For noen dager siden anonserte jeg at den som skriver kommentar nummer 6666 på bloggen min vil få en liten overaskelse. For noen dager siden ble kommentar 6666 skrevet, og alerede nå er det kommet mange nye kommentarer etter den igjen. Flotte folk! 🙂
Vel, skjønnheten bak denne kommentaren ble ei jente og på blogg.no kaller hun seg Renatii, TRYKK HER for å komme til bloggen hennes!
Også til den lille overaskelsen til Renate. Har nettopp tegnet henne. Resultatet endte slik:
Håper du liker den Renate! Og tusen takk for kommentar nummer 6666, og alle andre kommentarer du har skrevet! 😉 Stor klem fra meg, med alle gode ønsker om at du får en god og flott onsdag!
Så var det den helvetes geleformen som skulle testes ut da. Det har nå gått noen uker siden jeg bestilte og fikk den geleformen fra dragenshule.no, og jeg skulle virkelig ha testet den ut før. Men noen gang går det gjerne litt treigt i hjernemosen min, til tross for at jeg ikke er helt grønnsak enda.
Start dagen med å le av meg og ikke med meg – Bedre start får du ikke på en onsdag som denne! Ja, til dere som har sett videoen min nå, videoen er ikke politisk korrekt og som matlagings-video ville den nok fått en treer eller toer i Heimkunnskap. Det ble en del rot. Jeg hadde ikke laget gele før, og det var to ting jeg glemte, eller gjorde feil..
Derfor mine damer og herrer, skal jeg nå dele med dere hvordan man helt enkelt lager gele..
Tilberedning (skrevet direkte av fra pakken): Kok opp 5 dl vann, ta kjelen av platen. Rist pakken godt, dryss i gelèpulveret og rør til alt er oppløst (ca. 2 minutter). Hell gelèen i form eller dessertglass og sett den til avkjøling (4-6 timer). Dypp formen (glasset) et øyeblikk i varmt vann før den hvelves…
Og det største lol`et med at jeg skriver dette er at det er litt meningsløst i og med at dere som faktisk kjøper Freiagelè pakker får oppskriften der og da på pakka uansett!!! Haha.. Jeg skrev det bare for å understreke at jeg vet at jeg har gjort “feil” i videoen, og at den ikke er verdens beste til å legge ut på matprat.no som matlagingsfilm i seg selv.
Bare et litt random innslag. Men jeg er fortsatt uendelig glad i min besteste bestevenn Sara <3 Jeg som har tegnet tegningen som jeg “klemmer” – Så vet dere det å!
Nå skal dere være høflige å spørre hva jeg har gjort i natt? Jeg har vært våken i hele natt. Delvis sett litt på scener fra filmer jeg har lagd fra perioden våren-høsten 2010, filmer dere ikke har sett fordi de aldri har ligget på nett.. Jeg har dansa litt med meg selv, og kort sagt bare venta på at denne videobloggen ovenfor kan lastes ferdig og sånn! Fritidsproblem? IKKE dømm! Ok, dømm!
Det er nå cirka 3 timer siden videoen ble spilt inn.. Og jeg tror jeg skal drøye det tre timer til før jeg tar gelèn ut av kjøleskapet. Nå tenker jeg på å sove noen timer, kanskje til 12. eller 13.-tiden… Da får jeg sikkert en sms likevel om en pakke jeg kan hente i sentrum.
Gledegruer meg i alle fall til å være min egen forsøkskanin når det gjelder å smake min egen blodrødegele i zombiehjerne-drakt! Blupp!!
Såå, hvis jeg giiider.. Så skal jeg kaanskje, gidde å oppdatere om jeg var vellykka eller ikke?! 😛 Vi reblogges!
Kanskje ikke patetisk da, men.. Jo, litt patetisk syns jeg det er. Har selv vært både mobber og mobbeoffer. Det er en ting jeg syns er så underlig, hvorfor er det så mange som vil bli populær? Som mobbeoffer er man alerede populær, det er flere som bruker flere sekunder av livene sine på å gi deg oppmerksomhet.. Ingen god måte å være populær på selvfølgelig. Men tenk litt over det.
