AND THE WINNER IS!

For noen dager/uker siden la jeg ut en fotokonkurranse hvor folket skulle legge ut bilder av sitt favorittsted på sin egen blogg, forså å gi meg en link til det etterpå, i tillegg til at de la igjen en link for min blogg på sin blogg,

Du har jeg kåret to vinnere som jeg skal lage en reklame for på youtube og her ser dere de to bildene jeg har kåret: 🙂

Dette bildet er tatt av Sondre Steine, klikk her for å se alle de andre bildene han har tatt for konkurransen!
GRATULERER SÅ MYE! 🙂


Og bilde nummer to er tatt av Ida Bieber, klikker her for å se alle de andre bildene hun deltok med! 🙂
GRATULERER SÅ MYE! 🙂

En reklame film for dere begge skal jeg forsøke å få laget så fort som mulig, kan ta noe tid, men lover å gjøre det!

Tusen takk også til de fire andre som har deltatt og sendt inn forslag! Alle sammen har sendt inn veldig gode bidrag! Og det å velgte ut to vinnere av alle seks har ikke vært bare lett! 🙂

Stor klem til alle!

Ønsker alle en god og fin kveld videre!
VI BLOGGES!

FOTOKONKURRANSE AVSLUTTET! :-)

For noen dager siden opprettet jeg en fotokonkurranse her på bloggen, hvor det var om å gjøre at dere skulle ta bilder av favorittstedet deres, forså å legge det ut på deres egen blogg, også så si ifra til meg om det etterpå.

Nå er konkurransen avsluttet, 6 stykker totalt har meldt seg på, alle sammen har deltatt med mer enn ett bilde hver, og nå har jeg plukket ut det bildet JEG likte best hos hver enkelt:


(Dette bildet likte jeg best av Elin Slåen sine bilder – 🙂
klikk her for å se alle de andre bildene hun har tatt med)


(Dette bildet likte jeg best av Ida Bieber sine bilder 🙂 )
Klikk her for å se alle de andre bildene hun har deltatt med)


(Dette bildet likte jeg best av “liferunner” sine bilder 🙂 )
Klikk her for å se alle de andre bildene hun har deltatt med)


(Dette bildet likte jeg best av Celine Michaela sine bilder 🙂 )
Klikk her for å se alle de andre bildene hun har deltatt med)


(Dette bildet likte jeg best av Sondre Stein sine bilder 🙂 )
Klikk her for å se alle de andre bildene han deltok med)


(Dette bildet likte jeg best av Lisa Marie sine bilder 🙂
Klikk her for å se alle de andre bildene hun deltok med)

To vinnere av de seks påmeldte er enda ikke kåret, men dette er i hvertfall de bildene jeg likte best av de seks sine bilder. To vinnere som jeg skal lage reklamefilm for, blir kåret i morgen! Følg med! 🙂

Hvilket bilde likte dere best av disse seks? Og er dere enige i meg i at disse bildene er det beste av de bildene de har deltatt med? 🙂

Ønsker alle en fin og god torsdag videre! 🙂

VI BLOGGES!

MIN BURSDAGS-FEIRING I DAG (20 ÅR) :-)

Jajaja, i dag ble jeg omsider 20 år ung/gammel (velg hva dere selv vil), våknet cirka i 7-tiden av alarmen jeg hadde skrudd på, på mobiltelefonen, men sovna litt igjen, da klokken var 08 sto jeg opp, spiste noenbrødskiver og da klokken var 10 var jeg på togstasjonen her på Oppdal hvor jeg møtte min beste venninne!

Siden det plasket ned fra den himmelblå også I DAAAAG så bestemte vi oss for å sette oss på Grøseth-kafeen, utenfor, siden det er tak der. Det var bare oss to som satt ute, og en av de som jobbet der var så grei at de skrudde på varme ute for kun oss to 🙂 Hyggelig.


(Bare et random bilde jeg tok av meg selv utenfor på Grøseth-kaffeen i dag, mens min gode venninne var inne og bestilte seg mat :-))


(Bare et random bilde jeg tok utenfor på Grøseth-kaffeen i dag, mens min gode venninne var inne og bestilte seg mat :-))


(Bare et random bilde jeg tok av meg selv utenfor på Grøseth-kaffeen i dag, mens min gode venninne var inne og bestilte seg mat :-))

Jeg og bestevenninna mi hang rundt i Oppdal i dag og snakket og hadde det kjempekoselig i nesten fem timer i dag, frem til hun måtte på jobb. Takket være henne har jeg i dag fått den absolutt beste, fineste, morsomste og mest minnerike bursdagen jeg noen gang har hatt.

Etter de fem timene tok jeg å gikk meg en tur selv rundt i Oppdal sentrum, med musik på øre (Litt Lady Gaga, litt Dope, litt Marilyn Manson o.s.v, hehe), at det småregnet da ga jeg en kald faen i, var så glad da etter de 5 timene med min absolutt beste venn, at da brydde jeg meg ikke om en eneste dråpe! 🙂

Nå har jeg nettopp svart på over 120 gratulasjoner på facebook, hehe, faktisk.
Også har jeg også rukket å vært på Aunasenteret (Rema 1000) og handlet noe kos til i kveld:

Hehe, fikk forresten broren min til å ta et bilde av meg som beviser at jeg tross litt usunnhet kan ta vare på tenna med munnskyllingsvann og tannpirker i tillegg til tannpuss 😉 Burde egentlig tenke på å gjøre noe med kostholdet, virkelig, spessielt med tanke på at jeg blogget om usunnhet for noen dager siden, men i dag er det 20-års jubileum så da tar jeg med glede å sparker meg selv i foten.

Helt til sist vil jeg dele et bilde jeg tok av en random fugl i dag mens jeg og min gode bestevenninna gikk rundt og koste oss og pratet i dag fra 10-15 🙂

Ikke verdens bestekamera, men lell.
Ønsker alle sammen en riktig fin og flott kveld videre, så blogges vi. Ta godt vare på dere selv!

VI BLOGGES! 🙂

JEG = 20 ÅR I DAG!


Jauda, i dag er det 20 år siden jeg til manges forskrekkelse kom til verden, den 15. juni 1991.
Siden den gangen har jeg både fullført barneskole, ungdomskole, videregående, begynt med sminke, kommet på topp-listen i Oppdal over alle bloggere, fått en fantastisk bestevenninne (som jeg skal møte straks), fått diagnosen asperger syndrom og generelt gjort mye fra a-å.

Ikke lenge til jeg passerer aldershjemmet med gåstokk, briller, gebiss og fenalår nå, ja.
Men beklager, tror jeg må konsentrere meg om frokosten, skal ut om en times tid å møte bestevenninna mi som jeg skal være en del ilag med i dag :-p Er ikke hver dag mann feirer et rundt tall som 20!

Hehe, alerede fått 50 gratulasjoner på facebook, av totalt 634 fb-venner, grugleder meg til jeg kommer hjem igjen om 5-6 timer, da er det sikkert mer slik som i fjor, hehe. 😛 😀

VI BLOGGES!

GJESTEINNLEGG: MIRA`S GOTHISKE VERDEN – EVIG LIV

For noen dager siden spurte jeg min utrolig gode, trofaste og helt fantastiske bloggvenninne Mira fra “Mira`s gotiske verden”, om hun hadde lyst, anledning og tid til å skrive et gjesteinnlegg for meg om det med døden og evig liv.

Det har hun nå gjort, og jeg må få lov å si at jeg er grådig inponert.
For å besøke bloggen hennes klikk her! 🙂 Den er så ABSOLUTT VERDT EN TITT! 🙂



EVIG LIV – IKKE BARE EN DRØM…

(Bildet eies av Mira -mihrah.blogg.no!)

Jeg bråvåkner av mitt eget skrik, gjennomvåt av svette og med pulsen på høygir.
Nok et mareritt!
De siste 3 månedene har vært et rent helvete!
Jeg snur meg i sengen bare for å få bekreftet nok en gang at du er borte – min elskede,
som alltid pleide å sove tett inntil meg.
Hånden min stryker over puten din mens tårene triller… kaster meg ned i puten din og
gråter sårt, hvorfor – skriker jeg – hvorfor måtte du dø fra meg??
Vi som pleide å spøke og le om at vi skulle bli to gamle kråker sammen!!
Jeg gråter og gråter til jeg er tom for tårer, tom for alt… Lysten til å stå opp er borte,
jeg vil bare forsvinne, slutte å eksistere, for det er det jeg gjør – bare eksisterer!
Jeg orker snart ikke mer – savnet og lengselen etter deg er så uutholdelig at jeg holder
på å kveles!
Så jeg sleper meg ut av sengen til dagens rutiner, dagens kjedelige grå rutiner,
akuratt som været denne dagen – grått, trist, øsende regnvær…
Blir omsider ferdig og løper ned til bilen, der blir jeg sittende å stirre tomt ut i luften.
Hva skal jeg gjøre? Jeg har det så forferdelig vondt!! Tankene raser rundt i hodet…
Holder jeg på å bli gal??
Jeg starter bilen og kjører avgårde til jobb – nok en rutine… Regnet pøser ned akuratt
som mine tårer… og det er da det skjer…jeg er ikke oppmerksom nok og klarer ikke å
unngå den møtende bilen…
Det siste jeg husker er et kraftig smell…så blir alt svart….

Plutselig åpner jeg øynene, fortumlet og ør kommer jeg til meg selv, begynner å huske –
alt er så lyst, gikk dette bra?? Er jeg i live?? Og jeg som bare ønsket og dø!!
Det tar en stund før jeg får samlet meg og tankene farer igjennom hodet – hva er dette??
Og hvorfor er det så lyst?? Hvor er regnet – bilen? Hvor er jeg??
Jeg fokuserer og klarer endelig å se at jeg befinner meg på en grønn eng, full av de
nydeligste blomster, luften er så klar og ren og solen skinner fra skyfri himmel…
Jeg skvetter til – for nede ved føttene mine ligger en løve og hviler seg..
Dette er en drøm farer det i hodet mitt og må klype meg hardt i armen, men nei, jeg er
faktisk i live! Like levende som før det smalt og alt ble svart…
Så – blir jeg var en skikkelse som kommer mot meg, jeg stivner, blir totalt forskrekket,
stum og totalt overrasket over det jeg er vitne til…kjenner nakkehårene reiser seg –
nei – dette kan ikke være sant – for der foran meg kommer du min elskede med utstrakte
armer og et stort smil om din munn! Jeg kaster meg i armene dine og hylgråter av
glede og lykke!! Dette er ikke til å tro?? Men det er deg min kjærlighet som står her og
holder rundt meg som om du aldri mer vil slippe taket!

