Denne videoen er dedikert til alle der ute som lider av den berømmelige lakenskrekken!!.. VOFF!!! 😜
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Lyset i kjelleren
«Leave A Scar»
Den siste uka har vært litt utfordrende, dryg og til tider føltes litt tung.
Anklagene som har rent inn mot Marilyn Manson siden mandag har påvirket humøret mitt litt mer enn hva jeg tenkte det skulle gjøre da jeg satt og skrev på det forrige innlegget mitt rundt hvorvidt jeg tenker han er skyldig i det han er blitt anklaget for, eller ikke – samt hvordan jeg stiller meg til om jeg fremdeles ønsker å støtte han som artist og entertainer, eller ikke.
Med min asperger-diagnose har jeg som kjent en del utfordringer med å begrense meg når det kommer til hvor mye tid og energi jeg skal “svi av” på en ting/tanke, før jeg omsider flytter fokuset over til noe annet. Og tatt i betraktning at jeg har et viss snev av ADD i tillegg, ja så er det ekstra fort gjort at ting som påvirker meg, positivt eller negativt, ofte blir enda mer overveldende enn om jeg ikke hadde de hatt det, og det, og det.
«Så kaldt det er, tiddelibom!»
Så er det heller ikke å komme bort fra at det har vært ganske kaldt den siste uken. På ettermiddagen har graderstokken stort sett ligget mellom -13 og -16, mens tidlig på dagen, og nærmere natta har det gjerne ligget og krøpet nærmere – 20.
Jeg er som nevnt i tidligere innlegg glad i vinter, anser meg absolutt ikke som en “hater” der. Men når det blir så kaldt som det har vært nå, og som det ser ut som det fortsatt vil være i hvert fall frem til 15. februar, ja så kjenner jeg at det bidrar til å legge litt ekstra tungt på psyken og humøret. Og heller ikke på vedfronten har jeg fremdeles helt greid å finne en mellomting. For to dager siden hadde jeg fyrt såpass lenge at jeg til slutt kjente at jeg ble veldig varm, energien stupte, jeg følte på en utrettelig tretthet, og et lite snev av vondt i hode.
I går ble det dog litt motsatt igjen. Da var jeg ganske flink til å fyre på starten, men så på kvelden lot jeg meg sitte og fryse stund, før jeg fikk revet meg vekk fra det jeg drev på med der og da, og jeg på ny satt foran peisen, og sakte, men sikkert fikk tryllet frem atter en “varmebølge”.
«Ute var det lyst»
Jaja, jojo. Så har ikke denne uken vært den aller beste. Men når det er sagt så ser jeg meg både litt bak, men mest frem, med et smil. 😊 For sammenlignet med tidligere år har jeg absolutt blitt merkbart flinkere på de tingene som innimellom er noe utfordrende for meg. Selv om jeg fortsatt kan bruke noe unødvendig med tid på å “skifte kurs”, enten i form av tanker eller faktiske handlinger, ja så er jeg likevel blitt mye flinkere i dag, enn hva jeg var for 2-3 år siden.
Og selv om det er kaldt ute nå, så er jo dette veldig, veldig midlertidig. Det er helt normalt med kalde vintre i Norge, så akkurat DET gidder jeg ikke å erge meg noe særlig over. Jeg tenker at kulda får bare være som den er, og strømregninga tar jeg når den tid kommer. Selvfølgelig – jeg forsøker å IKKE bruke for mye strøm og sånn, men tatt i betraktning hvor billig strømmen var i fjor, ja så tenker jeg det er helt naturlig at mange nå vil få en som vil svi litt ekstra nå denne vinteren.
Så ja. Det var altså noen refleksjoner rundt ting jeg har tenkt på, og som på sett og vis har preget meg i det siste. Godt og igjen få det sort på hvitt at SELV OM det altså har vært enkelte gråe, kalde skyer, så klarer jeg likevel stort sett å fokusere ganske lyst og positivt likevel, tatt i betraktning hvor mye dystrere jeg faktisk kunne ha malt mine mentale malerier.
Stay goregeous! 🖤💜
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Marilyn Manson – et narsissistisk monster?
I svært mange år har jeg vært en STOR Marilyn Manson-fan.
Da jeg var i tenårene forgudet jeg alt som hadde med bare LITT med han å gjøre. ALT!! Jeg kunne sitte i flere timer og bare se på de samme intervjuene om og om igjen. Det var dager hvor jeg knapt gjorde annet enn å høre på musikken hans, saumfare internett for smått og stort av merchandise jeg ville bruke penger på, og da bloggen fremdeles var rimelig fersk var jeg til og med så fan at jeg endte opp med å lage meg et “alias” ut ifra samme oppskrift som det Manson og originalbandet hadde gjort – ta fornavnet fra en kvinnelig skjønnhet, etternavnet fra et mannlig monster. I mitt tilfelle Aylar Lie og Richard “Ice Cold” Kuklinski.
Siden har “Aylar”-navnet vært det stadig flere (og flere) har brukt når de har omtalt meg i sosiale medier, det navnet folk har brukt når de har snakket til meg – enten man har vært klar over at på passet mitt står det noe helt annet, eller ikke.
Men for noen år siden så begynte ting å endre seg. Det ene etter det andre oppsiktsvekkende videoklippet poppet opp, hvor særlig samtlige har bidratt til at jeg har stilt stadig flere spørsmålstegn bak hvorvidt dette er en mann jeg egentlig bør, eller vil for den saks skyld, støtte.
Etter mye om og men, samt en periode hvor jeg knapt hørte på musikken hans i hele tatt, begynte begeistringen sakte, men sikkert å blomstre opp igjen. Etter en lengre periode med ganske “meh” sceneopptredener og album hadde han endelig begynt å ta seg skikkelig opp igjen som artist – og det har lenge virket på meg som han har blitt til et snillere og roligere menneske privat også. For jeg skal være ærlig med dere – det er særlig rundt det sistnevnte at det brått skrantet “a lot” hos meg, for noen år siden.
De siste par årene har jeg vært mer fan av han generelt enn på ganske lenge, men i går dukket det opp diverse ting i sosiale media som har fått meg til å tenke igjen.. At skuespiller Evan Rachel Wood hadde et turbulent og utfordrende forhold til Manson en gang i tiden er å ingen måte noen hemmelighet. Og at Manson ikke akkurat tok bruddet mellom dem særlig bra var mildt sagt vanskelig å IKKE få med seg, både fordi media skrev om det, men også fordi han i 2009 slapp et album som ikke akkurat oppsummerte… en lykkelig kjærlighetshistorie.
MEN jeg har lenge tenkt at de drøyeste og rareste utsagnene han kom med der og da, både i form av intervjuer og låter.. At dette først og fremst “bare” var… kunstneren, den misforståtte wierdoen og scenekunstneren som snakket. Det til tross for at jeg for 5-6 år siden (?) så et klipp på Youtube, hvor det virket som Manson og et par andre fysisk torturerte og plagde en “tilfeldig” kvinne som gråt og gjentatte ganger ba dem om å stoppe. Dette klippet var stort sett mest lyd, så for alt jeg visste kunne det være noen helt andre, men likevel.. Jeg følte meg rimelig overbevist om at det var han jeg hørte der og da.
Enyways. I går sto Evan, samt fire andre kvinner frem på Instagram med svært forstyrrende historier med voldtekt, fysisk vold, psykisk terror, ekstreme kontrollbehov, rasistiske utsagn, samt hevndrap på kjæledyr som noen av stikkordene. Og jeg skal igjen være helt ærlig nå. Ikke no av det jeg har lest overrasker meg nevneverdig. Joda, det kan være snakk om nok en sak hvor en noe “snål” kjendis har blitt gjort til lett offer for folk som først og fremst bare er ute etter å skinne mer i rampelyset selv, penger.. hvem vet?.. Men enn så lenge er det svært få bein i kroppen min som tviler på at disse grufulle historiene er faktisk sanne.
