Autistens skygge, i nattens bris
Natten har slengt sin drakt over et helt rike.
Mørket erobrer, og kulden har slått til.
De fleste er inne og sover så søtt til en ny dag river dem opp,
opp fra sengene, ned igjen til arbeidsplassen og skolebenken.

Men en ensformig, enslig autistisk gutteskygge trasker rundt.
Midt på natten, helt alene for å tømme søpla, selv om nødvendigheten ikke er stor.
Han plager seg selv med de villeste ideer, de mest nedvergende tanker som kan tenkes.
Steg for steg drar han gjennom Oppdals mørke nattdrakt med sko av lakk og platt.

Ikke en bil å se, ikke et eneste individ, verken død eller levende.
Kun når han passerer en bensinstasjon ser han et annet menneske enn seg selv,
det er noen som jobber på Shell i natt også,- “Glad det ikke er meg”, tenker undertegnende.
Han knipser noen bilder, stiller seg midt i veien hvor det som regel farer biler – bilder knipses.

Han ønsker å gjøre noe unikt, noe spennende utifra noe svært enkelt og kjedelig.
Bilder knipses i hyrten og styrten, mens magen hans forteller at han er sulten.
Fra gårdagen har han kun levd på billig julegodterier i en skål, fra dagen før gårdagen,
i dag er i onsdag, dagen før gårsdagen var altså på mandag, da godteriet ble kjøpt.

Han titter på gatelysene, og på alle huslysene som skinner i bygda.
På ørene går gamle låter fra “Rocky Horror”, om og om igjen.
Ipoden hans er hans gode venn, men ikke den beste.
Mens han går tenker han på Sara, den forrige gode samtalen, og alle de andre.

Sara er hans beste venninne, og hun svever i tankene hans, og i hjertet.
Vel, nå begynner lakkskoene å kjøle føttene, og fingrene likeså.
Han trasker seg hjemover igjen, og spekulerer på hva dagen vil bringe,
hva dagen vil bringe når natten er lagt på is, og lyset kommer frem igjen.

Klokken har så vidt passert tyve ganger etter den ble fem.
Nå i denne skrivende stund er han snart ferdig med siste linjer.
Han håper at flest mulig av hans venner har fått en god og flott natt.
Enten de har vært inne eller ute, enten de har sovet eller vært våken.

God førstefebruar-onsdag alle sammen!
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski, 1. februar 2012)