Har noe jeg vil dele før jeg tar av meg dagens sokker, og trer mine føtter inn i nattens og drømmenes verden. En nydelig engel som kaller seg CobraStarship her inne, har tatt kontakt med meg, og fått en veldig fin og lun tone over facebook i natt.
Kjære Renate. Tusen takk for at du har tatt kontakt med meg, enda sitter vi og utveksler hyggelige ord til hverandre. Vil du skal vite at jeg er veldig glad for at du tok sjansen. Masse flotte ord har du strømmet på med, og du er en veldig sjarmerende jente, rett og slett. At du setter så stor pris på meg og det jeg skriver og har skrevet gjør meg veldig glad, og lettet. Vi er begge i hver vår forskjellige tilstander, som virker veldig krevende, og som gjør oss veldig usikker på fremtiden. Du har ditt, og jeg har mitt. Vi er nok på mange måter veldig forskjellige med tanke på bakgrunn og opplevelser, men vi har også funnet ut at vi har en del til felles. Forståelsen og respekten for ting foreksempel. Du virker som du er fylt med kjærlighet fra lilletåa, til øverste topp. Du virker så forståelsesfull og god, og det er du også!
Din kjæreste og dine nærmeste er utrolig heldige som har deg i livet sitt. Jeg gleder meg masse til at vi skal møtes en dag, noe jeg håper at vi gjør. Ta godt vare på deg selv, og skulle du trenge å snakke så har du fått telefonnumret mitt. Du er fantastisk <3
Onkel Kuklinski kjeder seg. Og det er ikke store saken, men det jeg har gjort er å bytte ut profil og bakgrunnsbilde på facebook-profila mi, som dere kan besøke ved å klikke her, om noen er interessert.
Eller så kan dere også se en liten smak av den her, taste of blood!
Enkelte av mine venner vil nok garangtert ha satt pris på om jeg beholdt det forrige bare, men pyttsann! Det er bare sminke og pålagt kliss fra dragenshule.no om noen skulle lure. 🙂 Its all fiction!
Ja, Tommy Steine. Gladfuglen på Tv2, “Tommys popshow”, “Skal vi danse”, “Allsang på grensen”. Jeg kan virkelig ikke fatte helt hvorfor, men dere må tro meg. Jeg har ingen spessielle dragninger mot Tommy Steine. Jeg verken hater eller elsker han. Fyren kan være morsom til tider, men han er ikke blant de kjendisene jeg tenker mest på til daglig.
Han er en helt grei artist og komiker, og han var også helt grei i den komiserien som gikk på Tv2 kalt “Bot og bedring”, med blant annet Solveig Kloppen, Sturla Berg Johansen og Anne Marie Ottesen med på laget.
For å gni det inn, Tommy Steine er veldig, veldig lite med i hverdagen min. Og jeg aner ikke hvorfor jeg nå har drømt om han 2-3 ganger.
I natt drømte jeg nemlig det at Tommy Steine har vært barnehageonkelen min. Ikke den uvanligste drømmen kanskje, men det er så fjernt likevel. Har aldri møtt fyren, jeg vet bare så vidt av han.. Hvorfor har han da så tilfeldig vært inn i drømmene mine 2-3 ganger.
Han er ikke den eneste, det er også noen andre mennesker som jeg har drømt mer om faktisk, som også er slike mennesker som jeg stort sett ikke tenker på eller legger merke til i hverdagen, spessielt en kar som bor i Oppdal. Uten at jeg skal gå nærmere innpå hva slags person det er, og sånn.
Så kjære Tommy Steine; om du ved en tilfeldighet skulle lese dette! Slå på tråden og fortell meg hva du gjør i drømmene mine, og hvorfor du leker barnehageonkelen min fra fortiden! Er du hent hint om at jeg helst skulle hatt deg som barnehage onkel, og at jeg hadde fått et bedre liv uten alle disse barnehagetantene? Eller er du mer random inn i underbevistheten min?? Kanskje vi en gang møtes igjen i et annet liv? Eller kanskje drømmene mine er et hint om at du var barnehageonkelen min da vi begge levde våre forriges liv? Nei, jeg gir opp disse tankene!
