Dette innlegget er fortsettelsen på “Rikdommens sønner – Ærens glorie, del 1.”

Skepsisen hos Eilert var udiskutabelt til stede, selv faren visste at det var noe de gangene han spurte og fikk høre at det var ikkenoe.
“Hva har vi egentlig å tape? Omså vi blir ydmyket og lurt så har ingen av oss noe som helst å miste. Vi bor på gata, ler noen seg halvt i hjel av oss i natt så har vi i det minste gitt noen en latter, selv hvor dårlig den måtte være, selv hvor skitten den gleden måtte være.”, kommer det forsiktig fra Holm som nettopp har vært ved en fontene og renset skjegget best mulig for skitt.

Sønnen ser på han, prøver seg på et smil for at stemningen ikke skal være for negativ.
Ord mellom disse to har ikke alltid vært nødvendige, når man har gått gjennom så mye og hatt så intentst venneforhold som sønn Eilert og far Holm, da lærer man å kjenne hverandre.

“Du har vel rett”, skyter Eilert ut, uten å helt motta farens store “jeg tror deg”, i retur.
Når man engang har blitt ordentlig sviktet av ignorert av samfunnet, så er det ingen som bør kreve at man skal tro for mye på det èn enda ikke har fått sett med egne øyne av såkalt lys og forbedringer.

“Hva om de skiller oss fra hverandre?”, spørr Eilert omsider etter et minutt med stillhet.
“Vi er uadskillelige, ingen skal ta deg fra meg. Og jeg skal heller aldri forlate deg sønn, det er du og meg for all tid. Det skal du ikke tenke på en gang”…

Før Eilert rekker å svare faren skvetter han til når noe tar han på skulderen, bakfra. Begge snur seg og der står Svekk Sviklerud, den personlige assistenten for Rikingdal AS`s overhode og sjef.

“Sjefen min vil veldig gjerne ha dere begge to på kontoret sitt. Reisen ble fremskyvet, bli med meg så skal jeg kjøre dere dit med det samme”.

Holm ser på sønnen sin, og deretter på Sviklerud.
“Reisen?”.
“Ja, reisen til et bedre liv”, svarer Sviklerud, og legger til et betryggende, vennlig smil.

De begynner å gå mot Svikleruds Porche.
I det Sviklerud åpner den ene døren skvetter Eilert til når han ser det noe blodige lommetørkledet som stikker ut av Svikleruds lomme. Ved et raskt øyekast på bilens front legger han merke til noe han finner som hakket mer alvorlig..

(Fortsettelse følger i annet innlegg)
klikk her for fortsettelsen!