (ikke seksuelt) da jeg kom over henne i går, og har siden da sjekket innom Tinder jevnlig i håp om at hun også skal ha trykket Like på meg.. I skrivende stund har verken hun eller noen andre gjort det. Men, jeg er rimelig ferskvare der inne, og man kan ikke forlange at alle skal være innom like ofte hver dag som jeg har de siste dagene… *kremt*

Sånn, da har jeg ikke mer å fortelle dere for denne gang, i hvertfall ikke om “kjærlighetslivet” og Tinder. Får heller komme tilbake med en oppdatering litt senere. Kan forresten hende jeg ganske snart kommer ut med en ny “Ting som irriterer meg”-video, en aldri så liten “Tinder-spesial”, men… Vi får se.

Hva er ditt forhold/ din historie med Tinder?

Vi reblogges!

Så var det på tide å skrive en filmanmeldelse igjen. Satans fittefjøl – Det har faktisk gått et år siden sist. Altså, det er ikke et helt år siden forrige anmeldelse, men sist jeg skrev og publiserte noe var i 2014, nå har 2014 gått, altså kan jeg si at det har gått et år siden 2014 nå er historie… Litt som i… “Det har gått et liv”… Ah, glem det. La oss heller fokusere på hva dette innlegget, denne filmanmeldelsen opprinnelig skulle og skal dreie seg om. Videodrome! (Sorry for at jeg ødela innledningen)

Tanken bak Videodrome?
Det er en stund siden jeg overanalyserte en film nå. Det tok meg ikke mange minuttene før jeg begynte å tenke på hva David Cronenberg (filmens regissør og manusforfatter) ville med denne kult-klassikeren. Er filmen en dobbeltmoralsk pekefinger om at folk bør være forsiktige med hva man “utsetter seg for” av sex og videovold? Er filmen ment som en parodi på den debatten som var og fremdeles ER rundt diverse filmer av “ymse” “slag”? Eller er filmen først og fremst bare ment som nok en gave til oss som elsker horror- og science fiction-sjangeren litt mer enn de “normale”?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Long live the new flesh”
Ah, jeg innså akkurat at jeg ikke har gått inn på filmens handling enda.. Vi blir tidlig presentert for den noe kyniske og naive Max Renn (spilt av James Woods). Max leder kabelfjernsynskanalen Kanal 83 (om bare filmen ble laget 14 år tidligere..) og er blant de som tørr å gå mot strømmen (metaforisk ment) for å suge til seg (også metaforisk ment) seere. Mykporno og vold.

© Bildet er tatt fra loinesperado13.blogspot.no

Max får stadig et større og større behov for å gi seerne sterkere og sterkere kost og får en dag kjennskap til Videodrome. Han får sine advarsler, men velger likevel å trosse dem forså å utsette seg for Videodromes påvirkningskraft. Når man først har sett Videodrome er det nemlig ingen vei tilbake (kind off litt som når man først har sett nakenbildene av Rune Rudberg, bare ikke helt).

Maxs adferd blir stadig mer og mer voldsom og kontrasten mellom hva som er rett og galt, virkelighet og fiksjon vokser i en bekymringsfull fart. Kan Max noen gang reddes fra den voldsomme besettelsen, kan noen redde andre fra Max… Kan noen redde Max… Max?

Syre på teip – En bra ting!
I og med at jeg til nå har vært litt vimsete i mine skriverier skal jeg velge å gå rett på sak… Nå! Jeg digger Videodrome! Det at filmen fikk meg til å analysere ting såpass tidlig burde være nok til å å gi filmen i hvertfall en terningkast 3. Men slapp av, jeg skal IKKE gi filmen en terningkast 3, for det ville betydd at jeg bare syns filmen er ok, og det er den ikke.

© Bildet er tatt fra andsoitbeginsfilms.com

© Bildet er tatt fra thedissolve.com

I tillegg til plottet har filmen også et ikke særlig beskjedent utvalg av spesialeffekter som mildt sagt imponerer – særlig med tanke på at vi snakker tidlig 80-talls. Her er det nok å bryne seg på. Lyst til å se et vagina-lignende magesår? Mennesker som går i oppløsning? Levende VHS-kassetter? Eller kanskje behovet er å se voksen mann kline med en levende tv? Vel, alt dette får man servert i denne lite selvhøytidigle syrefesten av en film, pluss litt til.

Nå kunne jeg ha avsluttet denne filmanmeldelsen, jeg bør ha skrevet nok nå til å friste de viktigste leserne mine til å ta en titt. Men det er faktisk en aldri så liten “detalj” jeg har spart til slutt. Noen fans av rockebandet Blondie der ute? Vel, isåfall er Videodrome ihvertfall et must siden nydelige Deborah Harry faktisk spiller filmens kvinnelige hovedrolle Nicki Brand. Eller, kanskje ikke helt riktig å bruke begrepet “hovedrolle”, men se filmen så vil dere sikkert forstå hva jeg mener. One way or another..

© Bildet er tatt fra horrordvds.com

Terningkast 

Vi reblogges!