Og da – sakte men sikkert kommer minnene tilbake – så var det altså sant alikevel –
det bibelen hadde forutsagt – oppstandelsen av de døde – livet som skulle komme
etter at Gud hadde renset jorden for all ondskap, krig og elendighet – for ikke å snakke om døden!!
Jorden skulle bli et paradis igjen som var hensikten helt fra det første mennesket –
Adam – ble skapt!
Jeg kommer til å møte mine kjære igjen, familie og venner, alle de jeg var og er så glad i.
Lykken er så ubeskrivelig – gleden og vissheten om en ny begynnelse på en fredet jord!
En trygg og kjærlig fremtid…
Min elskede og jeg tar hverandre i hendene og sammen går vi hånd i hånd inn i det evige
liv – inn i evigheten….


(Bildet eies av min gode venn Mira, som dere ser så flott her)

Joh. Åpenbaring 21 : 4
…Og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte –
for det som før var, er borte…



TUSEN TAKK TIL MIRA FOR DETTE FLOTTE, RØRENDE OG OPPSIKTSLYSENDE INNLEGGET! 🙂

Hva syns dere om Mira sitt innlegg? Jeg er uten tvil helt inponert og utrolig stolt over min gode venninne som har tatt seg tid til å skrive ned denne fantastiske historien, som jeg må si at jeg ble storfan av med en, eneste gang!
Nok en gang, ta en tur innom bloggen hennes:
http://mihrah.blogg.no/

Dere vil så absolutt IKKE angre! 🙂

Ønsker alle sammen en utrolig fengende, god, finfin og flott kveld!

VI BLOGGES! 🙂

OM KUKEN/PENISEN/PIKKEN

Det er ikke størrelsen som teller, sies det.
Og det kan hende, men vist det ikke er størrelsen som teller på en manns penis, hva er det da?

Selv så er jeg ikke så opptatt av størrelsen på min egen penis, har en penis jeg selv er veldig fornøyd med, og det syns jeg godt jeg kan si, har en kuk på ca. 13 cm lengde og den er cirka 4,5 cm tykk, når den ikke er erigert/stiv (målte nettopp), litt vanskelig å måle, i og med at jeg ikke er 100% sikker en gang på hvor jeg skal starte å måle lengden, men, det er ikke poenget.

Mine spørsmål, spessielt til dere jenter/kvinner, hvor lang bør en kuk være eller ikke være? Er det pent med for lang kuk, og er det bare søtt med en kuk på foreksempel 2 cm? 😛
Og telles størrelsen, og om ikke, hva er det da som telles under et knull? Og hva sier dere; kuk, penis, pikk, lillemann eller noe helt annet? Og HVORFOR sier dere det dere sier?

Jeg sier som regel kuk fordi jeg synes det er enklest å si, og på andreplass kommer pikk.

Og et siste spørsmål, hva syns dere om penis uten forhud, er det hot or not” for å si det på blogg/fjorTISSspråket?

(bilde hentet fra www.soc.ucsb.edu)

Og til dere gutta, er dere fornøyd med penisen deres, og i såfall ikke; hvorfor? Og hvorfor er dere fornøyd om dere er det? Størrelsen eller helt andre ting?

Jeg er som sagt veldig fornøyd med min egen pikk, og det kan nok synes noen ganger på selvtillitten min i tillegg til andre ting som trekker selvtillitten opp, uten at kofferten skal dras frem pga “trekker opp”.
Er selv jomfru, har kun “ligget med meg selv”, men er likevel fornøyd med den kuken jeg har selv om jeg ikke har fått brukt den enda, for å si det sånn. 😛

Og helt siste spørsmål; er snakk om penis et tabu tema i 2011?
Jeg syns ikke det bør være det, penis er en like naturlig del av kroppen som foreksempel fingrene mine, håret eller nesten, eller noe som helst annet, så hvorfor er det fremdeles sensur i enkelte land og tv-kanaler når man foreksempel viser eller snakker om kuk, eller vagina for den saks skyld? SEX GENERELT? ER DET TABU? Nei, mener jeg.

Ønsker alle sammen en riktig fin og god kveld videre! 🙂

ARNE OG HEIDIS HISTORIE (DEL 3-FINALEN)

Lørdag så begynte jeg å skrive på en historie kalt “Arne og Heidis tragiske historie”, i går la jeg jeg fortsettelsen, altså kapittel 2, og nå kommer omsider tredje og absolutt siste del av tragi-historien, som jeg selv har skrevet!

ADVARER ALLE MOT EN STERK OG SJOKKERENDE AVSLUTNING, LES PÅ EGET ANSVAR!
Samtidlig håper jeg at alle vil lese hele historien i håp om at de får med seg budskapet jeg har.

For å lese del 1, trykk her!
For å lese del 2, trykk her!


KAPITTEL 3: ARNE OG HEIDI – SISTE KAPITTEL! (FINALE)

Dette var den absolutt verste situasjonen i Arne sitt unge liv, hittil.

Han hadde opplevd mye rart før, men ikke i nærheten av noe så nervepirrende, alvorlig og farlig. Kroppen var helt rystet og utmattet fremdeles, det fikk ikke hjelpe, han kunne ikke bli liggende å vente på at hun skulle komme inn med noen slags form for våpen.

