KLISSETE, LANG, INN I ALLES KROPPER – SÅ UTROLIG BILLIG!

Du lange, klissete, billighore – God dag
Du er lang og du er tykk.
Du er elsket av både kvinner og menn.
Alle vil ha deg inn i munnen, klissete som du er.

Til og med inn i barna kommer du ustraffet.
Grisete som du er, eier du ingen skam.
Enkelte har du gitt dårlig selvbilde.
Andre har du hjulpet i trøstens stund.

Men uansett hva folk har latt seg bruke til.
Du kommer inn og ut av alle, alltid.
Du er så billig at det er skummelt.
Den store, feite pølsa di.
Du er en hore.

Noen liker å suge deg.
Andre prøver å svelge deg – Hel…

Du er inn i alles munn.
Barn, menn og kvinner!
Alle kjører deg inn i sin munn.
Både julaften, påsken, og mange andre året rundt!

Du er kommet for å bli!
Til tross for at dine allergiske fiender finnes!
Du gir deg ikke:
Landlord marsipan-pølse!
(Aylar Von Kuklinski, 17. januar 2012)

  (-: GLAD DERE TOK DERE TID! <3 🙂

ET BIESTIKK HAR ØMMET MIN BLOMST

Fullstendigkaos raser i kjærlighetens blodårer (igjen)
En strøm av følelser renner inn i mitt sarte, dype hjerte.
I går var i går, nå er nå, og nå er gårdagens nå i går.
Enten vi snakker nå eller i går, følelsene er der fortsatt, alle tankene.
Ja, tankene, de jeg hadde så klart for meg i går, som jeg skal skrive nå.

Ydmykhet sies å ofte være en svakhet, for mange.
Men ydmykhet kan også være en god ting, tenker jeg.
Jeg er ikke helt bløt enda, bare lettere mild og rar.
Forelsket? Jeg vet ikke, men avblåse det, skal jeg ikke.

Ja, jo.. Jeg er nok forelsket, skal jeg si det?
Fortelle det til den det gjelder? Hva vil da skje?
Kanskje er det best å la det ligge, ikke følsene, men ordene.
Venner varer jo helst lengst uansett, ikke sant?

Åh ja, jeg savner noe jeg aldri har opplevd før.
Savner å holde rundt en annens kropp når det er natt.
Savner å våkne opp, med andre enn meg selv, ikke alene.
Savner å ha en som bytter på å knuse vekkerklokka. Den jeg ikke har.

Det er ei som jeg liker veldig godt, men likevel…
Er det verdt det, tenk om hun blir skremt?
Tenk om hun ikke lenger vil se meg, ikke lenger være min venn.
Tror ikke det vil hende, men bedre føre var enn rumpa bar.

Hun er vakker som en brennende flamme, søt som en liten Satan.
Varm som helvete, og like vennlig og god som en vennlig klem.
Hun har tent min ild, blodet mitt bruser for henne, både opp og ned.
Hele gata tenner sine lys når hun er i nærheten, når hun drar blir alt slukket.

Absolutt hele meg brenner for henne, noen ganger føler jeg smerte.
Mens andre ganger, kjenner jeg mest på tilfredstillelse og lykkelys.
Hodet mitt kan være fullstendigkaos, det har det jo alltid vært.
Men når jeg er i nærheten av henne, kan uroen holde fint kjeft.

Hun er seg selv, og har sine hemmeligheter og fortid.
Sånn sett er hun som alle andre, men likevel, hun er ikke det.
For jeg har ikke falt for absolutt alle andre, og takk Gud for det.
Hun er hammeren som slår humøret mitt oppover, spikeren som holder det der.

En så uvanlig, vennlig stemme har hun også, “Hei, det er meg her!”.
Når hun ringer blir jeg glad, nesten uavhengig av årsak og grunn.
Skulle kanskje ringt mer selv, men jeg er så usikker på meg selv.
Folk sier at kjærlighet er vanskelig, det er mangelen på det som er hard.

Uansett, det viktigste er ikke meg eller henne, eller henne og en annen.
Joda, det siste kan være vanskelig og tøft å tenke på, for meg nå.
Men, samtidlig, unner jeg henne noen som er bedre enn meg.
Ja, der har jeg enda en grunn til å holde fint kjeft.

Jeg burde ikke si det, trenger ikke rote til enda et liv.
Hun finner uansett noen som er bedre enn meg, det vet jeg.
Det er det hun fortjener, som alle andre, noe bedre og mer stabilt.
Fullstendigkaos raser igjen, men stenger vinden inne i seg selv.
(Aylar Von Kuklinski, 17. januar 2012)

FORELSKELSENS TORNEKRATT – PÅ BARE FØTTER

Mannen på livets tornekratt
En ensom mann går alene på livets liljer.
Han kan til tider være veldig intens, impulsiv, og hard.
Men også veldig usikker, bekymret og redd.
Aldri før i livet har han hatt en kjæreste.
Aldri har han blitt ordentlig elsket, og det er helt greit.
For han så betyr det ikke så mye, de greiene med en kjæreste.
Men der og da, skulle han ønske han ikke var alene.