Jeg kjenner til og vet om noen der og da som ikke har det helt ok med seg selv, og da drømmer mange gjerne om å bli populær. Så har vi jo de som gjør alt nærmest for å bli det, og som gjerne blir bare enda mer erta, fordi de ærlig talt bare er desperat, og det er tydelig…
For meg har jeg aldri skjønt det helt med folk som føler de må bli sett av så mange, og gjerne vil bli kjendis for å “ta igjen”… Tåler du ikke livet du har nå, så ville jeg ikke satset på at du hadde tålt kjendis eller “mer populær”-livet heller. Heller det å bli akseptert for den man er, uten at nødvendig vis så mange andre skal like deg bedre. Kjenner spessielt en person som i alle fall før klagde en del over at h*n nesten aldri fikk Liker og kommentarer på facebook, og for vedkommende betydde det gjerne å få det oftere, ikke bare på den måten at det var fint, men jeg tror nærmest vedkommende har vært desperat etter det etter min mening…
Hvorfor er det absolutt et ønske om å bli populær som står i hodet på mange upopulære? Jeg skjønner at om du blir mobbet og ertet og plaget med en del negative kommentarer, at du kan bli lei og ønske en forandring, men forstår ikke de som sliter med dette, hvorfor de så hardt prøver å bli kjent… For det tror jeg fort er å salte sine egne sår, for det å bli populær bare for å bli mer likt, fungerer som regel ikke, med mindre du gjør noe veldig overilt!
Og igjen må jeg spørre, hvorfor gjelder dette med å være populær og elsket fremfor “bare” godkjent og likt fortsatt i så stor grad JENTER?
Jeg syns at å bli populær for å bli bedre likt er noe patetisk, en menneskelig ting riktignok, men patetisk! Og med det mener jeg når folk nærmest gjør noe som er utenom seg selv for å bli godkjent, for da blir man i alle fall ikke godkjent som den man er! To all that girls and boys that get bullied: Read my message! For noen ber nesten om å bli mobba når de skriker så fælt! Mange jenter som blir mobbet og trakkasert i dag, gjør den skaden å blogge om det uten å være anonym. Og det er spessielt de som skriver på følgende måte… “Ingen forstår meg, buhuuuu!”, det å syte er lov, men på nett er det ikke alltid det er så lurt å sutre for mye!
50-øringer, enere, femere, tiere, tjueere, 50-lapper, 100-lapper, 200-lapper, 500-lapper, 1000-lapper, de er alle sammen penger.
Mindre man er, desto mer misslikt og hatet er man. Jeg snakker fortsatt om penger! For hvem vil vel ha 50 50-øringer i lommeboka? Eller 100 enerkroner? Ikke denne karen. Visa-kort er som regel det jeg bruker, betaler 99% med kort, og 1 lite % med kontant. I dag har jeg ikke brukt noen penger, jeg har gitt en sum, og fått akkurat samme summen tilbake, i vekslende hell!
I en liten te-lys-holder har jeg lagt så og si alle småkronene jeg har. I dag samlet jeg en knyttneve med 30 enerkroner, som jeg håndterte og la trygt ned i en lomme på veien til byttevekslinga.
Snøen faller bløtt og tilpasser seg bakken, jeg lar stegene gå, og for hvert steg jeg tar, jo nærmere er jeg Aunasenteret (Rema 1000). Omsider er jeg vel fremme, og som den flotte kunden jeg er, stiger jeg inn og gjennom inngangen, med full guffe av død rock på begge øreflippene.
Når jeg kommer inn gjør jeg den klassiske innbilnings-uvanen min, jeg sier “hei” til noen jeg tror snakker til meg, men finner ut at vedkommende som jobber i kassa på Narvesen, egentlig snakker med hun i kassa på Rema 1000. Fantastisk jeg er!
Vel, jeg går inn inngangen til Rema, og til kassa.
Meg: Kan du trylle? Hun i Rema-kassa: Hæ? Meg: Kan du gjøre tretti enere om til en tjuger og en tier? *Jeg tar frem min håndfulle venstre hånd (som har blitt brukt til litt av hvert), og viser henne alle enerne*
Hun i Rema-kassa (med litt skeptisk tone): Har du 30 enere der nå da? Meg: Ja, jeg har regnet dem to ganger. *Jeg gir henne hånda mi… Det vil si, pengene i hånda. Hånda har jeg tatt med hjem igjen:-)* Meg: Du kan få telle dem hvis du vil.
Det er ikke spessielt mange i butikken av verken kunder eller andre.. Litt øde, så hun teller. Jepp, det stemte! Og jeg får beholde den tieren og tjueeren som jeg har fått, og hun legger sine nye enervenner ned i kassa! Byttehandel er handel det å!
TOTAL MAKEOVER-CHANGE!!! Før:
Og etter:
Så ble det en råd med deg også! 😉 Får forresten litt perversje Hotel Cæsar-feelings av designet på 10eren..
Ok, first mission – Status completed! Second mission – Status, just started!
Jeg rusler meg videre til Domus. For det er den eneste butikken jeg vet som selger lekevåpen i Oppdal Saken er at de to lekepistolene jeg har perr dags dato er rimelig oppbrukt i en god del filmer som undertegnende har spilt i, regissert, produsert og laget de siste 6 åra.
Det blir gjerne en del vold i min filmserie kalt “Ken og Morten”, og gjerne våpenbruk i noen scener. I 6 år nå har nesten de samme pistolene blitt brukt i snart 58 episoder, på tide å oppgradere og bytte ut! Vel, jeg gikk da innpå Domus for å sjekke om det var noe, og det var en del lekevåpen som frista meg, men ingen for den kontantsummen jeg hadde i lommene; 55 kroner!
Så jeg får heller rusle tilbake på våpenhandelen i morgen med kort! 😉
På veien ut av Domus, så jeg for tusende gang en ting til jeg ønsker meg. Eller, litt søtt er det da, selv om den ikke har mye nytte hjemme hos meg, unntatt kanskje i fremtiden da jeg får noen ønskede barn på tilfeldig sex:
Ikke sant at den er… Nei, den er ikke søt! Vi reblogges!
Ps: I tilfelle noen kluter og tøfler i Barnevakten og Moralvoktertårnet leser dette, dette med unønskede barn var tull, tøys og jeg mente ikke noe spessielt med det.
Folk dør, også kjendiser. Ingen lever for evig, og alle er dødelige på denne jorda, ja igjen; selv også kjendiser.
Før jeg pakker opp og presenterer dere for spørsmålet mitt, vil jeg gjerne komme med noen fakta. Det er ingen dyp og godt skjult hemmelighet at jeg er sånn over gjennomsnittet passelig filminteresert. Når en bestemt film eller tv-skuespiller forfaller, så klikker jeg meg enten inn på filmfront.no eller imdb.com for å få en komplott liste over alle tv-serier, show og filmer vedkommende har vært med i. Uansett om det for meg er et ukjent eller kjent navn.
I dag foreksempel døde Grete Kristine Nordrå. Hadde det ikke vært for at jeg fikk presentert et bilde av vedkommende da jeg leste nyhetssaken så hadde ikke det sagt meg noen ting. Men det er altså den 87 år gamle skuespilleren som spilte Ellings mor i “Mors Elling”-filmen det er snakk om, som altså gikk bort i dag. Kondolerer til eventuelle pårørende som måtte lese dette innlegget.
Ja, så var det spørsmålet.. Er det flere som har det litt på samme måte hvis noen innen film eller tv går bort? At dere liksom må sjekke alle filmene, revyene, tv-seriene/showene vedrørende har vært med i i løpet av sin karriere? FOR SÅNN HAR JEG DET I VELDIG STOR GRAD!
Intervjuer i bøtter og spann, bøtter med fluer og vann! Hele mitt liv har jeg vært grønnjævelig inspirert av en liten fjortis på to bein, og fargerikt hår! Noen som kjenner igjen navn som thatbitchatemycookies.blogg.no? Siri heter hu, og hun er fjortisenes ansikt på fjortisfakter, hakuna matata og det søte liv! Jeg har tatt en prat med henne over Skype, et intervju som skal kle av Siri litt metaforisk nakent!
Er det et eller flere dyr du ønsker deg for øyeblikket som du ikke har av en eller annen grunn? Jeg vil ha et dovendyr, en panda og en kamel. Jeg har ikke disse dyrene fordi de er ganske….Eh….Eksotiske.
Har du igjen noe fra barnetroa di? Hva trodde du på som et lite barn? Jeg trodde ikke på så mye da jeg var barn tror jeg.. Bestemte meg for at Gud ikke fantes da jeg var 8 o.0 Så jeg har nok ikke det dei C:
Fortell litt om musikksmaken din? Har du mange låter på din mobiltelefon og/eller andre musikkspillere? Oi. Den er raaaaar o.0 Jeg har alt fra Hannah Montana til Bring me The Horizon o.0 Har 1200 sanger ca.
I kjelleren din har du et eget, laboratorium, hemmelig inntil videre. Du skal skape drømmedaten din, hvordan blir vedkommende om du lykkes? Hehehehhee. Jeg har allerede en : ))))))))))<3<3<33<
Hva er det som etter din mening suger mest med Norge i dag, og hva funker? Ehm. Som den veldige tenåringen jeg er, så velger jeg å si at skolen starter alt for tidlig. o.0 Og jeg synes det skulle vært som i danmark, 16 årsgrense på alkohol, og ellers så burde fengslene bli dårligere. Ehhh. Burde få bedre lærere! Akkkkk det er så masse jeg kan klage på…. Men jeg liker at….eh…Jeg liker egentlgi ikke norge, vil flytte.
Hva er de største forskjellene på hverdag og helg i Siri sitt liv? Hm. Åå hverdagen så går jeg på skole og sånn c: Og i helgen jobber jeg i en bar ellers så er jeg ute med vennene mine C:
Så skal jeg spørre om noe av det første jeg har spørt deg om. Hvem eller hva inspirerer deg? Du har veldig særegen stil! Takkkkk c: Eh.. Jeg får masse inspirasjon fra Jerina Eufumia Laaksonen. Mest sexy svensken som går på denne planeten. Jeg har nok et lite guuuuuurlcrush på henne o.0 Vil til Sverige bare på grunn av henne!
Fortell om det mest motbydelig du har hatt inni deg! Ahahhahahahahhahahhahahahahhahah. Omg. Tenkte veldig feil nå xD Eheeheh. Ehm… Det var vanskelig o.0Må tenke litt.
Men apropo koffert, som jeg vet du tenkte nå. Har du noen spessielle fetisher du tør å legge ut om? Kjæresten min. Hehehehhehe.
Hva ga du i julegaver i fjor? Jeg gav ikke så mange egentlig. Jeg gav ikke så mange egentlig. Kjøpte sminke til min lillesøster. eh. Hukser ikke mere D:
Hva har du i sminkesamlinga di? Mer eller mer enn gjennomsnittet av fjortisbølgen? Eeeh. Jeg er ikke fjortiss altsåååååhhh C: lixm. Jeg har bare sånn basic sminke og liquid eyeliner c:
Er det noe konkret du gleder deg deg til med at våren og sommeren kommer, og er det noe du skal gråte over når vinteren gror bort? Nae! Jeg hater vinteren på alle mylige måter! Klarer nesten ikke å vente på at den smelter bort! Da kan jeg sykle til skolen C: Ehhehehe går fortere. Alte er bedre når snøen ikke er her C:
Justin Bieber står like ved nabotomta di, hva gjør Siri da? Roper på lillesøstra mi. Hun elsker han! Hehehe.
