Men hva er egentlig rett, og hva er det som er så galt.. så galt..så galt..
Alle sitter på en fasit, men fasiten er både litt sort-hvit og helt unik.
«Nå holder du kjeft – din jævla tastaturprostistant!!» .. hore..hore.. «For det du har skrevet skal katten din kvestes og deg selv like så!»
Under den digitale sky finnes knapt noen grenser.. grenser..grenser..
Gi vekk svigermor for en brødkniv fra Gucci, selg deg selv for 100 kroner.
Og kutt så dine fingre ti, men nåde-råde om du blotter dine bryster to.. en..null..
Foran det sorte speil vi fanget er – her stønnes og skrikes det, om og inn i hverandre.
På lørdag var det som sikkert flere av dere vet, og fikk med dere, den store verdensdagen for psykisk helse.
Tilfeldighetene ville ha det til at jeg nokså sent på natta satt på badet og skrev en liten tekst der og da – helt uvitende om hva slags dag jeg satt og skrev det på.
En tekst jeg for så vidt kunne publisert samme dag, men i og med at jeg føler jeg har brukt opp en viss kvote når det kommer til å publisere ting litt for fort igjen den siste tiden – ting som helt klart burde vært litt mer “polished” før “release” – ja så velger jeg heller å slippe løs tankene mine fra nettopp den natta nå.
Og til de som måtte lure. Det går helt fint med meg. Tankene i videoen under er tanker, og følelser, som kommer og går nå og da. Men jeg kjenner meg litt bedre igjen allerede nå 🙂
Helt avslutningsvis vil jeg bare få understreke viktigheten av å ha noen å snakke med. Ikke alle føler de har det, og det i seg selv er ganske trist. Heldigvis finnes det alltid råd. Man kan blant annet ringe Kirkens SOS. Det er 100% anonymt, og de som jobber der er frivillige med TAUSHETSPLIKT.
Kirkens SOS tlf-nr: 22 40 00 40.
Telefonen er åpen hele døgnet. Også i helligdager. Kø kan oppstå, men du vil få svar til slutt 🖤
En liten gutt på Orkdal fødeavdeling så liten og skjør, liten og skjør så lenge trygt gjemt i mammas favn, gjemt litt for lenge utenfor venter verden så stor, så alt for stor så alt for lenge
Årene går og gutten han vokser interessene kommer og består, vennene de går, de går interessene fortsetter å bli, vennene fortsetter å gå gutten vokser ja, men han vokser ikke med dem
Første skoledag, han står sårbar og spent syv år som kommer, med lærdom og lekser syv år som kommer, med lek og med sang syv år som kommer, med tåke, lyn og torden
På slaget elleve kapteinen kaster sitt anker guttens besteste venn har dratt sin los hans besteste venn er som sunket i havet “god seilas kaptein, ser deg aldri igjen”
På rommet han sitter der helt alene fordypet i sin egen fantasi fordypet i sine egne farver og kontraster på dypet av sitt, men mest seg selv
Slik skal han sitte lenge og utenfor leker klassekameratene utenfor festes, flørtes og drikkes det men ingen kommer inn der inne
På slaget femten han leser en skrift “du er ikke som de andre”, står det “dine mørke farver har alle et navn” “ja, de lyse farvene også – hilsen bup”
Årene går, men vennene de kommer noen fortsetter å gå, mens andre forblir noen forblir lenge, andre bare over natten noen misforstår og går, andre ikke misser, de står
Rundt slaget tyve han skaper en maskin en maskin som skal gi han så mye en maskin som fra han så mye skal ta han omprogrammerer seg selv, dott no
Via maskinen han sender ut mye forskjellig pøser ut både informasjon og tanker informasjon omkring den lappen tanker rundt sin fullstendighet og kaos
Rundt slaget tjuefem han begynner å forstå forstå alle de sosiale kodene akseptere de usosiale tegnene en ny verden åpner seg opp, og han mer med den
En liten gutt på Orkdal fødeavdeling slettes ikke klar for verden der ute store deler av den så klar til å slette han en liten gutt bak aspergers friheteter og slå