Jeg HÅPER jeg tar skammelig feil, at jeg vil angre på at jeg skriver dette i fremtiden, for jeg vil så gjerne at disse anklagene skal være sterkt overdrevet. Helst ha så lite rot i virkeligheten som overhode mulig. Men dessverre.. Jeg har sett så mye forskjellige klipp de senere årene hvor Manson har gjort og sagt det ene nokså oppsiktsvekkende etter det andre.. Alt fra at han skjeller ut en haters i full offentlighet på en konsert, og roper at denne fyren vil bli tatt “prison-style” på vei ut av lokalet igjen, til at han har gått til faktisk fysiske angrep på egne bandmedlemmer, men også en og annen misfornøyd publikummer.
Så ja.. At Marilyn Manson i hvert fall har hatt sine mildt sagt ikke sjarmerende sider – ja det har jeg kjent til lenge.
Likevel sitter jeg her nå igjen og lurer på.. Vil jeg fremdeles støtte musikken hans? Og akkurat her har jeg et nokså klart svar: ja! På samme måte som jeg også støtter filmene og seriene fra The Walt Disney Company som ikke akkurat heller bare har helt rent mel i posen, så kommer jeg fortsatt til å høre på musikken til Marilyn Manson også.
For jeg har lenge ment, og jeg står fortsatt ved at det er viktig og riktig å skille kunsten fra kunstneren. Iblant er det enklere sagt enn gjort, og hadde de forskjellige innleggene fra i går kommet som en faktisk nyhet på meg så hadde jeg nok ikke vært like sikker her og nå. Men som sagt så var dette strengt talt ingen nyhet for meg. Det pluss at det virkelig virker som Manson er på et langt mer “fornuftig” sted i dag, enn for f.eks 5 år tilbake, gjør det dessuten enda litt lettere for meg å forsvare MUSIKKEN HANS.
Når det igjen er sagt.. Skulle anklagene som har poppet opp igjen nå vise seg å være sanne, ja så håper jeg virkelig at et hvert offer får den rettferdigheten de sårt fortjener, og at Manson får sin straff. For uansett hvem man er i denne verden – samme hvor mange trofaste fans man har, hvor mange fantastiske album man har produsert… ELLER hvor vanskelig og tøff oppvekst man selv må ha hatt… – man skal likevel ikke kunne gå ustraffet dersom man har begått slike ondsinnede gjerninger som Mr. Manson nå er anklaget for.
Og en siste ting… Helt uavhenging om han er skyldig eller ikke. Hver så snill og legg fra dere tankene om at mennesker som ser “slik er sånn ut” faktisk er sånn eller slik grunnet utseendet, naturlig eller ei. Man kan uansett være verdens snilleste person som jobber rævva av seg for Røde Kors, eller være en notorisk voldtektsperson som må drepe kjæledyra til nabobarna for å i hele tatt “få den opp”… Slike ting kan man faktisk ikke se på et annet menneske basert på valg av sminke, klær og eventuelle operasjoner. Så jeg ber dere – STOPP med det!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
POSITIVE ting som har skjedd i januar!
• Nesevis på Instagram!
Mot slutten av 2020 fikk jeg en melding i insta-inboxen som jeg brått bare kunnet funnet på å ha ignorert. Men akkurat der og da så valgte jeg etter litt om og men å svare på følgende forespørsel:
“Hey, Aylar! I was wondering, would you be cool with me sharing your photo on my insta? My approach is always positive, and my goal is to show that you can have a large nose and still be a super good looking guy. 🙂“
Jeg valgte å svare… følgende:
“Sure! But I would appreciate if you could tag me in those photos 👃“
Og resten er historie-ish. 1. januar fikk jeg æren av å være første “mann” ute, for 2021, til å “flotte meg” inne på instagram-kontoen bigmanlynoseappreciation – fordi, hvorfor ikke liksom?
Se dette innlegget på Instagram
• Hot like ved!
I litt for mange år har jeg vært alt for sparsommelig med veden. Har ikke tall på hvor mange dager jeg har sittet og fryst, mens jeg lett kunne fyrt opp i ovnen og fått det klamt og varmt, men at jeg likevel har latt være fordi det ikke har vært “kaldt nok”, dvs – 20.
“Hva om jeg bruker opp all veden til Sibir-kulda kommer?”. Etc, etc.
Ja, jeg er som dere vet en tragikker på å tenke i sånne baner leeeeeenge. Men nå har jeg tatt meg sammen. De siste 31 dagene har jeg vært virkelig flink og brukt vedovnen når jeg har kjent på kulda, SELV OM vi ikke har hatt noe særlig med – 20, enda.
• Heeerrrrlig vinter!
Denne vinteren syns jeg virkelig vi har vært heldig i Oppdal. Myyyye snasen snø. Mange herlige dager med – 8 til -14 grader. Bygda har rett og slett vært utrolig hvit og vakker den siste måneden, og jeg håper dette holder seg en god stund til, ja gjerne til jul for min del!!
For så lenge det bare ikke blir kaldere, eller vi går rundt og tråkker i grå, ekkel slush… Ja så syns jeg vinteren er helt amesesnowballs!! 😍
• Beroligende blogg.no-svar!
Jeg har lenge uroet meg for fremtiden til bloggen. For hva skjer egentlig hvis blogg.no går nedenunder en dag? Det er jo ikke akkurat sånn at blogging er like in som det f.eks var for 10 år siden, og etter at blogg.no gjorde noen forandringer i 2018 har flere og flere valgt Nouw som foretrukken bloggplattform.
Så.. Hvis blogg.no en dag må legges ned.. Ja hva da med denne bloggen? “Her om dagen” sendte jeg de en mail hvor jeg luftet mine bekymringer, og alt dagen etter fikk jeg et svar som har gjort meg noe mer avslappet siden:
• “Fått meg” Octopus Tripod!
Og sist, men FAKTISK ikke minst vil jeg trekke frem mitt nye “leketøy” Octopus Tripod. Et lite stativ som holder både min Iphone SE og mitt speilreflekskamera (sett at jeg ikke skrur på noen ekstra linser, for daaaa bøyer det seg fort). Føttene er bøyelige slik at man f.eks kan knytte stativet fast til en lyktestolpe.. eller en tynn grein for den saks skyld.
Med denne fantastiske skapelsen har det brått åpnet seg helt nye muligheter for meg både når jeg skal ta bilder og filme fremover, og jeg gleder meg til å se hva denne vidunderheten kan hjelpe meg med å skape i tiden fremover! 😃
Stay positive!! 😁
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
STOPP MOBBING! – Rettsak mot skole
Vi har alle et eller annet forhold til mobbing. Enten så har vi opplevd mobbing som tilskuere, eller så har vi spilt en av de større rollene – enten som angriper, eller som offer.
Selv har jeg spilt alle rollene i dette dystre og triste “teateret”. Jeg har vært vitne til mobbing, jeg har i årevis vært et offer for mobbing, og jeg hadde også en periode hvor jeg deltok i å mobbe andre..
For en del år tilbake fikk en venn av meg virkelig kjenne mobbingens smertefulle slagkraft på kroppen, fysisk som psykisk. Og selv om dette er en stund siden nå er dette fremdeles en svært stor del av hans hverdag og psykiske helse.
STOPP MOBBING!
Uansett om det er tap, blir det vinn. Saken blir lyst opp, og vi som samfunn er et skritt nærmere nulltolranse mot mobbing.