Noen ganger ønsker han ei å dele alt med.
Ei å dele tv med, ei å dele interesser med.
Ei han kan holde rundt mens hun sover.
Ei han kan stryke mot kinnet og trøste, når hun gråter.
Ei han kan passe på og beskytte, i gode og onde dager!
I løpet av livet har han møtt noen, der og da.
Noen han har falt for,
men aldri turt å felle inn i livet hans,
mer enn i bare hans egne følelser og tanker.

Igjen har han forelsket seg.
Men han kjenner seg selv.
Han tørr ikke ta skrittet å si det.
Han har brent seg før ved å forelske seg.
Han vil nødig ydmyke seg sånn igjen!

En sort mann går gjennom skogen.
Tankene blåser med vinden.
Måtte han bare ikke bli blind igjen.
Måtte Guden han ikke tror på vise han vei.
Det er kaldt, men han enser ikke kulda.
Kråkene over synger en sørgmodig sang.
Det er i hvertfall det de gjør oppi hans hode.

Stegene blir lengre, og han tenker fortsatt.
Om han bare en gang fikk seg en kjæreste.
Så tenker han som han har gjort før:
Han har fra før verdens beste venner!

Venner han ikke vil erstatte for et rødt øre.
Venner han vil dø for, fremfor å miste de selv.
Men igjen så skulle han ønske,
at han i hvertfall før han selv døde,
fikk oppleve, og vite hvordan det er,
å faktisk ha en kjæreste.

Han går stille inn til seg selv igjen.
Tar av seg frakken, og ser noe.
Noe som minner han om henne.
Noe hun har gitt han.
Vips, er han litt glad igjen.
Vips, skriver han om det.
Og vips, er teksten skrevet.


(Aylar Von Kuklinski, 15. januar 2012)

HOLY NEW YEAR – ARE YOU FULL OF SHIT 2012?

2012- PEACE OF FIT?
Ett nytt år er ankommet dørstokken til`a mor.

Hun skal legge bort røyken for 2012.

Nyåret har også funnet faren i huset.
Han skal drikke seg mindre full i helgene.

Nyårets ånd besøker også lillesøster.
Hun skal høre enda mer på Bieber.

Selv storebror i huset har gått inn i nyåret.
Han skal få seg kjæreste og ta lappen.

Emoene i gata har også passert gammelåret.
De skal hate bimboene og sossene enda mer.

Presten også, har gått inn i 2012`s drakt,
han skal slutte å forgripe seg på mindreårige.

Naboene dine, er selvfølgelig intet unntak.
For de skal gå ned 10 kilo hver!

Og sist, og faktisk minst, den hjemløse kattungen,
han har som mål å overleve 2012.

Jeg driter i dine nyttårsforsetter,
så lenge ett av de er å fortsette å
følge bloggen min som vanlig <3
(Aylar Von Kuklinski, 1. januar 2012)

Kan De gi meg en serviett, frøken servitør? Er De bare Sir?

Servietter takk!
Frøken, kan De se serviettene mine?

Intet nogen servietter sier De?

Hva slags resturang er dette mon tro?
Å herre, ikke stå der å glo…

Har jeg fått flua i suppa, se selv?
Hent serviettene, ditt grelv!

Kelner, hora her er udugelig!
Ikke hore da, men ubrukelig!

Jeg vil ha en serviett nå, jeg er våt!
Og gamle dama bak meg er så kåt!

Jeg forlanger snart pengene tilbake!
Kan heller gå hjem selv og bake?

Vesle pus, vil du ha bolle i ovnen?
Synd du sa ja, for jeg vil ikke ha!

HAHAHAHAHAHAHAHAHA!
Tror du serviettene gjør meg gla?

Trekk den langt opp i din arme rass!
Og kom aldri tilbake med ditt flass!

Gi meg servietter, din gås!
Ikke sug på meg, men blåååååås!

Jeg har vondt, kan du ikke se?
Slutt å stå der, og ikke le!

Jeg tar mine servietter og stikker!
Og hele ditt hjerte av kakerlakker prikker!
(Aylar Von Kuklinski, 28. desember 2011)

USYNLIG – LIKEVEL EN BYRDE FOR MEG SELV.

Uvesentlige, lille meg
Føler meg så jævlig ensom akkurat nå…

Jeg savner å snakke med noen…
Føler meg så grusomt alene.
Så inderlig patetisk.

En av mine bestevenner tar aldri telefonen lenger.
Jeg kan bare ikke forstå, hvorfor jeg er født.
Føler meg så utrolig teit.
Så til bry.

