For en del år tilbake gikk jeg rundt og trodde at mer eller mindre alle muslimer var slemme mennesker som bare var ute etter å ta over, og fullstendig mørklegge verden etter sharia-lovene.
DET har jeg skjønt i nyere tid ikke stemmer – i tillegg til en del andre ting jeg har gått rundt og ment, litt for lenge.. 😫😅
Hvilke ting har du tatt alvorlig feil om? 😶
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Høsten begynner virkelig å nærme seg og jeg vil bare få sagt at jeg gleder meg en hel del til mye av det den forhåpentligvis har “i gjerdet”. Jeg skriver forhåpentligvis nå for som alltid er det alltids en mulighet for at ikke alt vil bli helt som ventet, og er det noe 2020 virkelig har vist oss, ja så er det at man bør være litt elstra forsiktig dette året med å flagge forventningene for høyt.
Det sagt så MÅ man likevel aldri slutte å håpe at det er noe å se frem til. 😊 Og her har dere noe av det jeg gleder meg til utover høsten (selv om jeg altså er forberedt på at noe av det kan bli forflyttet til neste år):
Playstation 5 (og Xbox Series x)
Og jeg starter herved med det jeg kanskje gleder meg minst til faktisk. For når det kommer til stykket så er jeg fremdeles såpass fornøyd med min PS4 (og Xbox One) at det hadde gått rimelig fint HVIS lanseringen av de nye maskinene skulle bli noe forflyttet. For mitt vedkommende hadde det faktisk ikke gjort alt for mye om de så hadde blitt flyttet helt til… Mai, juni, eller juli for den saks skyld.
Men når DET igjen er sagt så er jeg jo også litt spent på hvor heftige disse nye konsollene vil vise seg å være. Og selv i en alder av 29 syns jeg fortsatt det er litt gøy å gå til innkjøp av ny teknologi. Men jeg føler likevel ikke at jeg “trenger” disse like sterkt som jeg følte jeg “trengte” en PS4, da den kom for snart 20 år siden.
Paradise Hotel sesong 13
Da tolvte sesong av PH brøt ut postet jeg en aldri så liten anmeldelse hvor jeg blant annet nevnte at jeg følte meg “litt for gammel” da alle de nye deltagerne var så veldig unge – noe som dessverre heller ikke endret seg utover som sesongen fortsatte å gå. Sesongen var dog helt grei, men litt kjedelig fra tid til annen sett borti fra en viss Even Kvam (som mer eller mindre eide hele sesongen!!), og et par andre ting som.. Ja de som vet, de vet.
Men nååå – nååå ser det ut til å bli andre boller. For ikke bare vet jeg at de nå har fylt opp hotellet med flere deltagere oooover 25 igjen, men de har i tillegg sluppet inn igjen en av mine favoritter all time – Eileen fra sesong 8, og ja.. 🤯😀 Jeg trenger vel egentlig ikke si stort mer, i stede kan jeg bare legge til DENNE HER!!
(btw: for de av dere som måtte lure – sesong 13 har premiere 17. august, så det er baaaare å glede seg noe helt spinnvilt!!)
Marilyn Manson – WE ARE CHAOS
Og fra et kaos til et annet.. 11. september slipper Marilyn Manson ut sitt 11. studioalbum “WE ARE CHAOS”, og allerede for en ukes tid siden ble den første singelen sluppet som også er tittelsporet til albumet.
Reaksjonene har vært noe blandet. Har sett “noen” (les ca. 20) react-videos de siste dagene, og noen elsker både låta og videoen (i likhet med meg selv), mens andre er mer skuffet og skulle ønske at det var noe hardere og mer aggressivt slik man er mer vandt til fra “gamledager”.
Når det igjen er sagt tror jeg nok vi får ihvertfall én mer rocka og “sinna” låt enn det vi har fått foreløpig, men hvis ikke så er jeg likevel veldig okei med det, da jeg føler meg veldig åpen for et totalt annerledes og mykere album. Bra tror jeg det blir uansett!! Og jeg mener.. Det er uansett ikke sånn at de tidligere albumene ikke kan høres og nytes om igjen og om igjen selv HVIS vi nå ender opp med et mer eller mindre rent ballade-album om “krig og fred og sånn”, i lyden av country:
Et lokal-ferskt vennskapsbånd?
