MY FUNERAL – VIDEO OG LYRICS

Dope – My funeral
Now, as I lay here in the dark
And I think back to the start
I know some things have to end
For the next one to begin
I walk alone free at last
I feel the pressure letting go
From the very bottom of my soul
Flash your bone from the past
Light the ashes in the rain
And fade away
It’s my funeral

Welcome you all
This is the end of the line
So thank you for coming along
My time has come
I don’t wanna leave you behind
But this one I’ll do on my own

Now, as we stand two worlds apart
The times hardened up my heart
From a world of no regrets
That I hope won’t soon forget

I walk the line on broken glass
I let the passion take control
Of the very bottom of my soul
Cross the line, fade to black
Hold the candle to the flame
And light the way
To my funeral

Welcome you all
This is the end of the line
So thank you for coming along
My time has come
I don’t wanna leave you behind
But this one I’ll do on my own!

It’s my funeral
Welcome you all
This is the end of the line
So thank you for coming along
My time has come
I don’t wanna leave you behind
But this one I’ll do on my own

This is the end of the line
So thank you for coming along

My time has come
I don’t wanna leave you behind

But this is the end of the line
It’s my funeral

It’s my funeral!



REKLAME:
TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

JEG LEVER, Å GLEDE ANDRE ER MIN PLIKT!

Jeg lever mitt liv.
Livet er et ord, som gjør meg både trist og glad.
Livet kan jeg leve med, døden vil jeg ikke ha.

Helt fra fødselens traumatiske stund
har jeg fått både øyne, nese, hakke og munn.

Jeg har hatt flaks, jeg har vært heldig,
og ikke så rent lite heller, men faktisk veldig

Jeg ble født med asberger riktignok, hvaså,
jeg kan fremdeles både le, smile, puste og gå

Med min høyde og lengde er jeg fornøyd,
og en enkel mage, som er lett fordøyd

Jeg er verken ofte kvalm eller syk,
selv om hukomelsen min noengang gir meg stryk

For nå er jeg blid, nå er jeg frisk
og går slettes ikke rundt med pisk

Og slik vil jeg ha det, sånn vil jeg være
og jeg vil alltid fobli blant de mer sære

Så lenge jeg lever nå, her på denne jord
vil jeg elske både hav, skog, himmel og fjord

Godt vare på meg selv jeg vil ta,
og døden kan bare drite og dra

Jeg vil leve sunt, friskt og lenge
mange grenser vil jeg likevel sprenge

Mine venner vil jeg alltid elske og ære
selv når depresjonen er som tyngst å bære

For jeg gir meg aldri, det er ikke min stil
for jeg er autist, optmist og til tider bifil

Men nok dikt for denne gang,
så reis deg nå, flytt på ditt fang

Gå ut, ut i sola og lev livet nå,
vær blid, og gjerne gal som få

Takk for att du leste dette dikt
det å glede andre, er bare min plikt!
(skrevet av Aylar Von Kuklinski, 8. juni 2011)

Hva syns dere, ønsker alle sammen en fin og god onsdag!
VI BLOGGES!


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

EN NATT PÅ TOMGANG… SLITEN!

Ohoi, så mye rart en skal gjøre og ikke gjøre i livet.
Hva gjorde jeg før jeg la meg i går, jo det kan jeg fortelle deg, i gårkveld slengte jeg i meg 7 bokser med Red Bull.

Om jeg fikk sove, joa, jeg la meg cirka i halv ett-tiden (00.30), og da hadde jeg alerede begynt å få litt småvondt i hode.
Etter en stund ble jeg bare liggende i senga, helt vannrett, helt lam, rørte nesten ikke en muskel på i hvertfall en time, nei jeg var ikke lam :P, men plutselig så var det ikke igjen noe spessielt mye energi å hente, noen steds.


(har totalt 15 tomme Red Bull-flasker/bokser på skrivebordet mitt nå, 7 av dem ble kjøpt og tømt i gårkveld, resten hadde jeg fra før)

Alt gikk veldig treigt, jeg bare lå der, stirret på ett eller annet, den samme ene tingen leeeenge.
Jeg kjente at jeg pustet hyppig, og tungt, og jeg skalv også noe i hendene en liten stund.

Skjelvinga varte heldigvis ikke så lenge, men den hyppige og uvante pustingen, ja den kom en del fram og tilbake som den ønsket det selv, uten at jeg hadde noe særlig kontroll på det i hele tatt.

Husker ikke når jeg sovnet i natt, men klokken var i hvertfall godt over halv fem (05.30) sist jeg husker jeg så på klokken. Etter en stund i løpet av natta tok jeg bare på meg headsettet, og hørte på musikk, registrerte vel egentlig ikke så mye av hva jeg hørte på og ikke, dessuten så hadde jeg volumet litt lavere enn jeg er vant til. Jeg merket at jeg hadde musikk i ørene noen ganger, men tenkte sjeldent over det. Husker at jeg hørte noe på “Deilig er jorden” av Elisabeth Andreassen, faktisk… Og “Dope – Die Mother Fucker Die”…


(dette bildet tok jeg IKKE i natt, men nå nylig som et slags illustrasjons-bilde..)

Jeg var en stund redd for at jeg skullle bryte sammen i natt, og bli sinnsykt deprimert og begynne å gråte som en foss, for det skjedde en gang i fjor etter og da hadde jeg bare hatt i meg 4 Red Bull før leggetid. Men den dagen så rørte jeg også veldig mye på meg, var nemlig fotograf en hel dag i et bryllupp….

Men nok om det, i natt fikk jeg i hvertfall ikke den type nedturen. Men alle de andre symtonene fra sist hadde jeg i natt for de. Ble helt tom for energi som sagt, pustet veldig fort og mye ukontrolert, skalv, og jeg tenkte rimelig treigt og lite. Og egentlig så syns jeg natten faktisk var ganske digg på en måte, etterhvert, for det var så utrolig godt å ikke være i stand til å tenke på noe særlig i det hele tatt, det eneste som var litt plagsomt var at jeg ble liggende våken uten å få sove, men takket være energimangelen var jeg altså ikke i stand til å tenke på å prøve og sove eller noe, så var egentlig veldig deilig, men er absolutt IKKE noe jeg vil ambefalle, det er en grunn til at Red Bull har vært forbudt i Norge i flere år, du kan faktisk dø av for mye, er bare jeg som lærer veldig, veldig treigt…

VIL PÅ INGEN MÅTE AMBEFALE NOEN ANDRE Å DRIKKE FOR MYE DRIKKE MED KOFFEIN, SOM FOREKSEMPEL REDBULL, BURN, BATTERY, MONSTER OGSÅ VIDERE. DET ER VELDIG HARDT FOR KROPPEN, OG SPESSIELT OGSÅ PSYKEN! OG MAN KAN I VERSTE FALL DØ! SÅ VIL IKKE AMBEFALE NOEN Å GJØRE SOM MEG!

Ønsker alle sammen en strålende god og fin ettermiddag videre. Ta utrolig godt vare på dere selv, alle sammen. 🙂
VI BLOGGES!


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

GJESTEINNLEGG: INGEBORG ELISE – MOBBING

Da var tiden inne for bloggens første gjesteinnlegg. Det er skrevet av min gode venninne Ingeborg Elise, på 12 år.
En veldig sterk og flott jente, som dessverre har opplevd nok mobbing alerede i sin veldig, veldig unge alder.
Det er med en glede at jeg nå skal publisere hennes, veldig sterke og gode innlegg, hennes meninger og sterke ord om og mot mobbing!


Mobbing.

Hva skal vi egentlig si til mobbing? “Stopp!” .. ? Ikke faen om bare et ord skal bli sagt. Flere liv blir ødelagt av mobbing, og flere ønsker at man bare skal si “Stopp!” .. Herregud, hvis det hadde vært så enkelt, så hadde faen meg ingen blitt mobbet.

Men det er jo ikke så enkelt, og da er det jo verre.. er det vel ikke?

Noen tenker; “Hvordan kan denne jenta skrive om mobbing, hun som er så ung? Hun har sikkert ikke fått smakt en brøkdel av livet engang.” snakk til deg selv. Jeg har oppdaget så mye om livet, samtidig så lite.

Ingen kan ærlig talt si; “Jeg vet hvordan livet er, jeg lever det jo.” Absolutt _ingen_ kan si noe slik, fordi livet byr på noe nytt hele tiden. Nye følelser, mennesker og opplevelser. Ny fakta, og nye tanker.

“Hvorfor er mobberne så patetiske, da? Det er deres egne meninger og tanker om en person. Det skader vel ikke?” Jo, hvis en sier det høyt, eller rett og slett viser det på noen som helst måte. Hvis offeret føler seg truffet, så skal en kunne se det.. hvis en virkelig leter.

Selv mener jeg at mobbing er jævlig patetisk, rett og slett. Hvorfor skulle noen ønske å ødelegge livet til andre, bare for å komme høyere selv? Jo. Fordi de rett og slett er patetiske selv.

Det jeg skriver stemmer kanskje ikke 100% med hva du mener, men det driter jeg faen meg i. Dette er min tekst, og mine meninger. Og uansett, hvis du er misfornøyd med det du leser.. hvorfor fortsatte du å lese i det hele tatt?

Jeg ønsker virkelig ikke at folk skal bli mobbet. Ærlig talt. Ikke bare ødelegger det liv, men det kan også ta et liv også. Og du vil vel ikke være en av dem som har drept offeret, vil du vel?

Hvis svaret er jo, så kan du dra til helvete og finne det jævla vettet du har, og så komme tilbake igjen. Ikke vær så ego at du sier ting som sårer andre. Det kommer til å slå hardt tilbake på deg i ettertid.


Håper at dere som meg likte innlegget hennes. Jeg er veldig stolt over Ingeborg, og måten hun uttrykker seg på, ønsker henne alt godt i hele verden!
Ambefaler alle sammen å besøke bloggen hennes, trykk her for å gjøre det! 🙂

Ønsker alle sammen en kjempefin og god mandagskveld, hva skal dere i kveld? Og hva er planene for uken?


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

CATHRINES KORTE LIV.


For en stund siden skrev jeg en historie som jeg hadde skrevet og diktet opp selv om en gutt jeg kalte Kim. Nå har jeg igjen fått lyst til å komponere og skrive enda en historie, denne gangen om en jente jeg har kalt for Cathrine, i håp om at flest mulig ønsker å lese den, og gjerne gj meg en tilbakemelding om hva dere synes.


Det var en gang ei lita jente som het Cathrine.
Cathrine var på barneskolen den blideste, snilleste og vennligste jenta i hele byen.
Hun stilte alltid opp for andre, uten å forlange noe tilbake, ikke et rødt øre.

Ikke bare var hun veldig snill, men også veldig pen og vakker, hun var den søteste i klassen, det var det ingen tvil om.
Men dessverre, til tross hvor pen og varmhjerta hun var, så varte ikke hennes idyliske liv så lenge.

I løpet av andreklassen begynte spessielt jentene i klassen å mobbe henne.
Hver dag siden andreklassen ble hun dratt etter håret, kalt feit og stygg, ble kastet på med ekle og illeluktende ting, og hun ble flere ganger stengt låst inne i boden på skolen slik at hun oftere og oftere ikke kom inn til timen.


(bilde tatt fra adressa.no)

Om Cathrine var overvektig? Nei, hun var ikke det, hun var helt perfekt på alle måter!

Noen år gikk, volden og mobbingen ble stadig grovere og grovere.
Cathrine hadde begynt å blitt veldig tynn, blek, spinkel og generelt veldig usikker, nervøs og deprimert.
Hun hadde begynt å fått farlige vaner, hun hadde begynt å kutte seg opp, og hun hadde begynt å drikke, drikke tett.

En dag kom dagen som hennes far hadde ventet lenge på, datterens 15 års dag.
Faren hennes var en veldig snill og godhjertet person, akkurat som Cathrine, han hadde lenge vært veldig bekymret for Cathrine, han hadde merket seg lenge at hun slet, men hadde aldri helt klart å vite hvorfor.
Siden hun nesten aldri var i timene på skolen hadde heller ikke lærerne på skolen fått med seg noe, heller ikke i friminuttene, siden hun som regel ble låst inn i den boden, til den gamle og noe fjærne vaktmesteren fant henne igjen og fikk henne ut.

På 15 års dagen hadde Cathrines far kjøpt en stor kake til henne, da hun var liten elsket hun marsjipankake, med masse krem. Han hadde også kjøpt inn alle episodene av Friends og Sex Og Singelliv på dvd, hennes to favorittserier.

Han listet seg forsiktig mot Cathrines rom, med en pakke, noen ballonger og gledet seg til å gi sin eneste datter, og sin mest dyrebare skatt en varm klem.

Da han forsiktig åpnet døren lå det ingen i sengen, det var ingen på rommet i det hele tatt.
Han tok turen på badet og så om hun kan ha gått inn der uten at han selv hadde merket det, nei, hun hadde ikke det.

Han satte seg ned i sofaen og ringte moren til Cathrine, kanskje hun over natten hadde bestemt seg for å heller dra til henne, og hadde glemt å si ifra.
Cathrines far hadde også det til felles med datteren at han fort tok på seg skyld og var veldig lett for å tro at det var han selv det var noe galt med, han hadde en stund gått rundt og trodd at han var skylden i Cahtrines triste forandringer. Moren tok telefonen, ble engstelig av det hun fikk høre, og fortalte at hun har ikke sett Cathrine, ikke siden hun var til henne for en uke siden.

Da samtalen var over begynte virkelig Cathrines far å bli urolig, redd og begynte å frykte de verste tingene som kan tenkes.
Han begynte å lete etter henne på gaten. Ingen hadde sett henne der, ikke en gang på favorittbutikken hennes hvor hennes beste venn Roy jobbet, hadde hun vært på en stund.

Faren satt seg ned på en benk etter ni tunge timer med leting og fortvilelse. Plutselig begynte han å tenke på gårdagen, sist gang han så sin elskede datter. Han begynte fort å komme på hva hun spurte han om.
Cathrine hadde natten før spurt om hun kommer til helvete siden hun er så stygg og tykk.
Da hadde faren sagt sant som det er at hun slettes ikke er verken tygg og absolutt ikke stygg, for det var det som var sant. Etterpå la han til at hun var den snilleste og mest godhjerta personen i hele verden, og at Gud hadde en helt spessiell plass til henne i himmelriket, og at Gud uansett ikke sender folk til helvete på grunn av utseendet.

Faren husket også det siste hun sa til han; “Takk pappa, natta da, så treffes vi vel igjen”, hadde hun svart med et anderledes smil, før hun ga han en veldig lang, og varm klem, og la seg for å sove.

Cathrines far begynte å legge sammen ting, for tre år siden hadde han sett en melding som dukket opp på datterens telefon, mens hun var i dusjen. Meldingen han leste var slettes ikke noe hyggelig, men siden Cahtrine fikk han til å tro at han hadde missforstått og at det bare var noe vennegreier, på tull og spøk, så hadde ikke faren tenkt så veldig mye på det, heller fortsatt å tro at han ikke var god nok far for henne, enda han var den aller beste.

Han bestemte seg for å gå ut av byen, i håp om å få tenke litt mindre forstyrret, vist han gikk i skogen ved huset i stede.
Han gikk en time før han fant noe han kjente igjen. Han fant en hårstrikk og to sko som han visste veldig godt hvem det var sin. Han tok med seg strikken og skoene og begynte å gå fortere, den samme stien.

Faren kunne ikke annet enn å begynne å gråte, han hadde begynt å frykte det aller verste!

Etter 20 minutter så han det tristeste han noen gang hadde sett. Han fant Cathrine, men ikke slik han hadde ønsket. Da han fant henne lå hun under et stort tre, med blod over alt. Cathrine hadde tatt blodåra, og var fra nå av et helt annet sted. Cathrine var ikke lenger på denne jord.

Da Cathrines død ble kjent fikk alle jentene i klassen verdens verste samvittighet, en samvittighet som forfulgte dem tett resten av livet. Livet til foreldrene hennes, og livet til hennes beste venn i favorittbutikken ble aldri igjen det samme. Alle de som alltid hadde vært der for henne, og var så utrolig glad i henne, trodde at det var deres skyld, enda de etter hennes død fikk innrømmelser fra alle jentene som hadde plaget henne. Uansett om alle mobberne hadde tilstått hva de hadde gjort, så levde likevel hennes beste venner og familie i den tro at det var deres feil, og hadde en grusom oppgave med å leve lykkelig hver dag. Flere hadde mistet verdens beste venninne og støtte i live.

Selv om Cathrine sjelden gikk til andre med sine tanker og problemer, så var det veldig mange som gikk til henne, fikk trøst og gode klemmer når det var behov. Men Cathrine gikk aldri til noen, i frykt for å virke dum, i frykt for å forstyrre, i frykt for at noen skulle le av henne…

Cathrine ble bare 15 år, og hadde det ikke vært for den usikkerheten, og mobbingen hun ble møtt med, hver eneste dag siden andreklasse, så hadde hun helt sikkert levd en dag i dag. Hun var tross alt en gang i tiden veldig glad i å leve…
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski 6. juni 2011)


Håper at dere likte den og beklager noen skrivefeil som sikkert, dessverre finnes.
Ønsker alle sammen en riktig god og fin mandag, ta godt vare på dere selv og de rundt dere, dere vet aldri hvor lenge dere har de.
Kom forresten på to sanger jeg liker, som jeg kom på etter å ha skrevet denne historien:

Inger Lise Rypdal – En spennende dag for Josephine

Halvdan Sivertsen – Sommefugel i vinterland

Tusen takk til alle som er innom bloggen min, setter så utrolig, ubeskrivelig stor pris på alle gode og fine kommentarer og besøk jeg får, dere skulle bare visst!
VI BLOGGES 🙂


 

REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

KIDS SAY THE DARKEST THINGS!

Om jeg er noen lesehest? Jeg leser sjelden bøker, leser ofte blogger, og er ingen hest.
Som sagt, bøker, leses sjelden, neste aldri, men kom nettopp på at jeg hadde en bok jeg leste for en stund siden.
“Et Norge i krig”, skrevet av Kristopher Schau, Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen, en bok med sitater og utdrag fra radio-programmet de sammen hadde.

Blant annet er det noen sider i boken som inneholder ting barn har sagt om forskjellige temaer de har fått spørsmål om. Og de sitane tar jeg sjansen på å dele med dere. :-

Barn om tortur <3:
– Det er noen folk som lurer andre til å ligge halvdød, men så klarer de ikke å dø.

– Det er å ta av en arm på en annen og plage en annen og gjøre eksperimenter med han.

– Å tvinge noen til å drikke noe de ikke vet hva det er i, noe de bare har lagd sjøl. Noe farlige greier med noe froskeslim og noe.

— Det får folk til å oppføre seg som de er fulle, enda de ikke er fulle


Barn om husbråk <3:

– Sånn som mammaen og pappaen sier til hverandre, mange ting som ikke barn skjønner.

– Og så krangler de noen ganger, også noen ganger så blir de skilt fordi de krangler altfor masse. Og så kan de ikke snakke med hverandre, og da blir det annenhver gang og sånn, men de pleier mest å være mest hos mammaen sin.

– Pappa blir sint og til slutt ender det med at en må på stua og en på rommet.

– Naboene sloss og gråt, og kastet TV-en ut av vinduet. De teker ikke så mye når de gjør ting, liksom.

Barn om Georg Bush <3:
– Han prøver å drepe de andre i USA. Og så hjelper han i krigen med å drepe de.

– Det er i hvert fall en veldig slem mann. En veldig slem mann. Jeg husker ikke helt hvor han bor, men sånn er det i hvertfall.


Barn om uteliggere <3:

– Det er noen som ligger ute, fordi de synes det er godt å ligge ute.

– Det er noen som ikke har noe hjem og som kanskje nesten ikke har noen penger og en som ikke kan bo hos noen. Han har samme klær hver gang.


Barn om Hitler <3:

– Mamma snakket om det når vi var i Mallorca.


Barn om terrorisme <3:

– Forskjellige ting man egentlig ikke har lov til.


Barn om Elvis <3:

– Det er en synger. Han har svart hår og masse hvite klær og gjør seg en del til. Han har hatt masse konserter og sånn. Men jeg tror han er mest kjent i England.


Barn om helvete <3:

– For kristne er det et sted de slemme kommer. Der er det masse flammer og varmt. Der jeg tenker at de jobber og aldri får fri. Og så er det mange djevler som driver og pisker dem.

– Hvis noen har gjort skikkelig mye galt i livet sitt, kommer de til helvete hvor de blir spist av en stor slange.


Barn om narkotika <3:

– Det er et stoff man tar på sprøyter og så sprøyter man det inn i kroppen sin. Da blir man syk, på en måte, sånn at man vil drikke øl og ligge ute og sprøyte seg med sprøyter. De blir avhengig av å kaste sprøytene.

– Det er en ting som de som de som vil bli fulle, bruker.

– Det er en farlig ting du kan få vist du blir tatt av en sprøyte.


Barn om gissel <3:

– De slemme har gisler. Når de slemme tar mennesker, så blir menneskene gissel.

– For ikke så lenge siden var det noen barn som ble holdt som gisler på… i… i en gymsal på en skole. Det tror jeg var for at de skulle betale for et eller annet. Det var mange barn som døde, for det var masse glasskår der. Mange barn døde, fordi de måtte bli kastet ut av vinduet.


Barn om vold <3:

– Vold er sånn der at man heier…. herjer, og lager mye støy og sånn.


Barn om landmine <3:

– Det er kanskje noe som at hvis man har bodd på landet før, så tenker man på de gamle dyrene man har hatt.


Barn om 11. september <3:

– Da pleier jeg å ha det veldig hyggelig med mamma og pappa.

– Mange døde.

– Han der… jeg husker ikke hva han heter. Men han kjørte i det flyet for at jeg tror kanskje han var missunnelig på at de i Amerika hadde et så fint tårn.

– Jeg syns det var veldig koselig.


Barn om silikonpupper<3:

– Sånne som er laget av noe annet.

Vil på det varmeste ambefale boken for alle med noe sort humor, og litt interesse for foreksempel skummel historier fra virkeligheten, og hvordan samfunnet kort sagt har utviklet seg verden over.
Min favorittbok, ingen tvil!

Ønsker alle sammen en flott søndagsettermiddag videre.

VI BLOGGES! <3 :=)


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

MEG MED AS-SYNDROM I DAG

Min hverdag med asperger syndrom
Har tidligere bloggen om min diagnise asperger syndrom, og erfaringer jeg har hatt, spessielt i fortiden med diagnosen.

Har nå i den siste fått lyst til å blogge et nytt innlegg om diagnosen, men denne gangen mer om hvordan diagnosen påvirker meg i dag, nå i tiden.

Først og fremst så trenger jeg fortsatt litt ekstra oppfølging og hjelp i livet. Har noe som kalles ansvarsgruppemøte noen ganger i året, som består som regel av meg selv (jeg må alltid være med, ellers er det ikke noe vits), en av eller begge mine foreldre, fastlege, NAV og min kontaktperson knyttet til jobb.

På de møtene blir det tatt opp forskjellige ting i livet mitt som hvordan det går med meg nå, hvordan er situasjonen min knyttet til arbeid, hvor mange dager har jeg vært på jobb, og vist jeg har hatt fravær, hva er i såfall årsaken, og hva kan gjøres for å forbedre situasjonen. Samt en del andre ting som går på helsa mi, eventuell trening, økonomisk situasjon også videre…

Et av mine største utfordinger i hverdagen er å takle utfordringer, og forandringer.
Vist jeg foreksempel gleder meg veldig til å møte en eller flere venner, også blir det foreksempel avlyst eller forflyttet noen dager så syns jeg som regel det er noe tøffere og vanskeligere enn “folk flest”.
Som en venn av meg sa om meg en gang; jeg er glad i at ting går som på skinner.
Heldigvis skal det sies at jeg takler forandringer i rutiner og andre ting bedre nå, enn for en stund siden.

(meg og en av mine nærmeste og bestevenner; Rune :))

Interesse for noe eller noen
En annen ting som kjennetegener den personen jeg alltid har vært og fortsatt er med min diagnose er at vist jeg først interesserer meg for noe så blir jeg alltid utrolig opphengt i den tingen, den personen eller det temaet.
Har man asperger syndrom og først interesserer seg for noe enten det er en hobby, en person, et tema eller noe helt annet så blir mann mye mer opphengt i det/den “tingen” og tenker veldig mye på ting og tang rundt det man har interessert seg i. Interessen for enkelte ting blir med andre ord veldig, veldig mer intens og større enn folk flest sin interesse for noe, og har jeg først blitt interessert i noen/noe så er det veldig vanskelig å prøve å tenke på andre ting.

Kan ta filmhobbyen min som et eksempel, siden sommeren 2006 har jeg sammen med venner og bekjente drevet å laget en filmserie som hittil er på 55 episoder, hvor den lengste filmepisoden har vært på 4 timer og den korteste på 28 minutter. Å se alle filmene i den filmserien sammenhengende vil ta cirka tre hele dager!
I tillegg til filmingen så liker jeg også å skrive og dikte opp andre type historier, liker veldig godt å bruke fantasien.

Liker også veldig godt å tegne, dikte, blogge og kort sagt bruke meg selv til å skape og lage ting!
På filmhobbyen er jeg både ansvarlig for å finne opp temaene i filmene, historiene, hva som skal skje, jeg filmer, jeg er med og spiller forran kamera, og det er også jeg som redigerer og brenner ferdig filmene!


(Her ser dere ALLE 55 filmene i filmserien min “Ken og Morten som jeg har laget siden første scene ble spilt inn 17. juni 2006, for fem år siden. Korteste episoden er på 28 minutter, og den lengste på 4 timer, de fleste blir som regel litt over en time lang, jeg har også laget alle coverne selv.)

Et annet eksempel jeg kan ta er mine venner, det er ikke mange personer jeg har som nære venner, men de vennene jeg har tenker jeg veldig mye på, og er det en av mine nærmeste jeg ikke hører fra på to-tre dager så kan jeg fort tenke en del tanker som at det har skjedd noe tragisk med vedkommende, at han eller hun kanskje har havnet på sykehus eller noe annet. Er veldig, veldig opptatt av de veldig få virkelige nære vennene jeg har. Og jeg vet selv at jeg noen ganger kan være litt for inntens og pågående, kanskje litt masete til tider. Noe jeg jobber med å roe litt ned på, men samtidlig fortsette å spørre ofte om hvordan det går og lignende, uten at det blir for ofte.

Et siste eksempel jeg kan ta:
I går foreksempel så ble jeg utrolig opphengt igjen i spillet “The Sims3” på mobilen min, og spilte det konstant i 4-5 timer uten pause. Så, vist jeg først interesserer meg for noe så blir jeg veldig opphengt i den ene tingen, og sliter veldig med å “legge det fra meg”, så det å forelske seg foreksempel er noe jeg syns er veldig, veldig tungt og skummelt som regel, spessielt med tanke på at jeg bare forelsker meg ugjensidig likevel, men nok om det.

En annen ting er film; jeg er 19 år, og har nesten 500 filmer alerede, hvor de fleste er på Blu Ray-formatet! Nå tror jeg dere fleste har fått et ørlite bilde av hvor opphengt jeg blir i noe/noen når jeg først blir det.

Og noen som husker at jeg var veldig Hotel Cæsar-fan før i tiden, har litt over et tusen episoder som er tatt opp på gamle videokasseter, begynte å ta opp fra episode 975 og stoppet å ta opp når rundt episode 1700 cirka. I tillegg har jeg også tatt opp en god del reprise-episoder som går tidligere på dagen, episoder som var før episode 975 for å si det sånn.


(Dette er cirka halvparten av Hotel Cæsar-samlingen min på vhs, bildet ble tatt i det huset som mamma bodde i før, da resten av samlingen var hos min far)

Og et aller siste eksempel som mange har sett så skriver jeg ofte veldig langt, og mye. Jeg tenker generelt veldig mye, på masse forskjellig og det resulterer også i at det gjerne blir skrevet en god del, lange innlegg. For meg funker bloggen ofte som en slags terapi, godt å få dele tanker og meninger og spørsmål i livet med andre.

Klar tale er oftest det beste!
På denne bloggen har jeg fått lese at folk syns jeg er som regel veldig klar og tydelig når jeg skriver.
At jeg er god på å få frem poeng og hva jeg mener.
Det er også noe som ligger i det å ha min diagnose, jeg selv sliter fort med å forstå noen vist noen bruker ironi, og sliter veldig med å skille ironi og ikke-ironi.

Et eksempel:
For noen dager siden sa min nærmeste og beste venninne at hun hadde tenkt å kjøpe flere plagg og klær i en type rosa-farge. Noe hun selvfølgelig var ironisk med, siden hun egentlig ikke liker den fargen så veldig, selv om jeg har snakket veldig mye med henne i det siste, og føler at jeg har begynt å kjenne henne veldig godt nå så trodde jeg faktisk hun mente det, frem til jeg fikk bekreftet at hun var ironisk og tullet.

Det verste med det at jeg ikke alltid er så god på å tolke andre enten det er muntlig eller kroppslig tale er at det veldig gjerne blir en del småtrasige missforståelser i livet mitt, som til tider har vært vonde. Uten at jeg vil gå mye nærmere innpå det.

Jeg kan innrømme med det samme at jeg fort blir nokså sårbar, og kan lett bli veldig skuffet og deprimert, lei meg og sint vist  jeg foreksempel missforstår noe som mer er ment som en slags vennlig råd, så vist noen ordlegger seg litt feil så er det ikke så mye som skal til for at jeg missforstår og låser meg fast i en slags tristhet, og da kan jeg late som om det ikke gjør noe, og gå rundt å tenke på den tingen i lang stund, uten å tørre å ta det opp med vedkommende fordi jeg syns det er skummelt å spørre om hva han eller hun egentlig mente, også videre. Men det har jeg heldigvis også klart å blir flinkere på i det siste.

Nå har jeg nok skrevet mer enn nok, spessielt med tanke på at jeg alerede har ett innlegg her fra før om diagnosen min og min situasjon, så derfor vil jeg nå avslutte dette innlegget, med å si en siste ting:

Asperger syndrom finnes det i mange forskjellige grader, asperger er som sagt en form for autisme, og det varierer veldig fra person til person hvor “hemmet” i hverdagen man er eller ikke!

Er åpen for alle spørsmål om det er noen som lurer på andre ting om diagnosen som jeg kanskje har glemt å skrive om, eller ikke skrevet tydelig nok. Ønsker at ingen skal være redd for å spørre om noe, ingenting er for personlig, for teit, for lite eller for stort for meg.

Ønsker alle sammen en god og fin dag videre, ønsker dere alle sammen alt godt! Ta godt vare på dere selv mine venner, faste lesere og nye lesere! Klem!

VI BLOGGES!


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

FOTOKONKURRANSE!!!!

{Alt du trenger å gjøre, i tillegg til det jeg alerede har fortalt i videoen ovenfor er følgende:
1. Legg ut ett eller flere bilder på bloggen din (du kan delta med maks 10 bilder, minst 1
2. Skriv i ditt innlegg på bloggen din at du er med i konkurransen, samt å legge igjen en liten link til denne bloggen.
3. Skriv en kommentar på min blogg når du har gjort det, og du er med!}

To vinnere blir kåret, og begge vinnerne kommer jeg til å lage en reklamefilm for.
Med andre ord, for å være med, må du han en blogg, for at jeg skal kunne lage en reklamefilm for din blogg.

Vinneren blir kåret en liten stund etter at minst fire har slengt seg på konkurransen!

Lykke til!


Tok forresten noen bilder ute selv i dag, men de fleste bildene, eller…alle faktisk ble med meg selv på, egoistisk nok…

Hva syns dere? 😛
VI BLOGGES!


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

MUSIC IN MY EAR – LOVELY, THANK YOU! :-)


I januar laget jeg et innlegg med 20 låter og musikkvideoer jeg liker. Mange av låtene, faktisk de aller, aller fleste på den gamle listen hører jeg på så og si daglig nå også, trykk her for å se listen jeg lagde i januar!
Men i tillegg til at jeg fortsatt hører veldig mye på de samme låtene som da så har det også kommet flere låter som jeg har begynt å høre på daglig i det siste!
Rekkefølgen er tilfeldig, bare så det er helt klart og tydelig! 🙂

Robbie Williams – A man for all seasons

Dope – Die mother fucker die

Elton John – Sorry seems to be the hardest word

Type O Negative – Wolf Moon

Vazelina Bilopphøggers – Surfbrett

Marilyn Manson – Tourniquet

Marilyn Manson – Slutgarden

Marilyn Manson – Leave a scar

Lady Gaga – Americano

Lady Gaga – Bloody Mary

Vazelina Bilopphøggers – Det beste i livet er gratis

Britney Spears – Everytime

Evanescene – Everybody`s fool

Turbonegro – All my friends is dead

Guns`N Roses – Welcome to the jungle

Britney Spears -Toxic

Rammstein – Ich will

Rammstein – Sonne

Bruce Dickinson – Bohemian Rhapsody (kjedelig start, men digg slutt)

Dire Straits – Brothers in arms

Håper at dere liker musikken, og at dere får glede av min musikksmak som jeg nå har delt med dere.