Men når det er sagt, du er en kul fyr tror jeg! 🙂
Er det flere av dere som har veldig rare drømmer, hvor underbevistheten deres forundrer dere? Hva er de fjerneste drømmene dere har hatt, med veldig liten forklaring på, som har vært mer enn èn gang?
Folk og dyr har gjennom millioner av år forsvunnet, blitt etterlyst og savnet. Selv i 2012 er det uendelig med menneskesjeler som fordufter og blir borte. Madeleine McCann er bare et av utellelige mange unge som har forsvinnet, uten at noen egentlig vet helt sikkert hvor det ble av henne. Men så er det langt i fra bare barn som forsvinner, ganske sporløst og mystikk.
Voksne mennesker har også forsvunnet. Det er mange grunner til at mennesker har blitt borte og enda er en uløst sak. Kidnapping kan være en årsak i noen tilfeller, men det eksisterer ikke uventet mange som også har rotet seg totalt bort på ukjente steder, falt i havet, blitt tatt av snøras, frosset ihjel et sted, tørstet i hjel et øde sted…
Årsaker til at folk forsvinner kan også ha mange grunner.. Her i Oppdal var det en gutt som på 90-tallet forsvant og ble funnet igjen først for under 2 år siden. Han hadde drukket litt alkohol, det var kaldt, og kombinasjonen alkohol og kulde gjorde at vedkommende mistet anelse om hvor han befant seg, forså å dø oppe i fjellene i bygda. I cirka 10 år har vedkommendes kropp ligget i et av fjellene her i Oppdal, og råtnet… Enda en grunn var også den at han var ikke kjent nok her, og kom opprinnelig ikke fra bygda, selv om han hadde slekt eller venner her.
En av mange menneskers største frykter tror jeg må være å rote seg bort. Det er en panikkfylt følelse, full av usikkerhet og ubehag. Og det å eventuelt til slutt ende opp som desperat er ikke alltid det beste som kan skje. Spessielt et sted hvor svært få eller så godt som ingen forstår eller snakker det språket du kan! Et sted hvor det er vanskelig å spørre og be om hjelp helt ordentlig. Blir folk kidnappet er det ikke alltid det hjelper om du tilfeldigvis hadde all verdens kart og kompass. For du kan jo faktisk aldri vite om noen faktisk kidnapper deg der du bor, og kjører deg til Mokk!
Jeg har heldigvis aldri kjent noen som har forsvunnet og blitt borte. Det håper jeg at jeg aldri skal oppleve heller. Har dere opplevd at noen dere har visst om eller kjent til har forsvunnet? Er du selv redd for å rote deg helt bort et sted? Har du rotet deg bort noen gang?
Fortiden lager fremtiden. Du kan ikke slette fortiden, du kan kanskje fortrenge det du har gjort før, men det du har gjort vil likevel alltid forbli gjort!
Enten du har spredd beina og knullet de fleste på skolen din, eller om du har slått bestekompisen din halvt ihjel med en murstein så blodet har fosset, og h*n har fått en kraftig hjerneskade resten av livet.
Alt du gjør, hver lille skyldige og uskylde bevegelse kan ha alt å si, for absolutt alt. Skolearbeidet ditt hindrer eller åpner muligheter i jobbsammenhengen. Hvem du snakker med og omgås med kan også få konsekvenser, hva du putter, og eventuelt sniffer og sprøyter inn i kroppen har med alt å gjøre.
Ingenting er ubetydelig. Hvert eneste lusne sekund i våre jævla liv betyr mer enn de fleste samfunnsslavene på denne jorda gidder å bry seg om. For hver dag dør det flere mennesker i verden, av naturlige årsaker, men også av grove overfall, sykdommer og ulykker.
