fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Mine nye demoner fra Devil Dolls 😉
Vi reblogges!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi kommer alle en gang til et punkt hvor vi blir revet vekk fra de levende, enten noe dramatisk eller kanskje ikke spesielt dramatisk i hele tatt. Det finnes milliarder måter å dø på hvor noen av de er hakket mer skremmende enn andre. Drukning foreksempel er noe jeg har forstått mange mener må være en skrekkelig ting.

I dag har jeg ikke tenkt å sette fokus på de mest grusomme måtene å dø på, men fem mer sære måter å dø på. Det trenger derimot ikke bety at de ikke trenger å være grusomme i tillegg, alt i alt er det jo opp til vært individ hva som er grusomt og ikke.

Listen er svært tilfeldig, og er ikke ment som noen rangering på noen måte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Prompedøden
Du sitter og koser deg med en god film. Rundt deg har du en god venn og mye tvilsom mat. Etter en stund begynner vennen din å lekke helt uten stopp. Det slippes ut tarmgass i et sett og du begynner nå å få en anelse av hvordan jødene hadde det under krigen. Vennen din beklager seg og bestemmer seg for å gå på do, men det lar seg ikke gjøre. Dere har nemlig stengt døra i rommet dere befinner dere i og kommer dere ikke ut da den har gått i vranglås.

Prompingen blir bare verre og verre, og dere kommer absolutt ikke ut eller til et annet rom noen av dere. Dere befinner dere nemlig i en kjeller med vinduer alt for tynne. Tarmgassen til din venn blir din skjebne etter en lengre tid som føles som en evighet tåler ikke lungene dine lengre noe mer og du kollapser uten å noen sinne våkne til live igjen.

Drept av beliebere
Det er i utgangspunktet en fin dag. Du er utendørs og nyter en rekke oppturer som har skjedd i det siste. I media har det vært skrevet en rekke rykter i det siste om at Justin Bieber skal befinne seg i nærheten av der du faktisk befinner deg der og nå. Likevel er det merkverdig stille og rolig for øyeblikket. Ikke et sinnsykt jentekrek å se. Bare vanlige, anminnelige folk. Ja, det er faktisk på grensen til å være kjedelig. Men idyllen forblir ikke lenge.

Brått forvandles stillheten og harmonien til et spetakel av skriking og kaos. En flokk hjernedøde belibere kommer løpende, det er absolutt ikke mulighet til å komme unna. Flokken er svært tett og den er nå over alt. Du blir brutalt løpt ned og tråkket på av den ene etter den andre. Du prøver forgjeves å komme deg unna. Etter en stund er flokken borte. Det som for en stund siden var et ryddig, idyllisk og vakkert sted minner nå mer om en forlatt krigssone. På bakken ligger du forklemt i en blodpøl. Blodet er ditt eget, og du er nå like død som hjernen til de som trampet deg i hjel.

Influensa etter svært mislykket selvmordsforsøk
Alt har gått til helvete. Personen du er forelsket i har funnet en annen. Du har ingen jobb, alle vennene dine har fått nok av deg og du har kort fortalt veldig lite grunner til å leve. Du har bestemt deg for å ta ditt eget liv og har gjort i stand det som trengs i den litt høye garasjen. Du står på toppen av gardintrappen med en løkke rundt halsen og er klar til å hoppe.

Du hopper, men i stede for å dø av henging treffer du brutalt bakken og klarer på en eller annen måte å brekke begge hendene ettersom tauet ikke var godt nok festet. Du blir liggende og kommer deg ikke opp. Det blir stadig kaldere og kaldere. Etter flere timer blir du omsider funnet og fraktet til sykehus. Du er svært kald da det var oppe i 25 minusgrader de seks siste timene før noen fant deg. Du blir liggende på sykehuset i noen dager, men dør brått en natt av verdens verste influensa.

