God kveld. Nå er det sikkert mange av dere som venter spent på om jeg har tatt en konklusjon når det kommer til om jeg skal oppsøke lege eller ikke etter det lille eventyret jeg visstnok skal ha hatt forrige uke. Eller ikke.
Som jeg har en følelse av at de fleste av dere allerede har klart å gjette så var det eventyret ikke noe mer enn, vel, et eventyr. En oppdiktet historie, eller aprilsnarr om dere vil.
Helsa mi både står, ligger og sitter det bra til med. I hvertfall såvidt jeg vet. Det kan jo hende jeg har en eller annen sykdom som jeg ikke vet om. Det er meget mulig siden det er såpass sjelden jeg går til lege i hele tatt og visa versa, men noen kjønnssykdom tror jeg vi trygt kan utelukke for å si det sånn.
Hepp. Tenkte jeg skulle være så høflig og ta en liten pause fra gamingen sånn at jeg får gitt litt livstegn fra meg igjen. Sannheten er at jeg trenger noen gode råd.. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke akkurat er så glad i å gå til legen, men i løpet av de siste dagene har det vært litt vanskelig å ikke tenke på akkurat det…
Jeg føler meg så utrolig slapp, varm. Det føles som om kroppen er i ferd med å brenne opp. Særlig hodet. Det merkelige er at jeg ikke hoster noe særlig. Normalt når jeg blir forkjølet (noe jeg så og si aldri blir lengre), eller er blitt rammet av influensa (noe jeg heller ikke har blitt på en god, god stund) så pleier jeg å hoste mye, og lenge…
Så kommer vi til den delen som uroer meg aller mest… For i tillegg til at kroppen føles som en gedigen varmeovn så klør det samtidig på et viss sted. Altså, der nede…
For en liten uke siden var jeg på besøk hos en veldig god venninne av meg og jeg overdriver på ingen måte når jeg nå sier skriver at det var veldig, veldig hyggelig. Vi så The Texas Chain Saw Massacre og The Hills Have Eyes (originalen) sammen, spilte noen spill, snakket sammen, og… Eksperimenterte litt med hverandre. Vi hadde sex..
Det var ikke planlagt kan du si.. Det bare skjedde. Uansett, jeg skal ikke akkurat si at jeg angrer, det tror jeg heller ikke hun gjør. Men som dere sikkert har klart å gjette dere til er jeg nå litt urolig for at dette kan ha noe med den formen jeg har vært i de siste dagene.
Jeg har så utrolig lite lyst til å gå til lege. Hadde jeg hatt tannpine hadde jeg ikke nølt et sekund siden jeg fikk kurert det lille jeg måtte ha av tannlegeskrekk da jeg var hos spesialisttannlege så og si månedlig i 4-5 år mens jeg hadde regulering… Men vanlige leger og sånn.. Nei.
Er det noen der ute som kjenner seg litt igjen i de beskrivelsene jeg har kommet med nå? Er det mulig at det kan være noe annet enn det jeg frykter det kan være? Helt avslutningsvis kan jeg vel legge til at det ikke ble brukt beskyttelse. Eller, ikke fra min side i hvertfall.. Som sagt, det var ikke planlagt…
Hadde satt uendelig stor pris på alle gode råd jeg kan få. På forhånd. Takk.
Omvendt dårlig samvitthet I og med at det nå er påske så tenkte jeg å skrive noe så kriminelt kjedelig som et slags hverdagsinnlegg. Så blir det opp til dere å finne en løsning i slutten av uka på hvorfor jeg nå velger å gjøre akkurat det.
Nå, hvordan står det til med onkel Kuklinski i dag? Jo takk, for det meste bra. Det er som alltid noe støy som jeg ikke får vekk, men samtidig føler jeg at kvaliteten for det meste er såpass grei at jeg ikke gidder klage. Jeg har den siste tiden vært überflink til å prioritere meg selv. Vært flink til å gjøre det JEG har lyst til. Vært flink til å holde meg aktiv med noe. Vært flink til å stort sett fokusere på positive fremtidsprosjekter, fremfor negative fortidselementer…
Men det er altså noe som plager meg der og da nå også.. Dere er helt sikkert begynt å gått lei av alle de innleggene hvor jeg føler meg ignorert av folk, også videre… Til dere som er det kan jeg berolige med at dette innlegget skal ikke bli et av de. Derimot har jeg litt lyst til å heller klage litt på meg selv denne gangen.
For akkurat nå er det faktisk sånn at det er jeg som går rundt og føler dårlig samvittighet ovenfor andre. Har vært flere tilfeller de siste ukene hvor noen har tatt kontakt, også har jeg vært opptatt.. Som regel er det jo alle de andre som er opptatt eller av en eller annen grunn ikke kan svare. Så litt rart at det faktisk har vært jeg som har gitt de fleste avslagene akkurat nå..
Til alle dere som har forsøkt å fått til en samtale uten særlig hell den siste tiden:Jeg håper dere forstår at det ikke er sånn at jeg ikke vil snakke med dere, men de gangene dere har mislykket har jeg rett og slett hatt hodet helt andre steder. Og for å si det sånn, hadde det vært slik at jeg faktisk ikke ville snakke med dere hadde dere foreksempel ikke vært blant mine Facebook “venner” og venner.
Jeg, meg og de andre Ah, også en liten gladnyhet. Lenge har terapeuten min, foreldrene mine og et par til forsøkt å oppmuntre meg til å f. eks gå i et og annet møte hvor det går andre med lignende diagnoser som meg. Først og fremst asperger. Og jeg skjønner tankegangen, det hadde jo vært flott om jeg hadde funnet noen andre aspergere der ute å bli kjent med. Men jeg har aldri giddet å gå i noe møte eller forening…
Derimot har jeg en stund vært medlem på en Facebook-side som heter “Asperger(s) Syndrom”.. For å gjøre det hele kortest mulig er det spesielt tre stykker jeg har fått ganske god kontakt med den siste tiden. Ei av de har jeg riktignok visst om en stund, men vi har liksom aldri pratet noe særlig for nå nylig.
To av de andre ble jeg presentert for forrige uke, og særlig ei av de har jeg funnet ut at jeg har en god del felles med, og DET syns jeg er ganske så herlig. Er veldig glad for dette for med disse tre personene føler jeg at jeg ikke trenger å forklare meg like mye når det kommer til diverse ting som “normale” mennesker uten as ikke helt skjønner.
Selvfølgelig. Det kan oppstå misforståelser oss aspergere i mellom også, men tror likevel det er litt lettere for andre med min diagnose å forstå når det skulle forekomme noe, enn for en person uten.
Nok en gang er det bare for meg å si skrive: Livet er herlig! ^^
Hvor viktig for deg er det å ha likesinnede venner?
Det begynner nå å bli en liten stund siden jeg fortalte dere at jeg hadde fått en invitasjon på Facebook til en såkalt reunions-fest med klassen fra barneskolen. Siden den gang har tankene mine vært en del frem og tilbake. Eggeskall, skall ikke, eggeskall, skall ikke… Men nå har jeg endelig tatt en avgjørelse, og jeg har kommet frem til at jeg IKKE kommer til å gå.
Som jeg allerede har skrevet så tror jeg det hadde gått bra, og det er heller ingen av de jeg gikk i klasse med som jeg har noe særlig i mot per dags dato. Samtidig er det vel en grunn til at jeg ikke har hatt kontakt med noen av de i nyere tid.
Jeg har lenge tenkt og følt at jeg har vært mest positiv innstilt til det hele, men skal jeg være 100% ærlig med meg selv så har det vært mest fordi jeg vil overraske vennene mine med å gjøre noe de ikke helt hadde forventet. Og det mener jeg hadde vært feil grunnlag for å gå. Skulle jeg gått burde det vært ene og alene for min egen del, ikke fordi jeg ville gjøre noe som fikk vennene mine til å bli stolte over meg.
Den gamle klassegjengen tilhører fortiden. Selv om det helt sikkert ville helt greit å være der så er jeg bare ikke gira etter å være med. Dessuten har jeg nok av andre sosiale planer for 2015, så da gjør det enda mindre at jeg bare dropper hele denne festen, tenker jeg.
Hva ville du gjort om du var invitert til klassefest nå?
Leste akkurat en artikkel på dagbladet.no som skal være skrevet av en “sint mor!” som nå raser over en sekvens som ble vist i Nrk-programmet “Underholdningsavdelingen” på lørdag.
Først av alt vil jeg starte med å dele den sekvensen som den sinte moren bråker over.