Arnes hode klarte så vidt å bøye seg for å se hvordan gulvet som sengen sto på var, han merket at der lå det en tykk, myk matte – hvis han forsiktig rullet seg ned på gulvet så kunne det hende at ingen hørte han…

Lett var det ikke, men i løpet av noen sekunder klarte han likevel å rulle seg på gulvet, litt lyd ble det, men han trodde det gikk bra, hun kom ikke igjen enda. Møtet med gulvet skulle han likevel planlagt i to sekunder til, det gjorde ikke akkurat smerten han alerede hadde stort bedre. Han krøp forsiktig og svært treigt mot døren, i håp om å komme seg løs. Dette var det mest spennende og jævlige han har opplevd…

Da han kom ut tok han tak i en feierkost som sto på trappen, han klarte å bygge seg opp, og bruke den som en slags gå stokk, samtidlig som han også rappet med seg en til fra naboen – bare en kost som stav ble litt vel utfordrende.

Han beveget seg så fort han kunne mot parken i håp om å finne hjelp, hadde Heidi utryddet hele nabolaget, han fant ingen, bare noen katter og fugler som lusket i nærheten. “Greit nok, det er tidlig på morgenen enda, og folk flest er enten hjemme og sover, eller på skole eller på jobb nå”, tenkte han for seg selv.

Etter to minutter var han nesten fremme til parken, kanskje kunne han prøve å drikke noe når han var kommet frem, ved parken var det nemlig en elv som rant, men han hadde sine tanker om at den var frosset til is.

“Hvor i all verden har du tenkt deg hen da??” hørte han en kjent stemme si høyt noe bak han, han snudde seg langsomt, og forskrekket, men noe lettet da han så hvem det var – Hans beste venninne Wenche, sammen med sin fetter Kristoffer.

“Jeg vet dette høres helt sykt ut, men dere må hjelpe meg. Jeg har noen etter meg, noen som alerede har skadet meg alerede, som dere ser. Jeg har ikke tid til å forklare, men kan dere være så snill å hjelpe meg bort herfra?” spurte Arne og så mest på Wenches bekymrede blikk.
Wenche, kjente Arne godt, og visste at han ikke tullet med slikt, hun så seg raskt rundt, og svarte;
“Æehm, ja, Ford`en min er like i nærheten, jeg kan kjære deg til politistasjonen”.
“Takk Wenche, å jeg er så glad i deg, du er og forblir min beste venn” smilte Arne.

Wenche og Kristoffer tok tak i Arne og bar han bortover så forsiktig de kunne for å ikke gjøre vondt verre for kroppen, plutselig satte de opp farten, Arne var den siste som så hvorfor. Bare få meter bak dem var Heidi, med en hagesaks og stiftpistol, og ett par neglefiler som hun hadde stappet i den rosa Volcom-buksen, som stakk ut av høyre lomme.

Heldigvis hadde Wenche glemt å låse bilen så de klarte å kaste seg inn i bilen alle tre. Arne trodde han skulle få hjertestans da han skjønte at Wenche hadde problemer med å starte bilen på grunn av kulden.

Mens hun forsøkte å starte bilen kom det mange banneord ut fra munnen på henne…
“Jeg går ut og tar meg av henne, hun er bare en tenåring med store problemer”, utbrøt Kristoffer.
“Ta en titt på Arne, og ta en titt på hva den fitta bak oss har i hendene, ikke gå ut!”, ga Wenche klar beskjed om, men Kristoffer hørte ikke på det, han stormet ut av døren, og bestemte seg for å ta den falske, psykiske ustabile platineblonde-fjortissfalske drittmegga.

Arne flyttet blikket sitt fra bestevenninen Wenche, til speilet i bilen. Han så en mildt sagt irritert Kristoffer storme mot Heidi Rosa. Kristoffer pekte på Heidi og sa.
“Jeg kjenner ikke deg, men du skal vite at jeg har hørt mye om deg!”.
“Hører du på rykter så har du et problem”, svarte Heidi mens hun så stygt på han, med hagesaksen og stiftpistolen fremdeles godt plantet i hver sin hånd.

“En ting er at du er en falsk, overlegen, selvopptatt, innpåklengende, frekk fjortissfitte som stadig drikker deg fjortissfull hver helg og klenger deg på alt av både det samme og motsatte kjønn, noe som er lavmål i seg selv. Og en annen ting er at du er falsk og aldri helt snakker sant. Men hva faen mener du med å knuse kroppen til min kusines bestevenn?” knurret Kristoffer.
“Haha, bestevenn faktisk! Hun er jo 14, 15 eller 16 år eldre enn han, de kan umulig være bestevenner, det er bare for fjærnt liksom! Og hva faen mener du med å si det du nettopp sa, jeg har ikke skadet Arne, han koliderte selv med den forbanna emosykkelen sin, så det selv. Han må ha slått hodet sitt så kraftig da han krasjet at han har fått dere til å tro ett eller annet sykt”, utbrøt Heidi.
“Hvorfor bærer du rundt på en hagesaks og stiftpistol da?”
“Jeg er for sent ute til å rekke skolen. Jeg skulle egentlig hjelpe Arne da han skadet seg, men da jeg kom tilbake var han borte. Så da bestemte jeg meg for å heller dra til skolen. Det er naturfag om en time, og jeg hadde lovet å ta med denne hagesaksen og stiftpistolen i dag.” svarte Heidi.