Til slutt. Hva betyr blogginga og alle bloggene dine for deg? Og hva synes du om fullstendigkaos.blogg.no? Min tumblr blogg er mere følelser i bilder. Bare reblogger fullt av pene bilder og tekster egentlig. Min blogg.no-blogg er ganske kjedelig. Jeg bryr meg ikke sååå mye om blogginga. Har ikke blogga på flere dager nå, sååå D: Ja. Elllerrs C: DIN BLOGG ER AWESOME. Og jeg liker at du blogger så ofte C:
Vil dere se flere sider av dette mirakelet! Klikk her eller her! Vi reblogges!
Som barn har vi gjerne en del ting vi er ekstra redde for, det trenger ikke være farlige ting en gang. Rett meg gjerne nå, for sannheten er, alt er farlig, sånn egentlig.
Som barn var jeg mest redd for fremtiden, og da litt lengre på sikt enn at jeg gruet meg til leggetid for kanskje det lå et sadistisk monster under senga som spiller fele og kaller seg Frankenrybak. Tidlig begynte jeg å bekymre meg og la tankene fosse i det negative farvann, tanker knyttet til jobb, lønn, skole og mærra i brønnen vet hva jeg ikke tenkte på. Da visste jeg ikke om Nav og sånne ting…
Andre ting jeg var redd for er kanskje noe de fleste ikke hadde trodd meg på om jeg hadde sagt jeg var spessielt redd for det i dag, rotter og mus! Nope, ække redd for de søte gnagerfreaka i dag, men spessielt da jeg bodde hos min far tenkte jeg noe på det. Huset var gammelt og det hadde hendt at pappa hadde vært nødt til å legge en musefelle eller to bak kjøleskapet, foreksempel. Hvor hyggelig er det ikke for en liten guttunge med bollesveis og Sesam Stasjon-t-skjorte å plutselig titte øyet på en fastklemt rottefaen når han står opp før alle sammen for å se tidligsendte Disney-filmer som gikk regelmessig på Nrk1 en stund på 90-tallet før kanalen plutselig ble en kjedelig, grisk, lite varierende sekt-lignende kanal fra helvete…
Noe som også kunne være litt fryktende var da jeg ble med farmor og farfar til Storlidalen, huset de hadde der. Et helt greit småstort, gammelt hus som ble bygget før bestemora di lærte seg å onanere før hun skulle til kirken. Saken var… Mine besteforeldre var ikke helt keen på at jeg skulle gå opp på det øverste mørkloftet alene, tror jeg.. Og grunnen kan være at det foreksempel var en del nedstøvete møbler der som jeg kunne finne på å sette meg i, forså å få et hardt møte med gulvet, feks.. Og det var også noe glasskår som lå der etter det lille jeg husker…
Vel, det jeg ble skremt og noe av det spessielt farmor sodde i min barnetro var at hvis jeg skulle gå opp det loftet alene så kunne det hende at en småfarlig nisse kunne finne på å stenge igjen døra slik at jeg ikke kom meg ut og ned igjen. Det var litt av det jeg ble skremt til å tro for at de skulle minske sjansen for at jeg skulle å tørre å gå opp dit uten følge, og jeg ville egentlig opp det loftet en del ganger. Det hørtes når det blåste ute, det kom generelt en god del gamle freakye lyder, og jeg likte meg oppå der. Det var nedstøvet, mørtkt, freaky og jeg elsket også utsikten over de andre gamle husene og sauene (ikke metaforisk forstand, det var en del sauer utafor), som spasserte.
T-SKJEKJÆRRINGA SOM “FORSVANT” VIA TOALETTRØRET Det er forresten en historie til angående min barndom og spessielt farmor som jeg føler for å skrive om. Hehe… Vi satt på loftsrommet hennes hjemme i Oppdal og snakket litt. Hun fortalte meg noen eventyr om te-skje-kjærringa, og diktet nok delvis opp en historie om da t-skjekjærringa skulle på do, og plutselig ble så lita at hun forsvant ned gjennom rørene og ble borte for alltid! FY SKAMME SEG BESTEMOR!! Nå kommer grunnlaget for at jeg forteller om historien:
Etter en stund måtte farmor på do, jeg ble sittende igjen og fikle med ett eller annet gammelt smykke eller noe jeg fant i en skuff.. Tiden gikk, jeg ropte og spurte om hun snart var ferdig… Ikke noe svar, enda toalettet var like ved.. Jeg tenkte at hun kanskje hadde glemt meg, og gått ned på kjøkkenet eller nede i stua.. Jeg gikk ut av rommet, ikke noe farmor på toalettet, og ikke på rommet til farfar.. Nei, heller ikke nede i stua, og ikke på kjøkkenet. Omsider hørte jeg noen småskumle lyder, det var bestemors mørke røst… Hun ropte noe, og jeg trodde hun var nede i kjelleren… Jeg gikk ned den livsfarlige og ekle trappa ned til kjelleren.. Ingen bestemor å finne, jeg gikk ut kjellerdøra og opp en annen trapp hvor jeg da endte opp i hagen. Jeg hørte henne igjen, og nå hørtes det ut som hun var inne i stua. Lettet gikk jeg inn i huset. Men ingen farmor å finne!
Enden på visa var at jeg småskjelvet, og redd gikk opp til naboen og fortalte at bestemor hadde blitt rammet av t-skjekjærringas forbannelse, og ikke nok med at jeg hadde problemer med å fortelle naboen at bestemor var borte… Men jeg gruet meg også til farfar kom hjem igjen med mamma, for jeg husker at mamma hadde skyss av farfar til og fra butikken den dagen, siden mamma ikke har bil selv, og pappa var på jobb da.
Da jeg sto opp til naboen hørte jeg farmor rope på meg igjen, jeg snudde meg og endelig så jeg henne. Hun sto nå utenfor på trappa.
I senere tid har jeg og farmor snakket masse om denne historien gang på gang de siste årene. Hun hadde alltid kontroll på hvor jeg var, og det var hennes måte å leke på. De gangene jeg trodde hun var i kjelleren, så var hun det, og da jeg gikk dit jeg trodde hun var klarte hun alltid å lure seg til andre steder, for det var flere dører i de fleste rommene i det huset, og det hørtes som regel godt hvor jeg gikk, så hun kunne lett kontrollert meg og lekt gjemsel med meg i timesvis, uten at jeg en gang visste at vi tydeligvis gjorde det. Litt sånn som jeg leker med enkelte av leserne mine på i dag, med litt frykt, sær humor og rare ideer!
Så hvis noen lurer på hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt, kanskje barndommen hadde litt å si? 😀 Farmor var freaky til tider, før hun omsider ble rammet av kraftig alzhimer og perr dags dato ikke kjenner igjen noen lenger… Men det skjedde i midten av 2000-tallet, T-SKJEKJÆRRING-eventyret skjedde mer mens 90-tallet enda var et faktum, siden jeg var veldig, veldig liten da, så vidt hadde begynt på barneskolen.. Rart jeg aldri endte opp som sengeveter, spørs om nervene mine bare er alt for dugne!
HAR DERE NOEN SMÅSKUMLE MEN I ETTERTID MORSOMME MINNER FRA BARNDOMMEN PREGET AV LITT FRYKT OG FOBI?
Snevet av kreativitet fordufter aldri, med mindre man er død som et brød. Hvert korn i jordens indre kan man gå lei av, hver eneste damp, celle og huttetutteteia! Jeg spiser frokost i all sjeldenhet, ikke beskjedenhet. Hvis jeg først skal orke frokost, så vil jeg ha det anderledes, gjerne.
