Enten vi liker det eller ikke, så er også barnas verden fylt med syndere. I kveld har jeg tenkt å kåre den barne-tv-figuren som er hardest på den andre og femte dødssynden; grådighet og fråtseri!
For det finnes en del egoistike, selvopptatte, selviske barne-karakterer i verden!
Nå er jeg veldig spent på om det er noen som vil få ekstra flere eller mindre stemmer enn andre her! Har gitt hver eneste bokstav i det norske alfabetet en karakter nå, så nå blir det spennende! Alle disse karakterene har sine egoistiske trekk, og noen mer enn andre, på hver sine måte!
Mange av disse er ikke spessielt sammenlignbar med andre engang, og det er også meningen! 🙂 Så, stem frem den barnetv-figuren du syns fortjener prisen! 🙂
Barnas land er fylt av selvopptatthet! Vi reblogges!
Norge er et land fult av utlendinger og trusler. Vi er alt for gjestfrie av oss, og naiv til det siste. Det er ytterst få på stortinget i 2012 som har gjort noe for å redde oss fra fremtiden.
Men la oss være helt ærlige, og jeg vet at dere skjønner hvem jeg snakker om! De sniker inn nye regler og rutiner i landet vårt, lager vitser om oss, og liker ikke at vi vitser tilbake. De banker oss gjerne gul og blå, og lever i sin egen eventyrverden!
Utseendemessig ser de fleste kanskje mer dumme og kanskje noen få også mer søt enn farlig! Men la oss ikke lure! Vi har med mennesker som har skadet Norge, tatt over landet vårt, og tatt fra oss mye! Enda verre er, i tillegg til diversje regler, så har vi også måtte ta i mot en god del annet drit fra de.. De har forandret mediabildet, og er på god vei til å gi det hele norske lands befolkning en skikkelig gammeldags voldtekt som vil ramme oss alle!
De er stolte av seg selv, men ikke nødvendigvis de smarteste! Og jeg vet at jeg nå virkelig kan virke dømmende, men disse menneskene er ikke mennesker! De er fra en annen planet, som har et litt annet kvinnesyn enn vi i Norge, og jeg syns vi skal kaste dem alle ut, før katastrofen blir så ille som den en gang har vært! Brenn alt de har, alt de ser på som hellig, og pælm de ut, og tilbake der de hører hjemme! Disse dildoene er ikke kommet på besøk, de har tenkt på bli…
Ja, kjære nordmenn – Jeg snakker selvfølgelig om svenskene! De som har trådd Pippi Langstrømpe og Carola på oss, og utalelige sugne Hits For Kids-låter! Save the country, before we all die! Norges seriøsitet står i fare! Og jeg er kjempeopptatt av ære og seriøsitet!
Ikke drøm om det, gjør det. Livet er som en berg og dalbane, det er opp og nedturer. Til tider kan det være gøy og spennende, andre ganger mer ubehagelig og psykisk utfordrende.
Noen takler det bedre, andre ikke fult så bra. Alt fra vi er små som grus starter det, i begynnelsen er vi for små til å fatte det, men når vi eldres mer og mer blir det stadig mer et faktum for oss fleste.
Mennesker er drømmenes individer. Ingen tvil! Noen drømmer om den perfekte familie, andre drømmer om å bli superman, og noen drømmer om å gjøre livet til et mer fredelig og bedre, renere sted.
Ingen drømmer oppfylles ved å bare drømme de! Men det er klart, hva er vel sjansen for at vi lykkes?
Hvor stor er vel ikke oddsen for at du knuses og vrakes totalt? Det tryggeste kan til tider føles å bare beholde drømmen som en drøm? Samtidlig lever vi bare en gang, og når du ligger der, er det over…
Det er nå du har muligheten. Enten du drømmer om å bli den nye Marilyn Manson eller Lady Gaga… Enten du drømmer å bli verdens vakreste, eller verdens mest fryktede… Enten du drømmer om å møte drømmepartneren din, og kanskje stifte en familie… Enten du drømmer om å reise jorda rundt, eller bare til Hamar… Enten du drømmer om å stå frem som den du er, og bli akseptert, og få ekte venner… Eller om du drømmer om å utrydde fattigdom, krig, terror og elendighet… Eller noe helt, helt annet…
Vi vet selvfølgelig ingenting sikkert. Det kan alltid hende at det går bra å bare holde deg taus og rolig, i dette liv, og bare håpe at drømmen kommer av seg selv, – selv om sannsynligheten er meget lav. Og vi kan jo hende at vi gjennoppstår etter vi dør- Og at du kanskje er et sterkere og psykisk tøffere menneske da… Men kjære deg, vil du virkelig ta sjansen på å la drømmen din passere?
Kjære deg… Våg, kjemp, gi aldri opp! Se deg ikke tilbake, på alt du har feilet på før, lær av dine feil, men ikke la de stoppe deg. Tro på deg selv, så vil også andre støtte deg og tro på deg, og hjelpe deg så langt de rekker! Ingenting blir til av å gjøre ingenting, noe blir til av å gjøre noe, og noe kan til tider lage alt!
Har du tenkt på at hver eneste gang du vinner litt i Lotto, er det alltid noen som går konkurs et sted i verden? Har du noen gang tenkt på at hver gang du tenner en sigarett, er det en hel familie som sørger over et forsvunnet liv?
Tenker du noen gang på at hver gang du klager over maten du spiser så dør noen av sult ett sted, og noen andre av hjertestopp på grunn av for mye fett et annet sted?
For hver gang du leker at seigmenn har homsesex er det noen som lider av alvorlig form for diabetes?
Eller hva med at hver gang du ler av noe, er det noen som gråter av noe helt annet? For ikke å snakke om, hver gang du stifter et nytt bekjentskap, så er det noen som skiller lag? For hver gang noen fødes til denne verden, er det noen andre som forlater oss?
Har du tenkt på at hver gang du drikker deg full, er det noen ensomme barn i verden, også i Norge som forhater alkohol mens foreldrene deres banker og voldtar hverandre?
Og til sist, for hver gang noen rakker ned på meg her på bloggen, så går jeg egentlig bare mer opp i status? For hver sure mine du får av meg, desto større glede får jeg av deg? For hvert menneske som dør, blir det mer mat og drikke til alle andre?
Og at desto mer du spiser sur sitron, slikker jeg min søte, røde saft?
Og at for hver gang noe avsluttes så er det noe som nettopp har startet? Ok, nå er jeg seriøs. Dette er slutten: For hver eneste gang du gir dine venner klemmer og kjærlighet, så gjør du verden et hakke bedre sted? 🙂 And then: For hver gang noe ondt skjer, skjer det også noe godt! Ok, t-skja mi sier stopp!
Velkommen til innlegg nummer 786! 786 er ikke noe mer eller mindre spessielt tall enn noen andre, det er ikke noe jubieleum, og det er mindre spessielt innlegg dette også skal utarte seg til å ende opp som! Hasta i pastaen-lavistaen! Faen..
Jeg skal sende en Blu Ray-plate inn i spilleren, og på menyen i dag står det… Samme som i går; spagetti med kjøttboller! Men med noe jeg ikke hadde i kjøleskapet i går; opprevet ost!
Tenk, at om cirka 24 timer kommer dette ut fra rumpa mi, formet som bæsj! Det syns jeg er litt varmende og koselig å tenke på! At alt dette skal inn og gjennom meg, på en safari liksom! Det er litt rart å tenke på ^^
Hvor mye frykter vi ikke sykdommer egentlig? Hvor mye frykter ikke enkelte av oss enelte grupper mennesker og nye ting generelt som de vet lite om! Det som virker minst skremmende, spessielt på en del unge må vel være å miste identiten sin. For sant nok virker det som om veldig mange unge stjeler andres identitet, ikke stjeler den, men mange ødelegger gjerne andres identiteter, med å rakke ned på selvtillitten og få de til å tro at det er “sånn herre” du skal se ut og “dette herre” du skal mene i stede for! TRO PÅ GUD ELLER ELSK JUSTIN BIEBER OG DU KOMMER TIL HIMMELEN!