Folk er opptatt med sitt, og jeg har bare ikke mitt.
Jeg er lei av å gjøre ting alene.
Lei av å føle meg usynlig.
Lei av å føle meg ego.

Kjære store verden, hvorfor er jeg er?
Skulle aldri egentlig blitt født.
Ingen forstår noe lenger.
Spessielt ikke jeg.

Til tider vil jeg bare dø.
For jeg klarer sjelden leve.
Når jeg lever er det via andre.
Og en sjelden gang via meg selv.
Og jeg vil nå leve i felleskap.
Men det går jo aldri…
(Aylar Von Kuklinski 27. desember 2011)

VALENTINSRULETTEN

Valentinsruletten
Valentinsdagen er her!

Jeg elsket deg så høyt.
Men du elsket en annen.
Taklet aldri det, sjalusien blendet meg.

Jeg så rødt, jeg så han og deg.
Det skulle bare bli oss to.
Du og meg, og ingen andre.
Jeg er sjalusiens Satan…

Valentinsdagen er her!
Jeg sitter ved kjøttkverna.
Dine innvoller er spredt.
Hvis ikke jeg skulle få deg,
skulle heller ingen andre.

Jeg går alene ned mot skogen.
Restene dine i en båre..
Det er kaldt, men jeg er varm.
Blodet ditt varmer meg.
Bokstavelig talt.

Jeg graver deg ned nå.
Det som er igjen av deg.
Det ble aldri oss to.
Vi ble “bare” bestevenner!
Men jeg ville alltid noe mer.

Nå har jeg gravd ned kroppen din.
Jeg går inn igjen til meg selv.
Legger hjertet ditt på en gryte.
Jeg elsker deg for faen…

Jeg spiller mitt livs siste spill.
Det er bare meg, mot meg selv.
Jeg kommer uansett til å tape.
Russisk rullett, snart møtes vi.

Pang!
Hjernemassen min er blåst over alt.
Nå finnes verken du eller min sjalusi lenger.
Alt er borte, som sand tatt av vinden.
Det ble aldri du og meg.
Det ble aldri oss…
Jeg elsker deg!
(Aylar Von Kuklinski, 27. desember 2011)

TI SMÅ DVERGER – En skjebnesvangert historie..


(Tegnet av meg selv nå nettopp. I paint)


10 små dverger
Ti små dverger satt på et tak. Den ene falt ned og døde.
Ni små dverger satt i en buss. Busjen krasjet og sjåføren døde.
Åtte små dverger hadde gruppesex med hippier. Yngstemannen døde av aids.

Sju små dverger tegnet Mohammed på en vegg i Isreal. Han ene tagget RBK-logoen på magen til en sovende Brann-supporter og døde…

Seks små dverger sjekket inn på et ondskapsfult hotell. En liten dverg sjekket aldri ut igjen.

Fem små dverger drakk sprit. Han ene glemte å blande spriten og døde…
Fire små dverger møtte på en heks, og vips var de igjen seks.

Seks små dverger, måtte på do. Tre av de falt gjennom og druknet.

Tre små dverger sjekket opp Askepott. Han ene tente på seg selv og ble bare aske i en potte.
To små dverger giftet seg. Han ene var utro og ble drept.
En liten dverg sitter ensom igjen. Orket ikke lenger ensomheten, ble emo og døde 9 dager senere.
(Aylar Von Kuklinski, 25. desember 2011)

JULEHØYTIDENS SKJULTE TERROR (DIKT)

JULEHØYTIDENS TERRORISME
Hvis du ikke kan se eller høre meg nå, så er det greit.

For jeg skriver likevel, så får resten bli opp til skjebnen.
Mørket har lagt seg over hele landet, også mitt sinn.
Jeg er helt alene i kveld, og jeg lar ingen komme inn.

Det var kanskje meningen å lage et smil i dag.
Jeg smiler jeg, men det er helst utenpå.
Jeg kan ikke fordra julen, og er ingen familieperson.
Alt jeg savner er en likesinned venn.

Jeg sa en gang at jeg ikke kunne holde kontakten mer.
Men med det, mente jeg ikke at du kunne slippe den.
Helt alene på en dag, hvor mange andre er det bra.
Men slapp av, jeg er ikke alene, jeg lider alene
– sammen med mange andre…
(Aylar Von Kuklinski, 24. desember 2011)

APENES FARGER

Apediktet
En gul ape leker ved ei grind,

stjeler penger fra en som er blind.

En blå ape hopper opp og ned,
og gir den hvileløse aldri fred.

En rosa ape slikker litt sukkerspinn,
og leker med unge jenters sexuelle sinn.

En rød ape banker deg til blods,
både i bilen, på havet og til fots.

En sort ape plager seg selv,
og arver snart et mindre velv.

En grå ape er forresten død,
han fikk aldri vann eller brød.

(Aylar Von Kuklinski, 24. desember 2011)