Tidlig på 90-tallet ble jeg lært opp til å vite at Rock er sunt. Av en hvitsminket, småskummel, rebelsk, og genial musikkskrivent og kunstner. Nå tenker dere at jeg kanskje snakker om Marilyn Manson, vel jeg skal faktisk inne på han, men jeg tenkte først og fremst ikke på Brian Hugh Warner aka. Marilyn Manson når jeg snakket om hvem som lærte meg at rock er sunt på 90-tallet.
Jeg siktet faktisk heller til Norges Terje Formoe, mannen bak Kaptein Sabeltann.
For han har en låt som faktisk heter “Rock er sunt”, en sang han laget utenfor Kapten Sabeltann-universet..
Vel, så forlater vi Kristiansands største gullgraver for denne gang. Den andre hvite mannen i mitt liv, Manson har nettopp gitt ut ny singel, og den syns jeg hell yeah at samtidlige kan grave ut øreloen sin for å faktisk lytte på i noen sekunder.
Mine venner, her har vi alle sammen, “No reflection”.
I følge herremannen selv under et veldig nylig direktesendt radiointervju kan vi vente oss selve albumet i mai eller juni… Jaja, pinebenken er god å sitte på den, brekker snart rumpebeinet, men ellers har jeg det fint.
Også, fant jeg tilfeldigvis en coverlåt av Manson nå i kveld. En låt som IKKE har noe med verken den nye singelen eller albumet å gjøre, men som er utgitt i en annen forbinnelse en del tidligere.
Hvem har vel ikke hørt Ac/Dc sin “Highway to hell”, og hva slags mammapuler vil vel ikke høre Manson sin coverversion av den?:
DA, skal jeg prøve å se ferdig de 3 siste “Masters of horror”-filmene jeg har liggende her som enda ikke er utforsket ut! ^^
Vi reblogges!



















