En liten debatt eller diskusjon har dukket opp på et av mine nyeste innlegg.
Saken jeg sikter til er at enkelte her inne har fått det for seg at jeg skylder på mine diagnoser for enkelte ting, og faktisk går så langt som å si at “jeg er lei av at du alltid skylder på”.
Kan ta og sitere meg selv, for her er det siste som gjør at enkelte har trodd det:
Det jeg faktisk skriver er at jeg ikke har store troen på meg selv på den “vanlige” arbeidsfronten, som står i det nederste bildet. Eller rettere sagt “Med min situasjon med asperger og add kommer jeg mest sannsynlig aldri”, vel, det er og var aldri meningen at det skulle virke som om jeg brukte det som noe unnskyldning. Og greit at folk missforsto den der første gangen, men når jeg nå så mange ganger i ettertid har prøvd å forklare at folk har missforstått, og folk likevel ignorerer det jeg skriver, da skjønner jeg egentlig ikke hva som skjer.
Det at jeg ikke har den helt store troen på meg selv jobbmessig av enkelte utfordringer som blant annet kommer av autistiske trekk.. Må det være det samme som at jeg skylder på diagnosene “hele tiden”, eller i det hele tatt? Er det bare meg som forstår hva jeg selv mener? Eller gjør jeg som jeg skrev i en tidligere kommentar; skriver jeg for blinde øyne, eller øyne som vrir om på det jeg skriver og gjør det om til “verste mening”?
Jeg har aldri ment å skylde på noe eller noen som helst, og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre i fremtiden, og jeg unnskylder meg heller ikke på grunn av noe eller noen. Hvis enkelte fortsatt ikke er i stand til å forstå dette, så får det bare være sånn. Jeg er stolt av å ha asperger syndrom og add, og akkurat det har heller ingen andre gitt uttrykk for at de ikke tror heller, og som sagt, for å få det inn med t-skje, jeg bruker IKKE noe som unnskyldning!
Amen, og alt det der 😛 Hehe 🙂
Vi reblogges!
Ps: Bare en liten bagatell: Men verken asperger eller add er noen sykdommer, til dere som bruker “sykdom” når de nevner noe av disse to. 😉
Kul blogg
Syns du er flink jeg 🙂
Du har en jobb som du går til når du orker, og bare det viser at du VIL . Vi alle har våre ”feil” og mangler,og ingen skal påstå å si at de vet så mye bedre hva akkurat du gjør. for det er det ingen andre enn deg selv om vet.
Vær stolt av den du er ! 🙂 Det virker på meg som at du mer annsvarsbevisst enn veldig mange andre her, du tar godt vare på det som er deg kjært og har ikke vondt av å si hvor glade du er i dem . Det er en egenskap nesten ikke en kjæft har igjen idag.
Så jeg heier på deg , med eller uten diagnose 🙂
ikke la de som komenterer for å irritere, plage deg.
noen vil alltid mene at uføretrygd er latskap, samme hvilke fakta de får servert.
slutt å si at du ikke løper maraton fordi du ikke har bein… eller ikke kommer deg på jobben fordi du ligger i senga og er lam… ekstreme eksempler, men allikevel relative.
for i de fleste jobber krever det en viss sosial samhørighet, og vi som har asberger eier ikke denne. vi kan gjøre ting som er helt normale for oss og som ser sinsykt ut for andre. vi har ikke samme egenskap til å tilpasse oss verden rundt oss, og selv om vi virker normale dagligdags er det fordi ingen har sett hvordan panikken kan slå av alle kroppsfunksjoner en etter en for en ting som er bagatell. vi har tilrettelagt hverdagen for oss, ikke oss etter hverdagen.
du sier asberger ikke er en sykdom, det er jeg ikke helt enig i. Asberger er en nevrologisk sykdom som ligger under ausisme spekteret. du er ikke autistisk, du har autisme. for selv om vi ofte føler det tar over livet er det bare en liten del.
jeg er også stolt over asberger diagnosen min, den gjør kanskje at jeg ikke kan jobbe i en vanlig jobb, men den gir meg gaver som mange andre bare kan drømme om. jeg ser på asberger som en blanding av en gave og forbannelse. du har fått evnen til å se igjennom det sosiale tullpratet som skjer rundt deg, men du kan ikke vise de andre det.
Drit i de dumme kommentarene som uvitende mennesker sender til deg 😉
Har sagt det til deg før og jeg kan si det igjen: samboeren min har også asbergers og er i samme situasjon som deg. Jeg kjenner “problemet” ut og inn men jeg dømmer ingen av dere for syndromet dere har, jeg er hellet stolt av dere som klarer å leve med det og ikke la det ødelegge totalt for livsstilen deres, det tror jeg aldri at jeg hadde klart om jeg hadde hatt det syndromet. Har lest meg opp på emnet og lest om mange som sliter gruelig med aspergers, mye mer enn du eller samboeren min gjør. Når sant skal sies så har jeg stor respekt for alle med det syndromet som jobber hardt for å stå på egne bein.
Asbergers er jo også et ganske “ukjent” syndrom som er vanskelig å sette fingeren på eller stadfeste, men dere er alle sammen like normale mennesker som alle andre i verden uten det syndromet.
Det jeg prøver å si er at jeg er stolt av deg uansett og du burde ikke trenge å bruke diagnosen din som unnskyldning. Klem <3
Nintendo Lizzy’s gullsmie: Tusen takk for en sann og god kommentar Lise. Håper du snart skal opp til Oppdal igjen, for da må vi møtes igjen! 🙂 Mer enn vi gjorde i sommer! 🙂
Er helt enig med deg i alt, og må igjen legge til at jeg ikke bruker asperger som unnskyldning.
Klem tilbake <3 🙂 You made my day!
Christina A: Hehe, jeg driter i de folkene både loddrett og vannrett jeg Christina. Du, hvordan ser forresten timeplanen din ut? Vet dette er veldig spontant og du trenger ikke svare meg her, men når tror du vi eventuelt kan treffes? 🙂
Glad i deg <3 🙂
Skal nok til Oppdal i påska men litt usikker på når og hvor lenge det blir, så om vi ikke får møtes da så får vi ta det igjen til sommeren!
Jeg skjønner akkurat hva du mener. Kanskje ikke akkurat, men jeg har aldri fått en følelse av at du skylder på diagnosen- noen mennesker er bare spesielle 😉
Elin Slåen: Takk min kjære venn, og det tror jeg også på, siden du er en av de som jeg faktisk vet leser det jeg skriver i motsetning til en del andre bedrevitere og rævfanter! 😉 Glad i deg. <3 🙂
Jeg leser alt, alltid 😉 Ikke alltid med en gang, men alltid 😉
Super glad i deg <3