For noen dager siden opprettet jeg en facebook-GRUPPE for denne bloggen! Den gruppen vil jeg ikke lenger holde aktiv! Har nå opprettet en facebook-side for bloggen i stede! Årsaken er at det er chat på facebook-grupper, som til tider kan bli spammet, av enkelte!
Derfor vil ikke lenger facebook-gruppen for denne bloggen lenger være aktiv, og alle som har meldt seg inn kan bare slette seg, eller gjøre hva de vil!
Har lagt til en LIKER-boks på denne bloggen, slik at alle lett kan finne facebook-siden og like den!
Skrive litt, kommentere til flere! Om å gjøre å utvide egoet litt. For du er tross alt bare en selvvisk, uviten blogger! Du jobber hardt for å få opp statistikken. 0 unike lesere! Du har startet, nettopp opprettet en blogg, kanskje din femte blogg! 5 lesere… 10 lesere, 20 lesere, 40 lesere… Bloggshoute det siste innlegget, legge det ut på blogshout.no… Fortelle mest mulig på facebook om at du har blogget igjen.. Skrive et parr private meldinger for å dele budskapet; du har oppdatert bloggen din!
50 lesere… 60 lesere…. 80… Opprette gruppe på facebook, invitere alle dine 888 venner, bare 88 av de kjenner du eller vet av i virkeligheten. Alle de 800 andre er folk som har godkjent deg ved flaks, eller som har samme egoisme som deg. Du skriver nå et nytt innlegg, mest bare for at folk skal klikke innom når de ser din nye overskrift: “Jeg holdt på å dø på meg”! Du holdt på å dø fordi….. Du har bare ikke klart å være mer kreativ, så du legger ut et bilde hvor du ligger på gulvet og ler av… At du har hele munnen full av lakrissnører… Spennende!
Mens du ligger der, tar bilde, og legger ut på bloggen ser du på statistikken din… 10 minutter senere sjekker du den igjen… 5 minutter sjekker du den enda en gang! Du er hekta! Koster hva det koster vil… Du SKAL høyere opp. 100 unike lesere på en dag…
Du sender flere unike venneforespørsler i hytt og pine. Samtidlig skriver du en kommentar, som du skriver om igjen og om igjen, sender til flere og flere: “Jeg elsker bloggen din. Innom hver dag, dagen blir ikke det samme uten! Aldri slutt å blogg”!
Koselig melding, hadde det ikke vært for det faktum at: 1. Du har aldri lest NOEN av de bloggene før… 2. Flere av de kommer du ALDRI til å besøke igjen… Fordi du bryr deg ikke! 3. Samtlige av bloggene du “følger hver dag”… De har blitt opprettet enten i går, eller faktisk på dagen!
Jaja, det ser ikke du… Du ser ikke overskriften en gang! Det eneste du ser er… Din egen overskrift, din egen statistikk, som er hittil mest bassert på flaks.
Du blir enda mindre kreativ, enda mer respektløs. Enda mer unødvendig, og enda mer… Irriterende: “Elsker bloggen din! Leser hver dag!” Nå er kommentaren din enda kortere, for at du skal rekke å sende til enda flere i løpet av kortere tid, i håp om at de tilfeldigvis skal klikke på navnet ditt i kommentaren, forså å gi deg et tall høyere på statistikken!
Et frø er plantet… En plante gror opp i ditt hode. Egoismens plante. Dine vaner forblir en uvane, egoet ditt vokser… Dine falske venner blir flere, og dine ekte venner blir færre. De er lei av deg og ditt, men du er for blind. Du kjører på… Plutselig en dag er du lei, du er alene… Og må starte på nytt! Tenk om du bare kunne brukt tiden litt bedre, på noe mer betydelig. Så hadde du kanskje også klart å få lesere som fulgte deg i lengre tid også, ikke bare så midlertidlig… Et virus har du blitt, og nå er du bitt!
For meg er det ikke bare helga, men stort sett hele uka som skal forbinnes med to av de skjønneste dødssyndene som er skapt; fråtseri og latskap! Livet er et eventyr med mørke og gode punkter, og det gjelder å fargelegge og skrive eventyret, og sin egen bok så godt man kan med de blyantene man vil.
Når boken er ferdig, er det ikke noe mer, verken noe himmel eller helvete. Himmel og helvete er det finner i forskjellige grader og av forskjellige kategorier på jorde, slik jeg ser det. Jeg elsker å leve, og gruer meg ikke til å dø. Det eneste jeg ikke vil, er å dø før jeg har levd nok! Før jeg har et liv stappfult av minner, med gode venner, og også alene!
Har nettopp vært ut og testet frakken jeg hentet på posthuset i dag. Igjen har føttene mine blitt enda svettere og varmere på grunn av de jævla varme ullsokkene, men det er bare å ta et fotbad eventuelt, uansett er det ikke så farlig med det nå siden jeg skal være alene i hele kveld uansett.
Var først på Expert og fikk kjøpt meg en julefilm faktisk, generelt avskyr jeg jul, og det vet dere. Men Jim Carrey er for meg et unntak av hva jeg skal tillatte meg selv:
Den skal jeg se nå, ETTER at jeg har fått satt en Grandiosa inn i ovnen, faen blir mye pizza på meg denne uken. Haha! Også når pizzaen er ihjelspist så skal jeg terrorisere sjela mi og kroppen min med disse hærlighetene! 🙂
Ønsker alle smådjevler der ute en god helg! For vi er noen djevler alle sammen, enten vi liker å innrømme det eller ei! 🙂
Oh my arma-god-damn-motherfucking-geddon som det snør ute i Oppdal nå! Futt i helvete, sier jeg bare. Rent bortsett fra at selv om det er futt og fart i helvete, så er det jævlig varmt! Men akkurat nå er Oppdal i mitt hode det nærmeste vi kommer det surkalde helvete!
De jeg leide hos før har herved flyttet, ny person flytter snart inn, og det er derfor det ikke enda er måkt noe snø, spessielt utenfor døra når jeg skal ut! Hehe… Og jeg har selv ikke varme nok hansker eller votter til at jeg gidder å ta snåskufla og måke snøen selv! Satser på at jeg har flaks og ikke blir stengt inn! Jeg har tatt noen bilder som er helt ferske, tatt nå nettopp som viser hvordan snøen er rett utenfor der jeg holder til! Fuck it, or leave it!
Og heer, står man under på egen risiko og eget ansvar!
Blære-blæææææ!
Snøen ved døra mi… Har vært verre..
Som dere ser er Oppdal et Disneyland-helvete for snøfanatikere akkurat nå! Så er det noen som har utrolig stor glede av å få snø og kulde og vin(d) i ansiktet, så er Oppdal rette stedet! Men, så skal jeg nå lage en overgang for dere, toget skal bytte skinner, og jeg skal innpå et tema som jeg syns er koseligere å tenke på, og som (enda) ikke er så veldig vått og kjølig!
Var på posthuset i dag, og hentet meg en frakk fra dragenshule til 1199,00 kroner! 🙂 Lure meg slapp ikke betale frakt, siden hvis man bestiller for over 1000-lappen og betaler med en gang med visa så blir det kroner 0,00 i frakt! Men var ikke derfor jeg bestilte frakken. Elsker frakker, og det er litt rart at jeg enda ikke har eid en eneste frakk før. Dette er min første, og blir IKKE den siste. Eneste bakdelen er at den matcher kanskje ikke Oppdalværet helt nå. For den er tynn, og det er ingen lommer i den, og jeg liker å varme hendene mine i lommer i tillegg til de hanskene jeg har, som ikke er de varmeste. Men man skal lide for imaget! 😛
Nå vurderer jeg å gi føttene mine en liten dusj. De blir litt ekkel når jeg går i varme ullsokker og store sko om vinteren! Litt svett, liksom, tross alt!
Da har jeg pellet meg opp fra sengen. Har barbert meg, og skal egentlig snart ut og hente enda en pakke på postkontoret i Oppdal, en frakk har nemlig ankommet. Dere skal få se når jeg har kastet meg ut i snøværet og hentet den.
