Det er ikke meningen å dyrke enda mer negativitet enn hva som allerede har grodd opp, ved å nå gi negativiteten enda mer fokus ved å igjen skrive om den, men jeg føler likevel at jeg vil skrive et innlegg. Se om det hjelper..
Det siste døgnet har jeg for å være ærlig følt meg mindreverdig. Tre skuffelser på et døgn fra tre forskjellige mennesker. Når det er sagt klandrer jeg ingen av de. Alle skuffelsene er basert på tre ting jeg har sett frem til, hvor ingen av de altså ble noe av. Greia er at jeg ikke egentlig burde være sååå deppa da ingen av disse var noen fast bestemte avtaler, altså ingen ting var bestemt. Men når man har så lite å fokusere på i hverdagen som det jeg har så blir det fort en stor nedtur når de få positive tingene man har håpet på ikke ble noe av…
Det er liksom som at jeg ikke er noe viktig. Jeg er ikke den som fullfører noe særlig lenger. Jeg er ikke den som oppnår noe… Jeg klarer ikke en gang å ta mitt eget liv, da også det blir bare til en av mange ting som forblir en tanke jeg tenker en del på, men aldri får gjennomført…
Når jeg føler at jeg er såpass langt nede til at jeg tenker at nå klarer jeg snart å forsvinne herfra, så klarer det alltids å dukke opp noe som gjør at all den suicidale tenkingen bare har vært bortkastet energi og tid… Så fokuserer jeg på positive ting igjen for en stund, ting igjen faller sammen og jeg er igjen der jeg “begynte”.
Jeg er alltid så halveis. Jeg sitter fast, ting går aldri videre. Det går bare opp og ned, men aldri fremover… Venner kommer, og forsvinner. Er jeg heldig varer et vennskap med noen i BESTEFALL i 2-3 år… Også tar det slutt igjen… Det er fort gjort å tenke at det er omverden som svikter, men sannheten er at den som svikter er faktisk meg selv, og hvorfor det? Jo, fordi jeg er den taperen jeg er!
Du er ingen taper…da er jeg det og 🙂 Jeg bruker å sette i gang svære prosjekter, med tanke på å tjene penger. Ender ALLTID opp med null og ingenting – og tap av penger, som jeg egentlig ikke har.
Sånn har det alltid vært..jeg har store vyer for framtida fremdeles… Tror fremdeles at ett eller annet forlag vil anta manuset mitt, enda jeg har fått det tilbake fra dem alle sammen…men å gi opp? ALDRI I VERDEN… det er jeg for sta til.
Så jeg sitter her da, fremdeles med trygd fra NAV og drømmer om å kanskje lykkes en dag, i en alder av 60 år hahahahahaha…. Da burde jeg vel heller tenke i de baner at nå har fanden meg toget gått for det meste….
Stå på du og – sånne som oss lar oss ikke knekke… :)))
vonhippie: Vel, det er forskjell på å ikke tjene noe og i verstefall tape penger på ting man i alle fall har fullført, og det å ofte begynne på noe som man ikke fullfører som ved mitt tilfelle.. Greia min er at det er nettopp det jeg gjør, jeg gir opp, fordi jeg tydeligvis ikke er sta nok. Jeg er sta på en del områder, men ikke sta nok der jeg burde være det.. Så jo, jeg anser meg selv som en taper, verken med stor eller liten t. Bare en taper folk flest blir mer og mer likegyldig til, som forsvinner fra folks liv og som blir glemt..
ahh, du er INGEN taper. Kjenner meg veldig godt igjen.. Jeg har faktisk et par dårlige venner som konstant drar meg ned og ditcher meg til fordel for andre ting. Sånt er frustrerende.. og jeg føler meg vanvittig, helsikkes aleine veldig, veldig ofte. Og jeg får høre konstant av spesielt èn person at jeg er en negativ person.. når hovedsaken er at jeg egentlig kun er den “negative personen” når jeg er sammen med h*n pga. den følelsen dette mennesket gir meg av håpløshet og mindreverdighet. Det er liksom alltid noe ved meg å pirke på..f.eks bodymods.. Og dette menneskets evne til å være jævlig passiv aggressiv ovenfor meg.. ikke kan jeg ta det ut over bloggen engang i fare for å virke himla patetisk! jeg føler meg aldri direkte bra nok, selvom jeg faktisk er det! – det er du også.. fra en negativ sjel, til en annen. Det er ikke DU som menneske som er en taper, det er følelsen av “tap” som andre mennesker i dine omgivelser påfører deg. ergo, jeg må kvitte meg med slikt i mitt liv, Det tror jeg du også må gjøre.. smask og dask!
Mia Taxidermy: Jeg skulle nesten ønske jeg hadde noen dårliger venner som jeg heller kunne fokusere på, da det kanskje hadde gjort at jeg hadde følt meg bedre enn dem selv. Men greia er at ingen av de jeg har kontakt med drar meg ned med vilje, og som sagt så var ingen av de tre skuffelsene basert på noen avtaler som var bestemt.. Det er i bunn og grunn jeg som er problemet i livet mitt nå, ingen å skylde på.
Jeg gjør nesten ikke noe lenger en gang for å få det bedre. Jeg sitter ofte med en del tanker om ting jeg skal gjøre, men som aldri blir gjort… Så igjen, jo jeg er en taper, og i motsetning til deg så har jeg ingen andre å klandre enn meg selv..
jeg klandrer meg selv litt også, fordi jeg faktisk lar dette skje, uten å klare å ta et grep. Jeg skjønner hva du mener, men fra min synsvinkel vil jeg ikke sette deg i taper boksen. Men jeg vil nok sette deg i den deprimerte :/ jeg sliter veldig mye med depresjoner selv. Uansett, så håper jeg du klarer å komme deg ovenpå igjen, å se alle ressursene dine falle tilbake på plass 🙂 Jeg for min egen del, får faen ikke utløp for frustrasjonen min noe sted.. å det gjør meg litt sinnsyk! takk for at jeg fikk parkere litt innvendig søppel her 😉 ahh.. du trenger en “runk” og en ny hettegenser tror jeg.. entrails ripped from a virgins cunt, eller no!.. (prøv å le, jeg sa det for å være morsom, i fare for å virke tåpelig) until next time! 🙂
Mia Taxidermy: Tar jeg en runk nå blir burgerne jeg nettopp har laget kalde, men jeg kunne alltids hatt flere hettegensere.
<3 hihi