Vel, dagens tema er zombier! Zombier er kort fortalt døde mennesker som rører på seg og spiser andre. De er grotesk ute etter mennesker og dyr, men en uskrevet zombieregel er; Zombier spiser ikke zombier! Det er ikke ofte man ser zombier gå ut og lufte hunden sin, måke snø, sole seg på solarium, stemme på Melodi Grand Prix-finalister, poke andre på facebook, og det er ikke mange zombier som har deltatt i “X-factor”! Det siste er synd, for er det noen som har den rette x-factoren inne, så er det zombier!
Zombier er enda ikke en veldig utbredt epedemi i Norge, men den fins! I 2008 kom den norske splatterfilmen “Død snø”, ut etter undertegnedes mening så er den filmen en av de beste norske filmene som er skutt og vist ever! Originalt var egentlig zombier veldig kjedelige og ufarlige kryp. De gikk svært langsomt, og man kunne lett gå fra de. Originalt er zombier langsomme og treige døde mennesker som var ute etter å spise alle andre, utenom “sine egne”.
(Bilde: www.telegraph.co.uk)
I dag har verden vært vitne til løpende zombier, emosjonelle og følsomme zombier, trailerkjørende zombier (også populært kalt trønderfaen), og zombier som kan håndtere skuddvåpen! Jippikaykeymotherfuckers!
Skal man tro skaperne av “Død snø” så var faktisk Trond Giske en av ett par kjendiser som ble forespurt om han ville være zombiestatist i denne filmen, det ble det ikke noe av. Synet av en egokåt Tone Damli Aaberget på ryggen på en prkåt zombieminister haddet ødelagt alt!
Apropo de mindre skarpe knivene i skuffen; Til tross for at zombier i likhet med eventyrboka “Bibelen” faktisk er oppdiktet, så skal det sies at selv veldig mange oppegående mennesker på denne døende planeten har tatt visse forhåndsregler for å ikke la seg smitte av epedemien, forså å ende opp som en zombie som kanskje noen i nærmeste familien må skyte hode av med nærmeste hagle i veboden!
Da ønsker jeg alle sammen en zombiefin kveld! Vi reblogges!
Så var det å skrive et blogginnlegg igjen da. I skrivende stund sitter jeg som vanlig i min sofa. Jeg sitter innendørs, men føler meg uttafor! Og, nei, jeg sitter ikke med hodet lent ut gjennom et vindu!
Hele meg er inne, likevel føler jeg meg uttafor! Med det mener jeg ikke utendørs! Hele meg føler meg helt uttafor, eller utenfor om du vil, rent sosialt!
Skal jeg skrive noe som helst om dette noe sted? Jeg vil så gjerne få ut så mye jeg holder kjeft om! Men så er det ett par hinder i veien, frykten for hva folk rundt meg skal tenke er eksisterende. For det kan være så mye forskjellige, selv mine nærmeste kan tenke og lure på.
I den siste tiden har jeg brukt en god del tid til sammen på å tenke på å bare få skrive ut om noe som plager meg, og bare la alle ordene komme ut akkurat slik som de er plassert oppe i hode. Men kjære vene, det kan jeg ikke. I hvertfall ikke helt usensurert. For det er så mye som jeg tenker akkurat nå som jeg ikke bør forklare noen at jeg føler, tenker eller mener.
Jaja, jeg vet at ekte venner snakker om ALT! NEI! Faktisk ikke! Ekte venner stiller opp for hverandre i tykt og tynt, ild og vann, sot og rot! Men jeg har virkelig mine grunner til å forfalske meg som jeg dessverre gjør en del.
“Hvordan har du det?”- “Bra!”. “Er det noe du tenker på? – “Ingenting” (oppfulgt av et smil jeg har trent på lenge) “Men hvis du vil så vet du at du kan snakke, ja?”
Svaret på det siste er helt ærlig som regel dette, i ærlig version: “Jeg tviler ikke på at du bryr deg om meg, det er ikke det, men det er kanskje litt også derfor at jeg velger å skåne deg, som alle andre, ved å si minst mulig lenger”.