Har nettopp sjekket mailen min, og facebook. På facebook-siden for denne bloggen hadde min søte venninne Hanne postet en link til sin egen blogg, ett blogginnlegg med en video i. Merkelig video forsåvidt, men veldig søt og koselig, og det er ikke bare fordi hun linker til bloggen min her:
Og kjære Hanne: Tusen takk for at du linket meg i videoen! Det er alltid en kjempestor ære å bli reklamert og linket for, og du er uerstattelig bra! Jeg er også innom bloggen din til tider, og neeeei, det er ikke noe jeg sier for å være hyggelig.. Løyn for å være hygge skaper uhygge i min hjerne! Hehe. Stor klem, og jeg gleder meg til nye samtaler over facebook/skype! Kleeeem!
Da skal jeg ut med min overbelastet søppelpose, kaste den, forså å hente frakken min fra Dragens Hule som har ankommet posthuset i bygda! Hell yeah, mothersucker!
Jeg har aldri helt hatt sansen for midlertidlige ting. På nett er det mye som er midlertidlig for mange. Midlertidlige blogger, midlertidlige facebookstatuser, midlertidlige bilder… Noen kan legge ut et bilde, forså å slette det igjen etter en stund. Har de lagt ut et bilde av noen andre UTEN deres tillatelse, da forstår jeg det. Og hvis vedkommende har blitt kraftig trakkasert, mobbet eller lignende så er det også forståelig. Også finnes det også folk som senere sletter facebookstatuser, blogginnlegg eller hele blogger, bilder eller andre ting med hensyn til å få seg eller bevare en jobb også der forstår jeg det.
Meeeeen.. Det er ikke de DELETE-tilfellene jeg skal kritisere nå, for jeg ser egentlig ingen grunn til å henge meg opp i slikt, når det er slike årsaker som ligger bak. Uansett så er det ikke noe jeg har noe med, at andre sletter sine egne ting, eller hvis du skal være mer generell, og gå utenfor nettet; kaster!
Men det er mye som kastes, slettes og fjernes fra verden uten grunn også. Jeg har ikke statistikk på det, men hvor mange bloggere er det ikke som har fått mer å gjøre i det siste, eller som er lei av å blogge, eller som bare skal opprette en ny blogg, og BARE derfor velger å SLETTE den gamle bloggen! Jeg har reddet noen blogger fra å bli totalslettet, og det er jeg glad for. Jeg har aldri helt skjønt det derre med “jeg gidder ikke blogge mer, derfor kan jeg likesågodt slette den helt”… Eller, “jeg sletter denne bloggen, men jeg lager en ny”…
Valget er individuelt, men uten at det står noen spessiell årsak bak, så syns jeg virkelig ikke noe om at ting blir fjernet. Jeg skal innrømme nå; jeg er en stalker på nett! Jeg elsker å gå gjennom bilder på facebook om igjen og om igjen. Jeg kan noen ganger få et spontant øyeblikk hvor jeg går gjennom en eller flere blogger, som ikke nødvendigvis er oppdatert på flere år, og som ikke nødvendigvis heller er superbra, men som jeg likevel syns er greit nok å bare glo på.. Kall meg rar, veldig gjerne! Jeg har en bønn, uten at jeg gidder å plassere knærne mine på gulvet og be alt for ydmykt om å bli hørt: Ikke gidd å slett noe!
Jaja, jeg har asperger og det er mulig jeg er mer fanatisk opptatt av ikkeforandringer, trygge rammer, og at det som er skal bevares, mer enn andre! Og det er også en fordel med at noe blir slettet der og da, man utsetter den datoen hvor nettet en gang kan risikere å stoppe opp på grunn av overbelastet plass. Men det vil skje en gang uansett! Eller, vil det?
Enyway alle brødskalker og tomatsnopper! Vi reblogges!
Kanskje litt gay i enkelte fordomsfulle skaller, men likevel: Rødhette og varulven! Eller som den heter på originalspråket: “Red riding hood”!
Den har kommet trygt frem i postkassa mi i dag, og den skal jeg se nå. I går spiste jeg opp “salt og pepper”-potetgullet fra da Siri var her og i dag er det paprika-potetgullet sin tur som skal åpnes, legges i en skål og spises opp. Hehe, i går levde jeg kun på noen få ting: To pizzabiter, solo, cola og potetgull. Spiste ikke noe annet i hele går! 🙂 Vel, da skal jeg se film, så da gidder jeg ikke blogge lengre!
VEEEENT, jeg må gni inn en ting til, før jeg stopper! Betalte til sammen bare 38 kroner for filmen, og da er frakten medregnet! Fikk en sånn kode fra cdon, som gjorde at jeg kunne velge EN cd, blu ray eller dvd til kun 9 kroner, så det har jeg nå slått til på!:-)
Er en dum ting med at jeg velger å se filmen nå. Da Siri fikk høre at jeg bestilte filmen ønsket hun at jeg ikke skulle se den før vi kunne se den sammen, hun hadde visstnok alerede sett den. Men har absolutt ingen andre ting å gjøre nå, og jeg tror hun vil forstå, hvis ikke skal jeg sette meg forran knærne hennes og trygle om tilgivelse, hehe..
Det er ikke alltid alt som er like lett å forstå, verken når noe forekommer, eller etterpå. Vi menneskerer så utrolig ulike, og samtidlig veldig like. Mange av oss snakker om ting vi kan noe om, mens andre plaprer om ting de tror de vet noe om. Og de to tingene er veldig forskjellig.
Vi vet så utrolig mye om ting, men plutselig kan det forekomme at tvilen slår til! Vi utaler oss, og har tenkt en god del på både smått og godt, stort og vondt! Vi er alle plassert på en rund ball, populært kalt jordkloden, den samme ballen skal vi også plukkes bort fra også. Noen blir prikket ut veldig plutselig under det vi kaller for ulykke eller drap, noen vissner bort, og noen andre velger å trekke seg selv fra det store kartet. Det vi alle har til felles, uansett hvor vi er plassert henn; vi er alle født, og vi vil alle bli utryddet, utvisket, erstattet og glemt en gang!
Vi er alle sammen uerstattelig, samtidlig er vi ikke det! Om du dør så er det flere enn du aner som vil sørge og mest sannsynlig savne deg hver eneste dag til de selv fordufter. Men i det store og hele kan alle erstattes, vi er alle ulike, ingen har det hjertet som bare du har! Men i det store og hele finnes det alltid noen som kan “ta din plass”, og det er alltid noen som kan gjøre noe bedre.
Det er kanskje kynisk, men vi mennesker er veldig lett sånn, noen lettere enn andre, til å “glemme” de døde til fordel for de levende. Poenget mitt er; selv ett mors beste barn KAN faktisk teoretisk sett erstattes, vi mennesker er alle lette ofre for hjernevasking. De døde vil alltid forbli savnet hos de som kjente èn, likevel, og igjen; Alle KAN faktisk erstattes selv om de er helt uerstattelige!
Det verste noen kan gjøre mot de som er glad i èn, er å ta sitt eget liv! Selvmord er fortsatt i 2012 et tabulagt tema for mange, og tabupleddet vil ikke bli tatt vekk med det første, mest sannsynlig aldri. Og det er heller ikke noe mål i seg selv, at det skal bli. For vi er alle sammen ulike, noen mer sårbar enn andre, og det er slik det skal være. Likevel er det en person som tørr å skitne seg til, som har sine egne tanker om temaet og som til tross for, helt sikkert noen reaksjoner, likevel vil si hva jeg tenker i det frie Norge, om selvmord.
Jeg har kjent til en person som har begått sitt eget liv, en person som var den siste i mitt hode som jeg rent teoretisk trodde skulle ta livet sitt. En person som alltid fremstillte seg selv som en gledelig blomst, som ingen kunne knekke stilken og magien i. En person som alltid var positiv ladet, med humor og oppmuntringer. En person jeg ikke kjente veldig godt personlig, men som jeg likevel har hatt en god del med å gjøre i 1-2 år. Når jeg nå hører at andre snakker om denne personen er det nesten med et sukk. For det folk flest omtaler vedkommende i dag som, er “h*n som tok livet av seg, da og fordi……”. Hvorfor er det absolutt selvmordet, og den overaskende exiten som folk snakker om når vedkommende først skal snakkes. Hvorfor ikke heller snakke om alt det vedkommende gjorde før h*n gikk sin egen vei til et annet sted?
