Fem ting som feiler DEG!


© Bildet er tatt fra quickmeme.com

Det siste som står igjen av denne verdenen faller totalt fra hverandre hvert øyeblikk nå, for, HU HU, dette innlegget skal for en gangs skyld IKKE dreie seg om meg. Faktisk har jeg tatt på meg spanderbuksa denne uken, og HOLY SHIT – jeg tar den ikke av riktig enda.

Siden du trolig allerede har lest overskriften gidder jeg ikke bruke flere ord enn “nødvendig” på å forklare det allerede åpenbare – DETTE INNLEGGET SKAL ENE OG ALENE HANDLE OM DEG!!!!

Før vi begynner.. Jeg har ikke noe i mot deg personlig. Sjansen for at vi ikke en gang har blitt introdusert for hverandre over sosiale media er omtrent like høy som det nabogutten din kommer til å bli ved midnatt. Det er bare at.. Du er ikke perfekt du heller, og for å forhindre at du hopper helt til Narsissistisks: Her har du en liten liste over fem ting som faktisk “feiler deg”. Bare hyggelig.

1. Du har Latskaps-Syndromet Lightbeger
Okei, greit. Du er ikke den verste på dette feltet, men du har helt klart et forbedringspotensiale. Selvfølgelig, livet er såpass kort at egentlig burde gud ha gitt oss en trøstepakke av slaviske roboter som setter i gang oppvasken for oss, og det ene og det andre.. Men den gang ei, gud er omtrent like sympatisk og støttende av seg som Donald Trump er kjekk og sjarmerende.

Så… Kanskje du skal ta en liten pause fra Facebook, Snapchat, blogg.no og Pokémon Go for i hvertfall en liten time mens du gjør unna NOE av det du skulle gjort for… To-tre dager siden? Nei? Vel, ikke at jeg klandrer deg.

2. Tankene dine er utro!
Hey, hey, hey!!! Ro deg ned!! Jeg har faktisk ikke skrevet at DU har vært utro (selv om muligheten for at du har vært det på et eller annet tidspunkt i aller høyeste grad er til stede), det er TANKENE DINE jeg vil vie litt oppmerksomhet til nå. Klart, hvor vidt de litt umoralske tankene dine gjør deg til en umoralsk person eller ikke kan vi sitte og diskutere leeeeeeenge siden tankene tross alt er en del av deg akkurat som kvisa di på venstre side av “Moro Land”, men..

Greit, det eneste jeg ville påpeke ved dette punktet har jeg nå allerede “pekt på”. Du har rett og slett latt andre få besøke tankeporten din mens du på et eller annet tidspunkt har varmet kjønnsorganet ditt med noen andre som du kaller/ har kalt for kjæresten din. Og vet du hva, det er helt greit. Enn så lenge så kan man heldigvis ikke straffes for det man tenker, så lenge tankene dine holder seg inne i det lille, stusselige hodet ditt.


© Bildet er tatt fra seopressor.com

3. Du er ei klikk-hore
Jeg vet.. Er det ikke irriterende med alle de meningsløse, idiotiske og super-teite artiklene, sidene og innleggene som Internett nærmest flommer over av? Jeg mener… Hvem leser den dritten uansett? DU gjør det. Det er i ganske stor grad DIN SKYLD at de i hele tatt finnes. For hadde ikke du vært så jævlig svak (les menneskelig) å klikket deg inn “hele tiden” hadde de til slutt ikke hatt mer oksygen igjen, og selv det store nettet trenger luft fra tid til annen….

Dessverre er det bare sånn du er skapt. Du kan ikke noe for det, og strengt talt så… Okei, kanskje jeg ikke skal prøve å bygge deg opp igjen på denne her.. For det faktum at alle de sakene fortsatt skrives og publiseres hver forpulte dag er for å si det rett ut – ganske irriterende!! Skam på deg, men skam deg ikke. Okei, jo, litt.

4.5. Du leser fortsatt = Du er og blir en selvdigger!
Foreløpig er denne listen satt sammen av fakta du allerede kjenner godt til. Jeg beklager å måtte si det, men jeg kommer ikke til å fortelle deg noe nytt. Ikke så lenge du ikke betaler for Fullstendigkaos PLUS, og det kommer du heller ikke til å gjøre før JEG gidder å opprette den tjenesten.

Så… Hvorfor leser du nå fortsatt til tross for at det strengt talt ikke er noe nytt å hente? La oss se… 1. Samme hvor kjedelig det som måtte stå faktisk er så er folk flest (inkludert du) en gang sånn at de liker å lese om seg selv. 2. Det er rett og slett bare slik du er.


© Bildet er tatt fra weknowmemes.com

Ah, forresten. I tilfelle du ikke ikke leser tallene i de små “overskriftene” mine, men bare det som står med snasne ord og fjonge bokstaver – Det siste punktet er som en eller annen deal du får på MacDonalds. En aller siste 2 i 1 før stengetid – Hvilket betyr at dette innlegget stopper nå. Jeg kommer ikke til å skrive mer for denne gang. Nå: Reis deg opp fra sofaen, og få i gang den jævla oppvaskmaskina. Og du burde kanskje ringe og fortelle foreldrene dine at du fremdeles er glad i dem også.. #lifeisshort

Var det noe “viktig” på denne listen du føler manglet?

Vi reblogges!

Den PERFEKTE blogg! (oppskrift)

Til tross for at bloggen min ikke skimter like sterkt som den gjorde i dens store gullalder får jeg fortsatt rennende inn med spørsmål om hvordan i heiteste jeg får det til. Jeg har som regel enten latt være å svare i hele tatt, eller sagt det som det er at oppskriften bør forbli i “familien”.. Men akkurat i dag har jeg tenkt å være ørlite grei med dere.

Jeg kommer ikke til å dele alt, men nok til at dere ihvertfall vil klare å kjenne lukten av den suksessen jeg har ruget frem i årevis. Så ta frem penn og papir, og gjør deres notater før jeg angrer meg og fjerner dette høyst sjenerøse innlegget for godt.

1 porsjon perfekt blogg:
200 gram helsprø selvironi
2 stk hardkokte hjernedeler
1 stk deilig kropp
10 stk usakligheter (minimumskrav)
2 dl nakenbilder
6 ss selvutlevering
2 ss alvor
1/2 ts skriveleifer
1/2 ts provoserende innhold

Når du så har samlet sammen disse ingrediensene, ta og legg de inn i bloggen din hulter til bulter så vil du etterhvert ende opp med en 15% fullstendigkaos-aktig blogg. Resten av oppskriften vil nemlig være låst inn på et sikkert sted til den dagen evolusjonen har gjort meg om til jord og dritt.

Vi reblogges!

Minecraft på PC!

I fjor eller noe gikk jeg til anskaffelse av PS4-utgaven av Minecraft. Jeg tror det var i fjor. Uansett, det ble aldri til at jeg spilte det særlig mye, først og fremst fordi jeg ganske sjeldent har hatt noen å spille det sammen med. Min bror har det på pc, venninnene mine på Voss har det på pc, så og si alle jeg vet om som har det, har det først og fremst på pc.

Så da ble Minecraft på pc fort nok en ting jeg en stund har gått rundt og tenkt at jeg skal fikse i tillegg til at jeg en dag skal flytte fra Oppdal, besøke Sara i Bergen, gi ut den boken jeg begynte på for noen år siden, begynne å trene, skrive ferdig serien om “Karsten og Petter“, og listen bare fortsetter langt inni Disney-land..

Men nå, NÅÅÅÅ!!! NÅ har jeg omsider kjøpt, lastet ned og installert Minecraft på pc. Jeg har til og med sendt melding til tre venner av meg for å informere om det, men siden klokken i skrivende stund er 04.05 så tviler jeg litt på noe svar før tidligst klokken 11.

Enyway. Tenkte bare å fortelle dere andre det også, rett og slett fordi jeg hadde lyst. Så nå vet dere det og kan bruke den nyttige informasjonen til… Vel.. Å synge en sang om det eller noe? I dont know xD

Spiller du Minecraft?

Vi reblogges!

BE KY RINGE(R)!

Okei, helt ærlig. Per dags dato har jeg ingen venner ved navn Ky, men hvis du derimot skulle kjenne en (eller flere), trenger du ikke be vedkommende om å ringe meg xD Men hvis du absolutt vil, be my guest. Ikke at jeg kommer til å ta telefonen likevel.

Såå.. Bekymringer, bekymringer, bekymringer. Jadda, jeg har fremdeles noen av de jeg også. De er heldigvis som regel ikke så veldig sterkt til stede, men de FINNES. 


© Bildet er tatt fra jenniferjuan.wordpress.com

Akkurat nå for tiden hender det en gang i blant at jeg bekymrer meg for følgende:
– At flere av mine beste venner plutselig bare dør.. Eller blir alvorlig syk..
– At pcen skal ta kvelden.. (den begynner å bli noen år..)
– At viktige evner som særlig hørsel, syn eller hukommelse skal svekkes..
– At jeg må begynne å bruke briller eller linser.. (ja, det er faktisk en egen bekymring!)
– At jeg skal klare å ødelegge noe i leiligheten av en viss verdi..
– At Hotel Cæsar skal ta slutt..
– At jeg ikke skal få besøkt noen (utenfor bygda) før senest etter nyttår..
– At de mer mørke impulsene mine skal ta i for stor grad overhånd igjen..
– At Play Station-trophyene mine skal gå tapt..
– At de 4-5 beste venninnene mine ikke skal vite at jeg er glad i dem..
– At folk faktisk begynner, eller har begynt å gå lei av meg..
– At de kommende Star Wars-filmene skal bli en nedtur..

Hva er det du er bekymret for for tiden?

Vi reblogges!

Hvil i fred Camilla

På lørdagen som var fikk jeg en veldig trist og vond beskjed. Min tidligere bestevenninne Camilla gikk bort torsdag 23. juni. Ikke mer enn 20 år gammel..

Av diverse årsaker har ikke jeg og Camilla hatt kontakt det siste året. Kontakten ble på et tidspunkt brutt i fjor høst. Etter en del forskjellige uoverensstemmelser og misforståelser mente jeg at det beste ville være om vi heller “gikk vært til vårt”, og siden er det ingen av oss som har hørt fra den andre..

På grunn av dette har jeg de siste dagene vært litt i tvil om det egentlig ville vært rett av meg å skrive noe offentlig noe som helst sted, men jeg har kommet frem til at jeg nå gjør det likevel. For selv om kontakten har vært kuttet det siste året så har vi tross alt vært veldig gode og nære venner ca. 4 år, og når sant skal sies tror jeg hun ville satt pris på at jeg skrev noen ord til minne om henne nå, til tross for det siste året.

Som jeg allerede har nevnt. Jeg og Camilla var gode venner. I løpet av de fleste årene vi har kjent hverandre har vi også utvilsomt vært bestevenner. Vi var ikke alltid helt enige om alt, og det har virkelig vært tider hvor vi nærmest har stått på to helt forskjellige sider av skalaen når det kom til enkelte ting vi var uenige om. Men stort sett hadde ikke det så veldig mye å si.

Når jeg på lørdag fikk vite at hun nå har gått bort kom det som et sjokk jeg ikke har vært i nærheten av å følt på før. Og noe av det første jeg tenkte var… Nei, ikke Camilla!.. Det at hun nå ikke lengre er med oss er så utrolig urettferdig på så mange måter. Camilla var en av de som virkelig satte pris på ting, Hun drømte om å stifte egen familie, bli både sanger og skuespiller, og på et tidspunkt gammel og rynkete, men fremdeles like kul, sprudlende og til stede.

Hun var alltid så jævlig smittsom av seg når det kom til det glødende, blide humøret. Selv om folk kanskje ikke hadde fortjent det så stilte hun likevel opp, hadde troen, en håndfull oppmuntrende ord, og gjerne en liten vits på lager – dersom det var tid og sted for det. Og det var det nesten bestandig.

Hun var alltid ganske åpen for det aller meste. Foreksempel skulle det ikke mye overtalelse til for å få henne med på å se alle syv Saw-filmene i løpet av bare to døgn. Hun var heller ikke vanskelig å få med på diverse mindre appetitelige utfordringer, og hun var stort sett heller ikke vond å be om klokka var halv et på natta og jeg hadde lyst til å Skype “litt” – selv om hun kanskje måtte på skolen om et par timer.

Nei, Camilla var sjeldent vanskelig å be. Hun stilte nesten alltid opp. Hun var en så utrolig lojal venn å ha, hun var tvers gjennom varm, god og snill. Og ja.. Selv om jeg i veldig mange sammenhenger ikke helt ville innrømme det. Camilla var også ei veldig morsom jente.

Tusen takk for alt du hadde å gi. Du vil aldri noen sinne bli glemt. Takk for at jeg fikk bli såpass godt kjent med deg, og til og med få lov til å kalle deg min beste venn. Hvil i fred. <3

4K Ultra HD-samlingen min

© Bildet er tatt fra eclipsesurveillance.com

For snart to uker siden publiserte jeg et innlegg hvor jeg kunne fortelle at jeg just hadde fått tak i mine aller første 4K Ultra HD-filmer. Når akkurat denne linjen her skrives har undertegnende ikke fått utvidet den samlingen med en eneste tittel. For dere som nå eventuelt måtte tenke: “Men, det er jo en lengre liste under denne såkalte ingressen!”. – Det er sannsynligvis fordi det er en stund siden dette innlegget ble publisert for første gang nå. Eller ikke NÅ, men… Argh, dette ble komplisert. Jeg anbefaler dere som måtte være forvirret nå å sjekke publiseringsdatoen for dette innlegget, så får det hele mer mening, mest sannsynlig.

Uansett.. Jeg har bestemt meg for å sette opp en liste som viser min komplette 4K Ultra HD-samling. En liste som jeg så godt jeg kan skal oppdatere for hver gang jeg får meg nye filmer, eller hvis jeg kvitter meg med noe. Jeg har lenge vurdert å gjort det samme med det jeg har av dvd og vanlig blu ray også, men siden det er blitt så jævlig mye nå, så… Vel, i skrivende stund har jeg enda ikke orket akkurat det.

Enyway..
Dette er min personlige 4K Ultra HD-samling!!! 😀

action/ thrillere:
Batman v Superman: Dawn of Justice (2016)
Birds of Prey (and the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn (2020)
The Da Vinci Code (2006)
Deadpool (2016)
Deadpool & Wolverine (2024)
Ghostbusters (1984)
Ghostbusters II (1989)
Guardians of the Galaxy Vol. 2 (2017)
Hellboy (2019)
Hitman: Agent 47 (2015)
Lucy (2014)
Mad Max: Fury Road (2015)
Man of Steel (2013)
Rambo V: Last Blood (2019)
Resident Evil (2002)
Resident Evil: Apocalypse (2004)
Resident Evil: Extinction (2007)
Resident Evil: Afterlife (2010)
Resident Evil: Retribution (2012)
Resident Evil: The Final Chapter (2016)
Resident Evil: Welcome to Raccoon City (2021)
Salt (2010)
San Andreas (2015)
Spider-Man: Homecoming (2017)
Spider-Man: Into the Spider-Verse (2018)
Spider-Man: Far from Home (2019)
Spider-Man: No Way Home (2021)
Suicide Squad (2016)
Suicide Squad (2021)
Wonder Woman (2017)
X-Men: Days of Future Past (2014)

drama:
Almost Famous (2000)
Boogie Nights (1997)
House of Gucci (2021)

eventyr/ fantasy:
Barbie (2023)
Labyrinth (1986)
The Super Mario Bros. Movie (2023)
Willy Wonka & the Chocolate Factory (1971)

horror:
Final Destination Bloodlines (2025)
Five Nights at Freddy’s (2023)
Halloween (2018)
Halloween Kills (2021)
Halloween Ends (2022)
M3GAN (2022)
M3GAN 2.0 (2025)
Obsession (2025)
It (2017)
It Chapter Two (2019)
Pet Sematary (1989)
Pride and Prejudice and Zombies (2016)
Scream VI (2023)
Smile 2 (2024)

humor:
American Graffiti (1973)
Sausage Party (2016)
Shrek (2001)
South Park: Bigger, Longer & Uncut (1999)

musikk:
GHOST: Rite Here Rite Now (2024)
The Rocky Horror Picture Show (1975)

Sjekk også ut:
Min digitale filmsamling!
Min fysiske spillsamling!

Sist oppdatert: 22. oktober 2026

Vi reblogges!

Rosa snø og brun bæsj


© Bildet ert tatt fra pixabay.com

God morgen liksom, det er det de skal ha oss til å tro!..

Okei, når sant skal sies (og det skal det jo helst gjøre) så er ikke denne morgenen så fryktelig (enda) som det den KUNNE ha vært. Greit nok, jeg føler meg ikke helt i tipp-topp-form for øyeblikket, og det faktum at tven min spilte meg et fiffig puss i ste gjorde ikke akkurat harmonien i heimen stort vakrere.

Opprinnelig skulle denne dagen ha startet på kjøkkenet (shut up, ikke en gang si det!), nærmere bestemt ved oppvasken. Men så sluknet ipoden min som et resultat av at batteriet var så og si tommelom, så da måtte jeg først og fremst slå på pcen slik at jeg kunne lade det.

Og det er her moroa startet. For i stede for å få en titt på start-menyen min fikk jeg rosa, stillestående (altså ikke i bevegelse, dah) snø. Okei, tenkte jeg, dette var litt rart, men pytt-pytt, jeg må sikkert bare slå maskina på igjen på nytt. Næh, hjalp ingenting.

Så bestemte jeg meg for å skru på PS4en. Rosa snø. Kjempegøy.. Der og da begynte jeg å bli bekymret for at tven kunne være fucked, altså permanent fucked. Ikke midlertidig syk, men basically hjerneskadd. HELDIGVIS skulle det vise seg å heller være midlertidig som var tilfelle.

For etter at jeg slo pcen og PS4en, samt tven av igjen, forså å ta ut strømmen til  absolutt alt i noen sekunder, forså å slå alt på igjen var ting heldigvis tilbake til normalen. Ingen jålete snø fra tutti frutti-helvete. Det igjen betyr at jeg nå slipper å spørre pappa om han kan stikke innom for å “se på det”, og at jeg også slipper å avlyse det besøket med mamma i dag fordi vi “ikke har en dritt å glo på”. Altså, jeg kunne tatt frem en tallerken med bæsj, men det ville ikke blitt helt det samme.


© Bildet er tatt fra sillyjokes.co.uk

Så, nå som den rosa snøen er måket vekk (haha, innså akkurat NÅ vi i Norge faktisk bruker et ord for “snøbryting” som vi også bruker når vi omtaler en spesifikt fugl xD) for denne gang, og Ipoden ligger avslappet på lade-“bordet” (som egentlig er enden av sofaen min..) så nå kan jeg ta med meg en noen lunde lettet sjel, forså å “ta” oppvasken..

#rosasnøernoedritt #nomorepinkwinter

Vi reblogges!


– Ann Helen er kul!
http://tispe.blogg.no

Forever 4K!

Husker dere den tiden hvor man titt og ofte kunne finne et og annet innlegg her inne som viste hva jeg hadde fått i posten? Vel, av forskjellige årsaker (som at jeg i senere tid har begynt å anse Snapchat og Instagram som en bedre “arena” for den slags) så har det ikke blitt alt for mange av de nå, men i dag fikk jeg litt lyst til å dele et slikt øyeblikk med dere blogglesere igjen.

Særlig siden dette er en litt spesiell dag i mitt filmsamler-liv så tenkte jeg å også inkludere dere igjen nå. Jeg har nemlig akkurat på denne dagen fått meg mine tre første 4K-filmer 😀 (samt tre andre filmer i “vanlig” blu ray-format, de tre nederste på bildet under)

Hva er 4K? Vel, jeg er ikke så alt for langt inne i det tekniske, men jeg har fått med meg såpass som at 4K-filmer har ca. fire ganger så bra bilde (og sikkert lyd også) som det vanlige blu ray-filmer har. Så med andre ord, JÆVLIG høy oppløsning.

Likevel.. Jeg får ikke spilt av disse utgavene enda da jeg ikke har enda har en tv som støtter 4K, eller en spiller for den saks skyld. Som jeg har nevnt litt de siste dagene så har jeg ikke vært alt for flink den siste tiden til å gjøre alle de lureste valgene, og dette gjelder også økonomi, som altså er årsaken til at jeg ikke har fått byttet tv enda da en 4K-skjerm fremdeles koster en del kroner, særlig om jeg ikke skal degradere med tanke på størrelse (har 55 tommer nå, ikke aktuelt å gå ned noen hakk der!)

Uansett er det fremdeles noen måneder igjen til den nye Play Station 4-maskinen kommer (Play Station 4K blir mest sannsynlig dens navn), og siden det er den maskinen jeg tenker å spille av det nye filmformatet på, så går det sånn sett greit å vente litt til med ny tv også. Og jeg burde kanskje også vente noen måneder ekstra med å begynne å samle på filmer i 4K-formatet siden de ikke akkurat er så veldig billig enda, men… Næh.

Har du noen 4K-filmer i samlingen enda?

Vi reblogges!


– Ann Helen eeeer.. Fortsatt kul!
http://tispe.blogg.no

Halvveis til 50

I skrivende stund har jeg tro det eller ei akkurat kommet halvveis til 50. Den mest utfordrende dagen i året (i tillegg til julaften, nyttårsaften og diverse påskedager) er snart endelig over, og jeg kan forhåpentligvis klare å se litt lysere på livet generelt igjen, for en stund.

12 timer av denne dagen har jeg tilbragt i sengen. Først brukte jeg noen timer på å få sove. Jeg burde egentlig ikke ha lagt meg på det tidspunktet jeg gjorde siden jeg verken var sliten eller trett der og da, så det ble til at jeg bare lå der og snudde meg gjentatte ganger, og gnagde på enda litt flere vonde følelser. Men jeg sovnet til slutt.. Når jeg så våknet igjen tok det enda noen timer før jeg orket å stå opp.. Hvorfor skulle jeg liksom?.. Klokken var rundt 05 da jeg la meg, og litt over 17 da jeg reiste meg igjen.. Herlig..

De timene jeg derimot ikke har brukt i sengen har jeg for det meste så godt jeg har kunnet brukt på å komme meg opp og frem igjen.. Altså, jeg har prøvd å ikke hate meg selv så veldig, jeg har prøvd å skyve mest mulig av alle selvmordsideene jeg måtte ha så langt vekk som mulig, jeg har prøvd så godt jeg kan å bruke tiden min til noe fornuftig for en gangs skyld, og jeg har prøvd så godt jeg kan å unngå påminnelser om at jeg har bursdag i dag, men ingen å tilbringe dagen med.

Jeg håper jeg klarer å være “tilbake” i løpet av helgen. Og med tilbake mener jeg at jeg kan være i gang med blogginnlegg og videoer igjen som IKKE nødvendigvis “bare” handler om alt det grumset som de siste dagene har dannet seg til en stor, sort klump nederst i sjela mi. At jeg kan lage noe som både meg selv og andre liker å lese/ se igjen, og at jeg kanskje til og med orker å ihvertfall være litt innom Facebook, Snapchat og slikt igjen, sånn der og da…

Helt til slutt vil jeg takke dere som har tatt dere bryet å sende meg noen gratulasjoner over sms, til tross for at jeg ikke egentlig har ønsket meg disse ekstra bursdagspåminnelsene i år.. Men selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å komme meg vekk fra hele denne dritten nå (som ved å deaktivere Facebook-kontoen min), så er det en noe narsissistisk del av meg likevel som av en eller annen grunn setter litt pris på det, hehe..

Vi reblogges!


– Ann Helen er kul!
http://tispe.blogg.no

Ikke død – Enda


© Bildet er tatt fra kingofwallpapers.com

Hadde egentlig ikke tenkt å komme med et nytt blogginnlegg igjen nå før senest i løpet av helgen, men etter at jeg logget meg inn på blogg.no litt tidligere i kveld oppdaget jeg at det har kommet inn tre nye kommentarer siden mitt forrige innlegg, og nå føler jeg for å komme med en liten oppdatering, samt for å oppklare i noe.

Siden særlig to av de kommentarene jeg har fått inn er såpass lange orker jeg ikke svare på de akkurat nå, i stede skal jeg prøve å la dette lille innlegget bli et slags felles svar til dere tre det gjelder, og alle andre som eventuelt måtte lure hvordan det “går” og sånn..

Først og fremst, jeg har ikke blokkert noen fra Facebook den siste uken. Grunnen til at jeg ikke er mulig å kontakte, eller i hele tatt mulig å finne der inne akkurat nå er ganske enkelt fordi jeg har deaktivert meg selv. Akkurat nå så orker jeg ikke bilder, statuser og lignende som bare er med på å gjøre at følelsen av ensomhet og mindreverdighet vokser seg større enn den allerede er… Sånne ting som Facebook flyter over av, særlig på denne tiden av året.. Jævla sommertid..

Jeg føler meg ensom nok som det er om jeg ikke skal få diverse bilder fra andre individers idylliske festligheter trykket opp i trynet. Vanligvis så reagerer jeg ikke noe særlig på sånt lengre, eller bryr meg… Men akkurat de siste dagene som har vært såpass tett inntil min egen bursdag så har vanskelige følelser og tanker jeg trodde jeg hadde lagt mer bak meg kommet sterkt tilbake igjen.

Men.. Det var da ikke sånn i fjor? Vel, det er nesten helt riktig.. Det var ihvertfall ikke så ille i fjor som nå.. I fjor hadde jeg noe å se frem til som gjorde at det faktum at jeg måtte være ensom på bursdagen min ikke føltes så ille.. Det har jeg ikke nå. Dvs.. Jeg har kanskje en ting å se frem til i juli, men av forskjellige årsaker syns jeg det virker såpass usikkert at jeg klarer ikke helt ha noen særlig tro eller forhåpninger rundt det for øyeblikket..

Ellers har jeg ikke mer å legge til. Det har ikke skjedd noe de siste dagene som er verdt å fortelle. Jeg har stort sett bare vært hjemme og kjempet meg gjennom time etter time, prøver så godt jeg kan å ikke si eller gjøre noe som i “verste fall” ikke kan endres på. Den manglende impulskontrollen min, samt alle de aggressive følelsene og vanskelige tankene jeg har nå er ingen nevneverdig god kombinasjon med tanke på både det ene og det andre..

Vi reblogges!


– Ann Helen er kul!
http://tispe.blogg.no