© Bildet tatt fra deviantart.com

Drept av viagra
Det er en brutal lang stund siden det ble noe på deg sist. Du skulle absolutt hatt deg et godt knull. Dessverre for deg er det ingen sjanse i helvete for at du får noe napp og det eneste du kan gjøre er å ta deg en god, gammeldags runk. Du går på badet for å få det gjort. Du trekker frem kuken og begynner langsomt å dra huden frem og tilbake. Dessverre klarer du ikke å motivere den til å bli stiv nok og tyr til viagra. Det finnes ingen tvil om at du er desperat og tar en pille for mye og deretter ti til.

Det er heller ingen tvil om at dosene du har tatt er alt annet enn bra for deg og resultatet blir til slutt at samtlige av blodårene sprekker. Blodet strømmer ut og noen dager senere blir du funnet av noen venner, drept av viagra.

Latterkrampen
En god forlatter forlenger livet, sies det. Likevel finnes det faktisk historier, sanne historier, hvor folk skal ha ledd seg i hjel også. På dette siste punktet vil jeg heller henvise til en av de sanne historiene fremfor å finne opp en.

I 1975 lo nemlig Alex Mitchell så godt av tv-showet The Goodies at etter 20 minutter med ustoppelig latterkule sa kroppen stopp. Sketsjen som tok livet av han var med en kilt-kledd skotte som forsøkte å beskytte seg mot angrepet fra en psykopatisk sort pudding ved hjelp av noen sekkepiper.

Vi reblogges!

Har nettopp vært på posthuset og hentet en pakke. På vei inn og ut satt det en eldre kvinne med en kopp og ville jeg skulle legge i noen kroner. Jeg hadde bare med meg VISA-kortet som legitimasjon i tilfelle noen av de som er på opplærling på posten skulle spørre om det. Ingen kontanter. For å si det sånn, jeg er ikke så grei at jeg like gjerne slenger oppi det. Når det er sagt hadde jeg trolig ikke gitt noen kroner om jeg hadde det heller. Selv ikke om jeg hadde hatt god råd.

Noe av det mest ynkelige jeg vet er folk som sitter å tigger uten å i det minste gjøre noe for det. Folk som går fra dør til dør og enten satser på folks samvittighet, eller skjær flaks. Allerede nå sitter det sikkert flere og tenker at jeg er en grådig fyr. Det kan godt være, men jeg har flere grunner til at jeg ikke gir noe til tiggere. Særlig de som kommer på døra. La meg gjøre det kort. Hva pleier å skje med den ungen i barnehagen som er snill og gir litt godteri til en eller annen? Jo, resten av barnehagen omringer deg og spør om de også kan få!

Men nå var det først og fremst de som sitter og gjør den flate rumpa hakket flatere time etter time jeg tenkte dette innlegget skulle handle om. Jeg har heldigvis aldri opplevd å måtte flykte fra mitt eget hjemland selv, og jeg innrømmer det, jeg kan ikke sette meg fult inn i deres situasjon. Det er selvfølgelig fort gjort å være stor i kjeften og snakke om ting man ikke har vært gjennom selv, men betyr det derimot at man skal ha så mye sympati, synes synd på og gi? Min verden fungerer ikke slik.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så har vi de som i det minste gjør noe for slantene sine. 5-8 meter unna denne kvinnen sto det en mann og spilte trekkspill. Jeg kan ikke uttale meg noe om hva han spilte og om jeg syntes han var god fordi jeg prioriterte som alltid min egen musikk. Der og da tror jeg det var The Birthday Massacre jeg hørte på, men det er en annen sak. Er det noe jeg vet så er det at absolutt alle som ikke er lam fra toppen og ned har et eller annet talent. For meg er det ikke mye talent i å sitte på rumpa med en kopp, jeg vil heller kalle det guts i så fall. Men jeg velger å kalle det idioti, og igjen… Ynkelig.

Jeg trekker tilbake det jeg skrev i ste. Ikke det angående idiotien, men det med at alle har et talent. Det tok meg to sekunder å huske at det ikke stemmer. Vi alle kan noe enten det er frivillig eller ikke, men alle har ikke et talent. Litt rettferdighet skal det tross alt være. Når det er sagt finnes det noe positivt med dette. Har man bodd bittelitt i Norge burde man vite at er det noe nordmenn liker så er det når folk gjør noe man ikke kan.

