Du feite, dinglende, nedsyra – God natt!
Vil du gifte deg med meg?
Du har allerede forgiftet meg.
Vi har vært venner lenge, og vi er den fremdeles.
Ikke missforstå, men vi burde kutte litt kontakt,
du er ikke bra for meg, du er alt for oppfyllende.
Mester på forskjellige former har du blitt,
mitt liv tok du helt forgitt.
Du tok mye av min tid,
og ga meg en del tilbake,
på godt og vondt.
Vi møtes hipt og ofte,
du har vært både hard og våt,
myk og seig, salt og kvalmende.
Leger og sneglefilosofer vil ha deg forminsket,
og til en grad har de smertelig rett.
Du skader tennene mine,
du skader min hud.
Likevel, jeg lar deg etse meg opp,
som en syre i fritt lekeland.
Kanskje er du skapt i djevelens laboratorium,
enten du kommer fra Freia eller Coca Cola,
Kims, Stabburet eller noe helt annet!
For mye av deg er ikke sunt,
du er overmettelig, giftig og humørvariert.
Vi har elsket og lidd, du har kommet inn og ut av kroppen min.
Som godteri, brus eller annen junkfood først,
deretter som bæsj i kloakkens avgrunn.
Frukt og sunt er ikke din mest identiske bror,
men nå må broren din likevel få slippe mer til.
Slapp av, jeg vil aldri kutte deg helt,
jeg elsker deg for mye.
Men jeg må ignorere deg litt fremover,
for at du ikke skal rive kroppen min for tidlig,
for at du ikke skal fortykke blodet mitt, og gi meg propp,
for at du ikke skal senke mitt hjerte,
og også meg!
(Aylar Von Kuklinski, 11. mars 2012)