Jeg føler meg ensom når jeg er alene, og i det siste har det vært en del situasjoner at jeg har følt meg eeenda mer ensom blant andre. I enkelte steder jeg ikke føler jeg passer inn, selv om jeg er hjertelig invitert, og noen prøver å få meg med i samtaler innimellom. Jeg føler meg så utrolig uttafor, i hele verden.
Også noen tanker om å legge lokk på ensomheten har jeg i boblende grader nå, uten at de skal skrives ned her, eller andre steder!
Jeg er veldig redd for at folk skal være urolig, og jeg forstår at noen sikkert blir litt bekymret nå også… Men jeg trenger bare å bekrefte at jeg sliter, men dessverre vet jeg ikke om jeg tørr gå nærmere innpå noe mer konkret. Ikke en gang i private samtaler over 4 øyne med en eller annen nær venn.. Hver dag prøver jeg å nå opp i samfunnet, være en best mulig venn for andre. Jeg liker å gi, hjelpe og gjøre som andre spørr om jeg kan gjøre for dem… Jeg vil ikke svikte, og selv om jeg føler at jeg står ved en klippe selv, så bruker jeg heller energien min på å ikke svikte andre, fremfor å ikke svikte meg selv. Jeg liker å låne bort ting, gi, stille opp, jeg bryr meg veldig mye om folk rundt meg, og også derfor er det ingen som kjenner meg: Fordi jeg gjør gjerne som folk spørr om, enten det er fysiske tjenester, eller snakk for andres psykiske bedringer. Men når det kommer til meg selv; jeg slipper ikke noen til lenger. Jeg ser på meg selv som død sånn sett, har gitt meg selv opp…
Kortversion: Jeg er et dødt spøkelse som svever rundt de få gangene folk kan bruke meg til noe. Ellers er jeg bare en stor sorgfull dans inn i livets smerte og fortapelse. En outsider som har venner, men føler seg totalt ensom i seg selv, og mange ganger ute blant andre.
Kjære alle lesere. Jeg vil takke alle som har hvert innom bloggen min den tiden jeg har hatt den liggende. Dere skal vite at jeg setter veldig stor pris på alle de flotte og gode kommentarene dere har kommet med, og at besøkstallene er veldig rørende.
Nå er det en gang slik at alt skal ta slutt en dag, og at verden skal gå videre. Ting forandrer seg, og det gjør også jeg. Jeg har ikke lenger noe stor glede av å bruke denne bloggen, jeg har delvis oppnådd noen av de ønskene jeg hadde da jeg startet den; nemlig å få meg flere venner.
Takket være blogg.no har jeg perr dags dato fått noen venner for livet, har riktignok ikke møtt noen av de enda, men det skal nok tiden forandre på. Om noen ønsker å følge meg videre så har jeg fortsatt facebook, bare å søke meg opp under navnet Aylar Von Kuklinski.
Den 15. februar, altså om noen få dager logger jeg inn på denne bloggen for aller siste gang, og det er da for å slette denne bloggen. Jeg trenger å gå videre i livet, og da må jeg fjerne noe fra fortiden, og bloggen står på listen over de tingene som jeg skal slette.
Ønsker alle sammen en riktig god helg, og håper at dere forstår! De fleste av dere er virkelig helt superfantastiske, og mange av dere har vært veldig trofaste, i veldig lang tid! Med disse ordene tar jeg og avslutter denne bloggens epoke! Og jeg ønsker alle alt godt! Takk for meg, kanskje vi møtes en eller annen gang der ute i verden!… 🙂
Just kidding, skal ikke legge ned noe som helst – Enda! 😛 Dette er bare ment som en test, for å se hvem som leser alt, eller bare litt! 😉 GOD HELG! 😀
I går la jeg ut en såkalt “lek”. Jeg hadde lagt ut noen sensurerte ord, dere skulle gjette hva ordene ble om vi fjernet “sensuren”. Det kom flere forslag fra dere, og det var faktisk svært få feil, selv om det ble noe. Jeg skal være så snill med dere denne helgen, og slippe dere ned fra pinebenken. HER har dere fasiten:
Hvor mange av disse sensurerte ordene klarer du å finne ut hva er for noe? Et hint: Ingen av ordene er stygge, de fleste er dagligdagse ord, som hele familien kan gjette på!