fullstendigkaos

Under dagens utfordring har jeg tenkt å plukke ut seks forskjellige godbiter fra seks forskjellige filmer.
Jeg vil ikke nøye meg med bare en. Så derfor får dere seks stykker av meg i dag, som jeg synes er veldig god.

«Do you have to open graves to find girls to fall in love with?»
(The Mummy) (1932)

«He-e-e-e-re?s Johnnie!»
(The Shining) (1980)

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

«You know? I think I’m gonna get me some tutti fucking fruity.»
(House Of 1000 Corpses) (2003)

«When I see a pretty girl walking down the street I think two things. One part of me wants to take her out and talk to her and be real nice and sweet and treat her right.»

«And what did the other part think?»

«What her head would look like on a stick.»
(American Psycho) (2000)

«You know, we arrested a dentist last week who liked to play with kids a bit too much. He lived two blocks from here. The sewer lines run under this neighborhood too, doctor.»
(Saw) (2004)

«I?ve seen enough horror movies to know that any weirdo wearing a mask is never friendly.»
(Friday the 13th Part VI: Jason Lives) (1986)

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Nå en liten “konkurranse”. Eller, kall det hva dere vil…
En av disse sitatene er ikke bare et sitat fra en film, men først og fremst et sitat fra en person som har levd i virkeligheten. En personlighet som har vært inspirasjonen til en god del flere filmer enn bare den ene.

Klarer noen å fortelle meg hvilket sitat det er, og hvem som opprinnelig skal ha sagt det. Og uten hjelp fra Google?

Til slutt, har du en eller flere favoritt-replikker fra en og annen skrekkfilm som jeg ikke har tatt med her? Forhåpentligvis har noen det! Bring it to me you fuck!

Vi reblogges!

0 kommentarer

Best death scene

0 kommentarer

02.06.2013 kl. 17:2728.04.2019

På forhånd så er det sikkert noen som hadde sett for seg noe veldig grotesk under dagens utfordring. Jeg vedder på at over halvparten av mine nærmeste trodde at i dag skulle jeg komme opp med en skikkelig splatter-scene. Så er saken faktisk den, jeg skal ikke skrive om en sånn type dødsscene i dag.

For min favorittscene med døden til følge er den som kommer helt på slutten i “House on the edge of the park” som er produsert av Ruggero Deodato, samme mann som også ga oss “Cannibal Holocaust” tre år tidligere.

I HOTEOTP blir en gjeng unge mennesker terrorisert av pøbelen Alex og bestevennen hans Ricky. Jentene blir kledd nakne og seksuelt trakkasert, mens gutta blir banket opp. Men så sies det at den som ler sist, ler best.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mot slutten viser det seg at det er de unge offerne som faktisk har invitert de “ubudne” overgriperne med hensikt. I begynnelsen av filmen får vi se at Alex voldtar en ung jente i en bil før han så dreper henne. Det viser seg at en av ungdommene han nå har terrorisert gjennom en hel film er bror av den jenta. Kort fortalt ender Alex og Ricky mot slutten opp som de egentlige offerne og at ungdommene har latt seg trakkasere og terrorisere sånn at det i ettertid skal virke mer troverdig at de mot slutten drepte Alex, i selvforsvar.

Planen til våre unge venner går som planlagt. De får til slutt sin hevn for den jenta som ble voldtatt og drept av Alex i starten. En pistol går på omgang ved bassenget som tilhører huset når tre av de satt noen kuler i Alex som selvfølgelig dør til slutt etter å blitt. Til slutt ender Alex opp med å ha blitt skutt seks ganger. Fire ganger av av voldtektsofferets bror som også bestemmer å si til politiet at han også sto for de to siste. Pistolen Alex blir skutt av og til slutt drept av er en sånn som gjør at man fort kan tømme et helt løp på en gang om man man er uforsiktig, så historien blir kort og godt ganske troverdig uten at de selv slipper straff.

Dødsscenen til udyret Alex er vakker og fin på alle måter. Den inneholder en slow motion-sekvens etter det fjerde og siste skuddet fra voldtektsofferets bror, et skudd som går rett inn i privaten. Like etter det skuddet kommer et litt gøyalt skrik fra Alex før han i sakte film faller ut i bassenget.