Jeg håper at noen tiggere leser dette, så kanskje det kan bli hakket mer interessant neste gang. Det trenger ikke være snakk om å tilfredstille vær og en du stopper seksuelt, men et elller annet. Ja, nå glemte jeg at det jeg skrev i ste ikke er lovlig heller, så… Har dere ikke et talent, gjør noe likevel. Min teori er i hvertfall at hvis jeg foreksempel møter noen som absolutt ikke kan synge eller spille et instrument, men som gjør det likevel, så er sjansene hakket større for at jeg gir litte grann penger enten fordi først DA synes jeg litt synd på deg, eller rett og slett av ørlite respekt for at du tørr.

Når alt kommer til alt ønsker jeg helst ikke tiggere i hele tatt. Har du først kommet inn i landet så før du mest sannsynlig MER enn nok fra Nav, og gjør du ikke det så er det nok fordi du det som kalles for ulovlig innvandrer… Og da har du uansett ikke noe du skulle ha gjort her. Ja, jeg brukte i-ordet. Ikke fordi jeg er rasist, men fordi jeg faktisk aldri har møtt etnisk norske tiggere.

Sånn, da føler jeg at jeg har fått skrevet det viktigste jeg har å mene om akkurat dette… Frister å komme med noe politisk mot slutten, men jeg skal la vær da jeg ikke har troa på at FRP kommer til å vinne valget uansett…

Vi reblogges!

Tenkte akkurat NÅ, eller det vil si… Ikke nå. Faktisk ikke nå heller… Men NÅ, å skrive litt om samtlige forbedringspotensialer jeg har. Ting jeg vil bli bedre på, ting som plager meg litt at jeg er litt dårligere på. Det er selvfølgelig mer enn tre ting, men det er først og fremst de tre tingene som blir nevnt i dette innlegget som går mest igjen i hverdagen av det som plager meg mest her og nå.

Og… Ja, jeg vet det ikke er lenge siden jeg sist skrev om ting jeg ville forandre på.

Punkt nummer 1: Svare folk.
Jeg er ikke alltid like god på å svare på meldinger jeg får. Mail, sms, også videre. Nå har det hendt at det har kommet inn ting som jeg aldri har giddet svare på uansett av forskjellige årsaker jeg tror folk flest ville vært enig i meg i. Men jeg har utenom det også noe å gå på når det gjelder å svare på enkelte mailer ellers. Er det venner som skriver til meg i chatten på Facebook så får de som regel svar så fort jeg er online. Men er det foreksempel på blogg.no jeg får noe, så er jeg dårligere. Også når det kommer til enkelte sms, så er jeg også litt treg innimellom. Selv om jeg for lengst har sett meldingen, da særlig om den kommer fra noen i familien.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Punkt nummer 2: Fullføre ting.
Dette er noe jeg har skrevet om flere ganger i det siste, når jeg først har giddet å skrive noe. Jeg er dessverre blitt mer og mer en person som gir veldig fort opp. Enten vi snakker om en ide jeg har til noe, en diskusjon med noen jeg er redd for å bli uenig med.. Også videre. Generelt, jeg gir fort opp. Tanker blir fort bare til tanker og ikke handlinger. Mye av det jeg begynner på blir ofte bare halvferdig, eller ikke alltid det en gang. Av alt jeg ønsker å bli bedre på er det å gjennomføre ting (ordentlig) definitivt det som står høyest på denne tilfeldige rangerte listen.

