Det er ikke ofte at jeg velger å flashe mine nye profilbilder på Facebook her inne lengre, men NÅ MÅ jeg simpelthen bare gjøre et aldri så lite unntak.
For en liten tid tilbake fikk jeg en ide om at jeg ville ha noe litt annerledes igjen. Et bilde som skiller seg noe ut mot de godt over hundre andre profilbildene jeg har laget for FB de siste 10 årene. For hva er poenget med å endre bilde om man skal kopiere noe av det man allerede har laget tidligere?
Men hva skulle så dette nye bildet mitt være for noe? Jo, det har seg nemlig sånn at jeg har ei veldig dyktig venninne som vet å bruke fingrene sine. Altså, til å tegne! Jeg har lenge sett på noe av det hun har lagt ut på blant annet sin egen instagram-profil, og en dag i sommer slo det meg at henne vil jeg jammen tegnes av en dag!!
Så jeg sendte en rask forespørsel, fikk et ja temmelig brennkvikt, og nå er altså resultatet klart:
Hva syns dere? Er ikke dette utrolig stilig? ^^
TUUUUUUSEN TAKK til verdens beste Ann Helen for det fantastiske arbeidet du har lagt i denne tegningen – og du skal ikke se bort ifra at jeg gir deg noen andre oppdrag i fremtiden også!! 😀
Helt siden første episode av Hotel Cæsar rullet over norske tv-skjermer 24. oktober 1998, og til siste episode 14. desember 2017 har høydepunktene og SKANDALENE(!!!!) mildt sagt stått i kø om å både sjokkere og underholde oss.
Og i dag tenkte jeg å presentere 6 funfacts om nettopp denne suksessen – som jeg tror kan virke minst like “morsomme” for de av dere som aldri har sett en eneste episode what so ever, som for de av dere som har sett ALLE 3123 episodene både en og femti ganger! 😊
Man skal helst ikke fokusere for mye på de negative tingene i livet, men noen ganger er det mildt sagt lettere skrevet enn faktisk gjort.
Den siste uken har jeg vært plaget av kløe over nesten hele kroppen. 😫 Noe som i og for seg ikke er sånn kjempeuvanlig, men det er virkelig lenge siden det var SÅ intenst som det er nå. Altså her snakker vi flere ÅR, liksom.
For greia er at jeg nå har fått en rekke røde prikker på maven, armene, men også litt på rygg og bein. Og først mistenkte jeg mango for å være synderen, så jeg googlet det, og fant ut at enkelte kan få en viss uønsket kroppslig reaksjon ved å spise nettopp denne frukten.
Men så begynte jeg å tenke tilbake på tidligere tilfeller hvor jeg har fått prikker et eller annet sted, mest sannsynlig som et resultat av hva jeg har spist (eller ikke spist). Og da har jeg fått en del kviser i ansiktet først og fremst, men ikke noe særlig andre steder.
Denne gangen er derimot ansiktet nærmest så rent og behagelig som jeg kan få det. Så med andre ord er ikke mangoen som jeg debuterte med for snart en uke siden så høyt oppe på listen over mistenkte mer. Men hva kan det da være? 🤔
Jo.. Jeg er heller ikke 100% sikker på dette her, men for ett, eller kanskje noen år siden kjøpte jeg tre flasker med Axe sin dusjsåpe inne hos en nettbutikk som solgte varer som ellers ville bli kastet i vanlige butikker enten fordi de snart gikk ut på dato, eller at de var såkalte sesong-varer.
Denne Axe-såpen har jeg hatt stående uåpnet, urørt og glemt i sikkert et år, kanskje litt mer. Og bare det er sikkert ikke helt bra? Jeg vet ikke. Men så skal det også nevnes at jeg tidligere har hatt dårlige erfaringer med den underarm-sprayen som Axe har. 🤨 Først og fremst at den har fått meg til å lukte ganske ekkelt og stramt etter en stund (noe som godt mulig mest skyldes at jeg har brukt for store doser, men likevel…).
