Jeg vil så jævlig ha deg!
Jeg vil kjøre deg inn og ut i munnen!
Får deg ikke ut av tankene!
Jeg tenker på deg, skal oppsøke deg nå?
Eller vil jeg angre senere?
Du er min våteste drøm akkurat nå…
Jeg tenker på deg kolosalt!
Innimellom er du bare seig og kvalmerende.
Men fy som du hjelper mot sykdom.
Jeg må ha deg, kanskje jeg kan vente til i morgen.
Jeg vil bare ha deg nå, du våte, deilige, lange deg!
Du er min våteste drøm Coca Cola!
(21. desember 2011)
Brenn heksa, unngå saksa
Brenn heksa, brenn heksa!
Pass deg for den skarpe saksa!
Hun kaster øyet mot din formue!
Forkledd som Satans due!
Brenn heksa, brenn den heksa nå!
For snart er du ikke i stand til å stå!
Du skyver kuken din inn i hennes munn!
Nå er det snart din siste stund!
Du er gammel og så sliten!
Og pikken så bitteliten!
Brenn heksa, brenn heksa!
Pass deg for den skarpe saksa!
Du er nå død som et brø!
Og heksa har fått nok til å fø!
Du er tom for liv.
Heksa har fått hiv!
Dine penger hun eier nå!
Og du kan ikke lenger stå!
(Aylar Von Kuklinski, 21. desember 2011)
I fortapelsens hånd
Jeg sitter ved vinduet og kjenner pulsen slå.
Ikke sikker på hvordan de neste dagene vil bli.
Jeg vet bare at jeg må være sterk, spessielt nå.
Juletiden er her, og jeg vil helst bare svulmes opp.
Ingen tårer får jeg tømt fra min redselsfulle kropp.
Men likevel vokser depresjonen og ensomheten kollosalt.
Og vet dere hva? Selvtilliten har stevnemøte med nedoverpila.
Å til syvende og sist vet jeg at jeg burde vært luft.
Drømmer om en varm klem, et “glad i deg” er hverdagen.
Savnet etter de store varme, er smertelig enorme.
Jeg er er sjalusipreget menneske, og smått egoistisk.
Men jeg vet likevel, jeg klarer ikke forandre meg.
Intet vill jeg forandre meg, jeg vil dø som jeg ble født.
Kommer aldri til å bli mer voksen, alltid et barn.
De trangsynte og voksne kan bare svulme opp.
Trenger ikke bedrevitere og kristenmannsblod i livet.
Å klemme mine puter og bamser funker ikke lenger.
Jeg vil føle menneskelig puls og hjertens varme.
Et annet menneskes kinn mot mitt kinn.
Og et aldri så lite; jeg er glad i deg…
(Aylar Von Kuklinski, 17 desember 2011)
En venn er savnet
Det er en stund siden sist nå. Siden du og jeg snakket og lo.
Jeg savner deg så sterkt, du er god som få. Mine tårer kunne dannet en lang flo.
På bursdagen min i år vi tilbringte fem timer sammen. Du tok toget for å treffe meg.
De siste månedene har dine forpliktelser vokst, som den regndammen. Å kjære venn, jeg savner deg.
Jeg forguder din vilje til å aldri gi opp. Jobb, familie, møter dagen lang.
Du kjemper som en viljesterk kvinne selv når livet er en stor flopp. Og med en stemme med vakker klang.
Vi var verdens beste bestevenner vi to. Tiltross for alderen, som vi aldri har brydd oss om.
Fremdeles er du i min verden helt fantastisk, snill, morsom, smart og go. Og jeg beklager at jeg var så dom.
Jeg håper du en gang får litt mer tid igjen. Slik at vi kan møtes og snakkes som før.
Tenker på deg hver eneste dag, og vil så gjerne gi deg en klem. Herregud, det er likefør jeg dør.
Jeg savner deg <3
(Aylar Von Kuklinski, 16. desember 2011)
Mitt mentale julehelvete
Ja, den nærmer seg med stormskritt. Julentiden brer seg over oss.
For meg tar jeg ingen glede forgitt. Ensomheten er en druknende foss.
Jeg ser rundt meg, og oppserverer andres glede. Julebord, familie og venner, det føles fint!
For meg kjenner jeg vel ingen vrede. Men tomheten og sorgen sitter likevel som limt.
Jeg kan ikke for deg, jeg gruer meg til jul. Skal ikke plage noen med meg selv.
Men vil heller ikke male meg selv helt gul. Ikke alle ord skal stenges inne i et velv.
For meg er alt dere liker, veldig trist. Og det er fordi jeg har ingen der jeg bor nå.
Jo, familie har jeg, de står der til sist. Men vil heller være alene enn på familiemiddag gå.
Jeg håper alle får en bra jul, og at alle koser dere. Jeg unner dere alle, alt godt.
Spre deres kjærlighet, til hundre, ja kanskje flere. God natt, fra tidenes største dott.
(Aylar Von Kuklinski, 14. desember 2011)
X PROSENT MR. UNØDVENDIG
I en galakse langt langt borte. For lenge siden like bak en kiosk.
Der ligger en mann å forfører sin vorte, mens han fingrer en annen tosk.
Du er verken dum eller lat. Faktisk bare litt mindre smart.
Jeg kunne spist hode ditt på et fat. Mens tærne mine utrydder din art.
Du er en pest og en plage. I døden har du ingen venner.
Ta av deg din ynkelige krage. Og fyll smerte i dine blemmer.
Dø nå, bare dø. Ingen vil lenger savne deg.
Stopp å klor, stopp å klå. Du får ikke lenger plage meg.
Nå er du på havet kastet. Og mine hender kan igjen labbe.
Måkene har nettopp fastet. Og du; var bare en plagsom krabbe!
(Aylar Von Kuklinski, 14. desember 2011)
JEG ER IKKE LENGER DIN HORE, DIN HORE
Din giftige falskhet har mistet sitt jerngrep.
Dine bindende blikk har mistet sin kraft.
Jeg er ikke lenger din slave og kasteball.
Du har bindet meg fast med piggtråd.
Du har lekt med mine følelser og frihet.
Du har brukt meg som din ydmyke hund.
Nå har lenket bristet, og jeg er løs.
Woff, du er igjen bare ei simpel tøs.
Baksnakk meg gjerne som hevn til dine venner.
Men vit, jeg kommer aldri tilbake av den grunn.
Mitt rykte kan du kanskje såre.
Men friheten kan du bare drømme om.
Du er ikke mer enn ei falsk hore.
En desperat fitte med for stort ego.
Om ikke lenge kaster du deg over nytt offer.
Ditt nye offer vil være deg selv!
Du klandrer deg for hva som gikk galt!
Snart skal du krype i dine egne tårer.
Jeg ser deg drukne.
Til tross for alt, jeg vil hjelpe deg.
Men selv jeg vet at jeg kan ikke hjelpe.
For du er alerede død.
Død på innsiden.
Din hore!
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski, 10. desember 2010)
Jeg sitter på et gulv.
Forran meg står det to mennesker.
Kjære Miss Beauty.
Jeg ser ditt vakre ansikt, dine himmelblåe øyne.
Jeg ser din rynkefrie hud, dine kritthvite tenner.
Jeg ser din lekre kroppsfasong, perfekt som solnedgangen.
Jeg ser ditt vakre, gyldne, rene hår…
Du har en kropp og et ytre av ekte skjønnhet.
Du er populær nå, du gjør det stort.
Blant dine utellige venner er du den perfekte taler.
Du har 5000 venner på facebook som følger deg der og da.
Der og da sitter du på kaffe med dine venninner, baksnakker litt de andre, bare ikke deg selv!
Om ikke så lenge skal du gifte deg drømmeprinsen, han rike med smilet.
Det som egrer meg er at du enda mangler det som du burde hatt:
Frihet, forståelse for andre, og ikke minst toleranse for det ikke-perfekte.