Punkt nummer 3: Spise jevnlig.
Jeg har vært ganske dårlig på å spise jevnlig igjen den siste tiden. I går sto jeg opp i 15-tiden og jeg spiste ikke noe som helst før i 21-tiden. Med andre ord, jeg hadde vært oppe i 6 timer før jeg bestemte meg for å spise noe. Det går langt mellom hvert måltid som regel, og det er ikke bra. Hadde jeg blitt bedre på å spise så tror jeg også det i alle fall hadde blitt litt lettere å gjennomføre de to første punktene som er nevnt. Jeg mistenker selv at jeg er det som heter for underernært da jeg anser meg som tynn, i tillegg til at jeg de fleste timene av døgnet har liten energi og kort fortalt føler meg mer slapp og umotivert…

Sånn, det var kveldens selvplukk. Har du mye ved deg selv du ønsker å forbedre, som IKKE har noe med utseende å gjøre da det ikke faller meg som spesielt interessant å høre om uansett.

Vi reblogges!

Det jeg elsker med gamle hus er at man aldri er alene. Det er foreksempel en større sannsynlighet for at noen har dødd i der, og at noe er igjen et eller annet sted fra de(n) avdøde. Nå skal det sies at jeg egentlig ikke tror noe særlig på slikt Åndenes Makt-opplegg, men samtidig.. Man vet man aldri.

Noe jeg derimot vet er at det er flere skapninger å finne her enn hva jeg har et konkret tall på. Daglig kommer jeg over flere edderkopper som rett og slett er helt elskverdige. Jeg vet at for øyeblikket er det i alle fall to levende edderkopper på badet mens her på stua er det i skrivende stund en i taket som jeg har oppservert for noen minutter siden, men dessverre slitt med å få noen tydelige bilder av.

Jeg kan bare ikke forstå de fæle menneskene som finner på å fange og drepe disse skapningene, så fremt de ikke lider av araknafobi noe da man i såfall kan lite for. Jeg skjønner heller meg ikke på de som lokker edderkopper ut om de først har noen i hjemmet. Hvorfor skal de ikke få være inne i folks hjem hvor de tydeligvis har funnet en trivsel? Har aldri skjønt meg på de som ikke vil ha de. Heller et hus fult av edderkopper enn å ha en hund eller en katt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Edderkopper røter ikke, de legger fra seg svært lite avføring, og så lenge vi befinner oss i Norge er de heller ingen trussel så fremt du er allergisk. Det eneste du “risikerer” er å få en del spindelvev etterhvert. Men det er ikke verre enn å vaske bort om det blir for mye. Nå er det selvfølgelig ikke dumt å rengjøre regelmessig, i det minste gå gjennom leiligheten med støvsugeren. Når man rengjører og støvsuger skjer det fort at det forsvinner noen man ikke ser der og da, det er egentlig ikke til å komme utenom. Det ENESTE rommet jeg ikke vil ha edderkopper på er soverommet. Finner jeg noen der forflytter jeg de varsomt og forsiktig inn til stua. At noen uheldigvis forsvinner når man vasker og støvsuger innimellom er noe helt annet enn når man med vilje enten dreper de, eller lokker de ut.

Når vi først er inne på rengjøring så skal det også sies at jeg er ikke den som rengjører alt for mye. Jeg rengjører der jeg synes det er nødvendig som der hvor jeg spiser, og også toalett og slike mer hygeniske steder. Men ellers er jeg ikke så nøye med sånt. Et hjem skal ha skitt og lort enkelte steder, ellers det ikke et hjem etter min smak.

En ting tror jeg i alle fall er gjort klart nå. Hver eneste edderkopp som ønsker å bo hos meg er hjertelig velkommen i mitt hjem, man kan nesten ikke få flottere og mer fasinerende venner enn nettopp de på åtte bein <3

Det er ikke meningen å dyrke enda mer negativitet enn hva som allerede har grodd opp, ved å nå gi negativiteten enda mer fokus ved å igjen skrive om den, men jeg føler likevel at jeg vil skrive et innlegg. Se om det hjelper..

