FRYKT bassert på det UVISSTE og UKJENTE – Hvorfor?

Vel, for mange så er det man vet lite eller ingenting om veldig skremmende og kan også føles truende.
Jeg er ingen psykolog, men jeg tørr å gjette på at de fleste som foreksempel er mørkredd er ikke mørkredd på grunn av selve mørket, de er mørkredd fordi at de ikke har den samme kontrollen over hva de ser og ikke ser da.

Vi lever i en verden med dusinvis av frykter og fobier. Noen er redd for utlendinger, noen er redd for å få kreft, noen er redd for klovner, andre er redd for ballonger, og noen noe helt annet.
Fremmedfrykt, altså frykt for utlendinger tror jeg helst kommer av det faktum at de FLESTE av oss rett og slett ikke kjenner nok utlendinger sånn egentlig. Og de få utlendingene de kanskje har hørt om eller vet om, er de som ødelegger for de andre invandrerne. Personlig er jeg absolutt ingen rasist, og jeg dømmer etter mitt syn ingen uansett hudfarge, hvor folk kommer fra eller religion for den saks skyld. Religion er en ting jeg ikke liker spessielt godt, men jeg har ikke noe i mot religiøse og troende folk nødvendigvis,  🙂 For det er to forskjellig ting; religion og religiøse. En person kan være verdens kuleste, smarteste, snilleste og morsomste person uansett om han eller hun er religiøs, og det vet jeg også flere eksempler på 🙂

Men vi frykter ikke bare det som kan stemples som ukjent, vi frykter gjerne også det som er uvant. Altså, det vi kanskje har vært borti så vidt, men som vi likevel ikke har prøvd ut så veldig mye. Vi mennesker er redd for å feile, eller mange er det, IKKE alle 🙂 Jeg er ikke redd for å feile lenger. Jeg føler meg tryggere på meg selv enn på veldig lenge, og jeg er absolutt ikke feilfri, og ja jeg har mine frykter i livet som er bassert på ting jeg ikke vet nok om jeg også, men i alle fall prøver jeg å finne mer kunnskap på de tingene det gjelder i håp om at det kan hjelpe meg videre. Noen ganger gjør det det, andre ganger kan det funke motsatt vei!


“Over at the Frankenstein place”? 🙂

Jeg stiller kanskje ett innlysende spørsmål nå, men jeg gir det en sjanse likevel; hvorfor tror dere at vi mennesker gjerne er så redd og gjerne fordømmende mot det vi ikke helt ser, vet nok om eller det vi ikke hører?
Hvorfor er mange frykter veldig gjerne bassert på lavere kunnskap om noe?

Vi reblogges! 🙂

7 kommentarer
    1. Det husker jeg du fortalte Gudmor.. søren meg mye frykt som tillæres!! De må da kunne jobbe med frykt på annen og bedre måte for enkelpersoner som sliter med overdreven frykt – enn å fjerne farer slik samfunnet prøver..
      Og Herr Kuklinski.. sendt deg en venneforspørsel på Facebook 🙂

    2. Er redd for edderkopper og andre krypdyr, heiser, veps og høyder.
      Ellers er jeg egentlig ikke redd for så mye annet. Heller ikke en frykt for det ukjente. Det ukjente gjør meg bare nysgjerrig.. Liker sånt^^,

    3. Hmm.. jeg klarer ikke å svare på den. Jeg vet faktisk ikke. Jeg er lært til å ikke være redd noe. Men jeg endte opp med å være livredd edderkopper og mørke. Jeg var aldri mørkredd til jeg begynte å se skrekkfilmer. Så hva det ligger i, aner jeg ikke.

    4. Det meste jeg er redd for, er ting jeg har blitt skremt til å bli redd for. Som edderkopper. Mamma er redd dem, og mine besteforeldre skremte meg alltid med at de biter, du må ikke røre dem, de er giftige, og faktisk også du kan dø. Digger edderkopper, men er ingenting jeg er mer redd for. Får jeg dem i håret kan jeg faktisk begynner å grine etterpå fordi jeg har skrekk i hele kroppen.
      Er mørkredd, blitt skremt med dette også masse, hvem som gjemmer seg i mørket og bla bla. Også tror jeg det er en liten frykt der for at jeg ikke ser edderkoppene.
      Har alltid likt å klatre, men foreldrene mine skremte meg alltid med det også, du kan falle ned, du dør osv så jeg fikk til slutt det og. Men sluttet ikke klatre, men det ble et helvete å se ned da..
      Og utlendinger.. Av en viss opprinnelse er jeg litt skeptisk på, og nå forteller jeg også at alle mine beste venner har vært utlendiger, og en av dem kunne ikke engang norsk da jeg ble kjent med henne. Henger også med en kompis nå som er svart. Likevel er det en type folk jeg aldri har vært konfortable med. Rett og slett pga erfaringer. De har fulgt etter meg og nektet å la meg være i fred, tatt kontakt med meg og til slutt sagt: “Vi være venner. Om du vil være mer, du bare si fra”. Jeg syns i hvert fall det har vært ubehagelig. Har også vært de som ikke har tatt et nei for et nei, de ville date meg, enten kaffe eller middag, og jeg har sagt at nei jeg er forlovet og er ikke interessert men ønsker dem lykke til videre.
      Og dette var av et spesielt utseende. Så erfaring kan føre til at man blir redd for ting også.
      Jeg har nå egentlig vært redd for det meste på et eller annet tidspunkt, og syns det er dårlig gjort av mine foreldre å ha overskremt meg så mye som de har gjort, bare fordi de skulle ha meg til å gjøre som de sa. Frykt er ikke noe som forsvinner når man blir voksen, det setter seg.
      Og jeg tror egentlig ikke man blir redd fordi man er uvitende om noe, men jeg tror at man bare vet de feile tingene. Som med meg. Jeg har egentlig bare vært borti de utlendingene som har fulgt etter meg, men det er sikkert de som ikke er slik også men jeg har ingen erfaringer om dem, jeg vet rett og slett for mye om det jeg selv har lært. Jeg har lært for mye om feile ting. Tror det er det som gjør at man begynner å frykte ting.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg