Dark Shadows (2012)

Flere har garangtert fått med seg Dark Shadows nå, et av de nyere “verkene” til Tim Burton.
Igjen har han ansatt sin gode venn Johnny Depp, og kona har han heller ikke denne gang latt være igjen hjemme.

Det er flere årsaker til at jeg har utsatt denne filmen en stund. Først og fremst er ikke jeg blant de største tilhengeren av verken Helena Bohem Carter, Depp eller Burton. Ikke misforstå, jeg har ikke noe i mot de. Det er helvetes godt stykke som skiller dem fra foreksempel… Ja, en del av de personene jeg faktisk ikke liker her i verden. Men til poenget. En av årsakene til at jeg har latt denne filmen vente en stund er først og fremst at både Depp og Burton har tapt seg en del med årene, jeg har sluttet å forvente noe særlig av de begge, og jeg er ikke blant de som stresser med å se det jeg ikke har all verden tro på lenger. Og la oss være ærlige, Tim Burton er en av de mest oppskrytte filmskaperne som noen gang har gått omkring.


© Bildet tatt fra digitaltrends.com


© Bildet tatt fra p3.no

Handlingen starter på slutten av 1700-tallet. Vi blir introdusert for Barnabas Collins (Johnny Depp) som i starten er et menneske, inntil den sjalue heksa Angelique kaster en forbannelse over han som innebærer blant annet at hans kjæreste kaster seg utfor en klippe. Som ikke det skulle være ille nok gjør hun han i tillegg til en vampyr forså å stenge han inne i en kiste som graves ned under jorden.

200 år senere, nærmere bestemt i 1972 blir kisten funnet av noen arbeidere. De åpner den, noe de så vidt rekker å angre på før Collins dreper dem en etter en, raskt og overlegent uten motstand. På vei tilbake til sin gamle herregård kommer han over en rekke ting han virkelig ikke aner hva er da det blant annet ikke fantes biler og Mac Donalds da han ble begravd.

Dark Shadows er en film som forsøker å være en slags skrekk-komedie. Dessverre feiler den ganske udiskutabelt i å være både skremmende, spennende og morsom. Det er vel ikke for ingenting at denne filmen har fått en noe begrenset kinovisning blant annet her til lands… For å sette det litt på kanten er dette et oppkast av forskjellige ting Burtin og Depp har gjort før. Det er ikke noe originalt å hente, hele filmen er en klisjè. Den er kjedelig, Burton har kort fortalt ikke turt å gjøre noe utenfor den sikre oppskriften på hva folk pleier å like. Det er vel og bra å holde seg til det man fungerer, men etter en del filmer går folk lei og man vil se noe nytt. Å lage film handler faktisk også om det å våge å gjøre noe risikabelt, tørre å ta en risk!


© Bildet tatt fra joblo.com

Det er heller ikke å komme utenom at i tillegg til klisjèfylte replikker, og et meget klisjèrammet plott så har man for sikkerhets skyld ansatt folk foran kamera som man vet har en del fans. I tillegg til gjengangerne Depp og Bohem Carter møter vi også igjen Christopher Lee, vel og merke i en av de mindre rollene. Alice Cooper er også invitert i rollen som seg selv. Eva Green, godt kjent fra blant annet James Bond-filmen “Casino Royale” er ansatt som filmens bad-girl. Michelle Pfeiffer spiller Elizabeth Collins Stoddard, en av de nye eierne i Barnabas hjem. Chloë Grace Moretz spiller Elizabeths datter, og så må vi ikke glemme at Bella Heathcote også er med på leken som Barnabas flamme. Alt i alt en gjeng med veldig kjente og sikre støttespillere.

Det som trekker mest opp er filmens effekter, på det filmatiske er det faktisk intet å hakke på da vår kjære regissør er en perfeksjonist. Og ja, Dark Shadows er fremdeles en bedre kjærlighetshistorie en Twilight. Dessverre holder det langt i fra på vekten denne gangen, den andre siden veier for tungt.

For å oppsummere det hele ganske kort. Depp og Burton begynner å bli slitsom, for ikke å snakke om Burtons kone som vi aldri blir kvitt så lenge de to er sammen. Burton er redd for å gjøre noe utenfor det han vet fungerer, og det må vel være en av hans største forbannelser i livet som den outsideren han alltid vil være. Selv perfeksjonister må tørre å være litt vågale innimellom. Jeg vet i alle fall om tre personer som burde vurdere pensjon snart…

Forresten, en siste ting. Filmen er basert på en tidligere tv-serie ved samme navn. En serie både Burton og Depp forguder, noe som kan gjøre filmen ekstra lite forutsigbar om man har sett serien, da den visstnok skal være veldig tro mot originalen ifølge det jeg har lest.

Terningkast

Vi reblogges!

6 kommentarer
    1. Sabrina Mydland: Nettopp, der har du et av problemene. Du elsker Depp, det er et av de sikreste kortene de spiller med. Dessverre blir det fort litt kjedelig i lengden for oss som bare har et helt ok forhold til Depp og vil se en god film i tillegg.

    2. Jeg har sansen for Depp og Burton-komboen (fikk faktisk lyst til å se Sweeny Todd nå), men denne filmen har jeg ikke orket å se. Jeg er helt enig i at de spiller for safe i sine siste filmer, og her føler jeg at det har toppet seg, Jeg klarer rett og slett ikke å engasjere meg nok til å se den.

    3. Jeg slakta denne filmen på alle mulige måter, synes ikke den fortjente et terningkast en gang, verste er jo at orginale Barnabas er med i filmen – i 3 sekunder. Gah, blir så irritert..

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg