Rikdommens sønner, del 1
En stormfrossen og sur januarmorgen har erobret hele Norge.
Et sted i Norges rasshøl-by Oslo, også populært kalt Tigerbyen, ligger en far og en sønn på hver sin benk utenfor et kjøpesenter som ikke har åpnet enda.
Ingen av de har på 15 år eid så mye som en binders. Sønnen er 16 år, faren er noe med 30, pluss minus.
De ligger i bakrus fra natta før. Ett par rike forretningsmennesker har nettopp tilbudt dem et rikere liv.
Natta før har både sønnen, som heter Eilert og faren Holm Holmsen blitt behandlet bedre enn på svært lenge.
De hadde fått tilbrunget fire timer i toppen av et rikere firma i Norge. De hadde blitt servert shampanie, god mat og underholdningen hadde de stått for selv.
Dessverre fikk de ikke noe overnattingsplass, men hva gjorde vel det? De skulle uansett snart få livene forandret.
Om bare 8 timer skulle de motta den summen som skal gledesendre dem begge totalt. Klokkeviseren har omsider funnet frem ni-tallet, og sola har så beskjedent begynt å stå opp.
Holm reiser seg og ser på det som snart skal bli hans rike sønn. Han er så stolt. Helt siden moren døde av kreft for 15 år siden, og ved et uhell klarte å brenne ned alt de eide da han i fortvilelse veltet noen stearinlys oppi noe bensin som han hadde sølt på gulvet, har ingen ting vært som de skulle vært. Siden han ikke hadde noen garasje eller kjeller å ha bensinkannene i, måtte de stå i den knøttlille stua. Takk skjebnen for at han fikk ut seg selv og sin ett år gamle sønn. Grunnet flaks og merkelige omstendigheter har ikke noen funnet ut om sønnen hans, og satt han i barnehjem.
Det har alltid vært de to, far og sønn. De har aldri i livet kranglet, og de har alltid passet vel på hverandre, bestevenner til døden skiller dem ann. Holm har fått av seg det gamle pleddet, og gått bort til sin sønns benk.
Eilert våkner så fort han kjenner farens ene arm borti seg.
“I dag er dagen for å putte gull i navlen”, smiler den stolte far.
“Det er noe som ikke stemmer… Hva om vi blir ydmykt og lurt? Så du ikke det kameraet oppe hos Rikingdal AS i natt? Eller kameraene?”, grynter Eilert.
“Nei, nå må du kutte ut. Klart de skal ha kameraer der, de er jo rike og trenger å overvåke rikdommen sin og det de eier. Akkurat som at jeg overvåker og passer på det kjæreste jeg eier, deg.. Vi havner ikke på Youtube eller noe sånn, du må slutte å ha fordommer mot de som har det bedre enn oss selv..”.
Eilert lager et smil, som skal signalisere at faren sikkert har rett.
En rikere kvinne passerer dem med et motbydelig hånskratt, rundt seg bærer hun en død rev som en gang har vært i livet. Det ligger noe i luften, Eilert føler det, men han vet ikke hva. Aldri før har magefølelsen hans sviktet!
(Fortsettelse følger i annet innlegg!)
klikk her for fortsettelsen!