Arne som nærmest lå i bilen hørte såvidt hva som ble sagt, og begynte å tenke.
“Wenche… Jeg vet dette høres fjernt ut, men Heidi ble faktisk spurt av Åge Samlesen, altså naturfaglæreren om hun kunne ta med hagesaksen og stiftpistolen, jeg tror faktisk hun har lånt begge delene fra Åge en uke for å gjøre noe arbeid for storesøsteren sin mens hun har vært på ferie en uke. Jeg mener godt å huske at Åge spurte henne i går om han kunne få tilbake utstyret til naturfagtimen igjen i dag…” mumlet Arne fortvilet.

Wenche rullet ned vinduet på bilen og ropte på Kristoffer: “Kristoffer! Jenta snakker sant, i følge Arne så hørte han vist selv at læreren deres ba Heidi om å ta med begge delene til skolen.

Etter det beklaget en nølende Kristoffer seg for Heidi, og gikk så inn i bilen igjen. Arne ble kjørt til legesenteret, og fikk leget de fleste av sårene sine. Mens han var hos legen tenkte han fremdeles på de tegningene han så hos Heidi.

Noen timer senere satt han i parken sammen med Wenche, de hadde nesten sittet der i to timer alene med fuglene, begge to var ikke så veldig fan av fugler, spessielt ikke visst de kom for nær. Men så lenge de fikk prate sammen, noe de egentlig følte selv at de som bestevenner får tid til alt for sjeklden, så hadde ikke fuglene så mye å si.

“Huff, nå er jeg dessverre nødt til å gå jeg” fortvilet Wenche, om 8 minutter måtte hun på jobb, “men tusen takk for to veldig koselige timer, som igjen har gått alt for fort.” la hun til.
“Mm, vi får snakkes på skype eller noe i kveld da” smilte Arne, og ga bestevenninnen sin en god og lang klem, før hun gikk.

Han tok på seg øretelefonene og hørte på musikk mens han ble sittende på benken alene i ti minutter.
Plutselig så han noen han hadde sett tidligere den dagen, Heidi, til Arnes overaskelse gråt Heidi.
“Heidi! Kan du komme hit, det er bare noe jeg vil spørre deg om!” ropte Arne til Heidi som ikke før da så at han satt der, hun var dessuten noen meter unna.
“Trenger ikke det… Jeg skjønner at du bare vil være snill, og at du hater meg… Jeg fortjener ikke noen venner lenger, jeg er bare en falsk, usikker og skandaleskadet, selvopptatt fjortiss” gråt Heidi.
Han hørte nesten ikke hva hun sa på grunn av avstanden men la til;
“Unnskyld for alle de gangene vi har kranglet i det siste, jeg vet jeg ikke burde vært så krass, jeg skulle heller unngått å ta telefonen og sånt, fremfor å svare deg som jeg har gjort.”.
“Jeg skjønner deg godt, jeg har alltid gjort om på sannheten. Alltid brukt deg, vært frekk i munnen mot deg, og også sviktet deg når du selv har trengt en venn”, Heidi var helt knust av samvittighetssmerter.

Arne ålet seg opp fra benken, og gikk langsomt mot en helt annen Heidi enn han hadde sett tidligere.
“Hver så snill Arne, ikke utsett deg selv for å ha mer med meg å gjøre, jeg har som faen dårlig samvittighet nå, men i morgen har jeg helt sikkert blitt meg selv igjen. Igjen en overlegen, manipulerende, løgnaktig, intens og overkåt, selvopptatt megge…” gråt hun.
“Noe sånt har jeg aldri sagt til deg” fortvilte Arne, mens han kom på at han faktisk hadde sagt noe til en annen nær venninne, Ingunn, som var en av Heidis nærmeste venninner.
“Ikke til meg, men jeg skjønner at du mener det. For du har rett, jeg har gjort så mye dumt, spilt mitt eget løp… Og nå har jeg mistet deg, du har alltid vært den beste guttevennen jeg noen gang har hatt. Du har alltid vært så tålmodig, og til tross for at du noen gang har sagt hva du mener om ting jeg har gjort til meg, så har du til syvende og sist, alltid vært her som regel likevel” fortsatte hun, mens tårene hennes vasket bort den mørke, lilla øyenskyggen hennes, som rant nedover kinnene.

Arne skulle til å gi holde rundt henne og gi henne en klem, i det hun trakk seg unna.
“Unnskyld, du hadde helt rett angående sykkelulykken. Men jeg ville aldri skade deg…. Du skulle bare visst hvor forelsket jeg har vært i deg. Alle gangene jeg har snakket dritt om deg til vennene mine så har det vært for at jeg var redd for at de skulle forstå det, siden de har et annet syn på gutter som klær seg i slike mørke klær som du gjør, og i tillegg til at du som gutt bruker sminke. Jeg har alltid likt deg veldig godt, du har alltid gitt faen i hva andre mener, uansett… Skulle ønske jeg var som deg, stabil og viljesterk” hulket hun og la til, ;
“Jeg hadde planlagt sykkelulykken din i en uke, i håp om at jeg lettere kunne få deg innpå rommet mitt alene, for å fortelle deg hva jeg følte. Da jeg gikk ut av rommet for å lete etter medisiner og lignende, så prøvde jeg samtidlig å psyke meg opp til å fortelle deg det, derfor tok alt så lang tid. Da jeg skjønte at du hadde kommet deg ut så skjønte jeg at du hadde sett de tegningene mine, og da turte jeg i hvertfall ikke se deg i øynene”.

Arne ble helt svimmel. Var alt virkelig sant? Var Heidi Rosa forelsket i han?
Han kjente at han hadde behov for å sette seg ned.

”Det er en ting til… Familien min skal flytte i morgen. I sommerferien fikk pappa høre alle ryktene som folk slenger rundt om meg, og vi har bestemt oss for at vi skal flytte, så jeg får startet et nytt liv. Jeg hadde bare håpet at jeg skulle klare å fortelle deg dette før jeg reiste fra deg. Jeg skjønner at du hater meg, og tro meg, jeg hater meg selv også. Vil bare du skal vite at jeg aldri innerst inne har ønsket å gjøre deg noe vondt, men så er det kun det jeg har oppnådd… Jeg elsker deg så høyt, og har ikke klart å tenke på stort annet på et halvår…”, nå klarte hun nesten ikke å vite hvor hun skulle gjøre av seg, hun brøt totalt sammen og falt i bakken så Arne som sto en og en halv meter unna, godt hørte det.

Han beveget seg mot henne, senket seg ned og tok skikkelig tak i henne, holdt rundt henne og lot hun få gråte ut.
Armene hennes hang nærmest, hun var veldig forsiktig med å holde rundt han, hun følte at hun fortjente ikke dette, Arne var for god for han, tenkte hun, men etter noen minutter tok hun bedre tak rundt han og klemte han.

Slik holdt de rundt hverandre i tre kvarter, uten å si noe.
Til slutte hjalp de hverandre med å reise seg. Ingen av de visste helt hva de skulle si. Det var så mange tanker som surret rundt i tankeboksen hos de begge.
“Jeg antar at dette er farvel” sukket Heidi.
Han så på henne, lettet over at de nå hadde skværet opp, og funnet ut av ting, mens han tørket noen tårer på kinnet hennes med den ene fingeren sin.

“Nei, dette er ikke farvel… Du flytter riktignok i morgen, men det blir bare to mil, jeg sykler lett to mil på en times tid. Vist du vil så vil jeg gjerne være venn med deg, vil ikke krangle mer. Selv om vi begge har vært irritert på hverandre og sagt og gjort mye dumt, så bryr meg meg om deg, faktisk.” svarte han.
“Takk, det hadde betydd veldig mye for meg, og du… Jeg kommer ikke til å snakke dritt om deg lenger, jeg har nettopp fortalt venninne mine om hva jeg føler for deg, og nå gadd de ikke være sammen med meg lenger… Jeg har ingen jeg nå…” sukket hun igjen… Svært tungt.

“Jo, du har meg, meg mister du aldri. Jeg har ikke som vane å kutte ut folk, jeg er nok for snill, klarer aldri helt å dumpe venner uansett. Og dessuten fortjener alle en sjanse til, også du” sa han og ga henne en klem til.

“Tusen takk Arne”, nå kjente hun at hun følte seg litt bedre, først og fremst hadde hun ikke lenger de falske vennene å ta vare på lenger, og dessuten hadde hun også klart å fortelle gutten hun elsker om sine følelser for han, og likevel hadde hun han fortsatt, som en venn. De bestemte seg for å fortsette å være venner, i hvertfall en stund til, før de gikk hver sin vei.

Da Arne gikk hjemover tenkte han mye, men denne gangen gode tanker. Han var så lettet over at ting hadde gått så bra, og samtidlig var han veldig rørt og stolt over Heidi for første gang, hun hadde tatt oppgjør mot sine falske venninner og tatt konsekvensen av det, og samtidlig hadde hun tatt mot til seg å fortelle han at hun elsket han mer enn bare en venn.

Mens han tenkte og fortsatte å bevege seg hjemover hørte han plutselig masse bråk bak han. Han snudde seg og så noen fortvilte og sjokkerte mennesker ved elven som var frosset. Han slengte fra seg krykkene og klarte å løpe på sin måte mot den frosne elva.

“Hva er det som skjer?” spurte Arne til en av de fortvilede menneskene.
“En jente skulle nettopp gå over isen for å ta en snarvei eller noe, også falt hun… Gjennom isen” svarte en eldre dame skalv i hele kroppen.

Arne så bare et hull i isen, og fryktet det verste. To minutter senere kom det politi, ambulanse og dykkefolk.
Dykkerne skar opp et større hull i isen og dykket. Etter noen sekunder kom de opp…

Arne hatet det han så, opp fra isen kom dykkerne, med en ihjelfrosset, og død Heidi.

Heidi ble lagt på en båre, et laken ble lagt over henne, og hun ble kjørt vekk.
Arne sto der, helt sjokkert, og lammet av sorg, plutselig tok en hånd forsiktig tak i skulderen hans, det var Wenche.
“Jeg beklager. Jeg fikk nettopp en telefon mens jeg var på jobb, og fikk høre det hele…” sa hun.
“Hun… Hun hadde vært forelsket i meg hele tiden… Hun…”, Arne var helt sjokkert.
“Jeg skjønner, nå er hun i hvertfall på et bedre sted. Jeg kondolerer så masse” sa Wenche og ga Arne en varm og lang klem.

Denne dagen lærte Arne noe. Han lærte seg at han selv om jenter kan være aldri så utspekulerte, falske og utspekulerte, så er det som oftest fordi de er veldig usikker på seg selv. Og han bestemte seg for at han skulle hjelpe flere som Heidi fremover, til å tro på seg selv, bygge de opp, og kanskje klare å vise seg som den de er og hva de står for, før det er for sent. Man vet aldri hvor lenge et menneskeliv varer, og de alle fortjener en ny sjanse, og klare å stå frem og være den de er, uten å måtte skjule seg og spille hard og tøff, for å skjule sin usikkerhet og frykt…

Aldri før hadde det vært en begravelse på Arnes hjemplass, som under Heidi sin begravelse.
Samme kveld som hun gikk bort skrev Arne et langt innlegg på bloggen sin, og i lokalavisen om Heidis skjebne og hvem hun egentlig var.

Hundrevis av tenåringsjenter og gutter med svekket selvtillitt hadde møtt opp for å hedre Heidis minne, hun hadde gjort opp for sine feil, tatt et oppgjør mot de fisefine venninnene sine, og levd sin siste dag uten for mye sminke å skjule seg med.

Resten av Arnes liv jobbet han med og mot fordommer, usikre mennesker i alle aldre, mobbing og vold.
THE END!


Michael Jackson – You are not alone:

Og for å lette stemningen litt legger jeg til “Postgirobygget – Under isen”:

Hva synes dere om historien? Håper alle sammen liker den, og at dere legger igjen en kommentar om hva dere synes.

Ønsker alle sammen en riktig god og fin tirsdag videre. Ta godt vare på dere selv, og de rundt dere!
VI BLOGGES!

HVIS GUD VAR ET DYR?… :-)

Sitter og tenker smått igjen.
Ikke de helt store tingene i kveld, men plutselig tenker jeg på… Hvis Gud hadde vært et dyr, hva ville han ha vært om han hadde funnes, og hvis mine inntrykk og bilder av Gud hadde hatt noe å si på hva han skulle vært.

Jeg personlig tror ikke på noe Gud, jeg har respekt for de som tror, men jeg selv tror overhode ikke på Gud, Jesus og den hellige ånd for å si det på den måten.

Men la oss si at Gud finnes, og at han lever i dag.
Da vil jeg tro at han er et esel eller en hund.
Det med esel er jeg ikke helt sikker på hvorfor jeg tenkte på, men det med hund kommer fra at Gud virker utrolig bjeffete, sinna og liker å vise at det er eller var han som var sjefen en gang.

Vi har jo flere historier om Guds vrede, syndefloden for å si det sånn. Mitt bilde av Gud er en utrolig sint og oppmerksomhetssyk person, som vil ha oppmerksomhet, og samtidlig er opptatt av rettferdighet og at folk ikke skal kødde med det han har skapt og funnet på.

Vet noen kan mene dette er noe drygt, men dette er mine meninger og tanker. Jeg aksepterer at folk tror på Gud, og jeg har stor respekt for det. Jeg syns heller ikke at jeg er drøy som tar opp dette, for jeg mener at alt skal kunne diskuteres, selv “den hellige mannen i himmelen”.

Den tanken jeg fikk om eselet gikk nok mest ut på staheten jeg har et inntrykk av at han måtte være, om han hadde eksistert. Noe jeg selvfølgelig ikke vet, sier bare at jeg selv ikke TROR DET 😉

Så hva mener og tenker dere om dette?
Hva slags dyr forbinner dere med Gud, og hvorfor?
Til enkelte religiøse som eventuelt måtte ha noe tungt for det; jeg vet hva blasfemi er, men jeg vet også hva ytringsfrihet er. Jeg spøker ikke med troen deres, jeg bare sier min egen mening, og stiller spørsmål, noe som er lov 🙂

Ønsker alle sammen en veldig fin og god kveld.
Håper at alle får en god og fin natt 🙂

VI BLOGGES! 🙂

ARNE OG HEIDIS HISTORIE (DEL 2)

I går skrev jeg en historie som jeg selv har skrevet og diktet opp, kalt “Arne og Heidi”, nå har jeg tatt meg bryet å skrive fortsettelsen til dere:


KAPITTEL 2: ARNE OG HEIDI
Det hadde gått noen dager, det var blitt august og skole og jobb var blitt et faktum igjen.
Arne sto forran speiliet og pusset tennene sine en tidlig morgen, noe han gjør alt for sjelden.
Mens han sto der og pusset tennene tenkte han på Heidi.

Alle de patetiske diskusjonene han har hatt med henne, og samtlige venninner av henne som hun har sladret til når hun har trengt støtte i sin sak.
Hvor mye han hadde funnet seg i, foreksempel de gangene hun hadde brukt han som en slags søppelbøtte til å selv tømme seg selv for problemmer og triste tanker, for ikke å snakke om hva som skjedde da han selv stolte på henne og åpnet seg, da alt til slutt gikk videre til Heidis venner.

“Fy faen”, tenkte Arne, mens han sto og pusset de siste tennene i øvre del av munnen.
Slike jenter som bruker andre, men som selv ikke kan holde tett, og som i tillegg er så utrolig falsk og frekk genererelt, slike jenter hadde han lite til overs med.