For ikke mange dagene siden kom jeg i kontakt med ei jente som jeg ikke har skrevet så ekstremt masse med, men som det kan virke som jeg har del felles tanker og meninger, men også interesser/hobbyer med. DET er i og for seg ikke så veldig “nytt” i mitt liv lengre, men det jeg syns er ekstra “gøy” denne gangen er at dette er en person som ikke bor så skrekkelig langt unna at jeg må booke både det ene og det andre i et par dager for at vi skal kunne “henge oss”.
Faktisk bor vedkommende på mer eller mindre samme sted som meg selv. Og for de som har fulgt meg en stund så bør det ikke komme som noe sjokk at jeg har lett og ventet LEEEEEEEEEENGE på å finne noen i nærheten som jeg har såpass til felles med, som det jeg føler at jeg har klart å finne den siste uken! 😁
Hva ser DERE frem til? 😃🖤😁
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
En liten gutt på Orkdal fødeavdeling
så liten og skjør, liten og skjør så lenge
trygt gjemt i mammas favn, gjemt litt for lenge
utenfor venter verden så stor, så alt for stor så alt for lenge
Årene går og gutten han vokser
interessene kommer og består, vennene de går, de går
interessene fortsetter å bli, vennene fortsetter å gå
gutten vokser ja, men han vokser ikke med dem
Første skoledag, han står sårbar og spent
syv år som kommer, med lærdom og lekser
syv år som kommer, med lek og med sang
syv år som kommer, med tåke, lyn og torden
På slaget elleve kapteinen kaster sitt anker
guttens besteste venn har dratt sin los
hans besteste venn er som sunket i havet
“god seilas kaptein, ser deg aldri igjen”
På rommet han sitter der helt alene
fordypet i sin egen fantasi
fordypet i sine egne farver og kontraster
på dypet av sitt, men mest seg selv
Slik skal han sitte lenge
og utenfor leker klassekameratene
utenfor festes, flørtes og drikkes det
men ingen kommer inn der inne
På slaget femten han leser en skrift
“du er ikke som de andre”, står det
“dine mørke farver har alle et navn”
“ja, de lyse farvene også – hilsen bup”
Årene går, men vennene de kommer
noen fortsetter å gå, mens andre forblir
noen forblir lenge, andre bare over natten
noen misforstår og går, andre ikke misser, de står
Rundt slaget tyve han skaper en maskin
en maskin som skal gi han så mye
en maskin som fra han så mye skal ta
han omprogrammerer seg selv, dott no
Via maskinen han sender ut mye forskjellig
pøser ut både informasjon og tanker
informasjon omkring den lappen
tanker rundt sin fullstendighet og kaos
Rundt slaget tjuefem han begynner å forstå
forstå alle de sosiale kodene
akseptere de usosiale tegnene
en ny verden åpner seg opp, og han mer med den
En liten gutt på Orkdal fødeavdeling
slettes ikke klar for verden der ute
store deler av den så klar til å slette han
en liten gutt bak aspergers friheter og slå
Stay goregeous! 🖤
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
I helgen ble det tatt noen bilder hvor ETT av dem skal ende opp som mitt nye profilbilde på Facebook og (min “personlige) Instagram om forhåpentligvis ikke alt for lenge. Under all knipsingen ble det en del blunking, feiling og eksperimentale positurer som av forskjellige årsaker har ført til at samtlige av bildene er blitt stemplet “NOPE!”.
Og faktisk var disse fotografiene nå på vei til å makuleres, brennes, for så å bli sendt opp med en rakett ut til verdensrommet som etter planen skulle penetrere en syntetisk romhval om 390 dager. Men SÅ ombestemte jeg meg i veldig siste liten, og tenkte “eh, jeg kan alltids ta og publisere de inne på bloggen”. Fordi.. dere liker fortsatt å se at selv de mer “suksessfulle” bloggerne der ute også mislykkes litt en gang i blant?
Hvilke av disse uheldige bildene liker dere best? 😆
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Jeg tror ALLE mer eller mindre har noe man drømmer om som man ikke nødvendigvis tør å snakke så høyt om i frykt for å bli dømt av omverden da drømmene kanskje kan anses som litt morbide, perverse, vulgære eller rett og slett veldig sære. Jeg vet ihvertfall at jeg har et og annet i tankene, og jeg er ikke spesielt redd for å snakke litt om de (selv om nr. 3 har ført til en helt egen warning-plakat i starten av videoen….). 🙃
Hva er deres tabulagte drømmer? 😉
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: Fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Fikk plutselig så lyst til å lage en aldri så liten MUSIKKVIDEO i dag, så da gjorde jeg det. (har verken skrevet eller komponert denne låta – i tilfelle noen måtte være ørlitte grann i tvil.)
Ble du i godt humør av denne videoen, eller syns du den i det minste er underholdende/morsom – så hvorfor ikke dele den med en venn, eller fem? 😀 LETS DANCE!!
HADDE SATT STOOOR PRIS PÅ OM DERE VILLE DELT OG LIKT DENNE HER! 💜🖤💜🖤
STAY GOREGEOUS!
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Da jeg var liten og helt frem til jeg var rundt 11 år var farfar min aller beste, og på mange måter nærmeste venn helt frem til han døde en dyster desemberdag i 2002. Frem til den dagen var vi uadskillelige. Som veldig, veldig liten satt jeg ofte på fanget hans og fulgte ivrig med da han fortalte eventyr og diverse historier fra sitt eget turbulente liv. Da jeg var blitt litt eldre ble det flere og flere turer, og ishockey-lignende spill med colaflasker som pøkk og andre forskjellige kreative aktiviteter tilhørte heller ikke sjeldenhetene. Men så ble farfar på et tidspunkt mer og mer syk, og døde.
Med andre ord – hadde jeg bare hatt et magisk kjemisett som kunne gjøre meg pitte liten sånn at jeg kunne reist inn i farfars kropp og gjøre det som sto i min makt for å gjøre han bra igjen, ja så hadde jeg trolig ville gjort det. Og det er nettopp det unge Simen (spilt av Torbjørn T. Jensen) gjør når hans bestefar aka. Gamle Ørn (spilt av Terje Strømdahl) begynner å vri seg i sengen med tydelig ubehagelige smerter.
Og jeg vet hva samtlige av dere måtte tenke nå. “Æsj, så ekkelt“, og ikke minst “så grotesk!“. Og per dags dato er jeg nok ikke den beste kandidaten til å uttale meg noe særlig om det da mine personlige referanser og grenser for hva som er ekkelt, motbydelig, forstyrrende, og grotesk, stadig har blitt flyttet på og flyttet på gjennom den ene morbide skrekkfilmen etter den andre i nokså mange år. Men når det igjen er sagt! – jeg har ikke alltid vært den “røffe” og nærmest “nøytrale” filmelskeren som jeg er blitt til i dag.
For da jeg først så denne filmen for aller første gang som relativt ung hadde jeg knapt sett en eneste skrekkfilm. Jeg hadde to nokså konservative foreldre som ikke syntes noe om sånt, og deres syn på “sånt no” var også delvis mitt syn frem til jeg begynte å nærme meg 15-16 års alderen. Og her kommer poenget mitt: da jeg først så “Jakten på nyresteinen” var jeg kanskje bare 10 eller 11. Det skumleste og ekleste jeg hadde fått med meg der og da var spøkelsesekvensen i “Kaptein Sabeltann og Hemmeligheten i Kjuttaviga” anno 1994, og muligens en og annen Hotel Cæsar-episode med Linn Fylke. Så da jeg først så “Jakten på nyresteinen” tror jeg ikke at jeg brukte mye tid på å reflektere hvorvidt filmen var særlig ekkel på noe vis, ihvertfall ikke på den måten man kanskje først skulle tro (og hva jeg mener med det vil jeg komme tilbake til straks).
For meg er dette først og fremst en fascinerende og underholdende eventyrfilm fullspekket med varme, kjærlighet, omtanke, humor, og ja selvfølgelig; spenning! På vei gjennom bestefars kropp treffer Simen den ene vennlige skikkelsen etter den andre, hvor de aller fleste er figurer vi alle kan kjenne oss igjen i – blant annet det hvite blodlegeme Karta (spilt av Benjamin Helstad) som stadig forsøker å virke så tøff som overhode mulig og som snakker minst mulig om følelser, men som i bunn og grunn er veldig følsom og sårbar innerst inne. Verdt å nevne er også Stemmebåndsoperatøren (spilt av Sigve Bøe) som iherdig jobber for å få bestefar (Gamle Ørn) til å rope ut et skrik som kan sammenlignes med det han en gang komponerte i sin storhetstid. Og sist, men ikke minst det røde blodlegeme Alveola (spilt av Jenny Skavlan) som ikke er blant de som roper høyest eller som er så opptatt av å vise seg frem bestandig, men som likevel er blant de tøffeste og smarteste – når alt kommer til alt.
Ja, og akkurat som ute i den virkelige verden finnes det også i bestefars kropp visse skikkelser som er mest ute etter å skape frykt og ødeleggelse. Og der er “Salthuggerne” et veldig godt eksempel. En gjeng krystall-lignende vesener som har laget en nyrestein som skal komme til å sprenge alt og alle i fillebiter – om de bare får det som de vil. Og nå som jeg er inne på Salthuggerne kan jeg herved forklare hva jeg over mente med at denne filmen ikke først og fremst er “ekkel” på den måten man først helst skulle tro.
For det faktum at filmen foregår inne i bestefars kropp i så stor grad som den gjør er noe jeg tror de fleste glemmer litt vekk relativt tidlig, eller i det minste som man kan venne seg til, og akseptere veldig kvikt. Men Salthuggerne, og samtlige av de andre uhyrene som Simen, Karta og Alveola møter på sin vei, ja de kan jeg forstå hvis noen av de mindre barna anser som litt skumle og ekle, men igjen: tåler barnet ditt å se Kaptein Sabeltann live i Kristiansand Dyrepark, eller å se tegnefilmen om Løvenes Konge for den saks skyld, ja så er jeg sikker på at også denne klassiske barnefilmen vil fungere minst like godt som underholdning – for både store og små.
For meg er og blir “Jakten på nyresteinen” et av de beste, og desidert DEN mest undervurderte norske filmen som finnes. Det faktum at den virker å ha gått såpass i glemmeboka for folk flest i dag er for meg noe uforståelig og rart. Og at det er såpass mange unge som i dag har null og niks forhold til den i hele tatt syns jeg er litt synd. For sett bort ifra et par litt daterte dataanimerte effekter så er “Jakten på nyresteinen” så tidløs som man kan få det. NOE fins det altså, men sannheten er at for det meste er de aller fleste effektene både av de mer praktiske + det som er blitt lagt inn ved hjelp av en (i dag temmelig gammel) datamaskin utrolig stilige og godt laget, og veldig forut sin tid!! Temaene filmen tar opp er dessuten minst like aktuelle i dag som de var i 1996, om ikke enda mer aktuelle nå.
Jeg skal ikke strekke meg så langt som å si at dette er en perfekt film, for det er det ikke. Men dette er likevel en film som byr på så mye som er såpass ubeskrivelig bra, at det veier opp en høy gang for alt det som man måtte finne å hakke litt på. En fantastisk fin og herlig barnefilm jeg setter minst like stor pris på i en alder av 29 som jeg gjorde da jeg var 11. En film som spiller elegant på hele mitt følelse-register, og som jeg allerede nå ser frem til nok et gjensyn med, selv om det ikke er stort mer enn en time siden jeg nå så den igjen sist.