Jeg elsker død på film. Jeg elsker spesielt når det er rettferdigheten som slår kraftig inn, noe som den absolutt gjør i denne filmen. Personlig er jeg for vendetta når det kommer til slike forferdeligheter i virkeligheten, og jeg er også for dødsstraff i enkelte sammenhenger. Så denne scenen hvor Alex må bøte for sine uhandlinger er rett og slett veldig tilfredsstillende i tillegg til at den er godt filmet og også emosjonell på flere vis.

HOTEOTP er ikke bare en film som viser de fæle tingene. Den er først og fremst en film med et godt plott og velskrevet manus. Man kan tro på historien og til tider leve seg inn i den. Respekt skal den også ha for sitt soundtrack som er gjort av Benjamin og Riz Ortolani. Sistnevnte laget også musikken til Cannibal Holocoust som er nevnt her tidligere.

HOTEOTP regnes vel forresten ikke helt som en horror-film, men mer som drama eller en thriller. Men satser på at vi kan se litt bort i fra det akkurat denne gang.

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hvor kan man finne din dødsscene-favoritt?
Vi reblogges!

0 kommentarer

Mitt indre inferno

2 kommentarer

02.06.2013 kl. 02:24

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Men jeg antar at det nå er startet så jeg får prøve å finne fortsettelsen. Folk sier at man bare må begynne et sted så går resten mer av seg selv. Så da får vi håpe at ting går greit denne gang også.

Jeg skal igjen være helt ærlig. Jeg føler jeg har alt for mye smerter som ikke akter å komme ut. Det skal sies at på en del fronter har det blitt bedre den siste tiden, og det er ikke noe løgn. For jo, i motsetning til tidligere perioder i det siste halvåret har det vært mer å sette pris på i positiv forstand. Men gruer meg til enkelte ting som kommer til å dukke opp som jeg frykter kommer til å rive alt ned igjen. Faktisk er det ting jeg vet kommer til å skje, ikke ting jeg tror eller frykter kommer til å skje, men vet.

Slik jeg ser det noe i livet mitt som snart kommer til å forsvinne. Samtidig så kommer det aldri til å bli borte, fordi det kommer ikke til å forsvinne på den rette måten. Når jeg snakker om “den rette måten” vet jeg ikke eksakt hva det vil si. Jeg vet bare at noe blir borte uten å bli ordentlig borte.

Så over til noe annet. Hvis jeg skal være helt ærlig, det er lenge siden jeg har følt meg så alene enkelte ganger som jeg gjør nå for tiden. Det er tider på døgnet hvor det ikke er sånn. Men akkurat nå har jeg igjen fått for mye tid til å tenke på forskjellige ting jeg ikke snakker om. Ting folk ikke forstår uansett. Jeg føler meg så liten, mindre enn på lenge. Ikke sånn som når det nettopp har dukket opp noe som har vært veldig vanskelig og vondt å takle… Nei, ikke sånn. Det er vanskelig å beskrive og samtidig komme frem til noe som kan forståes nå.. Noe river meg så i stykker, og jeg lar ikke noen komme ordentlig inn på hva det er, for det vil bare gjøre at ting revner enda fortere.

Hvordan skal noen kunne forstå? Nå tenker du kanskje at du forstår eller har en anelse om noe, men jeg lover. Ingen av dere der ute har noen anelse om hva jeg gnager på for tiden. Selv det individet som står meg nærmest er totalt uvitende, fordi jeg ikke har sagt noe og ikke kommer til å gjøre det. Det aller meste får en person som regel vite før eller senere uansett, men det som nå er på gang oppi hodet mitt kommer aldri noen til å vite før det er for sent. Når det er sagt, jeg håper virkelig at det blir lenge til. For det er ting som gjør at jeg føler mer for å kjempe nå enn jeg har følt for på nesten et år. Igjen, samtidig så er det enkelte ting som kommer til å gjøre ting mye vanskeligere enn noen gang.

Alt har sin årsak, heter det. Alt som skjer, skjer for en grunn. Mulig. Mulig. Kanskje fordi jeg nettopp har begynt å fatte enkelte ting i det siste har jeg vært bemerkelig stille om ting for tiden. Før så har jeg bare ikke visst bedre. Og da har jeg fortalt et og annet til folk rundt meg, så og si alt. Men nå. Men dette… Nei, ikke nå som jeg har begynt å forstå det litt større perspektiv på hvordan livet mitt henger sammen. Jeg kommer til å dø svært ensom, alt nå må jeg bare nyte og leve så lenge det varer. Klokken tikker og jeg har alt tapt for mye.

Jeg brenner invendig mer enn noen gang. Folk kommer aldri til å vite. Jeg har aldri følt at folk har forstått så særlig sånn egentlig uansett. Jeg forstår heller ikke menneskeheten rundt meg, men jeg forstår hvordan det henger sammen. Og den hemmeligheten som terroriserer meg nå, den skal ingen få kjennskap til. Jeg vil virkelig ha en venn som jeg kunne fortelle til. Men et sånt menneske finnes ikke. Jeg stoler mindre på noen enn noen sinne, som er enda en grunn til at jeg ikke ser noen grunn til å snakke. Jeg forblir stum på dette. Det gjør at jeg føler meg ekstra ensom, men det vår være.

For ensom, det vil jeg alltid være uansett.
Når bare folk blir lei. Jeg venter.

Vi reblogges!

2 kommentarer

Best horror franchise

7 kommentarer

01.06.2013 kl. 16:0728.04.2019

Da er omsider juni-måneden i gang og hva er vel ikke bedre enn å starte den med et blogginnlegg om noe av det jeg liker best her i verden?

Dagens utfordring handler om min favoritt film-serie, og i dag er det igjen en sånn dag hvor jeg er helt sikker på hva jeg skal skrive om.

I 2004 ble vi presentert for Adam og dr. Lawrence som satt fastlenket på hver sin side av et noe mindre hyggelig rom. Mellom dem lå det en mann som hadde skutt seg selv som lå i en større blodpøl. Begge to hadde havnet der for en grunn og snart skulle de få vite hva som må til for å komme seg ut i det fri igjen. En av dem måtte drepe den andre. Jepp, jeg snakker selvfølglig om Saw. Den første filmen klarte å sjokkere flere med sine groteske scener og sitt fabelaktige plott som den gang var noe mer unikt enn det er blitt i dag med hele syv filmer i serien.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flere ganger har det hendt at folk har blitt syke når de har sett disse filmene på kino. Det har ikke vært helt sjelden at enkelte kinoer i verden har delt ut oppkast-poser på forhånd. I tillegg til at folk har spydd enkelte ganger har også noen havnet på sykehus etter at de har fått nok.

Den enkleste og korteste måten å forklare hva Saw-filmene er uten å si noe om handlingen, er å si at dette er såkalt torturporno. Bare at sex er i dette tilfellet byttet ut med vold, større doser blod og involler. Når det igjen er sagt vil jeg legge til at Saw generelt har bedre storyline enn de fleste pornofilmene jeg har sett.

Konseptet i med Saw går kort og enkelt ut på at enkelte mennesker våkner opp et sted, som regel på et litt mørkt og skummelt sted. Rundt dem eller på kroppen deres finnes det et eller flere “verktøy” som de skal ta i bruk om de vil overleve. Menneskene i Saw blir satt på sin livs viktigste og mest groteske test, testene til hver enkelt er alltid basert på det livet man har levd før. Mannen bak denne terroren John “Jigsaw” Kramer er en dødssyk man rammet av kreft som er besatt av tanken på at folk rundt han ikke skal ta livet forgitt, og at man må ta kraftig oppgjør med de gale valgene man har tatt før.

I 2010 ble det kjent at Saw-filmene hadde skrevet historie da de kom i Guinness Rekordbok som den mest fremgangsrike skrekkfilmserien som har vært laget noen gang. Siden den første filmen kom ut i 2004 har det vært en årlig tradisjon med ny Saw-film hver eneste Halloween frem til den siste og syvende Saw-filmen “Saw 3D” kom ut i 2010.

I tillegg til syv filmer er det også gitt ut to tv-spill og en haug med masse annet som t-skjorter, leker, plakater, kortstokker, armbåndsur, veggklokker, cder med filmenes soundtrack og i det hele tatt.