Det siste døgnet har jeg for å være ærlig følt meg mindreverdig. Tre skuffelser på et døgn fra tre forskjellige mennesker. Når det er sagt klandrer jeg ingen av de. Alle skuffelsene er basert på tre ting jeg har sett frem til, hvor ingen av de altså ble noe av. Greia er at jeg ikke egentlig burde være sååå deppa da ingen av disse var noen fast bestemte avtaler, altså ingen ting var bestemt. Men når man har så lite å fokusere på i hverdagen som det jeg har så blir det fort en stor nedtur når de få positive tingene man har håpet på ikke ble noe av…

Det er liksom som at jeg ikke er noe viktig. Jeg er ikke den som fullfører noe særlig lenger. Jeg er ikke den som oppnår noe… Jeg klarer ikke en gang å ta mitt eget liv, da også det blir bare til en av mange ting som forblir en tanke jeg tenker en del på, men aldri får gjennomført…

Når jeg føler at jeg er såpass langt nede til at jeg tenker at nå klarer jeg snart å forsvinne herfra, så klarer det alltids å dukke opp noe som gjør at all den suicidale tenkingen bare har vært bortkastet energi og tid… Så fokuserer jeg på positive ting igjen for en stund, ting igjen faller sammen og jeg er igjen der jeg “begynte”.

Jeg er alltid så halveis. Jeg sitter fast, ting går aldri videre. Det går bare opp og ned, men aldri fremover… Venner kommer, og forsvinner. Er jeg heldig varer et vennskap med noen i BESTEFALL i 2-3 år… Også tar det slutt igjen… Det er fort gjort å tenke at det er omverden som svikter, men sannheten er at den som svikter er faktisk meg selv, og hvorfor det? Jo, fordi jeg er den taperen jeg er!

Tenkte å legge igjen en liten post for å skuffe de som hadde håpet på at det ikke var mer liv igjen her. Men å skrive et innlegg om kun det for seg selv ville vært litt vel ensformig, selv for meg. Derfor skal jeg se om jeg ikke klarer å skvise ut litt mer. Det er tross alt blitt et stort stykke mellom hver gang jeg blogger i den siste tiden.

I går satt jeg og kjedet meg litt, som ikke er fult så sjeldent. Jeg bestemte meg for å teste ut noe på Youtube. De fleste vet at hvis man skriver inn et ord på Google så kommer det gjerne opp et eller flere ved siden. Foreksempel, skriver man “jeg” så får man opp “jeg ser”, “jeg velger meg april” og “jeg er jonatan”. Uansett, jeg var altså inne på Youtube i går, og skulle til å skrive inn bloggadressen min for å se om det dukket opp noe jeg kunne bli klok på. Jeg trengte bare å skrive inn de fire første bokstavene før det kommer opp “fullstendigkaos.blogg.no sorg”.

Hadde det bare vært så vel for tiden. Sannheten er at selv i Oppdal har det vært sol, sol, sol nå. Med få unntak med regn og ørlite torden. Vel, greia er at jeg føler ikke jeg klarer å være meg selv i dette sommerværet. All den varmen, all den sola gjør at jeg ikke klarer å konsentrere meg fult ut om å være den jeg er. Jeg klarer simpelten ikke å se svart lenger… I bestefall klarer jeg å se litt rødt på ting, eller grått, HVIS jeg er heldig… Klarer noen av dere siviliserte solslikkere der ute i hele tatt å forstå for fortvilende dette er?… Høsten og vinteren føles så helvetes langt unna. Tiden går til og med saktere enn en zombie-snegle nå, føler jeg. Ok, kanskje jeg overdrev litt nå, men det ligger jo i min dødelige sjarm, gjør det ikke?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers har jeg lite mer å legge til. Livet mitt har vært mest viet til spill de siste ukene. Og det er vel ikke noe flesteparten av dere der ute forstår dere på, selv om det er tusen ganger mer underholdende enn “the real life”. Folk flest vet bare ikke sitt eget beste.

Jo, en ting til… Har tenkt en del på å bare legge ned bloggen de siste dagene, da den ikke har vært mye i bruk det siste året likevel. Har ikke bestemt meg. Ved å legge den ned mener jeg ikke å fjerne/ slette den. Bare å legge den ned i den forstand at bruken ikke er oppe lenger XD. Kort sagt vil det uansett ikke bli noe forskjell dere vil merke likevel. På en annen side, når har det egentlig skjedd at dere siviliserte livsjokkere har merket noe som helst?

Flere har garangtert fått med seg Dark Shadows nå, et av de nyere “verkene” til Tim Burton.
Igjen har han ansatt sin gode venn Johnny Depp, og kona har han heller ikke denne gang latt være igjen hjemme.

Det er flere årsaker til at jeg har utsatt denne filmen en stund. Først og fremst er ikke jeg blant de største tilhengeren av verken Helena Bohem Carter, Depp eller Burton. Ikke misforstå, jeg har ikke noe i mot de. Det er helvetes godt stykke som skiller dem fra foreksempel… Ja, en del av de personene jeg faktisk ikke liker her i verden. Men til poenget. En av årsakene til at jeg har latt denne filmen vente en stund er først og fremst at både Depp og Burton har tapt seg en del med årene, jeg har sluttet å forvente noe særlig av de begge, og jeg er ikke blant de som stresser med å se det jeg ikke har all verden tro på lenger. Og la oss være ærlige, Tim Burton er en av de mest oppskrytte filmskaperne som noen gang har gått omkring.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

© Bildet tatt fra digitaltrends.com

© Bildet tatt fra p3.no

Handlingen starter på slutten av 1700-tallet. Vi blir introdusert for Barnabas Collins (Johnny Depp) som i starten er et menneske, inntil den sjalue heksa Angelique kaster en forbannelse over han som innebærer blant annet at hans kjæreste kaster seg utfor en klippe. Som ikke det skulle være ille nok gjør hun han i tillegg til en vampyr forså å stenge han inne i en kiste som graves ned under jorden.

200 år senere, nærmere bestemt i 1972 blir kisten funnet av noen arbeidere. De åpner den, noe de så vidt rekker å angre på før Collins dreper dem en etter en, raskt og overlegent uten motstand. På vei tilbake til sin gamle herregård kommer han over en rekke ting han virkelig ikke aner hva er da det blant annet ikke fantes biler og Mac Donalds da han ble begravd.

Dark Shadows er en film som forsøker å være en slags skrekk-komedie. Dessverre feiler den ganske udiskutabelt i å være både skremmende, spennende og morsom. Det er vel ikke for ingenting at denne filmen har fått en noe begrenset kinovisning blant annet her til lands… For å sette det litt på kanten er dette et oppkast av forskjellige ting Burtin og Depp har gjort før. Det er ikke noe originalt å hente, hele filmen er en klisjè. Den er kjedelig, Burton har kort fortalt ikke turt å gjøre noe utenfor den sikre oppskriften på hva folk pleier å like. Det er vel og bra å holde seg til det man fungerer, men etter en del filmer går folk lei og man vil se noe nytt. Å lage film handler faktisk også om det å våge å gjøre noe risikabelt, tørre å ta en risk!

© Bildet tatt fra joblo.com

Det er heller ikke å komme utenom at i tillegg til klisjèfylte replikker, og et meget klisjèrammet plott så har man for sikkerhets skyld ansatt folk foran kamera som man vet har en del fans. I tillegg til gjengangerne Depp og Bohem Carter møter vi også igjen Christopher Lee, vel og merke i en av de mindre rollene. Alice Cooper er også invitert i rollen som seg selv. Eva Green, godt kjent fra blant annet James Bond-filmen “Casino Royale” er ansatt som filmens bad-girl. Michelle Pfeiffer spiller Elizabeth Collins Stoddard, en av de nye eierne i Barnabas hjem. Chloë Grace Moretz spiller Elizabeths datter, og så må vi ikke glemme at Bella Heathcote også er med på leken som Barnabas flamme. Alt i alt en gjeng med veldig kjente og sikre støttespillere.

Det som trekker mest opp er filmens effekter, på det filmatiske er det faktisk intet å hakke på da vår kjære regissør er en perfeksjonist. Og ja, Dark Shadows er fremdeles en bedre kjærlighetshistorie en Twilight. Dessverre holder det langt i fra på vekten denne gangen, den andre siden veier for tungt.