Uansett.. Denne såpen begynte jeg å bruke ca. samtidig som denne kløen og alle disse myggstikk-lignende prikkende poppet opp. Og når jeg smører meg inn blir det fort sånn at jeg tar mest på mage og armer, og så litt mindre på rygg og bein. Noe som faktisk passer ganske greit med hvor jeg nå har flest av disse kløende prikkene også! 🧐🤪
Så, ja. Jeg har nå de siste dagene tatt og dusjet UTEN noe såpe på kroppen, sånn for å se om det vil bedre seg etter at det har gått en ukes tid igjen da, eller noe sånn. Noe jeg både tror og selvfølgelig også HÅPER at det vil gjøre. For hvis ikke bør jeg vel oppsøke lege igjen, og akkurat det er jeg ikke sånn megagira på kjenner jeg.
Næmenn, er det dere som har trykket dere inn igjen. 😅 Og akkurat nå som jeg står her og undrer på hvorfor alle farvene rundt meg har blitt så rare og kornete, jaja, sånn har det blitt. Ingen spøk å være i bloggbransjen.
Dere får stige på da, kanskje bli med meg inn på kjøkkenet en tur. Ja, det minner meg forresten om at jeg har en aldri så liten ting jeg å fortelle dere.
Saken er nemlig den at jeg akkurat har fått meg dame. Ei skikkelig snedig frøken ved navn Melina Neihansen. Ei dame som virkelig ikke kan fordra støv, og tja.. Det er igrunn det jeg forbinder med henne just.nu om jeg skal være dønn ærlig.
Ja, og så har hun et barn, eller to om du vil. Det kommer litt an på øynene som ser. Barna, eller barnet heter ihvertfall Trash og Plasty-C. Så i dag har jeg faktisk blitt både mann og stepappa, igjen – ikke dårlig bare det, si.
Er forresten IKKE sponset av Europris. Så har jeg også det på det rene. Melina syns jeg måtte ha det, så da måtte jeg bare megge meg ned litt og høre på henne først som sist.
Hei!!!! Hvordan har dere hatt det i dag? 😄 Jeg håper dere har hatt det bra, og at natta som snart kommer sigende inn også blir en av de bedre.
Oh, sånn apropos det – bloggheaderen dere har stirret på et par ganger+ nå har visst forsvunnet!! Og ser man det, en ny og litt mørkere har tatt dens plass. Jeg må si jeg liker det. Ikke bare litt, men en hel del kjempemasse. Nok en gang er det min gode venninne Albertine (trykk på navnet for å komme til hennes yrkes-side på Facebook) som har hjulpet meg med å få den absolutte perfeksjon. Og jeg må bare gjenta meg selv enda en gang: DENNE JENTA HAR EVNER AV GULL ALTSÅ!
Gammel header: Ny header:Milliarder tusen takk og takk nok en gang Albertine for hjelpen – jeg er mildt sagt veldig, veldig heldig som har en så talentfull og flink venn som deg!!!
Er det to ting i verden som virkelig får frustrasjonen og tristheten i meg til å skyte opp til nye høyder så er det når jeg leser om, eller ser/hører mobbing og urettferdighet.
Cathrin Prana MOBBET på vei hjem – “ingen” reagerte I natt like før jeg skulle legge meg så så jeg en Insta-video inne hos modell, moteikon, feminist, dyreforkjemper og forbilde Cathrin Prana som opprørte meg en hel del. Da hun her forleden var på vei hjem fra jobb, og satt å ventet på toget ble hun grovt trakassert, og plaget av tre yngre gutter som kalte henne masse stygge og slemme ting, de kastet stein på henne, og kastet mobilen hennes i bakken gjentatte ganger
Dette mens det var en rekke andre til stede som bare satt rolig og gjorde absolutt INGEN TING – det til tross for at det i videoen Cathrin selv har delt er helt tydelig at hun gråt og gråt, mens guttene bare fortsatte.. Og fortsatte.