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hva er din filmserie-favoritt innen horror?

7 kommentarer

Favorite horror character

4 kommentarer

31.05.2013 kl. 18:4328.04.2019

For veldig første gang i denne utfordringsrunden skal det nå bli fokus på tv-serie fremfor film. Den karakteren jeg har valgt ut i kveld er i alle fall hittil ikke å finne i noen film, men derimot i den suksessfulle tv-serien True Blood.

Han er faktisk skandinavisk og bærer det sjarmerende navnet Eric Northman, en ekte svensk viking. Northman har vært med i alle sesongene av serien til i dag, og han er en av mine viktigste årsaker til at jeg ser på den serien. Han er kald og kynisk, men samtidig klok og innerst inne rettferdig.

Til tross for hvor dypt inne i faresonen han måtte være til tider, klarer han alltid å komme ut av det til slutt. Han er veldig ofte sarkastisk og har sin egen udødelige humor. Han avskyr alt som har med religion og politikk å gjøre, og har jeg forresten sagt at han er ganske så kjekk?

Det er en ting ved Eric som trekker litt ned når man ser på hvordan han ser ut og som krasjer med enkelte av personlighetene som kommer frem innimellom. Han er vampyr, og folk som kjenner meg vet hvor provosert jeg ofte kan bli når det kommer til moderniseringen filmer og serier i dag har kommet med der. Hadde det ikke vært for vampyr-greia hadde Eric vært helt perfekt. Om han bare var noe helt annet!!!!!

For nei, det er ikke det at jeg har noe i mot vampyrer. Men hvordan vampyrer blir fremstilt i dag..

For å komme med noe konkret som plager meg med at han er vampyr er det faktumet at han ser bra ut og at han innimellom har noen følsomme og emosjonelle sider. Når det er sagt, han er langt unna å være noen jævla Edward Cullen (Twilight).

Jeg har valgt å skrive om Eric i kveld fordi jeg har fått blitt mer kjent med han enn jeg har blitt med hvilken som helst figur i en film. Jeg har mange flere timer med Eric Northman sammenhengende, og det er få av de scenene han har medvirket i som jeg ikke har likt.

Det er synd at Eric Northman er en av jævlig mange andre i dag som voldtar det bildet av slik vampyrer en gang var i gode gamledager. Men likevel, når jeg bare ser gjennom fingrene på det, så er han min favoritt uansett. Ingen er perfekt, tross alt.

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hvilken horror-karakter liker du best?

4 kommentarer

Best use of gore

2 kommentarer

30.05.2013 kl. 17:1628.04.2019

Jeg tenker at denne utfordringen her kan tolkes på to måter, minst. Enten den filmen som har brukt absolutt mest mulig gørr, eller den filmen som man har sett som har mye av det og samtidig brukt det på en best mulig måte.

Filmen jeg skal ta frem i dag er nok ikke den som har absolutt mest gørr og blod av det jeg har sett, men jeg velger en jeg synes er blandt de som har vært best på å bruke mye gørr på en mest mulig kul, oppfinnsom og fasinerende måte. Dagens film er Eli Roths Hostel fra 2005.

Tenk deg at det finnes folk som betaler villig for å få lov til å torturere og drepe andre. Tenk deg at det finnes en større klubb verden over hvor vanlige mennesker med samboer, flott hus og barn får sine hemmelige og morbide “behov” for å torturere andre tilfredsstilt.

For alt du vet betaler naboen din en større sum akkurat i kveld for at han/hun om noen dager skal få gjøre akkurat det han/hun vil med et uskyldig menneske i et rom fylt av skarpe og uhyggelige instrumenter.

Det er nettopp det Hostel handler om. En bedrift som har blitt så stor at mennesker fra hele verden er medlem der, og at de villig betaler en sum for å få torturere andre akkurat slik de selv vil gjøre det.

Vi blir bedre kjent med noen amerikanske gutter som får tips om et herberge i Slovakia mens de er på en reise i Europa. Et herberge fylt av vakre, sexye kvinner med stor lidenskap for amerikanske menn. Guttene tror selvfølgelig at de skal leve livets glade dager i en stund, men det viser seg til slutt at disse kvinnene egentlig bare er lokkeduer for en helt annen bedrift enn det man først tror.

Plutselig er de bundet fast på et ganske så uhyggelige sted. Og uten å avsløre for mye, de fleste av våre venner vil ikke overleve.

Hostel er såpass brutal at den her i Norge har aldersgrense på 20 år. Faktisk vet jeg ikke om noen andre filmer som har så høy aldersgrense som denne. Hostel får til og med Saw-filmene til å virke som en litt forskrudd serie for barn.

Alt i alt er det tre Hostel-filmer som er laget i skrivende stund. Film nummer to er på flere måter ganske lik den første, bortsett fra at det er kvinnelige hovedroller som er ofre i oppfølgeren. I film nummer tre har de oppdatert konseptet litt da de har flyttet det til et Casino hvor livene til folk står på spill på en mer bokstavelig måte enn de to første.

Hostel er grusom, spesielt hvis du ikke er spesielt vandt til slike filmer. Lemlesting, blod, innvoller og generelt avrevne kroppsdeler er bare noe av det disse filmene har å by på. Helt til slutt vil jeg også legge til at selveste Quentin Tarantino var en av produsentene på den første filmen.

For de som ikke er helt sikker på hvem Tarantino er så er det mannen bak andre store filmer som blant annet Pulp Fiction, Reservoir Dogs, Kill Bill, Inglourious Bastards (hvor Eli Roth har en av de større rollene) og nå Django Unchained som har kommet på kino for en liten stund siden.

Men når dette er sagt så er Hostel mye mer en Eli Roth-film enn Tarantino-film, noe undertegnende synes er like greit.

Er du en ekte gorehound som meg? Se Hostel! ^^

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hva slags film synes du har den beste bruken av gørr og blod?
Vi reblogges!

2 kommentarer

Favorite horror movie filmed in black and white

0 kommentarer

29.05.2013 kl. 02:5528.04.2019

Først og fremst må jeg si jeg ikke har sett alt for mange filmer i sort-hvitt. Jeg tror jeg faktisk kan nevne alle jeg har sett. “Nosferatu” (1922), “Dracula” (1931), “Frankenstein” (1931), “The Wolf Man” (1931), “The Mummy” (1932), “The Bride of Frankenstein” (1935), “Creature from the Black Lagoon” (1954), “De dødes tjern (1958), “Psycho” (1960), “Spider Baby” (1968), “Night of the living dead” (1968), “Ed Wood” (1994), “The Human Centipede II (Full Sequence)” (2011) og “Frankenweenie” (2012). Altså, ikke spesielt mange i det store bildet.

Av mine favoritter er nevnt over er “Spider Baby” min absolutte favoritt. Eller egentlig, “The Human Centipede II”, men den kommer i en senere utfordring.

“Spider Baby” handler om de tre søsknene Elizabeth, Virginia og Ralph Merrye som ikke er helt som alle andre barn. Blant annet går de ikke på skole noe deres avdøde far ikke ville likt at de gjorde. “Barna” er rammet av en mental svekkelse som gjør at hjernen råtner mer med tiden. De er arvelig belastet med noe som har vart i flere generasjoner, og skal være de siste igjen av familie. Greit å legge til er også det faktum at de er resultat av incest. Noe av det de har valgt å holde mest borte fra offentligheten er faktumet om at de også er kannibaler.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden farens død har Merrye-barna blitt tatt godt vare på av deres kjære sjåfør Bruno, som lenge har vært en trofast venn av familien. Å ha ansvaret for disse “barna” er naturligvis ikke bare en enkel sak. Virginia foreksempel elsker å leke at hun er en edderkopp, og det har skjedd flere enn en gang at hun har fanget et levende offer forså å drepe det. I begynnelsen av denne filmen er det postbudet som får gjennomgå først når han blir sittende fast i et vindu og deretter måter en knivskarp frøken som ikke har tenkt å la han komme seg løs i livet.