For å oppsummere det hele ganske kort. Depp og Burton begynner å bli slitsom, for ikke å snakke om Burtons kone som vi aldri blir kvitt så lenge de to er sammen. Burton er redd for å gjøre noe utenfor det han vet fungerer, og det må vel være en av hans største forbannelser i livet som den outsideren han alltid vil være. Selv perfeksjonister må tørre å være litt vågale innimellom. Jeg vet i alle fall om tre personer som burde vurdere pensjon snart…

Forresten, en siste ting. Filmen er basert på en tidligere tv-serie ved samme navn. En serie både Burton og Depp forguder, noe som kan gjøre filmen ekstra lite forutsigbar om man har sett serien, da den visstnok skal være veldig tro mot originalen ifølge det jeg har lest.

Terningkast

Vi reblogges!

Vært på posten og hentet en pakke fra Gamezone i dag. Med intet mer enn 4-spill og en 38 cm høy figur fra filmen “Resident Evil – Afterlife”, håndmalt. Limited på 500, det vil si det er bare jeg og 499 andre på verdensbasis som har akkurat en sånn ^^

Pakken kostet litt over 3000 kroner når merverdiavgiften kom med på 653,44 kroner 😛 Men, det var verdt det!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sitter nå og delvis angrer og er bitter på et valg jeg har tatt. Jeg vet ikke om jeg kan si at det var så veldig impulsivt da det til tross er noe jeg har tenkt på i en veldig lang stund nå, mer enn et halvår. Det som har skjedd er at jeg for noen timer siden kuttet kontakt med den personen i livet mitt som utvilsomt har betydd mest for meg de to siste årene. Den jenta som har stilt opp mer for meg og forsøkt å forstå mer enn jeg føler at noen andre har gjort, noen gang.

Jeg har grått en del det siste halve døgnet, særlig under den aller siste samtalen jeg hadde med henne i går kveld. Kvelden begynte med at jeg sendte henne en sms fordi jeg tenkte å snakke om noe jeg tenkte på der og da. Hun hadde tid og vi fikk snakket om det jeg ville. Etter at vi hadde snakket om det jeg i utgangspunktet ba henne om å logge seg på for at vi skulle snakke om kom jeg igjen inn på tanken om å avslutte vennskapet, ikke helt plutselig, men det kom noe brått på i denne samtalen likevel, med tanke på det vi hadde snakket om først.

Saken er at dette er en person jeg har veldig sterke følelser for. VELDIG, VELDIG sterke følelser for… Men hun liker ikke meg, ikke sånn, det skrev hun senest i går… Kort fortalt så har fokuset mitt blitt alt for rettet mot det vanskelige, mot sjalusi, fortvilelse og sorg. Til tross for at vi gjentatte ganger har snakket om disse tingene har jeg alltid innerst inne håpet på at hun en dag kan få de samme følelsene for meg, og at vi en dag kunne ende opp som noe mer… Jeg har også sagt gjentatte ganger til henne at jeg egentlig ikke vil det skal bli noe forhold av oss, siden jeg er redd for at det skulle ødelegge mellom oss. Men saken er vel at jeg egentlig at jeg tror så lenge jeg har de følelsene jeg uansett har fått for henne så er det beste som kunne skjedd at hun nettopp hadde fått de samme følelsene og at vi hadde kunne blitt kjærester tross avstand og alt sånn som egentlig burde gå greit for to som virkelig elsker hverandre?

Vel, nå er det i hvertfall klart at det aldri kommer til å bli noe. Hun har uansett aldri hatt slike følelser for meg. Jeg har levd så lenge i håpet og faktisk også trodd og tenkt at hun kanskje kunne bære på noe ekstra hun også, spesielt de gangene vi har kommet ganske litt tett på fysisk som at vi har holdt hverandre i hånda enkelte ganger hun har vært her og klemmet en del og sånn… Samtidig har jeg også skjønt at det er sånn hun er med de fleste vennene hun har nær, uten at det betyr noe spesielt… Jeg må bare innse at jeg har feiltolket en god del ting… Skulle bare ønske at ting kunne vært gjort og kommunisert annerledes… Nå som følelsene og tankene om dette har blitt for mange og kommet for ofte for meg slik at det har blitt for vondt og takle de egentlige faktumene.