Frokost er det første måltidet som du og morra di spiser hver tidlig morgengry når den jævla fittehøna til naboen har kyklet opp nabolaget. Frokost er det måltidet jeg spiser når det passer meg, uavhengig av døgnets tider.
I kveld, har jeg mixet meg en frokost som ser ut som dette!
Nei, alle barn, dette er ikke kunstig mat, men det er mat som kan fungere som kunst! I det minste til å tette igjen rævhølet til Marianne Aulie med..
Ingredienser er for dere med synsproblemer, dette: To skiver kokt skinke. Fire skiver gulost. En banan. Et eple. Og, en liten dose First Price-tomatketsjup!
Slå meg, flå meg! Hvis at du er mer kreativ enn meg på din blogg angående mat! Jeg kjeder meg og trenger et slag!
Papir På et hvitt ark kan man skape en ny verden. Med helt blanke ark, kan du skrive det enestående. Krystaller og luftslått, blodhunder og trampoliner, alt finnes der.
Ord korte som få, utvikler seg til milelange strå. Ord blir til setninger, setninger blir til linjer. Kjærlighet, glede, hat, tomhet, fullhet, – alt har plass. Husker du det du skulle huske i går, ikke? Bra du skrev en huskelapp, den henger på kjøleskapet.
Pennen hos deg skriver et brev, ett gammeldags ett, men med nylig glede. Ikke på lenge har din gode venn fått noe mer personlig, hva er vel elektronisk mail i forhånd?
Noen har ord som rimer, noen har ord som griner, andre har ord som smiler, mens noen har ord som forvirrer, skremmer, gir intet mening, gir masse mening, gir sånn middels mening..
Papir er ikke bare papir som en gang har vært et tre. Hvis ett papir ikke veier noe, hvorfor veier da 100 papir noe?
Noen regner på det på jobben, andre skriver på det på skolen, og han minsten, tegner på det hjemme.
Papir er papir, men så mye mer.
Papir er kart, papir er en skisse, papir er en drøm, papir er kunst, papir er regnskap, papir er kunnskap. Papir er brev, papir er innpakkelsen på julaften og bursdagen.
Intet er det papir ikke kan være. Papir kan være selvskadingsvåpenet, papir kan være livredningsmiddelet.
Papir kan være din personlige tørke-anus-slave, er det noe mer det skal være før det stenger i aften? (Aylar Von Kuklinski, 12. mars 2012)
Lakk eller lær, såle eller uten såle. Tresko eller hoppesko, sko er fortsatt sko! Uten sko ville mennesket følt mer ubehag på gaten. Uten sko ville manges sære samlehobbyer heller ikke eksistert. Sko meg opp og sko meg ned, nå skal dette blogginnlegget ta av et annet sted!
Skodilla eller ei, jeg har slengt inn et par nye scener i mitt nye filmrprosjekt i dag; “Ken og Morten – Rikets vekt”. Det ble ikke store oppmøtet, da det kun var meg, Ann Kristin og Rune som hadde anlending av de jeg forespørte, men så er dette bare andre filminnspillingsdagen for 2012 og da, så det gjelder bare å ha tålmodigheten i magen, og ikke klemme den ut sammen med annen livskit!
Dagen har gått bra, til tross for lavt oppmøte og litt svekket inspirasjon og motivasjonsinstinkt fra min side. Neste gang satser jeg på å samle sammen flere folk, da mye av problemet ligger i at jeg begynte å sende folk sms i går kveld, kort varsel. Og da rakk jeg bare å få kroken på to personer denne gangen her.
Etter filminnspillingen ble det så Rune dro hjem igjen, mens jeg og Ann Kristen dro hjem til meg og spilte noen timer. “Call of duty og slike spill som ekte jenter spiller.
Når bøtta nå er i bånn, og snøret i halsen, vil jeg omsider teste dere på en liten iq-test! I nederste bilde har vi fra venstre; Rune, meg og Ann Kristin. Utifra de tre øverste bildene, hvem har sko a, b og c?