Apropomusikk, hvorfor er det så populært å disse artister som foreksempel Hannah Montana, Justin Bieber, Lady Gaga også videre, skjønner ikke hvorfor folk skriver så mye negativ og usakelig dritt om blant annet de, greit at ikke alle har samme musikksmak, men likevel…

Ønsker alle sammen en fin og god ettermiddag! 🙂

VI BLOGGES!


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

GUTT OG JENTE = KJÆRESTER/SEX? Jaja, seff.

“Se der går han og hun igjen, tror du de har rotet sammen?”
Ja for all del! For en gutt og jente kan jo ikke være annet en venner?
Jo, det går faktisk ann, beklage å måtte sjokkere deg, men det er fult mulig.

For de som er venn med meg på facebook så kan man se at jeg har en liste som jeg har kalt “Bestevennene mine <3”, og at det der er snakk om 9 jenter/kvinner og 6 gutter/menn.
Altså har jeg flere venner av det motsatte kjønn, enn det samme.

Nå er det sikkert en del her som plutselig fikk noen tanker om at jeg er både det ene og det andre, rundbrenner, og ditten og datten.


(bilde hentet fra: kamiplus.no)

Men til dere så kan jeg faktisk skrive under på, dyrt og hellig at jeg aldri har vært kjæreste med noen av de, aldri hatt sex med noen av dem, aldri klint verken edru eller full, og heller ikke kysset med noen av de.
Det skal sies at en av mine venninner har kysset meg tre ganger, to ganger på skinnet, og en gang rett på munnen. Men det var kun et vennskapelig kyss, bare for morro skyld, og thats it.
Vet at det er noen som ikke tror meg nå, og det får bare være.

Men nå må jeg spørre om noe. To jenter kan helt greit kysse, og til og med klinnnnnnneeeee, uten at det har noe å si, uten at det betyr noe. Så hvorfor går det ikke med to forskjellige kjønn også? Hvorfor må så veldig mange være så trangsynte, gamledagse og tragiske i tankegangen og oppfattelsen?

På en annen måte tar jeg det også som et komplemang at noen tror at jeg er sammen med flere på en gang også videre, men på en annen måte så syns jeg også det er litt trist og teit at to av det motsatte kjønn ikke kan ha veldig god tone og veldig god, nær og ofte kontakt med hverandre, uten at folk tror at de er mer en bare gode venner.


(bilde hentet fra: nrkp3.no)

Jeg har noen fantastiske jenterkvinner i livet mitt (i tillegg til gutter/menn også), som jeg elsker og som betyr alt for meg; men for ordens skyld, som venner, på en vennlig måte, nothing more!

I fjor sommer fikk jeg høre at jeg har hatt sexuell omgang med spessielt ei venninne, i tillegg til to andre venninner også. Men igjen så kan jeg faktisk avbekrefte det. Kan også innrømme her og nå at jeg er jomfru, og ikke har rotet med noen, så da vet dere det også, selv om dere ikke har noe med det, strengt talt.

Så hver så snill, slipp dere litt mer løs (uten å nødvendigvis bli løs), lev litt mer, tørr å gjøre noen tabber og feil, og tørr å gi litt mer f! Så blir det kanskje også lettere å tenke litt mer fornuftig og modent om andre etter hvert også.


(er selv veldig, veldig glad i gode klemmer, dessverre klemmer jeg alt for, alt for sjelden, grunnet litt svekket selvtillitt, men poenget er; selv om en gutt og jente omså gir hverandre en varm, lang bjørneklem så trenger ikke det bety noe)
(bilde hentet fra: thegeekerzdiaries17j8.files.wordpress.com)

I tillegg til at jeg syns det er både gammeldags og tragisk at folk har problemer med at en gutt og en jente, en gutt og en voksne kvinne, eller en mann og en jente er bare gode venner, så syns jeg også at folk skal være veldig forsiktig med å i hele tatt tenke tanken på å sette ut rykter. For er det noe jeg kan skrive under på så er det at enkelte kan ta seg veldig nært av rykter, uansett hva det er snakk om! Ikke alle takler alt så godt, og noen kan virkelig bli veldig lei seg for veldig lite, så jeg ber dere, VIS LITT HENSYN! Og hold kjeft om ting dere ikke vet noe om!

Til slutt vil jeg nå ønske alle sammen en strålende god og fin helg. Håper at alle sammen har det bra, vil ikke at noen skal ha det vanskelig, vondt og trist. Andres glede og velbehag betyr så veldig mye for meg. Ta godt vare på dere selv, og de rundt dere. Lev livet, og prøv å ha det best mulig!

VI BLOGGES! 🙂


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!