“Jakten på nyresteinen” er for dere som måtte være i tvil en av mine absolutte all time-favorittfilmer, ikke bare av norske filmer, men av alle verdens filmer jeg har sett noen gang. Og boka den er basert på (skrevet av Vibeke Idsøe – som også var ansvarlig for å skrive manus, samt å regissere filmen) har jeg også nettopp lest ferdig nå, og den er også en opplevelse både som smaker veldig godt, og som er lett å fordøye.
Stay goregeous! 🖤
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
– Geoguessr med Lillian! –
Jeg har nokså lenge savnet noen jeg kan kommunisere mer muntlig med igjen. For stort sett blir det for det meste med det skriftlige, eller et og annet familiebesøk nå og da. Noe som i og for seg er bedre enn ikke noe kontakt med andre mennesker i hele tatt, men likevel.. Siden jeg og min gode venninne Lillian begynte å game Geoguessr sammen i sommer, og vi samtidig har kunnet prate sammen via Discord, ja så vil jeg gå så langt som å si at livsgnisten min har blitt noe hetere igjen – til tross for et og annet mystisk brudd, eller en og annen “mobilen falt akkurat i gulvet, igjen! – fordi jeg er så distrée at jeg av og til legger den på armlenet på sofaen, hvor jeg OGSÅ har arma mi”-ulykke.
– PODCASTER! –
Det er mulig jeg hadde dette som et punkt sist jeg listet opp livets positiviterer også, men vet dere hva?.. Podcaster kan bare ikke overvurderes høyt nok. Særlig for en som er såpass mye alene, og kjenner såpass ofte på ensomhet som jeg kan gjøre så er det faktum at det nå finnes såpass mange gode, NORSKE podcaster rett og slett blitt et medium jeg ikke lengre vil leve foruten. Man kan si hva man vil om Youtube og alt det andre, men med podcaster hvor vi kun “snakker lyd” får jeg ikke “bare” distrahert vekk ensomhetsfølelsen noe, men jeg har også et medium som etter min mening funker bedre når jeg feks skal ta for meg husarbeid – uten at jeg føler jeg “MÅ” titte bort på en skjerm nå og da.
– En reisning i kreativitet! –
Jeg har ikke vært sånn superproduktiv i 2020 sammenlignet med visse andre å.. som 2011. Det har blitt en prioriteter av andre ting i det siste, men NÅ føler jeg at kreativiteten samt motivasjonen for å være litt mer aktiv på blogg og da særlig Youtube har steget et par hakk igjen. Litt kjipern at dette muligens skjer samtidig som en del har ferie og derfor ikke er like mye på sosiale medier som man ellers ville ha vært. Men nå vet jeg ihvertfall at JEG fremdeles har det i meg, når jeg faktisk bestemmer meg for å bare gidde!
Hvilke ting er positivt i ditt liv Just NU? 😊
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Flere som engster seg for å reise nå?
Burde jeg satse hardere på Youtube?
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Ja, her sitter jeg altså på ny
i sofakroken med litt tastaturbly
Klar for å skape noe gøyalt og villt rart
men hodet mitt nå, ja det føles litt smalt
Burde jeg skape enda en oppfølger mon tro?
“Kjære Leverpostei-boks”, volum 102?
Eller skal jeg gå for noe litt mer trendy?
“Si eller spis det” med min gode venn Lilly?
Æh, eller hva med at jeg bare gir meg nå?
statistikkene er jo ikke vanskelig å forstå
Over 10 år på Youtube, og hva har jeg klart?
snart 300 følgere – gud, hva gjør jeg så galt?
Okei greit, så er jeg verken så stor eller kjent
ikke er jeg Agnetesh, og heller ikke Clark Kent
Alt i alt så er det noe annet som virkelig teller
det innså jeg nå blant min hjernes lange feller
Så lenge jeg selv anser mine påfunn som gøy
får det bare være at resten ser meg “for drøy”
Og hei, der fikk jeg inspirasjon til nytt materiale
mine tanker just nu – ja, de har vel sitt potensiale
Stay goregeous!
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