De bor i et gammelt, gammelt hus. Når de en dag får besøk av mer fjerne slektninger og deres grådige advokat får spesielt Bruno enda mer å holde styr på. I tillegg til at ikke Merrye-barnas mer umenneskelige uvaner skal komme ut, gjør han også det han kan for at de fremdeles skal beholde huset og at det ikke går til de ikke helt ventede gjestene.

Spider Baby er en kultklassiker man ikke finner mye maken til andre steder. Til å være såpass gammel er dette likevel en underholdende og til tider spennende film. Den byr også på en rekke stjerner som foreksempel Lon Chaney Jr. som nok er mest kjent for sin rolle som The Wolf Man. Verdt å nevne er det at også en noe yngre Sid Haig medvirker her, i rollen som Ralph. Haig er i dag kanskje mest kjent fra Rob Zombies filmverk “House of 1000 corpses, “The Devil`s Rejects” og “The Lords of Salem”.

Til å være en sorthvitt-film er Spider Baby faktisk en ganske så fargerik perle!

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hva er din favoritt sorthvitt-film?
Vi reblogges!

0 kommentarer

Favorite 80’s horror

5 kommentarer

28.05.2013 kl. 19:5828.04.2019

80-tallet var virkelig et fantastisk horror-år på såpass mange områder. Dette tiåret skulle by på en hel del nye bekjentskap som skulle komme for å bli, foreksempel Jason Voorhees (Friday the 13th), Freddy Krueger (Nightmare on Elm Street), Ashley ‘Ash’ J. Williams (The Evil Dead) Charles Lee Ray aka. Chucky (Childs Play), en haug med zombier og demoner og ikke minst Pinhead (Hellraiser), bare for å nevne noe veldig beskjedent.

Det er ikke lett å plukke ut en bestemt film fra den tiden. Men først som sist, det må gjøres. Og når jeg først er “tvunget” blir det Sam Raimi`s The Evil Dead fra 1981 som trekker det lengste åren i kveld.

The Evil Dead er udiskutabelt en av de mest originale horror-filmene som er laget til per dags dato. Jeg husker første gang jeg så den, og jeg tenkte bare; “Hvaaaa faeeenn?”. Etter at noen av ungdommene i filmen vekker en gammel forbannelse er helvete så vidt i gang. En vennegjeng får en etter en invadert kroppen sin av demoner som får dem til å oppføre seg ekstremt truende og ikke minst freaky.

“We’re going to get you. We’re going to get you. Not another peep. Time to go to sleep.”
Forsøk å syng den i litt rolig tempo i sånn “ædda-bædda”-rytme, og se for deg at det kommer fra ei ung jente med helt tomme, rød-hvite øyne som nettopp har fått sjelen tatt over av onde demoner. Freaky, udødelig og en forbanna awesome scene!

The Evil Dead er kort fortalt en fest når det kommer til morbid og skremmende underholdning. Ei er det heller ikke en ren horror-film, da den ene sære, humoristiske sekvensen etter den andre kommer krypende på et lik.

Med sine uforglemmelige replikker og uendelige høydepunkter er det ingen tvil. The Evil Dead er rett og slett min favoritt fra det glade 80-tall!

Jeg har enda til gode å se remaken. Ofte skeptisk til sånt, men har hørt fra såpass troverdige kilder at den nye filmen skal være veldig bra (selvfølgelig ikke bedre enn originalen), noe som gjør at jeg kommer utvilsomt til å se den så fort den slippes ut på Blu Ray da det kan virke som om Oppdal har gitt faen i å vise den på kino likevel.

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hva er din 80-talls favoritt?
Vi reblogges!

5 kommentarer

Horror film with a great soundtrack

0 kommentarer

27.05.2013 kl. 16:2528.04.2019

Dagens utfordring har jeg bare ventet og ventet på skulle komme da svaret har ligget klart hos meg fra dag én.

Vi kjenner alle til tv-spillene Resident Evil som bare har blitt mindre og mindre skummel med årene. Det er heller ikke noe hemmelighet at det finnes fem hele spillefilmer i tillegg til noen animasjonsfilmer med tittelen Resident Evil. Det er den aller første filmen fra år 2002 jeg skal ta for meg nå.

For HVEM er det som står bak soundtracket i denne actionsfulle zombie-filmen? Nemlig Marilyn Manson! Kort sagt et heavy utgangspunkt til å se filmen i tillegg til at den involverer mye action, noe blod, en god del zombier og et godt stykke Milla Jovovich og Michelle Rodriguez.

Produsenten bak denne filmen Paul W.S Anderson, er i likheter med en del andre fan av flere av John Carpenters verk som Halloween og The Fog som har brukt mer aggressiv og intens musikk. Der musikken har vært mer elektronisk, og altså ikke noe orkestermusikk. Paul W. S. Anderson og andre bak crewet til RE1 ønsket å gjøre noe lignende.

De ville ha noe tidlig Carpenter øverført til de 21. århundre. Altså ikke noe tradisjonelt. Dette har endt opp i at de førte Marco Beltrami og Marilyn Manson til å gjøre musikk sammen. Noe en del på forhånd mente skulle være umulig og at de to aldri ville gå med på. Noe som heldigvis viste seg å være feil.

Marco Beltrami har aldri vært noen ihuga skrekkfantast, noe spesielt siden han har laget musikken til filmer som Don`t Be Afraid Of The Dark, The Woman In Black, Scream-filmene og ikke minst Mimic for å nevne noe, tillegg til da denne. Føler at Manson ikke trenger en dypere presentasjon. Men en ting som er viktig å nevne er at han det ikke er Mansons kjente rockesanger som bare er brukt, men at han faktisk har laget og komponert filmmusikk spesielt til denne filmen.

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hvilken horrorfilm synes du har best soundtrack?
Vi reblogges!

0 kommentarer

Favorite monster movie

0 kommentarer

26.05.2013 kl. 00:1728.04.2019

Under dagens utfordring måtte jeg først tenke litt hva slags definisjon av monster jeg skulle velge. Føler denne oppgaven er ekstremt generell, og det er forsåvidt ikke noe jeg kan velge der noen kan si jeg har valgt noe feil. Det er veldig opp til hver enkelt hva og hvem vi definerer som et monster. Monstre kan blant annet være zombier, Frankenstein, vampyrer, klovner, den slemme rektoren på skolen din, faren din, moren din, svigermor, islamister, demoner, Freddy Krueger, varulver eller haier og edderkopper for den saks skyld.

Likevel er det noe i hjernen min som ville sagt at det er mye på den listen jeg skrev nå som ville vært feil. Selv om det ikke er det. Jeg tenker blant annet på å velge den første og opprinnelige Evil Dead-filmen fra 1981, jeg tenker på å velge The Descent fra 2005 eller en av Wrong Turn-filmene. Likevel sier hjernen min at jeg kan ikke det, selv om det er en av de tre alternativene jeg har mest lyst til å velge… Dumme hjerne. Den sier bare “Nei, det blir feil…”…

Men greit, jeg gidder ikke å diskutere med den i natt. Lenge siden den har fått seg et zombiebitt tror jeg, så må gi den noe igjen snart så den roer seg og kanskje blir litt blid og tilfreds og ikke så dramaqueen hele tiden… Men ja… Det blir et litt mer klassisk monster som titter beskjedent frem.

Filmen jeg har plukket ut Mary Shelley`s Frankenstein fra 1994. En film med veldig mange godbiter når det kommer til både skuespillere, høydepunkter og spenning. I rollene finner vi blant annet John Cleese, Helena Bonham Carter, Kenneth Branagh, Ian Holm og sist, men absolutt ikke minst Robert Di Nero som har rollen som selveste Frankenstein.

Filmen handler om at Victor Frankenstein blir besatt av tanken på å skape evig liv etter at hans mor dør. Han reiser fra sin forlovede for å studere i doktorgrad. På fritiden driver han på med sitt eksperiment som ser mer og mer lyst ut. Ved hjelp av kroppsdeler fra flere forskjellige, avdøde kriminelle syr han sammen sin egen morbide skapning og får til slutt liv i det. Men det skal fort vise seg at han angrer på sitt verk. Når skapningen han har lagd (Frankenstein) forstår hva Victor har gjort blir han svært sint og ønsker revenge. Flere mennesker blir skadet og drept, og det eneste som kan få Frankenstein-uhyret til å roe seg er hvis Victor akter å lage en kone til han.