Nå kjenner jeg ikke hennes to sønner, og det er mulig hun har rett i at de ikke får med seg ironien eller poenget med den. Men selv om de kanskje ikke får med seg hva sekvensen egentlig prøver å si så tror jeg likevel at barn på den alderen (11 og 13) er i stand til å skjønne at dette bare er på tull og ikke virkelighet.
Jeg lurer herved litt på hvilken virkelighet denne moren faktisk lever i. Greit nok, jeg mener heller ikke at barn rundt 11 år trenger å presenteres for det aller verste som finnes av vold og elendighet enten det er fiksjon eller ikke, likevel mener jeg denne sekvensen passerer.
De fleste barn i dag har gjerne sett langt skumlere, mer kyniske og voldsommere ting enn dette. Barn helt ned i 8-årsalderen har gjerne både sett filmer som Harry Potter og Lord Of The Rings. Riktignok er disse filmseriene enda tydeligere på at de er eventyr enn denne bolig-sketsjen, men jeg tror likevel at barn flest i dag faktisk er i stand til å skjønne at dette bare er tull. Jeg skal ikke en gang begynne å snakke om hva de fleste barn i dag søker opp og finner ved et par museklikk over internett.. Har hun i hele tatt hørt om Pewdiepie?
Ja, vi blir presentert for et par døde kropper, og ja det er også en del blod. Men jeg mener at den muntre og trygge stemningen som ellers er i de 2-3 minuttene er med på å ufarliggjøre nettopp disse tingene. Hadde de gjort sekvensen med dystrere musikk, mørkere bilder og generelt råtnere stemning så skulle jeg så smått begynt å forstå disse reaksjonene. Men det gjør jeg altså ikke og mener denne Kirsten Falch overreagerer, og undervurderer dagens barn.
Lykke til med det. Personlig tror jeg ikke NRK kommer til å merke noe særlig til forskjell på seertallene neste helg sammenlignet med den som gikk da de fleste i 2015 ikke er såpass gammeldags. Jeg vet det finnes nok av hårsåre der ute, men jeg liker i hvertfall å tro at det ikke er SÅ ille xD
For dere som ikke helt vet når dette programmet går kan jeg avslutningsvis legge til at “Underholdningsavdelingen” går fra klokken 20.55 til 21.35 (på lørdager), noe som er med på å gjøre denne sekvensen enda mer uskyldig etter min mening.
“Du vet hans navn.. Du kjenner hans fortapte moral.. Du kjenner hans råtne fortid.. Du kjenner til hans grisete last.. Aylar Von Kuklinski er tilbake og denne gangen er han ikke alene. Verden har for lengst falt om. Vil han sammen med de siste overlevende klare å overvinne de levende døde? Kuklinskis Vs. The Zombies kommer snart på en mørkelagt kino nær deg!”
“That boy is our last hope!” “No… There is another.”
Riktig god tirsdag alle sammen. Jeg er i zombie-modus i dag, og for en gangs skyld på en positiv måte. Det er ikke sånn at jeg har døgnet i natt og derfor er helt daukjøtt nå, niks.. Jeg har faktisk sovet ganske bra i natt jeg, takk som byr. Nei, altså. Jeg har fått post! En aldri så liten pakke fra cdon med hele tre spill, og en cd.
Lenge har jeg tenkt å skaffe meg Dying Light til Play Station 4-maskina mi, men siden jeg har prioritert andre ting på den økonomiske siden de to siste månedene (Voss-tur, nytt bloggdesign og header osv.) så har det og et par andre spill bare måtte vente til mars. Og hey, nå er det mars, snart april ^^ Jippihurra og fallerallerattatta!
Gleder meg som en gal (altså som meg selv) til jeg skal få begynt å game nå, skal bare få i meg litt mat og litt oppvask først. Altså, jeg skal ikke sluke i meg oppvasken, om det var slik dere tolket det. HA! Det holder lenge med den Zaloen jeg fikk i meg her om dagen..
Forresten. Før jeg runner av dette innlegget vil jeg pretty much dele en av de desidert kuleste låtene fra det nyeste albumet til Sister Sin (som du ser over), Chaos Royale. Syns den låta er så jævlig bra. Kommer seriøst mye bra fra Sverige as. Så hail to the queen of swedish metal!
Hva syns dere om låta? Har dere spilt “Zombie Army”, “Dying Light” og/ eller “Resident Evil: Revelations 2”?
“Argh, jeg har jo sett dette minst tusen ganger tidligere!” Du tror du har sett filmen før. Når vi blir introdusert for fem klassiske, stereotypiske, unge og uvitende ungdommer som skal tilbringe litt tid sammen på ei hytte langt uti skogen får man fort litt vondt for å tenke noe annet. For en liten stund.
Våre fem venner skal etter deres plan, ja du gjettet riktig – bruke de neste timene på festing, drikking og sex. Men idyllen blir snart avbrutt av det ene marerittet etter det andre. Under dem sitter det nemlig en hel gjeng som har bestemt seg for at disse ungdommene, de skal man gjøre eksperimenter med.
Foto: Lions Gate Films
En etter en møter våre fem venner en temmelig voldsom og brå død, snart er det bare jomfruen igjen. Eller? Kan det tenkes at… Okei, nå er det på tide at undertegnende tar på seg munnbind og gaffateip.
Hipp, hipp hurra for hyttetur i skogen! Allerede nå kan jeg si såpass som at terningkastet ikke kommer til å bli underjordisk lavt. Dette er en film jeg hittil har sett 3-4 ganger, og jeg er langt i fra ferdig med den. The Cabin in the Woods er etter min mening et av de aller mest geniale og etterhvert nytenkende skrekkfilmene som er laget. Den har liksom alt. Ok, jeg “savner” litt en menneskelig tusenbein i den, men ellers har den i hvertfall det meste.
Foto: Lions Gate Films
Er du ikke alt for glad i skrekk så gjør kanskje ikke det så mye. For her er det litt for de fleste enten man liker action, komedie eller til og med science fiction. Med så mye forskjellig denne filmen har å by på er det lett å tenke at dette må bare bli fullstendig kaos. Og ja, det blir temmelig fullstendig kaos etterhvert, men da ikke i negativ forstand.
For selv om filmskaperne har konsentrert seg om litt mer enn bare én ting så betyr ikke det at kvaliteten har blitt dårligere. La oss få det helt klart. The Cabin in the Woods skal på INGEN MÅTE beskyldes for å være et kvantitetsprosjekt.
Foto: Lions Gate FilmsFoto: Lions Gate Films
ALT er så perfekt inntil fingerspissene. Eller okei, filmen kunne vært litt skumlere til tider, men likevel mener jeg akkurat det ikke gjør noe her da all den uforglemmelige underholdningen vi får i stede bøter over det, og vel så det.
På en annen side vil nok de som ikke har sett alt for mange skumle filmer før komme til å synes denne er skummel nok.. Når det derimot kommer til oss som har sett over tusen og vel så det, ja så er det nesten ikke noe som skremmer noe særlig likevel. Så vi som ikke finner denne filmen skummel nok kan i bunn og grunn takke oss selv.
Foto: Lions Gate Films
Verdt å nevne er det også at stjernehimmelen over mareritthytta er tom denne gangen (også), og i dette tilfellet skyldes det rett og slett at stjernene befinner seg på og under bakken. I rollegalleriet møter vi blant annet Chris Hemsworth (“Thor”, “The Avengers”), Kristen Connolly (“The Happening”, “The Bay”), Fran Kranz (“Training Day”, “The Village”), Jesse Williams (“Grey´s Anatomy”, “The Butler”), Anna Hutchison (“Power Rangers Jungle Fury”, “Blinder”) og hey, selv Alien-stjerna Sigourney Weaver har tatt turen innom for å spille den kvinnelige versjonen av Jesus.
Foto: Lions Gate Films
Og sist, men desidert ikke minst så er det heller ikke mannen i gata som har skrevet manuset. Manuset er nemlig skrevet av ingen ringere enn SELVESTE Joss Whedon (“Toy Story”, “Buffy the Vampire Slayer”, “Angel”, “The Avengers” osv, osv) og Drew Goddard (“Lost”, “Cloverfield”, “World War Z”).
Ja, så var det den berømte terningen da. Jeg røpte i ste at det ikke kom til å bli et alt for lavt terningkast, og for å si det sånn så har jeg ikke skiftet mening siden da. Jeg simpelthen ELSKER dette alt for sjeldne mesterverket!
God helg alle lykkelige og ikke fult så lykkelige lesere der ute som kanskje sitter inne og leser eller bare skummer seg gjennom det som finnes på denne bloggen, eventuelt bare har forvirret seg innpå ved en feil og allerede nå har klikket seg ut igjen og dermed ikke får med seg hva jeg skriver.. Ikke nå… Ikke nå…. Men NÅ!
Hvilken dag var det i går, hvilken dag var det i går, var det mandag? Nei! Var det mandag? Nei.. Det var faktisk fredag, hvilket betyr at i dag er det lørdag og kanskje enda viktigere.. I GÅR var det den internasjonale lykkedagen. Dessverre var jeg alt for opptatt med å være lykkelig da så derfor fikk jeg ikke skvist ut noe, men i dag er jeg ikke så lykkelig lengre heldigvis. Så nå skal dere få noe å gosse dere med.
Ei som derimot la ut et innlegg på sin blogg i går er Ariélle Diamond eller Whitemurderdoll om du vil. Hun la i går ut en veldig inspirerende og godt skreven liste om hvordan bli et lykkeligere menneske, og jeg har nå tenkt til å gjøre noe á la det samme. Men siden Ariélle gjorde sin liste om lykke såpass godt er det ikke noe vits i at jeg prøver meg på akkurat det samme siden jeg neppe kommer til å få til en bedre versjon for å si det sånn. Derfor skal jeg heller fokusere på å gi folket den motsatte utgaven.. Nrk reprise er uansett ikke min stil.
For selv om det nesten virker litt vanskelig å tro innimellom, så ser det i hvertfall ut til at det finnes de som rett og slett ikke unner seg noe godt i livet. Det finnes de som, vel, i hvertfall ser ut som om de faktisk vil ha det jævlig, og som hver dag gjør sitt verste for å dyrke elendigheten. I og med at det finnes såpass få “guider” på nett som støtter akkurat disse fortapte sjelene så føler jeg et viss ansvar for å, ja nettopp, lage en liste med noen enkle tips til hvordan holde på fortapelsen.
I. Spis søppel Først og fremst – helse er oppskrytt. Hvem pokker er det som ønsker å bli 45 år uansett? Du kan si mye rart om sofaen, men den svikter deg faen meg ikke som alle de tobeinte krekene du noen gang har hatt med å gjøre har gjort, og fortsatt vil gjøre. Jeg vil faktisk gå så langt å si at sofaen er din nest beste venn, rett etter fastfood og cola. Du har mest sannsynlig levd på enkle snarveier en evighet, så hvorfor i helsike skal du begynne å spise mer sunt nå?
Dessuten er det sikkert for seint uansett. Med din helse vil du mest sannsynlig bekke over rundt neste sving, så du gjør forhåpentligvis rett i å holde fast på frossenpizza, pølser i brød, og nok en gang. Cola. Kort fortalt mat man enkelt og greit bare kan å slenge i ovnen/ gryta/ kjelen, og som ikke krever at du må røre for mye på deg og best av alt gjør at du slipper å bruke hode. Du har tross alt nok med din egen elendighet om du ikke må stresse med å lage såkalt kvalitetsmat til deg selv (eller andre for den saks skyld). Skal det være litt ekstra ost?
II. Det er ikke noe vits Jepp, jeg vet det. Du er en ulykkes”fugl”. Med din uflaks i livet vil elendigheten trolig bare fortsette å gå videre, så hvorfor i svingene granskauen skal du engang gidde å gi det en sjanse? Jeg mener, det har jo alltid vært sånn at alle de andre har lykkes, så hvorfor skulle det forandres nå? Ikke gidd å prøv… Spar deg selv for den energien og ydmykelsen. Det er bare bortkastet tid uansett. Du kommer alltid til å være taperen på sidelinjen, det er den eneste form av mening livet ditt har.
Nei.. Jeg tenker det bare blir med tankene i dag som i går jeg. La det ligge. Livet gir ikke deg noen sjanser, så hvorfor skal du gi noen sjanser til livet?
«Det ække`no vits» – “Folk flest”, også kjent som FRP.
III. Negative tanker = ærlige tanker Jeg skal fortelle deg en ting. Det er ikke alltid at hodet ditt forteller deg sannheten. Du vet hun veldig blide jenta som alltid smiler og er glad? Det er jammen lite av det hun sier eller tenker som faktisk stemmer med virkeligheten. Hun tror kanskje selv på disse tingene i dag, men det har ikke alltid vært sånn. Hun slet nemlig med å tro på de tingene hun sa for en stund tilbake, den tiden tankene hennes fremdeles stemte med sannheten.
Vær ærlig med deg selv. Du er kanskje en depressiv taper, men du er i hvertfall ikke syk i den forstand. Det er de menneskene som hver eneste dag går rundt og lurer seg selv og andre med at de er noe som er de virkelige gale menneskene i samfunnet. Ikke bli en av dem. Det er kun de menneskene som er lengst nede som er de mest ærlige. Positive tanker er for dumme mennesker. Virkeligheten er dritt. Du er nytteløs og hjelpeløs, og det vet du. Så hold deg til sannheten.
«De brede massene faller lettere for en stor løgn enn for en liten» – Adolf Hitler
IV. Hevn og bitterhet, yes det hjelper! Bitterheten har et ufortjent rykte. Hva faen hadde vi vært uten den? Ta de kristne i dagens samfunn for eksempel. Vende det ene kinnet til og alt det der… Se hvordan det har gått med de nå. Nei hold fast ved bitterheten. For med bitterheten øker hevnlysten og når hevnlysten øker er det store sjanser for at de(n) drittsekken(e) en dag vil få som fortjent.
På en annen side hjelper bitterheten deg med å IKKE GLEMME, som igjen minsker muligheten for at du kommer til å gjøre den samme tabben å stole på de samme fjolsene igjen. Livet er en krig og en god soldat slutter aldri å være på vakt og glemmer aldri krigens første smell.
Puss, puss – Så får du en suss. Alle kjenner til den kjente og kjære tannpusse-sangen. Det alle derimot ikke er like bevisste på er at det ikke nødvendigvis er tannkrem som vet dine tenners beste. Diverse vaskemidler gjør nemlig en minst like god jobb. Ta Zalo foreksempel. Jeg er selvfølgelig ikke en mann som bare prater tull uten at jeg faktisk vet hva jeg snakker om, og det kan jeg også bevise denne gangen.
Herlig kveld alle sammen! Jo, det stemmer det. Jeg kommer vanligvis bare med et innlegg om dagen for tiden, og ja dette er andre gang jeg gir livstegn fra meg her inne dette døgnet, men det kan dere akkurat nå ta som et tegn på mitt gode humør.
Jeg tenkte å dyrke egoet mitt litt ekstra i kveld og det har jeg tenkt å gjøre ved å spandere på dere en aldri så liten liste med et par funfacts. Ene alene om MEG, MEG OG ATTER MEG! ^^
DIVERSE FUNFACTS OM MEG: – Jeg hører masse på musikk, det finnes nesten ikke unntak. Jeg hører også på musikk når jeg chatter med noen, men akkurat mens jeg skriver setter jeg musikken på pause, forså å trykke “play” igjen når meldingen er sendt.. Med andre ord blir “pause”-knappen MINST like flittig brukt som “Play”, “Neste” og “Forrige”. Hvor mange ganger jeg pauser i løpet av en normal samtale skulle selv jeg likt å vite. – Som barn og ung ungdom var skrekkfilmer noe av det minst fristende jeg visste om. Den gang fristet det mer å drikke rusbrus enn å “utsette” meg for skumle filmer. Jeg “hatet” ganske enkelt skumle filmer.. – Jeg har en fortid som sortruss, men russebuksa var opprinnelig rød (klarte å bestille feil, men gikk delvis bra etter to omganger med farving).
Til mitt forsvar: I motsetning til bildet over er dette IKKE tatt i går. For å si det sånn.
– Selv i nyere tid hender det jeg får spørsmål fra barn om jeg fremdeles er sortruss. – Når JEG var barn trodde jeg på ramme alvor at min farfar hadde en fortid som vill sjørøver og at min farmor drev med heksekunster og blant annet hadde evnen til å gå gjennom toalettet. – Da jeg opprettet denne bloggen (litt over 5 år siden) var det tilværelsen i livet mitt generelt som avgjorde hva bloggen skulle hete. – Jeg er tvilling, men aner fremdeles ikke hvem den andre tvillingen min er. Skilt ved fødsel I guess. Mulig det også er derfor jeg ikke leser Se&Hør, jeg vil nemlig ikke vite det. – I midten av juni fyller jeg 24 år. Har jeg nevnt at jeg sover med bamse i sengen? – Moren min har klart å kollidere med “Gygrid” (jepp, han ganske store fra Harry Potter-universet).
Sånn, det tenker jeg skulle være nok for i kveld. Kan ikke skjemme dere helt bort heller, vil jo ikke risikere at dere aldri kommer tilbake 😉