Det som Cathrin her er blitt utsatt for finnes det ingen unnskyldninger for i hele verden. Verken det faktum at Cathrin tør å skille seg såpass ut som hun gjør, eller det at disse guttene mest sannsynlig ikke har det helt bra med seg selv rettferdiggjør disse ugjerningene. Slik type oppførsel er stygt, det er direkte ondt, og kan i verste tilfelle føre til at liv går tapt. Enten i form av selvmord, eller at de (i dette tilfellet de tre guttene) blir tatt livet av selv. Jeg har lest og sett nok saker opp gjennom mine 29 år hvor begge tilfeller dessverre har skjedd.
Nå tror jeg heldigvis at Cathrin er sterkere enn som så. Men poenget er at man vet aldri hvem man hakker på, hva deres historie er, og hva de måtte tåle før det renner skikkelig over, og man ikke orker mer. Og selv om det ikke skulle gå så langt at liv går tapt er dette helt klart en veldig skadelig og slem ting å gjøre mot noen uansett. Og ikke “bare” det. Det disse småguttene her har gjort er også straffbare handlinger, noe de forhåpentligvis vil komme til å merke ganske snart.
Edvin Eriksen BANKET OPP fordi han er homofil
Bildet tilhører: Edvin Eriksen
Ja, så er det en sak til som også har opprørt meg en det siste døgnet. For da jeg akkurat hadde våknet i dag scrollet jeg meg gjennom nyhetene, og leste om 22 år gamle Edvin Eriksen som for en uke siden ble banket opp på en buss i Oslo sentrum, og av hva jeg har forstått skal årsaken være at han hadde en regnbue-farvede glorie på hodet som en gjeng på fire ikke likte, og det faktum at han er homofil.
Og i likhet med Cathrin Prana sin sak så er jeg heller ikke er overrasket på noen måte her. Jeg blir først og fremst trist, oppgitt og provosert når jeg hører om sånne saker igjen, og igjen, og igjen. Ikke fordi jeg er lei av at media, ofrene, og andre skriver og snakker om det. Men fordi slikt i 2020 fremdeles forekommer hver ENESTE DAG over, så og si hele verden.
Hadde dette “bare” forekommet en gang i året, ja så hadde det fortsatt vært en gang for mye. Og med fare for å virke som en ødelagt cd-plate med riper i nå: SLIKE TING SKAL IKKE SKJE. Det å gå til fysisk eller verbalt angrep på noen som ikke har gjort deg noe, men som du misliker kun fordi de har en annen legning, hudfarve, livsstil og/eller tro enn deg selv er direkte svakt. Og mennesker som gjør sånt mot andre basert på så små grunnlag er i mitt syn noen veldig små og triste sjeler som er langt mindre enn de de har utsatt for et eller annet angrep.
Og en annen ting. Selv om hatkommentarene du poster i sosiale media får en god del likes, eller selv om folk ler og heier på deg når du går til angrep på folk irl så betyr ikke det at du har rett i det du skriver, sier eller gjør. Får hatkommentaren du har skrevet likes, eller blir hathandlingene du utfører irl “belønnet” med klapp og latter – ja så er de som liker, klapper og ler minst like ynkelige idioter som deg selv.
Og til dere som bare sitter og ser på, eller later som at dere ikke får med dere når andre blir plaget i større eller mindre grad. Ved å ikke gjøre noe når slikt skjer er dere faktisk en del av problemet. Ved å ikke si eller gjøre noe gir dere et signal om at det disse slemmingene gjør er greit, at dere er enige i det som blir gjort. Jeg forstår at det virker skummelt å blande seg inn, tro meg, det forstår jeg virkelig. Det er mange der ute, inkludert meg selv, som sliter med både angst og konfliktskyet. Og jeg kan ikke love 100% at jeg hadde turt å gjøre noe selv i noen av disse situasjonene. Men jeg håper det, for hvis ikke.. Ja så hadde jeg på en bidratt i å la Cathrin eller Edvin lide jeg også. Selv om det overhode ikke hadde vært hensikten.