Vi vet aldri hva som skjer, vi kan bare prøve å gjette og beregne ett og annet utifra hva vi har gjort og opplevd før. Selv har jeg nok levd et langt mer kjedeligere liv enn de fleste jævlene på min alder, har gjort. For ja, jeg kan virke veldig dryg og mystikk på bloggen. Men det er fordi jeg i veldig stor grad, veldig ofte føler jeg har et rævva kjedelig liv. Det siste har forbedret seg i det siste, jeg har vært mer med venner, og dermed har kanskje bloggen også blitt kjedeligere, fordi jeg har fått et mer spennende liv i virkeligheten, og dermed ikke hatt like store behov for å blåse det opp her!
Bare ved å ta det valget å holde denne bloggen offentlig, og fremdeles i live, er et valg som stenger for enkelte porter. På grunn av denne bloggen er det enkelte som velger å ikke kjenne meg, og ikke vil bli kjent med meg. Og det kan også bety at enkelte muligheter innen jobb også blir totalt sperret, eller vanskeligere å nå enn om jeg ikke hadde hatt de innleggene jeg har laget og blåst opp til tider. Folk skal spørre seg om jeg angrer. Jeg skal svare, nei… Jeg angrer ikke en centimeter av det jeg har lagt ut på nettet! De folkene som tar avstand fra meg på grunn av det, er folk jeg uansett aldri har giddet å hatt i livet. Det er mennesker som ikke sosialt er verdt noe for meg! Det er ikke folk jeg vil påvirkes av, og ha rundt meg.
De køddene jeg har i livet som derimot, velger å ta meg for den jeg er, til tross for min fortid. Det er de jeg aksepterer tilbake, og skal holde fast i rumpeballene på! Det er de rumpeballene jeg skal piske når jeg kjeder meg, eller er deprimert. Det er de kinnene jeg skal gni røde med roser og vennlige påkjennelser. Det er de skjelletene jeg velger å le av og med.
Opplært har jeg blitt til å være forsiktig med hva jeg sier til fremmede.. Der har jeg feila, i 2010 møtte jeg regelmessig en mann som snart fyller 60. Han er straffedømt for pedofile handlinger… Og det hadde jeg hørt rykter om før jeg ble kjent med han, vi gikk noen turer sammen sommeren/høsten 2010, og bablet sammen.. Helt normale samtaler egentlig, og han gjorde aldri meg noe. Har ikke kontakt med vedkommende nå, og det er ikke fordi han har gjort meg noe, for det har vedkommende faktisk aldri gjort, og hvis jeg tilfeldigvis møter på vedkommende igjen på butikken foreksempel så driter jeg i om et parr tilbakestående kryp ser at jeg snakker med vedkommende. I mitt hode er pedofili en legning man er født med, og jeg tror ærlig talt ikke vedkommende er stolt av alt han har gjort, og selv om han ikke akkurat er den skarpeste kniven ved kirurgbordet så har han likevel ikke gjort meg noe. Og fysisk sett så er han for svak til det i dag!
Enyway, jeg er meg selv. Og det er noe jeg angrer på, men jeg angrer ikke på det vennskapet, jeg angrer heller ei på andre vennskap. De drittungene som har vært falske, løyet og ikke vært seg selv ovenfor meg, og nærmest brukt meg, takker jeg i dag for at de ga meg den ærfaringen. Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. Av enkelte folk jeg kjenner og vet av så er det ett parr mennesker jeg aldri skal introdusere for andre mer siviliserte mennesker, av gode grunner. For det er enkelte av mennesker jeg har møtt og stiftet bekjentskap til som jeg vet mer enn nok om til at de kunne havnet i fengsel noen år… Men det er folk det også. Men ikke de menneskene jeg ønsker at mine nærmeste og beste venner skal henge med!
Jeg skal love dere! Dere vil garangtert ikke like alt jeg henger ut om i fremtiden. Og jeg vil nok få en god del krass kritikk både på hjemmebane og her på nettet fremover. Men jeg vil ikke lenger leve i sensur, jeg skammer meg ikke over den jeg her, det jeg har gjort av feil og riktigheter! Jeg er lei meg for at jeg har såret og sviktet enkelte oppover åra, og lagt sår i andres hud som sent vil gro, men det er ikke en spiker jeg kan slå inn for å rette opp i fortiden!
Takk, det var dagens siste innlegg for denne lørdagen! Vi reblogges!
Å være kreativ er ingen dans på kremgul gele. Å være kreativ er til tider veldig krevende, akkurat som å måke snø på låven. For hvem måker vel snø på låven, innimellom går man på tomgang, rett og slett. Man vil male noe, men får ikke til fordi man alerede føler man har “malt alt”.
Nei, du gidder ikke male karamellene til naboen, det har du gjort før. Og ikke fankern om du gidder å male det jævla fruktfatet i stua igjen heller. Kjedsomheten vokser på trer, kreativiteten din må du grave opp igjen. Kreativiteten ligger gravlagt UNDER det jævla treet. Så du må motivere deg til å faktisk hugge ned kjedsomhetens tre, gro et tre med motivasjon og inspirasjon.
Men tro meg, ingen ting gror av seg selv. Å få inspirasjon av å bare vente på den, går som regel like treigt som hjernecellene til enkelte tenåringsjenter som desperat later som de er full, eller drikker seg dritings i helgene for å passe inn, eller for å koble av..
Kreativkrasj har vært en mental tilstand hos meg en stund. Men det finnes håp der det finnes liv. Et tips kan rett og slett være så enkelt som å gå deg en tur et sted du ikke har gått før, eller et sted hvor det er lenge siden du gikk sist. Ikke sitt på samme rom for lenge. Beveg deg og flytt deg rundt. Se ting du ikke ser så ofte, les i blader det aldri har falt deg inn at du skulle titte i før. Oppdag nye ting, og vips; desto mer du flytter fokus på nye ting og steder i livet, desto større er sjansene for at du får nye ting å skape på det kunsteriske plan, enten det er blogging, maling, dans og musikk, tegning, skriving av bøker, romaner, dikt og lignende. Enten det gjelder taler, eller noe heeeeeelt annet!
Ideer og inspirasjon til utvikling generelt finner du ikke om du holder deg i ro på et og samme sted for lenge. Etter hvert har du brukt opp det du får ut av å være på et bestemt fokussted, og da må du komme deg et annet sted, eventuelt ommøblere det stedet du har sittet i for lang tid, og få noe nytt ut av det stedet.
Gjør noe så enkelt som å si mer ja til ting du har sagt nei til tidligere. Gjør nye ting, gå opp-ned på ski, bak pepperkaker bakvendt, spis de opp før du baker dem! Bytt ut vennene dine med noen helt andre, eller gjør noe helt annet! Trenger du inspirasjon og føler at du har stoppet litt opp i hobbyen du brenner i, gjør som meg. Ok, ikke de tre siste tingene med pepperkaker, skigåing og vennebytting da! Med mindre du er smart så styr unna spessielt det med å venneskifte, med mindre vennene dine er fra Al-Qaida eller Hells Angels.
Om så det som skal til for at du skal få kreativiteten tilbake er at du setter fyr på blomsterhandleren nede i hjørnet, slik at du havner i fengsel noen måneder, så gjør det! Ingen liker han fyren likevel, og du får helt sikker ikke mer enn 3 måneder på ei hyggelig og gylden glattcelle i Norge for det.
Når du da kommer ut igjen er du som Egon Olsen i de gode gamle Olsenbanden-filmene, stappfull av nye planer og du har helt andre og nye vinkler på livet, som du har trengt sårt en stund når du har lett etter ideer til å utvikle potensiallet ditt innenfor det du brenner for, og bokstavelig talt brant noen andre for!