Når var det sist gang du kontakten noen uten å få noe tilbake?
Når var det sist gang noen trøstet deg, fordi de brydde seg om deg, og ikke sin status, eller dine penger?
Kjære Miss Ugly.
Jeg ser ditt rynkete ansikt, alle dine kviser.
Jeg ser dine guletenner, de du har igjen.
Du har lenge vært lubben, og dine klær er full av full.
Håret ditt står til alle kanter, og er virkelig bustete og fælt!
På facebook har du bare 15 venner, men de følger deg alltid!
De få vennene du har elsker deg for det du er.
Hver dag lever du med de som betyr noe, som om det skulle vært den siste.
Du lever livet, drikker, røyker, spiller lotto og har det gøy.
Du er slettes ikke rik, du har en gjeld å betale.
Tross ditt utseende og din gjeld har du klart det.
Du smiler tross alt når du er blid, og lar være når du er deprimert.
Vi vet alle hvem du er, og du er ærligheten selv.
Der og da sitter du på pubb, drikker litt og forteller vulgære historier om deg selv med masse selvironi.
Et løfte er for deg et løfte, en venn er en venn og slettes ikke et dollartegn.
Tell me, who are the (real) beauty and (who are) the (real) beast?
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski, 19. november 2011)
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no
Mange her som husker mitt videoblogg-dikt “Kjære leverpostei” som jeg la ut tidligere denne høsten? Vel, nå har jeg laget et nytt, denne gangen om fjernkontroll og navlelo.
Diktet er desidert til en av mine beste venner i livet, Sara og Camilla, som jeg er veldig glade i og ønsker alt godt i hele verden!
Kjære fjernkontroll, kjære navlelo
Kjære fjernkontroll, min ydmyke slave
Kjære fjernkontroll, min nest beste venn
I årevis har du latt deg kontrollere
I årevis har du alltid vært litt fjern
Kjære fjernkontroll, jeg styrer ditt liv
Kjære fjernkontroll, bare ikke gi meg hiv.
Alt for meg du gjør, selv når du ikke burde
Min navlelo og deg er slettes ingen byrde
Kjære navlelo, hvordan er det der inne?
Kjære navlelo, du som sitter så dypt.
Ved verdens ende du nå sitter, for snart skal jeg dusje.
Om ikke lenge skal vi skilles på vår vei, men vi møtes vel igjen?
Til vi møtes igjen, du på havet skal reise
Du lille lo, på jakt etter en annens navle.
Kjære fjernkontroll, hva er det du sier?
Kjære navlelo, nå vil du bli glad!
Kjære navlelo, Herr Fjernkontroll vil deg adoptere.
Kjære fjernkontroll, jammen er du vel snill!
THE END
Hva syns dere?
Ønsker alle sammen en god kveld videre, og håper alle også får en god uke som kommer, dere små tarantelltestikler! Hehe. Ta godt vare på dere selv, og deres venner!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no
Et sted for alle
Et sted for alle
Et sted for deg, et sted for meg
Når vi på jorden vandrer rått
Kjenner vi sjelden til våre verdier
Og hjertets handlinger forfaller brått
Penger, jobb, forpliktelser og avtaler
Så mye vi skal rekke før dagen tar slutt
Vi gifter oss med jobben, statusen og ryktet
og skiller oss stadig mer fra det som betyr noe
Kanskje 50 timer hver uke til vår jobb,
kanskje bare 4 til våre venner og familie.
Ja, enten du er en vaskefille eller en snobb,
det er ikke til å unngå, livets korte tid blender oss fra å leve.
Så mange vi fryser ut på vår vei, noen vi velger, noen vi glemmer,
men på et sted er likevel alle samlet til syvende og sist.
Under jorden vi føler oss ikke lenger trist.
For under jorden skal vi alle en gang samles igjen
Når vi engang gror inn i hverandre igjen som jord,
Ja, først da er verdens ensomhet igjen ikke stor
(Aylar Von Kuklinski, 18. september 2011)
Vi blogges!
