Onsdag 2. januar, kl. 04.18 I det DENNE setningen blir skrevet så har jeg allerede brutt litt med et av målene jeg har satt meg for dette året: Start dagen med frokost.
Da jeg først slo på lyset på soverommet i dag var det nemlig ikke sånn at det første jeg gjorde var å kaste meg i dusjen, forså å gå løs på dagens første måltid. I stede gikk jeg rett inn på kjøkkenet og tok frem Hotel Cæsar-flaska mi som jeg fylte med vann, før jeg så gikk tilbake i senga og la meg under dyna med Sophie Elise. Ja, eller ihvertfall den siste boken hennes da jeg fremdeles har det andre der til gode.
Og akkurat det er forsåvidt innafor i min uskrevne bok. Men hva gjør jeg så etter å ha pløyd meg gjennom de 22 første sidene? Jo jeg kler på meg, velger meg ut hvilke klær jeg skal skifte til når jeg EN ELLER ANNEN GANG finner ut at jeg skal dusje i dag, forså å sette meg ned i sofaen hvor jeg så slår på pcen og bestemmer meg for å blogge.
Jaja, men det er ikke så ille, bare du har holdt deg til å prioritere dette ene innlegget så, dette innlegget er jo ikke SÅ langt, tenker du kanskje? Neida, men innen dette innlegget er publisert har jeg – kjenner jeg meg selv rett – brukt en del tid på å se over det en rekke ganger, og trolig har jeg også klart å overtale meg selv om bare “en ting til” x10 før jeg omsider har greid å slå av maskina igjen, kommet meg i dusjen og OMSIDER fått begynt på frokosten.
Da var altså 2019 begynt. Ute smeller det som bare rakkern og jeg sitter stille i furuheimen for meg selv sammen med min gode venn Spider-Man, og gir egentlig ganske f.a.e.n – dvs. i RAKETTENE. Syns det er litt digg at det nå er et helt nytt år igjen, men raketter har jeg ikke brydd meg om å like siden jeg var veldig liten. Syns helt ærlig veldig lite om akkurat den biten disse nyttårsskiftene. MEN for at jeg ikke skal starte opp dette nye året med å være sånn altfor fise-biter lar jeg heller bare det kruttet få ligge til en annen gnag 😂
Bildet dere nå ser over denne litt stusselige teksten tok jeg sånn like ved midnatt natt til i dag da jeg bestemte meg for å ta noen rykende ferske bilder som etter planen skulle blitt strødd litt etter litt utover blogg og MEH de neste par dagene. Men like etter at bildet ble tatt, ja så tillot ikke kamera meg å knipse noen flere da batteriet simpelthen hadde for lav energi. Så da ble det bare dette ene bildet.
Litt uklart og også litt mystisk, samtidig som det også har sine mer klare og trygge sider. Noe mørkt, men ikke helt uten sine lyspunkter. Et bilde som langt i fra er perfekt, men som absolutt kunne vært langt mer “uheldig” på såpass mange måter at HEIII DU!
Ja, sånn sett så syns jeg igrunn dette bildet oppsummerer de siste 365 dagene ganske så okey, og med DET takker jeg faktisk for meg – sånn for denne gang!
På mandag er det helt og holdent over. På mandag skytes rakettene opp mens vi ved midnatt sakte, men sikkert kan begynne å vinke 2018 farvel. På mandag gjør vi oss klar til et nytt og forhåpentligvis godt år. På mandag, ja det er da det hele skjer. Igjen.
Men FØR begravelsen og FØR bursdagsfesten bryter sånn ordentlig ut i latter, skrik og ikke-edruelig allsang så tenkte jeg at jeg skulle gå litt løs på de såkalte nyttårsforsettene og målene jeg på begynnelsen av året akkurat hadde satt i det som skulle bli (og ble) årets første episode av “Aylars videodagbok!”, som dere kan se (om igjen?) HER!
Og nå kan jeg tenke meg at dere er SKIKKELIG spente alle som en – har jeg klart å holde disse såkalte forsettene mine, eller har det gått mer eller mindre i gulvet alt sammen som den litt sørgmodige julemiddagen til tante Grete lille jul? Veeeel:
1.“Bli en litt mer kontroversiell blogger” SÆRLIG på tampen av 2017 følte jeg at jeg hadde brent inne litt for lenge med litt for mange ting jeg bare ikke hadde orket eller turt å si eller skrive høyt om. Så når året begynte å nærme seg slutten var det en stemme inni hodet mitt som sa “i 2018 skal du pokker meg bli litt “hardere” igjen!”. #jegharikkeengangfylt50
Og det føler jeg på sett og vis at jeg har klart. Samtidig som jeg føler at jeg ikke har gjort noe “kontroversielt” for kontroversens skyld, for å krenke noen, såre noen og ETC. Men for å slippe å sitte inne med en frustrasjon som bare har vokst og vokst seg stadig større fordi jeg bare ikke har orket ellet turt å skrike ut mine meninger og synspunkter.
Det jeg derimot er litt “skuffet” over i år er at det ikke har vært så mye for meg personlig å ta tak i, så sånn sett føler jeg “dessverre” at 2018 har vært et litt kjedeligere år enn det 2017 var, SÆRLIG når det da kom til folks krenk-o-rama som virkelig nådde nye høyder det året med blant annet “politisk ukorrekt” ulv, for å nevne noe.
2.“Bli flinkere til å klippe videoene mine” Her har jeg vel egentlig ikke så veldig mye å legge til annet enn at videoene mine har hatt en tendens til å hatt litt vel mye dødtid og generelt en del unødvendig “dritt” som ikke burde fått lov til å se dagens lys overhode tidligere i år, og DET føler jeg virkelig at jeg har blitt flinkere til å gjøre noe med i år. Ja, jeg tror faktisk ikke at jeg har klippet noe noen gang så mye som jeg nå har gjort i 2018.
Og for de av dere som nå har sett den “Takk for meg”-videoen som jeg la ut onsdags kveld og tenkt at jeg gjorde en litt slakk jobb med å vel knapt klippe noe i den i hele tatt. Det var altså meningen. Hadde jeg klippet eller på andre måter redigert den mer enn hva jeg gjorde så føler jeg at det ville ødelagt for den feelingen jeg ønsket at folk skulle sitte igjen med etter å ha sett den, da jeg rett og slett VILLE at den videoen skulle skille seg litt ut fra det det meste andre jeg har gjort ellers på kanalen dette året.
3.“Gå på strippeklubb” Vel.. Det var et tidspunkt på noen uker i sommer hvor jeg helt opprinnelig trodde og litt håpte at dette kunne bli noe av da jeg hadde litt kontakt med en kvinnelig medskapning som jeg absolutt ikke tror hadde vært vond å be om å bli med på noe sånt. Men så skjedde det et par ting som gjorde at det altså ikke skjedde noen ting. Så ikke noe strippeklubb på meg dette året heller, gitt.
4.“Bli flinkere til å si fra/ si imot” Tro det eller ei, men jeg kan være nokså konfliktsky til tider. Og det er ikke noe jeg ser på som ene og alene negativt, men absolutt ikke noe som er utelukkende positivt heller. For iblant så bør og SKAL man kunne si fra om det foreksempel er noe en annen i rommet sier eller gjør som du rett og slett mener er feil eller burde vært sagt/ gjort annerledes.
Og ikke bare kan du ende opp med å gjøre deg selv en tjeneste ved å faktisk tørre å si fra, men du kan også på sett og hvis bidra til å hjelpe den du mener har gjort eller sagt noe feil også ved å minske at han eller hun gjør den samme feilen igjen. For enkelte mennesker er rett og slett bare ikke så selvbevisste bestandig, og nei.. Det ble litt feil. VI ALLE trenger litt hjelp fra andre mennesker til å se egne feil og mangler EN GANG I BLANT!
Og vel.. Jeg skal ikke si at jeg IKKE har blitt noe flinkere til dette i år. Men samtidig så kommer jeg på ihvertfall tre nokså konkrete episoder fra i sommer/ høst hvor jeg i ettertid har tenkt at DER burde jeg helt klart ha sagt NOE fremfor å bare tie og holde kjeft (er fullstendig klar over at de tingene ligger i samme tullekopp!), som jeg dessverre endte opp med å gjøre der og da.
5.“Gjøre “comeback” på Facebook!” Ja.. Og så var vi omsider kommet til det nyttårsforsettet/ målet som jeg i dag i bunn og avgrunn tenker at.. Godt kunne vært byttet ut med helt annet.
For gjennom store deler av 2017 så ble det en del sutring fra min side for at jeg ikke fikk så mye likes og kommentarer på ting og tang som jeg selv mente at jeg hadde fortjent mer av. Og nå så er dette noe jeg faktisk skjemmes litt over, og når jeg tenker meg over det så tror jeg at jeg gjorde det allerede litt da også. Altså at jeg egentlig visste innerst inne at den sutringen min ble litt for dum, og at hvis dette virkelig betydde så mye for meg så kunne jeg blant annet bli flinkere til å ikke legge ut “så mye” stuff mens folk flest enten var i seng, på jobb eller på skole. Og helt ærlig.. Særlig flere av de profilbildene som nærmest knakk ryggen på meg fordi de bare hadde fått 5 -10 likes etter sånn 6-12 timer.. Vel, la oss si det sånn at jeg I DAG skjønner godt hvorfor de aldri passerte 40 verken den gang eller siden. For å si det sånn.
Men ehm, ja. 2018 skulle altså bli det året jeg skulle bli flinkere på å rette opp i disse “feilene” slik at jeg igjen kunne bli “stor på Facebook”. Og tja.. Jeg har vel på sett og vis lyktes litt. For ihvertfall tror jeg at det er litt flere som aktivt har lagt igjen spor etter seg i høst enn hva det var i fjor høst. Men det som nå er bittelitt komisk er at i 2018 så har jeg faktisk ikke brydd meg sånn nevneverdig om det, og det er mulig at det igjen er ihvertfall litt av årsaken til at jeg faktisk har fått litt mer “oppmerksomhet” igjen der inne nå også.
Så dere vet hva man sier. Den som ikke leter. Den finner. Og den som ikke vil, han skal. Også videre, også videre, også videre.
Hvordan har det gått med dine forsetter/ mål for 2018?
Klokken er i skrivende stund 14.53 og jeg har akkurat reist meg opp fra sengen, kledd på meg og sammen med en kartong iskaffe plassert meg foran pc og storskjerm. Så hva var det som egentlig skjedde? Hvordan kom jeg egentlig hit igjen? Jeg mener, for noen dager siden hadde jeg jo døgnrytmen i min hule hånd. Hvor tok den så av veien? Jeg var så fornøyd med meg selv for at jeg hadde klart å legge meg rundt klokken 21-23, og at jeg hadde greid å stå opp rundt klokken 7 eller 9 i godt over en uke på rad. Og nå har det hele altså sklidd litt ut igjen. Som verdens glatteste penis i verdens styggeste soloppgang.
Jaja, jeg skal forøvrig ikke sitte her og late som jeg syns det er det alt for store mysteriet. For jeg sitter jo på den store fasiten selv, og jeg er utmerket klar over hva som står skrevet. Jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv. Det er ingen som har tvunget meg til å sitte oppe til klokken 4, 5, 6 igjen. Jeg er en min egen herre, mitt eget herredømme. Det er mitt rot og MITT kaos som nå kan til for at jeg igjen er ute og rangler NOK EN GANG. Nei.. Nok skriveri. Nå skal jeg se om jeg har et bilde å legge til i dette innlegget, også skal jeg ta meg en tur ut og handle litt.
Hei og hå – nå nærmer julen seg VIRKELIG med både storm og med skritt. Ja det er like sikkert som det for noen nå føles både godt og trist, alt ettersom. Og “her om dagen” så kunne jeg blant fortelle dere at jeg akkurat hadde hørt “Juletragedien” med Linni Jägermeister, Erik Follestad og Mads “Sommerkroppen” Hansen. Og helt siden det første millisekundet hvor det innlegget omsider hadde blitt publisert har jeg blitt nedringt av nysgjerrige julealver over hele landet som har lurt på “men det MÅ da finnes flere julelåter som du liker også??”. Og jada, DET gjør det.
Og vet dere hva? Siden jeg føler meg såpass ekstra snill og gavmild akkurat nå, ja så skal jeg nå rett og slett gi dere Kuklinskis Juleliste – from all of me, to all of you, og et cetera.
Kyle Broflosky with special guest – The Lonely Jew On Christmas
Gwen Stefani – Last Christmas
Flyleaf – What′s This
Sanda Lyng og Vidar Villa – Når Julen Kommer
Vazelina Bilopphøggers – Ingen Får Ei Pakke I Fra Nissen
The Julekalender – Rosita og Carlo
Rune Rudberg – Julenissen Tror På Meg
Geir Børresen og Smurfene – Julefred
Bjelleklang – Bestemor Ble Påkjørt Av Et Reinsdyr
Bare Egil Band – Grana Er Streit
Lady Gaga and Space Cowboy – Christmas Tree
Christina Aguilera – Have Yourself a Merry Little Christmas
Miley Cyrus and Sean Ono Lennon – Happy Xmas (War Is Over)
Yes, det var altså min julelåt-liste det, eller ihvertfall noen av de. Var et par til jeg gjerne skulle lagt til, men som ikke var å finne på Spotify. Vurderte derfor å importere et par sanger fra Youtube i samme slengen også, men det kunne fort blitt litt rotete, så da får det eventuelt heller bli en annen liste til en annen gang.
Og helt, helt avslutningsvis lurer jeg på hvilke låter, band og/ eller artister forbinder DU først og fremst med jul? Og hvor mange av mine julefavoritter liker også DU å høre på enten det nærmer seg jul, eller juli?
Julestemninga er kanskje ikke det beste vi har, men om litt, ja så er iskaffen klar. Akk nei, jul, det er ikke noe jeg har kjent så alt for meget mye på ei heller dette året verken med hat eller med kjærlighet. Men når det er sagt så har jeg jo inhalert et og annet julegodt. I går foreksempel kom omsider strømregninga på 1940 kroner. Jeg kunne selvfølgelig ønske at den var litt lavere, men samtidig så syns jeg ikke det er så veldig ille sånn med tanke på at jeg gamer (RED DEAD FOREVAH <3 <3) en hel del for tiden, og jeg bruker også en del strøm på å holde det varmt fordi jeg som nevnt i et tidligere innlegg er litt dårlig på å brenne veden jeg har fått uttelt.
Ah, ja og en annen ting som skjedde i går var at min far stakk innom en liten tur. Vanligvis når har vært på besøk de siste par ukene så har vi sett på en episode eller to av den danske dramaserien Rita. Men i går så hadde jeg plutselig andre planer. For misforstå meg rett, jeg ELSKER fremdeles Rita opp til halsen, men Rita er ikke akkurat så veldig “julete” at det gjør noe. Så derfor så bestemte jeg meg heller for at vi skulle se den kanskje ikke så superkoselige juletragedien av en film “Krampus“. En film min bror nok syntes ble litt too much på alle måter da jeg viste han den for typ 1-2 år siden, men som jeg ihvertfall TROR at pappa klarte å like, ja ihvertfall så lo han en del nå og da, og DET er ihvertfall noe.
Og dere! – sånn mens vi er inne på mislykket jul, ødelagte pakte, brent svor og fandens oldemor. Nå har også jeg hørt julelåta alle har snakket om dette året, nemlig “Juletragedien” med Linni Meister, Erik Follestad og Mads Hansen. Og helt ærlig – jeg liker den meget masse! Absolutt den beste julelåta fra årets “gi ut” som jeg har hørt hittil i år. Jeg har tidligere i høst også hørt “Nå er det jul” med blant annet Isabelle Eriksen og Agnetesh. En sang jeg egentlig mest likte bittelitt fordi jeg liker de to jeg nevnte for dere nå ganske greit (vært MYE inne på YT-kanalen til Agnete dette året for å si det sånn <3), ja også har jeg forsåvidt både sett og hørt den videoen til Frank Løke.. Og den fikk meg igrunn bare sint og oppgitt av grunner jeg føler er så åpenbare at de ikke er verdt å nevne en gang.
Men denne “Juletragedien” syns jeg faktisk er veldig bra. Den koker ikke opp til dårlig, mannsjåvenistisk drittstemning. “Juletragedien” ER faktisk både god, morsom og litt koselig, og ikke er den i nærheten av å være like klein som f.eks “Nå er det jul” med disse Isabelle Eriksen og kompani. Hvis dette hadde vært en seriøs anmeldelse, og jeg skulle rullet terning, ja så hadde jeg faktisk rullet 5, “Nå er det jul” hadde nok fått en svak firer, mens Frank “Mannegruppa Ottar” Drar Seg I Løke(n) For Ingen Andre Vil Sånn Egentlig Gjøre Det Fordi Jeg Er Slem Og Ekkel Som Få skulle ikke fått noe av meg i hele tatt!!
HO-HO-HO-HO – noen der ute som har julestemning nå?
Frustrasjonen har på ingen måte klart å vokse seg katastrofal, men jeg merker at den ligger og ulmer svakt bak gardinene. For jeg har lyst til å bruke noen minutter, ja kanskje en time eller to, til å gjøre noe kreativt. Men samtidig så ønsker jeg ikke å tillate meg selv det der akkurat nå. For jeg burde snart legge meg da jeg ikke bærer noe ønske om å knekke nakken på den søte og nusselige, lille døgnrytmen som jeg utrolig nok har klart å holde hand med i godt over en ukes tid. Jeg ønsker ikke å utfordre angsten mer enn nødvendig, og jeg ønsker definitivt IKKE å gjøre det lettere for depresjonen å snike seg sakte, men sikkert tilbake.
Og dette her er kanskje den desidert kjedeligste siden ved å ha blitt “voksen”. For før så brydde jeg meg ikke så veldig at det gjorde noe. Før kunne jeg bøtte på med alt jeg bare ville. Gå en lang, lang tur ut i nattemørket, knipse minst syv dusin helt allrighte bilder. Så bruke minst en time på å velge ut de bildene jeg likte best mens jeg kanskje helte i meg en Pepsi Max, ja kanskje tre-fire Red Bull også.. Også kunne jeg sitte å redigere i 2-3 timer, mens jeg innimellom slang inn et par kommentarer hos diverse blogger sånn i mellom “slagene” – hjerteslagene!! Ah nei, når jeg tenker meg om var det kanskje ikke alt som var så stort mye bedre før allikevel.
Og vipps så ble det plutselig pittelitt kaldere igjen. 9 minus er det skrivende stund, for å være helt konkret. Ikke så ille egentlig, sånn tatt i betraktning hvor mye kaldere det fort kunne ha vært. Jeg mener, det er faktisk ikke helt uvanlig at det kan bli opptil både 25 og 32 minusgrader her. Og DET er ikke noe jeg gleder meg kommer tilbake, for å si det sånn. Så ja, SÅNN sett kan jeg vel bare være glad til for at det ikke er blitt verre. Enda.
Men selv om det etter min mening ikke er SÅ kaldt akkurat nå, ja så bestemte jeg meg for at jeg skulle fyre opp litt i vedovnen nå likevel. Har et lite ønske om å bli flinkere til det. For stort sett så lar jeg det bare bli opp til de elektriske ovnene å ta seg av varmen, og det har jo fort blitt litt dyrt. Hmm, ja nå vet jeg ikke hvor mye jeg hadde spart sånn egentlig på å bli flinkere med å tenne opp i vedovnen, kanskje forskjellen egentlig ikke hadde blitt så vesentlig uansett.. Men ja, jeg har ihvertfall bestemt meg for å fyre litt opp i ovnen nå, så får vi se hva jeg bestemmer meg for å gjøre videre denne vinteren etter hvert som den bare fortsetter å rulle og rulle.
Og forresten. Vil igjen få benytte anledningen til å minne dere om Bloglovin. På Bloglovin kan dere følge hvilken som helst blogg i hele verden (så fremt bloggeren selv har registrert bloggen sin der), enten det er snakk om en blogg.no-blogg, eller en helt annen blogg. Og MEG kan dere, om dere ønsker, følge her så får dere varsel her gang jeg legger ut nye innlegg 😀
Ja og sånn går no dagan.. Nei altså, tanken var jo at jeg nå skulle sitte her i sofaen og fôre meg selv med noen pizza-greier. For jeg hadde faktisk skrudd på ovnen for en halvtime siden. Greia er bare at.. Det var kun lyset jeg hadde slått på. Selve varmen, som pleier å være en nokså vesentlig del ved matlaging, hadde jeg nemlig “glemt”. Så nå ser det ut som jeg bare får vente enda en liten halvtime.
Jeg kunne godt bare ha vendt tilbake til Red Dead 2 nå, men vet dere hva? Plutselig begynte jeg å savne de elskverdige bloggleserne mine igjen, så da bestemte jeg meg for at jeg heller for at jeg skulle skrive dette lille innlegget, sånn for å gi dere nok et lite livstegn xD
