Fortiden lager fremtiden.
Du kan ikke slette fortiden, du kan kanskje fortrenge det du har gjort før, men det du har gjort vil likevel alltid forbli gjort!

Enten du har spredd beina og knullet de fleste på skolen din, eller om du har slått bestekompisen din halvt ihjel med en murstein så blodet har fosset, og h*n har fått en kraftig hjerneskade resten av livet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Alt du gjør, hver lille skyldige og uskylde bevegelse kan ha alt å si, for absolutt alt.
Skolearbeidet ditt hindrer eller åpner muligheter i jobbsammenhengen. Hvem du snakker med og omgås med kan også få konsekvenser, hva du putter, og eventuelt sniffer og sprøyter inn i kroppen har med alt å gjøre.

Ingenting er ubetydelig. Hvert eneste lusne sekund i våre jævla liv betyr mer enn de fleste samfunnsslavene på denne jorda gidder å bry seg om. For hver dag dør det flere mennesker i verden, av naturlige årsaker, men også av grove overfall, sykdommer og ulykker.

Vi vet aldri hva som skjer, vi kan bare prøve å gjette og beregne ett og annet utifra hva vi har gjort og opplevd før.
Selv har jeg nok levd et langt mer kjedeligere liv enn de fleste jævlene på min alder, har gjort.
For ja, jeg kan virke veldig dryg og mystikk på bloggen. Men det er fordi jeg i veldig stor grad, veldig ofte føler jeg har et rævva kjedelig liv. Det siste har forbedret seg i det siste, jeg har vært mer med venner, og dermed har kanskje bloggen også blitt kjedeligere, fordi jeg har fått et mer spennende liv i virkeligheten, og dermed ikke hatt like store behov for å blåse det opp her!

Bare ved å ta det valget å holde denne bloggen offentlig, og fremdeles i live, er et valg som stenger for enkelte porter. På grunn av denne bloggen er det enkelte som velger å ikke kjenne meg, og ikke vil bli kjent med meg. Og det kan også bety at enkelte muligheter innen jobb også blir totalt sperret, eller vanskeligere å nå enn om jeg ikke hadde hatt de innleggene jeg har laget og blåst opp til tider. Folk skal spørre seg om jeg angrer. Jeg skal svare, nei… Jeg angrer ikke en centimeter av det jeg har lagt ut på nettet! De folkene som tar avstand fra meg på grunn av det, er folk jeg uansett aldri har giddet å hatt i livet. Det er mennesker som ikke sosialt er verdt noe for meg! Det er ikke folk jeg vil påvirkes av, og ha rundt meg.

De køddene jeg har i livet som derimot, velger å ta meg for den jeg er, til tross for min fortid. Det er de jeg aksepterer tilbake, og skal holde fast i rumpeballene på! Det er de rumpeballene jeg skal piske når jeg kjeder meg, eller er deprimert. Det er de kinnene jeg skal gni røde med roser og vennlige påkjennelser. Det er de skjelletene jeg velger å le av og med.

Opplært har jeg blitt til å være forsiktig med hva jeg sier til fremmede.. Der har jeg feila, i 2010 møtte jeg regelmessig en mann som snart fyller 60. Han er straffedømt for pedofile handlinger… Og det hadde jeg hørt rykter om før jeg ble kjent med han, vi gikk noen turer sammen sommeren/høsten 2010, og bablet sammen.. Helt normale samtaler egentlig, og han gjorde aldri meg noe. Har ikke kontakt med vedkommende nå, og det er ikke fordi han har gjort meg noe, for det har vedkommende faktisk aldri gjort, og hvis jeg tilfeldigvis møter på vedkommende igjen på butikken foreksempel så driter jeg i om et parr tilbakestående kryp ser at jeg snakker med vedkommende. I mitt hode er pedofili en legning man er født med, og jeg tror ærlig talt ikke vedkommende er stolt av alt han har gjort, og selv om han ikke akkurat er den skarpeste kniven ved kirurgbordet så har han likevel ikke gjort meg noe. Og fysisk sett så er han for svak til det i dag!

Enyway, jeg er meg selv. Og det er noe jeg angrer på, men jeg angrer ikke på det vennskapet, jeg angrer heller ei på andre vennskap. De drittungene som har vært falske, løyet og ikke vært seg selv ovenfor meg, og nærmest brukt meg, takker jeg i dag for at de ga meg den ærfaringen. Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe.
Av enkelte folk jeg kjenner og vet av så er det ett parr mennesker jeg aldri skal introdusere for andre mer siviliserte mennesker, av gode grunner. For det er enkelte av mennesker jeg har møtt og stiftet bekjentskap til som jeg vet mer enn nok om til at de kunne havnet i fengsel noen år… Men det er folk det også. Men ikke de menneskene jeg ønsker at mine nærmeste og beste venner skal henge med!

Jeg skal love dere! Dere vil garangtert ikke like alt jeg henger ut om i fremtiden. Og jeg vil nok få en god del krass kritikk både på hjemmebane og her på nettet fremover. Men jeg vil ikke lenger leve i sensur, jeg skammer meg ikke over den jeg her, det jeg har gjort av feil og riktigheter! Jeg er lei meg for at jeg har såret og sviktet enkelte oppover åra, og lagt sår i andres hud som sent vil gro, men det er ikke en spiker jeg kan slå inn for å rette opp i fortiden!

Takk, det var dagens siste innlegg for denne lørdagen!
Vi reblogges!