Frustrasjonen har på ingen måte klart å vokse seg katastrofal, men jeg merker at den ligger og ulmer svakt bak gardinene. For jeg har lyst til å bruke noen minutter, ja kanskje en time eller to, til å gjøre noe kreativt. Men samtidig så ønsker jeg ikke å tillate meg selv det der akkurat nå. For jeg burde snart legge meg da jeg ikke bærer noe ønske om å knekke nakken på den søte og nusselige, lille døgnrytmen som jeg utrolig nok har klart å holde hand med i godt over en ukes tid. Jeg ønsker ikke å utfordre angsten mer enn nødvendig, og jeg ønsker definitivt IKKE å gjøre det lettere for depresjonen å snike seg sakte, men sikkert tilbake.

Og dette her er kanskje den desidert kjedeligste siden ved å ha blitt “voksen”. For før så brydde jeg meg ikke så veldig at det gjorde noe. Før kunne jeg bøtte på med alt jeg bare ville. Gå en lang, lang tur ut i nattemørket, knipse minst syv dusin helt allrighte bilder. Så bruke minst en time på å velge ut de bildene jeg likte best mens jeg kanskje helte i meg en Pepsi Max, ja kanskje tre-fire Red Bull også.. Også kunne jeg sitte å redigere i 2-3 timer, mens jeg innimellom slang inn et par kommentarer hos diverse blogger sånn i mellom “slagene” – hjerteslagene!! Ah nei, når jeg tenker meg om var det kanskje ikke alt som var så stort mye bedre før allikevel.

Se opp for den røde mannen, og GOD NATT! ! <3

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!