Eller, så kan du høre på noe musikk fra artister eller band du ikke har hørt før. Enten du ikke liker det eller om du faktisk gjør så kan det uansett fort hende hjernen din går inn i andre baner en stund som hjelper deg med å skape noe anderledes. Her er en VELDIG tilfeldig liste over band eller artister du kan søke opp og høre på, for å få nye perspektiver på ting: Marilyn Manson, Lady Gaga, Bjørn Eidsvåg, DDE, Troll, Pokemon, Justin Bieber, Peaches, Alf Prøysen, Madonna, Pink, Eminem, Halvdan Sivertsen, Blå Poker, Jan Borseths, Sputnik, Rune Rudberg, Lambrella!
Helt tilfeldige veldig forskjellige artister jeg kom på spontant nå. De fleste er faktisk artister jeg ikke liker.. Sånn som han derre bæveren og presten… Men poenget er! Sett på noe nytt på øra selv om du hater det, gå et sted og se, lukt og lytt til nye ting som fører hjernen din i noen andre baner en stund!
Å helt til sist, aldri gå i den klassiske fellen, det å tenke på hva andre mener, med mindre det er en betalt jobb med spessialbestilling på noe innen dine evner, så skal du ikke tenke på det! Ikke tenk på andre i hele tatt!!! Gi faen i andre! Rett og slett, tørr å gjøre noe nytt! Utvikle deg, omså du vokser og støter borti tornekrattet som vil stikke litt!
Do like me! Be a smartass! Og verden vil forgude din kreativitet!
Kjære alle hundeeiere, og dere som lufter andres bikjer. Hunder er noen fasinerende dyr, sies å være menneskets beste venn. Det kan godt hende, og jeg skal ikke krangle på akkurat det. Men kan ikke enkelte av dere være en bedre venn av selve samfunnet også, ikke “bare” hunden(e) deres?
Yeah, its smells like children! Men du har likevel plikten til å fjerne det, dersom det kommer fra dine!
Selvfølgelig kan jeg se for meg at hunder akkurat som mennesker har en ekstra bløt og hissig dag når det kommer til produksjonen av bæsj, men likevel. Det skader ikke å plukke opp bæsjene, for sånn seriøst, det er ikke fryktelig delikat for andre mennesker som kommer senere og eventuelt moser hundebæsjen med skoene sine.
Akkurat, og du har helt rett. Sko kan renses og vaskes akkurat som ørene dine, men det er ikke poenget! Poenget er at du er en jævla lat og uvitende person dersom du faktisk ikke gidder å tørke opp etter dyrene dine når de gjør fra seg på fortauet!
Hvis du har satt deg ordentlig inn i hundeting generelt når du har hund, noe jeg håper du har gjort, så vet du at det finnes noen poser til å nettopp ta opp doggypooen! I følge en god venninne av meg som selv har hunder koster det rundt 10-12 kroner med en rull på cirka 50 poser! Har du ikke råd til det så har du heller ikke råd til å ha hunden(e) din(e)!
Hvis du som nå leser tilfeldig er ett av de småkrypene som dette gjelder; Hva er det som gjør at du lar være? Er du lat? Det må være fryktelig å være så lat at du ikke gidder å gjøre den lille, enkle kroppsbevegelsen å faktisk bøye deg noen få grader forså å strekke den ene arma di og ta opp en enkel bæsj med? Eller er du rett og slett bare alt for redd til å ta i møkk? Liten avskyelig soss i tillegg til at du er lat kanskje? Fysjamei!
Var ute og tok noen bilder i dag, mest av annet enn meg selv, men ble noe selvfotografering også. Småkjedelig å vandre rundt, men koselig og fint innimellom også.
Vet ikke helt om koselig og fint dekker alle disse, men;
Å være, eller ikke være, med eller uten blære. Det er det store spørsmålet i kveld!
For hvem er det som bestemmer hva som er rett og hva som er galt? Hvem er det som bestemmer hva som er sant og hva som er usant? Hvem er det som bestemmer hvem som egentlig bestemmer noe som helst?
Morra di er en frosk, og faren din en tosk! Hvis du ser kun med det ene øyet, eller det andre så har du feila hele livet ditt. Så har du brent deg noe forjævlig!
