fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Kvinner syter, kvinner maser og vil gjerne ha oppmerksomhet.
Det er noe jeg er hakkende lei av, og det er foreksempel å høre kjærringer som klager over hvor smertefull en fødsel har vært. Seriøst, liksom.. De eneste jeg tror på og har respekt for er de som lar det ble med en gang!
Men når man da fiser ut en eller flere jævla barn ETTER førstefødsel som du i ukesvis har klaget over, fortalt hvor smertefull den var, og attpå til klaget på legene rundt deg!

Hvorfor i helvete har du da latt en eller annen kuk få befrukte deg igjen? Hvis den fødselen var så smertefull, hvorfor gadd du ikke å ta angrepilla eller i bestefall beskytte deg der og da?
Sterilisering, er det noe du har hørt om?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ok, nå skal det sies, at jeg kan forstå at fødselen nok er svært ubehagelig og også vond. Med tanke på at vaginaen fort revner hos enkelte, mens andre ikke.
Og nå skal jeg slutte å skrive så generelt, for det er slettes ikke så mange som jeg skriver til nå som jeg med vilje har fått det til å virke som. Jeg forstår faktisk at fødselen kan være jævlig smertefull for mange. Og det er helt greit at man snakker om det til folk etterpå!

Men de jeg sikter til er de som gidder å nesten bare syte om det konstant i ukesvis, og si gang på gang, på gang på gang at de ALDRI skal gjøre det igjen! Vi mennesker sier gjerne “aldri” og glemmer det senere, men det er heller ikke hovedpoenget i budskapet!

Budskapet er; det er lov å syte, men ikke la det bli for ekstremt heller!
Jeg har aldri fødd, og nå vet jeg sikkert mange gaper sjokkert, men jeg har ikke fødd. Gud vil visst ikke jeg skal føde, og har derfor gjort meg til en slags mannefigur, jeg har i hvertfall en penis i boxeren som er svært ubrukt av andre enn meg selv.

Så nå ønsker jeg alle fødende og ikke-fødende fødte mennesker en god kveld videre! 🙂
Ikke tenn på pluggene nå da, slik som enkelte har gjort på facebook. Det eneste jeg har født, og det eneste jeg kommer en slags fødsel er når jeg en sjelden gang har født en litt for hard og stor mokkamann, som jeg har adobtert bort til undergrunnens rotter rett etterpå. Hakke økonomi til å ta vare på sånne jeg!

Vi reblogges!

Ps: Bildene er 2-3 år gamle, og har IKKE fått skjegg siden i går eller noe nei:P
Bare gadd ikke ta nye bilder nå, og gidder ikke ta andres bilder fra google..

Jeg skal herved aldri blogge mer igjen…

Om ting som kjeder meg, ikke angår meg, eller som jeg ikke synes er morsomt..

Jeg skal aldri blogge igjen, på en måte som jeg føler er godt nok for andre. Driter i hva folk skal synes, og det har jeg virkelig begynt å vise de siste ukene. Jeg skal blogge, blogge, blogge. Folk kan tenne på alle plugger, eller katten sin, jeg gir a God damn shitt in your Donkey-face!

Ingen har noen verdens ting med hva jeg legger ut, så lenge jeg ikke bryter regelverket, regler om å foreksempel bruke bilder av andre uten tillatelse ogsånt.. Eller andreeeeeeeee ting. Jeg skal male verden gul, jeg skal male den grønn. Jeg skal tegne og krote universet sort, og mørkt, men også jævlig rødt! Bloggen er min lekehage, og jeg bestemmer reglene, dere er bare de mindre barna som stikker innom. Og som jeg kan kaste sand på ettersom jeg vil! Haha.

Bloggen min er min sandkasse, og mitt teratoritum.
Legenden i meg sier at jeg er den beste til å drive min blogg, og jeg skal aldri blogge mer..
Skal aldri blogge mer… Skal aldri blogge mer, FOR at jeg tror folk forventer det, fordi da kan de slikke håret i kaktusen i vinduet mitt som jeg ikke har! 😀

Ok, jeg kjeder meg, inspirer meg kakelakker!
Nå er det punktum finale, du får smøre på brødskiva di sjøl, din mannjelefse!

Dette innlegget er fortsettelsen på “Rikdommens sønner, ærens glorie, del 2”, som kan leses her!

Alt var galt. Eilert følte det, oddsen for at Sviklerud hadde straigh neseblod på forkledet sitt, var ikke gedigen.
Motoren ble vekt til livet, og porchen begynte å rulle av gårde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Et kaldt, illefølelende og fryktelig snev av panikk skle inn i Eilerts sinn.
Alt var for godt til å være sant! Han følte for å gjøre sin far oppmerksom, men uten hell. Holm på sin side var alt for distrahert av luksusen i å få sitte på en så flott bil. Til tross for alle tankene som sto i hode på både far, sønn og sjåfør så skjedde det ingen verdens ting videre på kjøretimen.

Noen minutter senere var de ankommet Rikingdal AS`s luksuriøse bygg. Sviklerud åpnet bildørene for dem, og lot dem stige på. De fikk ikke noe rødt teppe å gå inn på, men fint skulle det være likevel. Da de nærmet seg en heis, tok Sviklerud opp mobiltelefonen sin og slo inn to siffer. Han rablet noe som verken Holm eller Eilert helt klarte å plukke opp, mumling selv de verste narkomane på Oslo S hadde fått problemer med å tolke.
Etter en total mumlesamtale på 2 minutter var de forsåvidt kommet til tops. Heisen åpnet seg og de var i rett etasje. Forran dem sto døren til sjefens kontor, den luksusfylte toppetasjen!

“Si, meg.. Er det bare å gå rett inn?”, kom det fra Holm.
Eilert gjorde noen bevegelser med hodet, og ble oppmerksom på at Sviklerud ikke lenger var i nærheten. Han måtte ha forsvunnet ned med heisen igjen, noe som Eilert klarte å få både sagt og tenkt.
“Skal vi?”, spurte Holm.
“Jeg har en svært gadaber følelse som sier at vi er på feil vei. Noe sier meg at..”.
“Hysj nå sønn.. Vi går inn”.

Holm tok sine småskitne og svette hender og presset dem mot sønnens rygg, mens han skånsomt og forsiktig dyttet han mot døren, og inn var de!

Uhyggen i Eilerts tanker ble tiboblet, forran dem sto det åtte store menn fylt av tatoveringer, skjegg, skinn og lær og piercinger. Rene Hells Angels-banden fra ingensteder hvor noen vil være!
Midt i rommet, på møtebordet lå det en liten kiste og en revolver.

“Velkommen til bords. Om litt skal dere få livet forandret. Dere får hver deres gevinst.. Sett dere ned, så skal dere spille om hvem som skal vinne hva!”, smilte den midterste jævelen i MC-draktens ånd.
Bare en av av de skulle få slippe ut i livet, Eilerts uhygge var bekreftet på det fremtidlige åstedet!
Far og sønn var nå stengt inn i et rom med åtte MC-jævler som ville ha dem til å spille en god, gammeldags russisk rullete!

Avslutningen kan dere lese ved å trykke her!

Vi salter våre sår, og styrker anti-dødsstyrken
Det er lite som sårer mer enn de arrene man kan salte selv.
Såret saltes når du føler manglende tillitt, når folk mangler tro på deg.
Å bli fortalt noe du vet veldig godt, får meg til å føle meg som en idiot.
Til tross for at jeg er autist, kan jeg faktisk ett og annet jeg også.
Jeg kan ikke skade dere, mer enn jeg skader meg selv.
Det som ikke dreper deg legger bare èt sår.

Følser strømmer ned en elv av brukte krefter.
Vi faller sammen, og ripper opp hverandres hud i fallet.
Vi drar hverandre naken over en grusfylt bakke.
Dø blør, jeg blør, vi er psykisk slitne, mentalt nakne.
Vi har nesten ingen hemmeligheter for hverandre.
Alt vi har gått gjennom vært for vårt, drar den andre ned.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi ser et lys i det mørke, men vi er for vandt til mørke.
Øynene reagerer på lyset, vi klarer ikke gå den veien mer.
Vi skulle sagt av hverandres armer for årevis siden..
Likevel drar vi på hverandres plastsekk av årer og tårer.
Det som ikke dreper deg legger bare èt sår,

Hele verden ser oss ikke, ikke noen lenger.
Derfor lever vi nå. Vi skader hverandre.
Men det er bare du og jeg som kan holde oss stående.
Alt i alt er vi spinkle og døden nær, på en øde plass.
Men vi skal ikke dø i dag, kanskje heller i morgen.
Det som ikke dreper deg, gjør meg svakere.

Kast sosialistene til haiene, problemene til himmels.
Sammen lever vi i helvete, der det er kaldt og varmt.
Et Norge uten forståelse og håp for fremtiden.
Eller… Hvor kom den glorien fra.

Var nesten så jeg mistet håpet.
Men endelig har Gud hørt oss.
Han har hørt vår lusne bønn.
Og nå skal vi gå en annen vei.
Den glassfylte veien er over.
Vi tar sokkene på igjen..
Det som ikke drepte oss, har gjort oss til udødelige.

Og sammen skal vi opp og frem.
Blodsporet er den siste historien fra mørket nå.
Selve påminnelsen, når vi smiler igjen,
på at vi er sterkere enn vi trodde da vi var der da.
Det som ikke dreper oss, legger bare ett sår!
(Aylar Von Kuklinski, 22. februar 2012)

Livet er så til tider blodig urettferdig.
Samfunnet i dag er fylt med mennesker som sliter. Jeg kjenner nære venner som sliter psykisk.. Noen har det tøft på kjærlighetsfronten, noen sliter med å holde seg i livet hver dag, noen klarer ikke å være seg selv i frykt for å ikke være god nok, noen sliter med selvskading, noen sliter med noen andre og noen sliter mest med seg selv, og noen er kanskje ille plaget av alt. Eller noe helt annet.

Jeg hører og leser daglig fra folk jeg bryr meg om som har det tøft. Og da mener jeg tøft. Til tider skulle jeg faktisk ønske at jeg var religiøs og hadde noe å tro på. Ikke at det hadde hjulpet folk rundt meg, men.
Ingen hemmelighet er det at jeg selv har slitt en del, og derfor ser jeg ikke mellom øynene når andre har det forjævlig.
Så maktesløst det føles til tider. Jeg har det greit nok i mitt eget liv nå, og jeg skulle sånn ønske at ALLE hadde det bra!
Enten det er rusmidler, kjærestetrøbbel, manglende selvtillitt, slitt selvbilde, familiekrangler, mobbing, vold eller andre ting folk sliter med, så tar jeg alle som har noe vondt over eller rundt seg på alvor.
Vil ikke miste noen. Og det er flere av de svært få kontaktene jeg har rundt meg som sliter, med en del alvorlige ting..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har sittet oppe i hele natt. Gud skal vite at jeg elsker mine venner, og at jeg ikke vil de skal ha det vondt. Om jeg bare i det minste kunne være flinkere til å gi de kjærlighet og komplemanger og oppbyggende ord, ansikt til ansikt. Om noen skulle gå i graven enten av sykdom, en ulykke, eller i verste fall et selvmord, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, spessielt om jeg ikke har gjort mitt beste for de jeg har.. Hater at jeg er bare utstyrt med ett hode, og to hender, for nå skulle jeg ønske at jeg kunne strekke meg så mye til for enda flere, på en gang… Også er det det døgnet, 24 timer… Hva er vel det for noe? Tiden blir aldri nok, føler jeg.

Vi reblogges!

Negativitet er ingen dyd som noen har tatt brodden av.
Negativitet er kort sagt, i min natur veldig enkelt. Og selv om jeg her skulle svare negativt på kommando; no problemo!

Har dere forresten enda ikke sett den første videoen jeg la ut tidligere i dag med meg og Emelie aka. Nonstop (sjekk ut bloggen hennes her), så bør og MÅ dere gjøre deg også:

MITT FORRIGE INNLEGG: “WHY SAY IT WHEN YOU CAN SING IT?-INTERVIEW”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Disse to videoene skal ligge her for alltid til jeg blir gammel og grå. Når livet mitt føles litt surt skal jeg se tilbake på disse morsomme minnene fra i går og le igjen! 🙂
For det er ikke alle som aner det, men de fleste vennene mine er faktisk noen sabla entertainere! No kidding with the bleeding!

Å så må dere innrømme at dette bildet er noe for deg selv, og veldig nydelig:

SÅ tror dere nå at dere har sett det søteste enda? Det har dere ikke. For det søteste var noe som Emmy fikk laget med en blyant på et a4-ark til meg i går. Hun har rett og slett den nydeligste skjønnskrifta jeg har sett, sammen med lillesøstra hennes!! 🙂

Og når det er sagt, dette her er ikke på hennes aller beste! Dette er jævlig bra, men dere har fortsatt ikke sett hennes beste, for det er virkelig sykt flott! Mener og syns jeg!

Dere andre er bare dum om dere mener noe som helst som jeg ikke mener, hehe.
Ønsker alle en happyplæppy tirsdag videre!

Vi reblogges!

She was born this way og hun heter Emelie!
From Sweden, but she live in Norway, because it is just so!

Morro skal man ha det, og det kan jeg og mine to supergode venninner Emelie og Siri skrive under på, og dere også når dere laster opp den superartige videoen ovenfor. Nonstop-bloggeren Emelie skulle intervjues, og jeg forstår meg rett og slett ikke på de kjipingene som snakker når de blir intervjuet på mongofjernsynet, døvradioen, brilleavisa, nerdeblader og andre fett-nettet når man faktisk kan synge svarene. Hvor deilig hadde det ikke vært om Siv Menstruel Jensen kunne synget “Æ kjænne en kar som e fet og rar”, fremfor å faktisk åpnet kjeften sin og sagt det hun mener om alt hele tiden, om utlendinger og bensinpumper som er samme ulla.

Har sjeldent trukket så røft på smilebåndet som jeg gjorde da vi filmet denne videoen i går, og det er ikke sikkert det synes like godt som det hørest i noen sekunder. Men the camerawoman Siri smilte også 🙂 Er så superfornøyd med å ha så gode venninner som de to, de to in my heart forever! <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Syns forresten at de som enda ikke har klikket på bloggen til Emelie bør klikke litt mentalt nå, klikk her for svarte!

Jaja, så er vi kanskje ikke helt normale. Men det er ikke morra til bikkja til naboen til svigerinna til gåsa di heller!
Tull og tøys og fjasskap livet ut!

Vi reblogges!

Ps: Enda en video med meg og Emy kommer senere i dag! FØLG ON!

“Sittin on tha toilet… Sittin on tha toilet, Sittin on tha toilet! Sittin on tha toilet”
Mange som har sett den originale videoen av hun skjønne mokkadama som sitter på do? 🙂

Vel, langt ifra så er jeg bedre enn originalen, mest fordi jeg er en blek og kjedelig sjokoladeplate, som ikke kan måle seg med mokka. Men, jeg fikk lyst til å hedre originalen, og her har dere min parodi. Jeg aner ikke hva originalen gjorde, men jeg satt faktisk med buksa nede da jeg filmet meg selv, som dere kan titte på ovenfor!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“E sitt på do” lyder kanskje ikke like gangstah som “sittin on tha toilett”, men take me or just cut me off your hands!
E sitt på do å dæ syns e hele forbanna kuklandet mitj ska få hør på i halvannet minjutt!
Klikk her for å se originalen jeg har parodert!

Vi reblogges!

Kjære alle sammen, dette diktet er skrevet personlig av meg til min venn Renate bak cobrastarship.blogg.no <3

Fra første smil
Jeg husker første stund som det var i går, enda det var i natt vi stiftet bekjentskap.
Du satt der, og jeg satt fremdeles her. Plassert i hvert vårt hjørne av verdens ende.
Skjønnheten i et menneske som glimtrer fra det indre, er det vakreste form for penhet som finnes.
En dal av lange ord finnes i min bevisthet som skulle vært sendt til deg.

Vi sitter begge på vært vårt sted, og ser uklart i en tåke av fremtid, stegene skal vi gå nå.
Uten en eneste anelse om hva morgendagen vil bringe, vet jeg verden ikke vil gå under i dag.
Samme hva som skjer, så skal vi leve ut morgendagen, så tar vi resten derifra. Du og jeg.
Andre mennesker kan mene og si hva de vil, vi skal til himmelen sammen. Du og jeg.

Helvete har ingen flammer for oss. Du og jeg.
Vi brenner nok her på jorden, du og jeg. Og vi skal få en lykkelig slutt.
En dag sitter vi der, og ler av fortiden og alt som har hendt. Og vi sitter i livets velbehag.
Som du sa i natt, mørket er et vennlig teppe som skal gi oss ro og varme, og beskyttelse.

Uansett hvor alene du til tider kan føle deg, er du aldri mer ensom lenger, samme hva.
Avstanden mellom oss eksisterer på kartet, men psykisk skal vi klare alt uansett.
Vi må bare stole på hverandre, og aldri slukke stearinets magiske lys.
Jeg ser sår som har blødd, jeg ser djevler som aldri skulle vært fødd.

Sammen skal vi dele en felles glorie, fly med hver våre vinger, hand i hand.
Klare det skal vi i lag, det er bare spørsmål om fantasi, tro og tid.
Hånd i hånd mot livets håp og glede. Vi danser på hver våre roser, hver våre torner.
Føtter som blør, vi ser det komme. Men snart føler vi bare rosene igjen, og da blir det bra.

Jeg vet ikke om verden vil gå under i dag, men jeg vet at vi skal leve til i morgen.
Vet det gjør jeg ikke helt, men jeg kjenner på hjertefølelsen.
Sier den det samme som ditt?
Skinn på mine skuldre, og se livets blomst blomstre igjen <3
(Aylar Von Kuklinski, 20. februar 2012)