Selvmord er et fordømmende tema, ofte omtalt som svik, en skuffende avgjørelse og feighet. DET syns jeg er veldig skuffende at mange sier! Ja, det er trist når noen gjør noe slik. Og, ja; livet går opp og ned, og du finner alltid noen som har det verre, som faktisk ikke har gitt opp til tross! Men det er nettopp der poenget mitt ligger også! Vi er alle så forskjellige. Det er en grunn til at enkelte som har det tøffere enn andre, likevel velger å leve, mens andre som har det litt mindre tøft velger å avlive seg selv. Alle som snakker om, og fordømmer selvmord har ikke gjort det selv, enda! Derfor blir det også litt rart at vi som enda lever skal fordømme det. Men også der skal jeg faktisk si; vi er alle forskjellige…
Jeg har absolutt ingen mening med å beskytte selvmord i seg selv, men likevel, jeg har en forståelse for at det blir gjort i enkelte tilfeller, til tross for at vedkommende hadde mange venner og familiemedlemmer som var/er verdens beste! Poenget mitt er; selvmord er et individuelt valg, akkurat som alt annet! Og akkurat som alt annet vi selv ikke har vært borti, og gjort, så er også selvmord noe jeg syns vi heller skal prøve å forstå, fremfor å forkaste! Jeg oppfordrer på ingen måte IKKE til selvmord. Jeg syns bare ikke vi som levende individer skal fordømme det, for alt har sin årsak i verden, enten det er snakk om spontanhet, mental blackout, eller noe helt annet!
Du kan kanskje sitte og fordømme selvmord og dette innlegget akkurat nå! Men hvem vet, kanskje er det nettopp du som en gang som sitter med tanken, og kanskje i verste fall velger å gjøre tanken om til en drastisk handling? Jeg har kjent folk som jeg har vært glad i, og som har betydd mye for meg. Og jeg har vært lei meg for at folk har gjort en slik ting, men jeg har likevel ikke klandret dem for det, heller prøvd å forstått. For det er virkelig ikke alt som skal være like enkelt i verden, det kommer det aldri til å være. Det gjelder bare å leve best mulig som den vi er, og forsøke å forstå best mulig, og helst holde hodet mest mulig kaldt, og alltid fokusere på lyset, som faktisk alltid finnes, selv om det er slukket, og vi ikke kan se det der og da!
Punktum er som regel bare en prikk. Men også det lille punktum-prikket har i løpet av tiden fått en egen rolle. I mange bøker er det vanlig med som regel ett punktum etter at en setning er fullført, men det finnes også bøker hvor man kan finne tre punktum etter hverandre i forskjellige settinger. Enda mer vanlig er det nok med flere prikker etter hverandre i enten brev, eller mer moderne alternativ; sms, mail, facebook-statuser, blogginnlegg, kommentarer, gjestebøker og generelt andre ting!
Jeg har et spørsmål angående nettopp DIN forbruk av punktum og prikker. Når du skriver flere enn bare ett punktum etter hverandre, betyr det noe spessielt?
Er det forskjell på disse to? “Jeg er glad i deg.” “Jeg er glad i deg…”
Eller disse: “Jeg er sliten. “Jeg er sliten…..”
Eller: “Ok.” og “Ok…”?
Er flere prikker/punktum et større hint om at du er mer lei, irritert eller noe lignende, enn om du hadde brukt kun ett punktum? Eller bruker du punktum/prikker mer av en vane, uten å tenke mer over bruken selv? Selv varierer det, tror jeg. Det kan hende at jeg mer underbevist bruker flere punktum på rad av en årsak, når jeg først gjør det…. Men som regel er det mer uten at jeg tenker over det, og uten at jeg føler at det ikke nødvendigvis er noe nedvergende tegn.
Hvordan er det med dere? Blir dere mer skeptisk hvis folk skriver “…” fremfor bare “.” etter en setning? Vi reblogges!
Tirsdag forrige uke så jeg Tim Burtons “Beetlejuice” på dvd for første gang hos Siri. I dag kom filmen til meg som et spebarn som en måke hadde plassert i postkassen, på Blu Ray-formatet selvfølgelig! 🙂