Arne var ferdig med å pusse tennene da han la fra seg tannkosten og gikk ut, forså å sette seg på sykkelen.
Det var kaldt, og surt i luften. Arne hatet det. Men han brukte heller sin energien sin på å irritere seg over å tenke på den falske og tragiske platinablonde-rosa-bimboen; Heidi Rosa.

Mens han syklet avgårde til skolen tenkte han på alt han hadde lyst til å gjøre med henne.
Ting som å kjøre henne i en gedigen kjøttkvern for så å gi restene av henne til hundene til naboen Fred.
Eller hva med å henge henne opp i et tak etter det falske platinablonde håret hennes opp i taket på en tunnel, en togtunnel…

De sadistiske voldstankene dempet forsiktighetsnivået til Arne mens han syklet, plutselig klarte han det helt fantastiske; å kjøre rett inn i en stor korktavle med masse reklame og etterlysninger på.

Arne blacket ut i noen minutter. Da han omsider våknet igjen sto hun der! HEIDI ROSA! – Den platinablonde bitcha!
Arne var sikker på at han var død, og kommet til helvete, for det han så måtte være djevelen selv!
“Hvordan gikk det?, spurte Heidi, og til Arnes overaskelse så hun faktisk ut som hun brydde seg.
Han klarte ikke helt å si noe, han prøvde å reise seg, men han hadde for vondt i hele kroppen, Heidi rakte frem en hånd, Arne prøvde å ta tak i den, men bevegelsen som skulle til gjorde så alt for vondt, skadene etter kolisjonen var blitt for hard.

Heidi bestemte seg for å løfte han opp, hun bøyde seg, satt seg på huk, tok forsiktig rundt omkring han, og reiste han forsiktig og langsomt opp.

Hun plasserte han forsiktig på en benk i nærheten og satte seg ved han.
“Kjære vennen, går det bra? Jeg så kolisjonen ut fra vinduet mitt, jeg bor jo her i sentrum, og tilfeldigvis fikk jeg med meg det hele. Vil du jeg skal ringe ambulansen?” sa hun mens hun så bekymret ut på han.
Endelig klarte han å få frem noen ord; “Æehm… Neida, det går bra, bare jeg får sittet litt i ro i noen minutter så…”-
“Du brukte ikke hjelm en gang, du kunne ha dødd. Hva om du får en hjernerystelse eller to?”, nei Heidi var ikke den skarpeste kniven i skuffen.
“Har ikke det, jeg kjenner at jeg bare trenger å-…”
“Kom, du skal i hvertfall bli med hjem til meg, jeg nekter å vite at du er skadet uten å hjelpe deg” avbrøt hun, tok tak i han for andre gang, og dro han opp av benken, Arne klarte ikke å si noe, ikke tenkte han på å gjøre motstand heller, hva om hun virkelig var god og snill innerst inne?

Da hun fikk låst opp døren til huset, dro hun han rett inn på soverommet sitt, og la ha forsiktig og skånsomt ned i sengen.

“Ligg helt i ro, jeg skal bare hente noen kluter og noe annet…. Bare ligg helt i ro, ikke rør en finger, pust rolig, og sørg for Guds skyld for at du ikke sovner”, sa hun fort i det hun forsvant som en vind ut av rommet.

Dette var sært. Jenta som han hadde nærmest lagt for hat i løpet av sommerferien var nå jenta han lå i sengen til.
Helt spontant uten å tenke seg om tok han å forsiktig å åpnet en skoff i på en komode ved sengen han lå i.
Han visste dette var galt, men det stoppet han ikke. Plutselig var den ene hånden hans godt plantet inn i skoffen, han tok opp noen tegninger og trodde ikke sine egne øyne.

Noen av tegningene var av han… Han bladde, og bladde. Dette var ingen tegninger, dette var planer!
Heidi hadde planlagt alt sammen, hun hadde stått bak sykkelulykken hans, og bare Gud visste hva som skulle skje med han nå.

Han lå der helt forsvarsløst, klarte så vidt å bevege noen fingrer, og nå skulle han altså vente seg noe helt umenneskelig fra plotinablondinen!

Fortsette følger…


Ok, vet jeg har skrevet noe om at dette skulle være andre og siste del, men det ser stygt ut til at dere må vente litt til for å få med dere den absolutte finalen! SE HVA SOM SKJER! 🙂

VI BLOGGES!

BOB DYLAN-BILETT TIL SALGS!

Gooood morgen alle vittigperer, haner og det som er og ikke er.
Våknet nettopp etter å nettopp ha drømt at jeg satt på bilen med ei venninne og to av døtrene hennes, som skravlet og skravlet, hm… Mon tro om det er derfor jeg er litt trett og sliten nå? Hehe, neida…

Men dere, noen som vil kjøpe en Bob Dylan-billett for 29. juni, i Bergen?
Er en venninne av en venninne som har bedt meg om å spørre om jeg kan legge ut denne forespørselen, om noen er interessert i dette kan dere ringe 40 60 01 95, som altså er telefonnumret til hun som ønsker å selge billetten.

Merk dere at jeg i løpet av dagen kommer til å skrive ferdig og legge ut andre og siste historien om “Arne og Heidi” i dag. Følg med, følg med.

Og…. Følg med 😛

VI BLOGGES!