Et lite barn med et godt hjem, god familie, gode venner, og store drømmer og forhåpninger til verden. Dette var min samboer i ferier. Helt til skolen begynte på igjen. Da snudde alt. Har du noen gang blitt såret? Har du noen gang blitt urettferdig behandlet? Har du noen ganger blitt slått? Har du noen ganger blitt mobbet? Min samboer opplevde dette daglig gjennom hele ungdomskolen. Men det er ikke det værste. Det værste er at når et barn samler alt mot og går å sier fra til de som skal være “trygge voksne” så blir han ikke hørt. Har du opplevd og ikke blitt hørt før? Det har min samboer, flere ganger, og måtte bite tenna sammen og finne seg i å bli mobbet. I elevmappen står det blant annet følgende:
“Kenneth var innom rektors kontor i dag. Kenneth påstår at han blir mobbet. Kenneth må jobbe med hvordan han oppfatter andre. Kenneth er overvektig. Kenneth er manipulerende og løgnaktig. Kenneth blir pisket og slått, han blir lei seg av det. Kenneth går til helsesøster for å jobbe med vekten sin”
For et og et halvt år siden tok min samboer et stort skritt videre i livet med å saksøke sin ungdomsskole, der han ble mobbet daglig når han var ung. Han er i dag 27 år. Og sliter med PTSD. Det er mange flere der ute som har opplevd det samme, og dette trenger mere fokus. Kenneth tok det skrittet for et og et halvt år siden, og det hadde vært skipt å gitt opp nå. Skolen sier de ikke har gjort noe galt, noe både advokat og pårørende er uenige i. Kenneth er 200 000 kr unna rettferdighet. 200 000kr i rettsomkosninger for rettsak. 150 000kr er det som mangler i dag. Og de pengene skal ikke han måtte betale. For det er prisen for å ta de kriminelle, ungsomskolen. Penger som betales tilbake etter rettsaken. Penger som samles inn går til Blå Kors for deres jobb for barn og unge som opplever mobbing, om saken kommer i Kenneth’s favør.
Uansett om det er tap, blir det vinn. Saken blir lyst opp, og vi som samfunn er et skritt nærmere nulltolranse mot mobbing.
Den røde teksten dere nå leste er hentet fra spleis.no.
Som nevnt tidligere har også jeg vært et offer for mobbing. Selv var jeg ganske heldig da jeg omsider turte å si fra om det. Jeg ble riktignok møtt med et par kritiske spørsmål, men jeg ble trodd – og de ansvarlige ble stilt til ansvar.
Dessverre er det ikke alle som har vært like “heldige” som meg der. Det er ikke alltid at de som har vært offer for helt grusomme opplevelser blir trodd, eller at de som har ansvar for å gjøre noe faktisk gidder, men heller velger å lukke øynene og bare forbli passiv.
HER har dere link til den fullstendige Spleis-artikkelen som har har valgt å “stjele fra” over. Har du lyst til å bidra til at Kenneth får den rettferdigheten og oppreisingen han sårt fortjener så hadde det vært helt fantastisk om så mange som mulig vil dele denne saken videre – samt legge inn noen kroner i denne utrolig viktige Spleisen.
Måtte Kenneth få den oppreisningen han fortjener!! 🖤
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
De små gleder – KLESVASKEN! <3
Nevn 1 ting du liker ganske så godt, men som “alle andre” helst ikke digger i hele tatt!
Mens jeg venter på et svar fra deg skal jeg nå skrive litt om hva jeg regelmessig koser meg med, men som du som nå leser muligens måtte ha litt vansker med å helt forstå.
*
*
Jeg har i mange år hatt en greie for klesvasken. Jeg får en barnlig følelse av ren glede hver gang jeg stapper klær ned i vaskemaskinen, og det å helle i vaskemiddel for deretter å trykke på den DEILIGE knappen som setter i gang hele vaskeprosessen.. rett og slett en ubeskrivelig tilfredsstillelse!!!! 😊
Og det stopper på ingen måte der må dere vite. For når det jeg har lagt i omsider er ferdig vasket, ja så er det tid for å henge det opp. Og du store min for en terapeutisk følelse det gir meg.
Det ligger ikke noe seksuelt bak det, bare så det er sagt. Men når jeg først legger noe ned et sted som gjør at det jeg har lagt i først går fra å være skittent til å bli rent, og jeg deretter henger det opp vått, og “knips”, så er det blitt tørt igjen – ja da syns jeg det må være lov å trekke litt på både det ene og det andre
Og selvfølgelig er det hele nokså logisk når man tenker over det. At alt det skitne du putter ned i vaskemaskina blir rent, og at når du så henger det opp så tørker det. 😁😍 Det er på sett og vis ikke rart i dette i hele tatt. BUT STILL! – i en alder av straks 30 år syns jeg dette fortsatt er rimelig fascinerende, og jeg får stadig den samme følelsen som da jeg som liten gutt la tennene mine i et glass ved siden av sengen – og VIPPS så var de blitt gjort om til penger dagen etter!
Både det å vaske klær i en vaskemaskin, forså å henge det opp til tørk igjen siden er og blir noe av det deiligste jeg kan bruke tiden min på, og jeg håper av hele mitt hjerte at denne hverdagsgleden står ved min side mot evigheten og forbi 🤩
❤️🖤💜 Flere som har det på samme måten? 💜🖤❤️
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Den ekle, Det vonde og Det ubehagelige
Jeg er som kjent en mann som vet å sette pris på litt deilig.. furore. Likevel er jeg såpass kompleks at jeg foretrekker å ha noe orden i alt k**set.
Skuffene kan godt være litt rotete, så fremt at innholdet er systematisert i forskjellige kategorier. En skuffe for bandanas, en for vanlige munnbind, en skuffe for annen type bind, en skuffe for “rotesokker”, en skuffe for helt streite sokker. Etc, Etc.
Da jeg i helgen akkurat hadde fått pushet ut min nyeste “SKITEKKEL “milkshake”-challenge”-video ble jeg plutselig minnet på at jeg ikke egentlig har noe lurt sted å legge videoen inn under.
Altså kanalen min manglet en egen spilleliste hvor de av dere som liker slike fysiske ubehagelige, ekle og/eller smertefulle ting kan finne nettopp disse type videoer samlet sammen i en liten “haug”.
Så på søndag bestemte jeg meg for å ta en Texas Chainsaw ved at jeg tok meg selv i nakkeskinnet, hengte meg selv opp på en virtuell kjøttkrok, og skrek altså ikke etter hjelp ned igjen før jobben var on and done.
TADDA!!: 😁
Og ja – jeg ser hva noen av dere nå måtte tenke.
Men nei, jeg har IKKE ved en feil bare tatt og plugget inn én spesifikk video. Hvis dere tar en titt oppi hjørnet så skal det stå “Spilleliste: Den ekle, Det vonde og Det ubehagelige”, så fremt dere trykker på symbolet som ligger helt til høyre for klokka og pila 😊
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
SKITEKKEL “milkshake” + shaver ene øyebrynet som straff?!
Jeg har lenge vært litt rastløs over det faktum at youtuben min har vært såpass “snill” de siste par årene.
Utfordringer hvor jeg har fått brynt på det litt ekle, vonde og ubehagelige har stadig tilhørt det mer sjeldne, og det er jo synd?
NÅ har jeg tenkt å vekke denne sjangeren litt til live igjen med en passe ekkel “milkshake” bestående av ingredienser som tørr kaffe, tannkrem, gelépulver, chilisaus og MELK!! – og uten å spoile for mye utover bordkanten kan jeg allerede røpe at dette ikke akkurat ble en særlig mild prøvelse for mine smaksløker.. 😝
Ja… Så er det en viss elefant i rommet som virkelig trenger litt luft her nå.
Det er ikke akkurat slik at jeg har imponert stort når jeg har gjort lignende challenges tidligere. Det har som oftest endt med at jeg har gitt opp før glasset har vært tømt, og det meste jeg har fått i munn har stort sett bare blitt spyttet ut igjen.
Så for å unngå en reprise av den slags feighet trengte jeg å motivere meg med en potensiell straff denne runden. Jeg ble simpelthen nødt til å shave vekk det ene øyebrynet… HVIS jeg ikke klarer challengen!
… så hvem vet egentlig? Er bildet ovenfor bare nok et resultat av photoshop?? Eller har jeg rett og slett måtte shavet meg på ekte denne gangen? “Se hva som skjer”… 🥺
Stay goregeous!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
GI DITT SMIL TIL PAPARAZZIEN!!
«Å heeeii!!! Er du her nå igjen altså! Ja jeg står nå bare her og tar oppvasken jeg da, men knips i vei!!» 😁
Stay goregeous!!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Savnet ubehag
Kall meg merkelig, men i det minste vet jeg jeg ikke er alene.
Man skal helst sette mest pris på det man har av muligheter og gleder akkurat her og nå. Ikke se seg tilbake, heller ikke for mye frem – mener noen.
Likevel har jeg i det siste sett en del frem i tid, ved å se meg bakover.
For når sant skal sies så savner jeg å sitte på en stappfull buss. Sitte på mitt eget sete og bare håpe at ingen kommer og setter seg ved siden av meg. Sånn at jeg kan fortsette å ha sekken min der, i stede for mellom beina.
Jeg savner også de kleine øyeblikkene som kommer når noen først har gjort nettopp det – skal jeg si noe? kommer vedkommende til å sovne? – hvor langt skal vedkommende? kommer vedkommende fremdeles til å sitte her når jeg skal av? – må jeg vekke vedkommende når jeg skal av? – hvordan reagerer vedkommende på å bli vekket? – snakker vedkommende i hele tatt noen av de samme språkene som meg selv??
En annen ting jeg savner er å sitte inne på det bittelille kottet av et busstoalett mens bussen er i bevegelse og jeg sitter og er litt nervøs for at døren kanskje ikke skal være ordentlig låst, og jeg høyst ufrivillig gir hele bussen sitt livs sjanse til å bevitne min nakne kropp i 20 følte sekunder, før den som har åpnet opp forsiktig lukker igjen.
Jeg savner å generelt føle meg innestengt på en buss, stadig se på klokka og vite at det er MINST 5-8 timer til jeg skal av. Jeg savner å irritere meg over barn som snakker høyt, eller en eller annen ungdom som akkurat ikke har bra nok isolasjon på headsettet sånn at jeg fint klarer å høre hva han eller hun hører på, selv seks rader bak. Jeg savner ubehaget som kommer i foten når et eldre menneske bestemmer seg for å kjøre sitt sete bakover uten noe som helst forvarsel.
Jeg savner til og med å sitte på en buss littt kvalm. Jeg savner å sitte der og ha lyst til å ta av meg det litt stramme beltet i håp om at det skal gjøre saken litt bedre. Jeg savner å bare sitte passiv i en halvtimes tid og vurdere om det er verdt risken, forså å ende opp med å ikke ta det av fordi det til tross er ganske dumt å måtte ut med 2000 kroner i bot pga jeg følte meg litt kvalm.
Og apropos kvalm. Jeg savner OGSÅ det punktet hvor kvalmen har gått litt for langt at jeg kaster pittelitt opp i munnen, men klarer så vidt å svelge det igjen.. og deretter bare sitte og lure på om har latt merke til noe som helst.
Om forhåpentligvis ikke alt for lenge kommer jeg nok til å sitte på en eller annen buss. Først vil jeg være kjempefornøyd med at jeg endelig er på reisefot igjen.. men så etter 6-7 timer hvor jeg fremdeles har igjen rundt 5 timer før jeg har ankommet Bergen – og jeg har begynt å bli ganske lei av Spotify og sosiale medier på mobilen – ja så vil jeg på ny falle tilbake i utakknemlighetens mønster, savne alt av anbefalinger mot unødvendige reiser, og visa versa som vi må forholde oss til akkurat her og nå i disse…. ja, dere vet.
Men akkurat her og nå er det ikke her og nå jeg setter mest pris på. Akkurat her og nå er det da og når som føles ut som det aller beste. For her og nå har jeg glemt hvor kjipt alt det kjipe der og da faktisk var. Og det er vel det eneste som aldri helt kommer til å forandre seg.. 😛
Noe ubehagelig/kleint dere savner fra pre-covid?
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos