Hipp hipp!! – de fleste hjerter gleder seg for nå har munnbind og meter-krav nok en gang forfalt. Jeg er en av de aller fleste som har sett frem til dette. Men nå som det (igjen) er blitt et faktum så kjenner jeg at antiklimaksens røst har begynt å gaule – igjen!
Da jeg befant meg i tidlig 20-årene hadde jeg mildt sagt en utfordring med å stole på folk. «Vi kommer til å være venner livet ut. Selv om du sikkert har hørt andre si nøyaktig det som jeg sier til deg nå før, så lover jeg at jeg alltid kommer til å være der». Dette var et løfte som til slutt ble som en episode av «Keeping Up With The Kardashians» – de ble masseprodusert nokså non-stopp av en rekke individer, og for hver episode jeg fikk servert desto større ble overbevisningen om at det hele var at saga komplott.
Nu vel. Hvis du stiller deg foran speilet hver dag og sier at du er stygg og ekkel, at ingen liker deg, og at du har en inngrodd eselhale på venstre kne typ 80 dager på rad, så er sannsynligheten der for at du til slutt tror på dette. Uavhengig av hvor usannsynlig det måtte være at noen som helst måtte anse deg som stygg og ekkel, eller at ingen liker deg.
Det jeg forsøker å si er at mine innstillinger definitivt hadde noe å gjøre med at ting stadig ikke funket mellom meg og andre den gang da. Men greit. Jeg tror dere nå ser hvor jeg vil så jeg kan i grunnen vende tilbake til der vi startet. Korona-restriksjoner.
Denne gangen er det jo noen vesentlige forskjeller.. Samme hvor mye eller lite jeg måtte tro på at de nye fritakene måtte vare så påvirker ikke det det faktiske utfallet i nærheten av like stor grad. Så stort ego har jeg faktisk ikke lengre. Men poenget er like fult: Per dags har jeg ikke fått meg til å glede meg noe som helst. Jeg håper selvfølgelig at NÅ ER VI DER!! Men det var just det jeg TRODDE sist. Ikke 100%, litt skeptisk er man alltids. Men troa var adskillig mer til stede da Bent Høie sa de magiske, kontra når Gahr Støre holdt tale nå til helgen. Og det har ikke noe om hvem jeg støtter, liker eller tror mest på politisk..
Jeg er klar over at det finnes noen forskjeller som burde gjøre det mer realistisk denne gangen. Men igjen.. enn så lenge sitter jeg her som jeg gjorde for 10 år siden. Jeg tør ikke trekke på smilebåndet eller legge noe særlig planer fordi jeg er redd for at livet snart vil falle tilbake til sånn det har pleid å være de siste 2 årene.
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