Helt avslutningsvis vil jeg komme med en aller siste bønn: VÆR SNILLE MED HVERANDRE. Ta vare på de dere er glade i, VIS DE DERE ER GLADE I AT DERE ER GLADE I DEM. Og er det først noen dere ikke liker så la de heller være, eller enda bedre – prøv å gi disse personene en sjanse: VÅG å bli bedre kjent med de, prøv å forstå de, prøv å bli kjent med de, fremfor å dømme. Og sist, men desidert ikke minst: Spre KJÆRLIGHET, ikke hat!!
Da årets vårsesong av Paradise var i gang satt jeg og følte på en slags indre krise. “Er jeg blitt for gammel for dette?“, “deltagerne er jo blitt så unge!..“. Ja, faktisk var jeg litt nedfor etter første episode av denne vårsesongen. For jeg elsker jo serien og konseptet PH så inderlig mye, men med alle disse barna følte jeg liksom at jeg satt og så på en litt mer avkledd utgave av Nrks “Flipp Klipp”…
MEN GREIT!!!!! Våren har omsider gått inn i historiebøkene, og som med de fleste andre bøker skal også nå vårsesongen av Paradise Hotel lukkes, plasseres i en bokhylle, for så å bare stå der og tiltrekke seg støv (før jeg omsider tar og selger den for en billig penge på Finn.no). For nå ser det ENDELIG ut som at orkanen jeg har ventet på SÅ LENGE har ankommet – ENDELIG(!!!!) er det på tide at også de “voksne” skal få leke igjen. Ja eller, bare at denne gangen så virker det ikke som at deltagerne “leker” lengre.
FOTO: Roy Darvik/NENT Group
Når trettende sesong åpner opp blir vi sendt rett inn i en krangel som kan minne om noe fra Paradises såkalte “gullalder”. Det pekes, smelles og kjeftes på. Temperaturen er helt klart ganske het, uten at det føles for hett. Jeg personlig er ikke den som syns “at all krangling er god krangling”. Hvis jeg ser at folk går til personangrep, begynner å rive hverandre i håret, eller ganske enkelt bli mobbete mot hverandre, og på død og liv skal “TA” hverandre.. Ja da syns ikke jeg det er like gøy mer, og kan fort kjenne på fristelsen til å slå av.
Heldigvis er ikke denne åpningsekvensen en sånn type scene. Joda, det blir som sagt ganske hett, men det går likevel an å puste og akseptere det man fritert og servert (i motsetning til ex antall sekvenser fra en lignende serie på Tv Norge). Og i stede for å bare bli frustrert og lei meg finner jeg heller denne krangelen underholdende. La oss bare krysse fingrene for at det fortsetter sånn fremover, for med tanke på hvilke personligheter som har fått slippet inn i høst ser jeg for meg at dette vil bli en sesong med MYE intriger!
Foto: Roy Darvik/NENT Group
Ja, så kan vi forsåvidt hoppe på spørsmålet “hvilke deltagere liker jeg foreløpig best fra høstens sesong?” Av de man får hilst på i første episode er svaret nokså lett: Maria “glad-kokko” Moen (27 år) fra Asker. Helt siden den lille teasen mot slutten av vårsesongen har jeg vært litte sånn betatt av denne energiske skapningen, og jeg kan absolutt si at hun allerede har levert både det ene og det andre i denne etterlengtede premieren.
Nå kunne jeg valgt å bruke ca. resten av anmeldelsen på å skrive om det “alle andre” har skrevet om siden de første smakeprøvene ble sluppet – at hun er en levende sex-terminator som trolig vil eliminere den ene etter den andre sex-rekorden med sine sjarmerende laserøyne og eksplosive karisma, meeeeeen.. Jeg vil heller si litt mer om karismaen.
For guuuuud som jeg elsker slike mennesker som Maria. Et livsfornøyd og smørblidt sjarmtroll som er i stand til å få sur melk fra forrige århundre til å gå inn på dato igjen. En skapning som ikke ser ut til å ta seg selv særlig høytidelig for fem flate ører (eller bein), og som i stede for å fokusere på det hun måtte finne negativt rundt seg, heller tar å fokuserer på og fremhever det positive. Nå skal jeg dog passe meg for å virke i overkant naiv, for alt kommer neppe til å være “fryd og gammen” med denne jenta heller. Jeg VET basert på klipp “fra fremtiden” at hun også kan bli ganske “smellete”, men det tenker jeg kan ha sine akseptable grunner – og HELDIGVIS tenker jeg – for det kan fort være litt irriterende med folk som BARE er glad og bli “hele tiden” også. Men ja, om det skulle være noen tvil: JEG ELSKER MARIA MOEN!! 🖤
En annen figur jeg er litt nysgjerrig på, og som jeg gleder meg til å følge med på i høst er Mathias Haukeland (24 år), lillebroren til TIX. For de av dere som har fulgt med i timen er jeg nokså fan av TIX som låtskriver og artist, men også som medmenneske. Og det kan se ut som også Mathias har mange av de samme, gode kvalitetene som sin bror. I motsetning til Maria har ikke Mathias gjort like mye ut av seg på hotellet (enda), men at dette er en gutt med et stort hjerte som banker for rettferdighet og nestekjærlighet – DET hersker det ingen tvil om. Og ikke “bare” har TIXs lillebror sjekket inn nå, det samme har også Ine Marlen Mausethagen (også 24) som har vært sammen med TIX i tre år. Hvilket forhold Ine og Mathias derimot kommer til å få inne på hotellet har jeg lite formeninger om nå, og noe sier meg at en av de dessverre kommer til å ryke rimelig kvikkass da folk som kjenner hverandre fra før lett blir sett på som en trussel i henhold til spillet ovenfor de andre, og ja.. De har ikke akkurat gjort noe for å skjule at de er gamle bekjente, sååå, hmm. Ja, nei det blir spennende å se!
FOTO: Roy Darvik/NENT GroupFOTO: Roy Darvik/NENT Group
Alt i alt er jeg veldig positiv til denne sesongen. Jeg så knapt ned på mobilen en eneste gang i løpet av de 51 minuttene denne førsteepisoden varte. Jeg ble underholdt, og jeg har i tillegg begynt å investere en del tanker og meninger rundt flere av folka. Den legendariske redigeringen fra crewet “på bakrommet” er fortsatt på plass, samtidig som den ikke føles like innpåsliten som den har gjort i noen sesonger tidligere. Musikken som spilles er dessuten den ene hitten etter den andre – og alt jeg har savnet og/eller var litt misfornøyd med i vår ser nå endelig å være på plass/i orden igjen. HØSTEN ER REDDET!!
I dag ble enda en sånn dag hvor jeg ikke hadde noe planlagt. Jeg har tatt ting for det meste som de kom, rett og slett.
I ettermiddag (eller skal vi si.. etterfrokost?) bestemte jeg meg for å smøre på meg solkrem og gå meg en tur. På turen bestemte jeg meg for å gi meg selv en liten utfordring som består av følgende regler:
Jeg kan ta så mange bilder jeg vil, men kun ET eneste forsøk per motiv/gjenstand. Blir første knips uskarp, eller “dårlig” av andre grunner måtte jeg bare godta det og gå videre til neste.
Og tja. Det var igrunn den eneste regelen jeg gikk etter. Jeg skal innrømme at jeg har beskåret de litt, og skrudd opp farvene, men bortsett fra det så har jeg ikke redigert noe noe mer. Selv den “utbrent”-introen jeg vanligvis pleier å legge til har jeg droppet nå.
Helt til slutt vil jeg veldig gjerne utfordre de av dere som vil prøve dere på det samme til å, vel.. Prøve på det samme. Ta bilder av hva dere vil, men hver ærlig mot dere selv og følgerne deres, og bruk kun det FØRSTE bildet dere tok av de og de tingene/gjenstandene.
Og tips meg gjerne i kommentarfeltet eller noe hvis dere bestemmer dere for å prøve ut dette! ^^