Mot slutten i går ville hun at jeg skulle tenke på dette i alle fall til i dag. For hun er lei av at jeg flere ganger nå har snakket om å kutte kontakt, forså å ombestemme meg igjen. Hun har flere ganger vært redd for at NÅ er det slutt. Samtalen som foregikk på Skype i går ble aldri helt avsluttet da pcen hennes gikk tom for strøm, noe av det siste jeg skrev til henne var at jeg var i tvil igjen om å kutte kontakt og at jeg tenke på det til i dag. Jeg fikk litt senere en Snapchat-melding om at det gikk greit.

I natt har jeg altså tenkt og tenkt… Har vært en veldig vanskelig og trist natt. Ikke bare har jeg ligget å angret på at jeg nå igjen har snakket om å kutte kontakt og sånn, men jeg slettet også alle videoene og bildene vi har sammen fra nett i går, og det var for å være helt ærlig en del å fjerne. Hvorfor jeg har gjort dette forstår jeg ikke, og hun skjønte heller ikke det… Akkurat det er i alle fall noe jeg kan si var veldig impulsivt. Har også slettet hele 12-14 venner på Facebook som var felles venner av oss. De aller fleste bare folk jeg har lagt til mer tilfeldig, så akkurat det er ikke noe stort tap sånn sett, men… I tillegg til alt dette har jeg også slitt med suicidale tanker i natt.. Jeg har gjentatte ganger ligget å tenkt på å sjekke om det går noe tog gjennom Oppdal i natt, forså å vurdere om jeg skulle gi opp hele forbanna dritten…

I dag tidlig, for omtrent en time siden sendte jeg henne en melding hvor jeg skrev at så lenge jeg har de følelsene jeg har, og så lenge de er ugjensidige og ofte holder meg så nede så er det slutt, også skrev jeg “Farvel” med et hjerte mot slutten…

Det er så ufattelig mye som er borte nå. Jeg har ikke egentlig mistet bare en god venninne, men faktisk to da jeg også kuttet kontakt med tremeningen hennes som utenom henne har vært den personen jeg har hatt mest kontakt med i to år. Også videoer og bilder med henne er fjernet. Alt som minner meg om hun jeg har følelser for er fjernet på nettet. Det eneste jeg nå har igjen er de bildene som jeg har i rammer og fotoalbum. De skal jeg beholde for alltid, for jeg vil ikke glemme de helt. Det kommer jeg aldri til å gjøre uansett med tanke på hvor mye spesielle, uerstattelige og gode stunder vi har hatt sammen… Kjenner igjen nå at tårene presser på og at jeg atter en gang blir mer og mer emosjonell… Hva er det som har skjedd? Hva har jeg gjort?

Jeg er virkelig veldig usikker på om jeg har gjort det rette. For selv om jeg nå har fjernet en person jeg har veldig sterke følelser for så betyr ikke det at jeg ikke vil få disse utfordringene og følelsene igjen for noen andre senere som kanskje også blir ugjensidig. Hun er heller absolutt ikke den første, men hun er likevel den som har prøvd å støtte meg og forstå meg mest, og jeg tviler på at jeg noen gang vil finne noen som er mer forståelsesfull, tålmodig og snill enn henne. Slik jeg ser det nå har jeg ikke først og fremst kuttet kontakten med ei jeg har hatt vanskelige følelser til, jeg har aller først kuttet kontakten med den beste vennen jeg noen gang har hatt…

Livet er så jævlig sårt… Jeg håper i alle fall at hun i det minste får et bedre liv nå, og at hun kan tilgi meg for at jeg har skuffet henne sånn som jeg har gjort ved å droppe henne, noe hun virkelig ikke har fortjent… Jeg angrer sånn…